Kapitaldekningskrav (CRD IV) hett tema

CRD IV har vært tema både i Europaparlamentets finanskomite (ECON) 14. mai og på møtet mellom EU-landenes finansministre 14.-15. mai.

ECON har enstemmig gått inn for strengere kapitalkrav til banker for å gjøre bankene mer motstandsdyktige, tak på bonus til bankansatte og bedre lånemuligheter for små og mellomstore bedrifter. Spesielt store banker, som er «too big to fail», bør ha solide buffere. Det skal være mulig for medlemsland å ha strengere krav enn det EU legger opp til. ECON går også inn for å gi European Banking Authority (EBA) større myndighet. EBA skal, sammen med nasjonale tilsynsmyndigheter, overvåke hvordan medlemsland følger reglene.Se også Europolitics for oppsummering 16. mai.

Medlemslandenes finansministre klarte til slutt å bli enige om et kompromiss som den danske finansministeren, Margrethe Vestager, sa at alle var «like misfornøyde» med. Det skal være mulig for enkeltland å ha strengere kapitalkrav enn det EU legger opp til. Spesielt Storbritannia og Sverige har kjempet for dette.Både Den europeiske sentralbanken, Europakommisjonen og de europeiske finanstilsynene støttet kompromisset, men uttrykker bekymring for at det heller mot for stor fleksibilitet for enkeltland.

CRD IV vil ha betydning for mer enn 8 000 banker i Europa, og dersom det oppnås enighet, vil regelverket gjelde fra begynnelsen av 2013.

Parlamentet og Rådet ba Kommisjonen på et møte 23. mai om å utarbeide et kompromissforslag der kravene til kapitaldekning utformes slik at både Parlamentet og Rådet blir fornøyd.

Europaparlamentet mot 2025, innsyn i dokument og stemmegjeving

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• Ein intern strategisk rapport peiker på at Europaparlamentet må vere budd på meir kompleksitet og at det må vurdere sine prioriteringar, strukturar og prosessar i lys av dette. 
• Ein ny dom frå EU-domstolen kan føre til auka innsyn i dokument, men Rådet og Kommisjonen ynskjer mindre innsyn enn Europaparlamentet.
• Eit fleirtal i Europaparlamentets konstitusjonskomité har avvist eit framlegg som ville ført til meir innsyn i stemmegjevinga til det enkelte medlem av parlamentet.

Les meir.

EU ønsker å modernisere statstøttereglene

Europakommisjonen har tatt initiativ for en gjennomgripende modernisering av EUs regler for statsstøtte. Konkurransekommissær Joaquín Almunia vil legge vekt på det han kaller «god statsstøtte», som kan skape økonomisk vekst og som griper inn der markedsmeksnismene ikke fungerer. Målet er å legge fram en ambisiøs reformpakke innen kort tid, og ha nytt regelverk på plass innen utgangen av 2013.

Kommisjonen presenterer tre hovedmål:

• kontroll av statsstøtte skal bidra til bærekraftig vekst og bedre kvalitet på offentlig forbruk ved å motvirke støtte som ikke gir reell merverdi og forverrer konkurransen.
• håndhevingen av statsstøtte skal fokusere på saker med størst innvirkning på det indre markedet, store og også potensielt konkurransevridende prosjekter.
• prosedyrene skal strømlinjeformes og føre til raskere behandling.

I pressemeldingen vises det til eksempler som støtte til små og mellomstore bedrifter, miljøtiltak, bruk av fornybar energi, investering i innovasjon og forskning eller for å trekke investeringer til svake regioner: «But public support should only go up to the socially optimal level and should complement, not replace, private spending».

Meddelelsen fra Kommisjonen er merket som EØS-relevant. Retningslinjer for statsstøtte gjelder fullt ut for Norge ved at EFTAs overvåkingsorgan vedtar tilsvarende retningslinjer. Europautredningen omtaler statsstøtte som «et av de praktisk viktigste områdene under EØS-avtalen i hele perioden 1994–2011. Det har også vært et av de politisk mest utfordrende».

Se også EU-delegasjnens omtale.

Europaparlamentet ser mot 2025

Europaparlamentet arbeider for tida med eit nytt strategidokument, som skal skissera behova framover mot 2025.

Her blir det mellom anna tatt til orde for å tenka nytt rundt korleis parlamentet samhandlar med dei nasjonale parlamenta. «The key issue nevertheless will be whether MPs and MEPs start to cooperate expert-to-expert», seier generalsekretær i Europaparlamentet, Klaus Welle.

Europaparlamentet har allereie styrka «its in-house content capacity», og Welle meiner dette skal gjera parlamentet mindre avhengig av lobbyistar og andre eksterne.

Nyleg blei det også stilt spørsmålsteikn ved nytten til Europaparlamentet sin eigen tv-kanal, som har låge sjåartal.

Møtet i EØS-rådet 14. mai

Hovedtema for det halvårlige møtet i EØS-rådet var status for EØS-samarbeidet og strategier for vekst i Europa. Ifølge EU-delegasjonen tok utenriksministeren Jonas Gahr Støre blant annet opp spørsmål knyttet til handel med landbruksprodukter og utfordringer forbundet med Norges deltakelse i Det europeiske forskningsområdet.

EØS-rådet ønsket Europautredingen velkommen, og så fram til resultatene fra EUs gjennomgang av EØS-avtalen og utredningen som er bestil av Liechtensteins regjering.

I konklusjonene fra møtet er ikke den norske reservasjonen mot postdirektivet nevnt. Utestående direktiver som postdirektivet, datalagringsdirektivet, bankinnskuddsdirektivet og ny mat-forordningen omtales samlet og på denne måten: «had not yet been solved and reiterated the expectation for a conclusion of this process in the coming months».

Implemenetering av relevant lovgivning på finansområdet blir understreket: «The EEA Council emphasised the need to ensure the timely incorporation of such legislation, including the Regulations establishing the European Supervisory Authorities, on which, to date, limited progress has been noted. The EEA Council furthermore expressed the hope that an understanding could be reached soon on the appropriate form of participation by the EEA EFTA States' relevant authorities in the European Systemic Risk Board (ESRB)». Viktigheten av en egnet deltakelse i de nye EU-institusjonene på energiområdet ble også omtalt.

Høyring om EU-borgarrettane

Europakommisjonen har lansert den største offentlege høyringa nokosinne, der EU-borgarane blir spurd kva hindringar dei møter i utøvinga av sine rettar som unionsborgarar. Slike rettar ligg til grunn når ein reiser i Europa eller handlar på Internett, for å nemna nokre.

Høyringa skal danna grunnlaget for ein unionsborgarskapsrapport til neste år, som vidare skal leggja til rette for at borgarane uhindra skal kunna utnytta sine rettar som unionsborgarar.

Høyringsfristen er 9. september.

Robotar som Schengen-grensevakter?

EUobserver skreiv førre veke om utviklinga av førarlause køyretøy som skal kunna brukast i vakthaldet ved EU sine yttergrenser.

Eit prosjekt, som er delfinansiert av EU, har nyleg testa nokre slike køyretøy. Ved bruk av sensorar kan køyretøya spora opp personar, som gjennom innebygde høgtalarar til dømes kan bli bedne om framvising av papir. Ein radar vil vidare overvaka bevegelsane til personane, i ev. påvente av at grensevakter skal koma til.

EUobserver skriv også at berre nokre få slike køyretøy ville trengast for å overvaka den 12,5 km lange grensa mellom Hellas og Tyrkia, kor rundt 80 prosent av den ulovlege innvandringa til EU føregår.

Regionale flyplasser en del av TEN-T?

Behovene til de regionale flyplassene bør være i fokus, slås det fast i en resolusjon om EUs luftfartspolitikk vedtatt av Europaparlamentet i forrige uke. De regionale flyplassene har avgjørende betydning for  regionalt samarbeid og sosial- og økonomisk utvikling i regioner hvor andre transportmidler er fraværende.

Europaparlamentet anbefaler at det tas hensyn til de regionale flyplassene i EUs transeuropeiske transportnett (TEN-T). Det kan minske presset på de større knutepunktene, samtidig som det kan gi insitamenter for privat finansiering og økte investeringer i bedre infrastruktur, for eksempel høyhastighetstog.

EU-kommissær Karel De Gucht framhevet også rollen til de regionale flyplassene, samtidig som han viste til at Europakommisjonen for tiden arbeidet med en revisjon av retningslinjene for statstøtte til disse flyplassene: «we cannot ignore the fact that unlawful public subsidies distort competition at several levels between airlines and between airports. We need to agree on common and simple rules».

Parlamentets resolusjon omhandler også lavprisselskaper og problemer knyttet til deres praksis, blant annet avgifter for å betale med kredittkort og begrensninger på bagasje. Kommisjonen vil snart publisere en rapport om innsyn i priser på flybilletter.

Bedrifter mangler kunnskap om det indre marked

Tre av fire svenske bedrifter mener de har manglende kunnskap om rettighetene innenfor EUs indre marked. Det viser en undersøkelse foretatt av det statlige Kommerskollegium. Halvparten av bedriften trodde for eksempel at en EU-borger må ha en svensk arbeidstillatelse for å kunne ansettes.

Sara Öberg, Svenskt Näringsliv, mener det må legges mer vekt på informasjonsarbeid i forbindelse med den nye handlingsplanen for det indre marked (Single Marked Act).

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) la i mars fram regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter. Det vises til at tall fra Innovasjon Norge indikerer at større bedrifter holder seg mer oppdatert enn små bedrifter om EUs indre marked. Ett av tiltakene i strategien er å «gjennomføre informasjonstiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter for å øke kunnskapen om mulighetene i EUs indre marked».

Mandag Morgen om krisen i Europa

«Europas ledere har innsett at status quo ikke lenger er en mulighet. EU-samarbeidet kan ikke fortsette som før, verken økonomisk eller politisk.»

Mandag Morgen gir et generelt overblikk over situasjonen i Europa, med arbeidsledighet, sosial fattigdom og politisk desperasjon i tid preget av økonomiske innstramninger som motstykke til behovet for vekst og investeringer.

På den ene siden hevdes det at EU-landene må gjennomføre en tøff sparepolitikk for å opparbeide seg tilliten de trenger dersom euroen skal overleve. På den andre siden hevdes det at sparepolitikken skader veksten og dermed gjør det vanskelig for land å redusere sin statsgjeld. I tillegg kommer at banksektoren i flere land er i en skrøpelig forfatning.

Noe som kan bidra til bedring:
- Gi land som har betydelige budsjettunderskudd lengre tid til å redusere dem.
- La EU i større grad styre offentlige investeringer.
- Se nærmere på muligheten for å innføre euroobligasjoner.
- Øke Den europeiske sentralbankens og Den europeiske investeringsbankens kapital.
- Flytte kontrollen med bankene over i europeisk regi.

Informasjonspakke til debatten om den europapolitiske redegjørelsen - 15. mai. 2012

Redegjørelse  Debatt
Informasjonspakke
Nedenfor finnes bakgrunnsinformasjon om et utvalg av sakene som utenriksministeren har redegjort for og om enkelte andre aktuelle EØS- og Europa-spørsmål. Materialet er samlet og utarbeidet av Stortingsadministrasjonens koordineringsgruppe, som består av biblioteket, utredningsseksjonen og internasjonalt sekretariat.

Saker fra redegjørelsen:
• Den økonomiske krisen
• Status for innskottsgarantisaken
• Kapitaldekningskrav/ CRD IV
• Forordning om offshore sikkerhet
• Postdirektivet
• EUs fiskeripolitikk og makrellsaken
• Arbeidsmarked: Utsending. Yrkeskvalifikasjoner.
• Schengen og gjeninnføring av grensekontroll
• Forslag til ny personvernlovgiving
• Datalagringsdirektivet
• AMT-direktivet og alkoholreklame
• Ungarn og EU
• Parlamentarisk kontroll av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk
• Veikart for energi 2050
• Det europeiske handelssystemet for utslippskvoter – ETS
• Energieffektiviseringsdirektivet
• EØS-avtalens handlingsrom og oppfølging av Europautredningen
• Norsk programdeltakelse

Andre aktuelle saker:
• EFTAs overvåkingsorgan: Aktuelle saker
• EFTA-domstolen: Aktuelle saker
• EU-domstolen: Aktuelle saker
• Europeisk tilsynsstruktur på finansområdet
• Økodesigndirektivet
• Et ressurseffektivt Europa
• Sveits og EU
• Island og EU
• Strategi for å redusere skader ved veitrafikkulykker
• Flyplasspakken. Statsstøtte til regionale flyplasser.
• Varepakken

22 land med strengare alkoholreklamereglar

Europakommisjonen presenterte 7. mai ein rapport om gjennomføringa av direktivet for audiovisuelle medietenester (AMT-direktivet) i EU.

Rapporten tar føre seg ulike reklameformer, mellom anna alkoholreklame. I EU-landa dekkjer alkoholreklame mellom 0,8 prosent og 3 prosent av den totale annonsemarknaden i audiovisuelle medietenester. I innføringa av direktivet har 22 medlemsland innført strengare reglar når det gjeld alkoholreklame som handlar om kanalar, produkt og spesielle tidspunkt i døgnet.

Kommisjonen varslar også ei høyring om tilkopla internett-TV i 2012, og ei oppdatering av retningslinjer når det gjeld TV-reklame i 2013.

25 medlemsland har valt å innarbeida direktivet i nasjonalt lovverk, medan Belgia og Polen enno ikkje har gjort dette. I Noreg har regjeringa varsla å ta inn direktivet.

Vil ha Nederland inn i EØS eller EFTA

Geert Wilders, leiar for det nederlandske Frihetspartiet (PVV), føreslår at Nederland bør bli EØS-medlem, og viser samtidig til Noreg som døme.

Nederland skal halda nyval 12. september, og Wilders vil i valkampen kjempa for at landet melder seg ut av EU.

Eit anna alternativ som blir føreslått er ei løysing lik den sveitsiske EFTA-medlemskapen.

EU vil ha betre Internett for barn

Europakommisjonen presenterte i førre veke ein eigen strategi for at Internett skal bli betre og tryggare for barn.

75 prosent av barna i EU-landa bruker Internett og ein tredjedel bruker online-tenester via mobiltelefonar. Den nye strategien legg opp til at det skal skapast meir interaktivt, kreativt og pedagogisk innhald på nettet, i samarbeid mellom EU, mobilbransjen og sosiale nettverkstenester.

«Norge er blant de landene i Europa med høyest bruk av både Internett og mobiltelefon blant barn og unge, og det er derfor med glede vi ser at EU-Kommisjonen styrker den europeiske innsatsen for å gi barn og unge en god digital barndom», kommenterer Pia Lang ved Medietilsynets sitt Trygg Bruk-senter.

I førre veke presenterte også dei nordiske forbukaromboda eit felles standpunkt om strengare krav til marknadsføring retta mot barn i sosiale medium, ei problemstilling som skulle vidareformidlast til Europakommisjonen.

Ny regionalpolitikk og de nordlige områdene

Nettverket av tynt befolkede områder i nord (Northern Sparsely Populated Areas, NSPA) har presentert et posisjonsnotat om Europakommisjonens forslag til ny regionalpolitikk etter 2013. Nettverket representerer de nordlige regionene i Sverige, Finland og Norge. I posisjonsnotatet argumenters det blant annet for økte midler til de nordlige områdene, behov for fleksibilitet og mulighet for å gi statsstøtte «in remote and very sparsely populated areas due to geographical handicaps». I tillegg foreslår NSPA at forslaget til forordning endres slik at EØS-land også kan være såkalt «lead partner» i prosjekter knyttet til  EUs territoriell samarbeid - Interreg-programmet.

Posisjonsnotatet ble nylig diskutert på et seminar i Europaparlamentet. Representanten fra Europakommisjonen, Charlina Vitcheva, var positiv til initiativet, men viste til at både Finland og Sverige ønsker en reduksjon i EUs budsjett, noe som kan gjøre det vanskelig med økte tildelinger til de nordlige områdene. I arbeidet framover bør man få fram de gode eksemplene og virkningen av regionfondene.

«The government supports the NSPA position paper fully», sa Arve Skjerpen i Kommunal- og regionaldepartementet. Han viste til at det ser ut som Kommisjonen vil støtte Norges ønske om å være «lead partner».

Representanter fra Europaparlamentet oppfordret NSPA til å arbeide aktivt og at «this is the time to act at the level of the European Parliament».

Ingen unnskyldning for ikke å implementere DLD

Fristen for Tyskland til å implementere datalagringsdirektivet gikk ut i slutten av april. Europakommisjonens pressetalsmann Michele Cercone sa 27. april at de i løpet av måneden vil avgjøre om de tar saken til EU-domstolen. Cercone understreket at implementeringen av direktivet og Kommisjonens arbeid med å revidere direktivet er «two distinct and separate things». Revisjonsarbeidet kan ikke være en unnskyldning for å unnlate å implementere direktivet. Han ønsket ikke si noe om når forslaget til et revidert direktiv blir lagt fram, men at det er et komplisert og sensitivt spørsmål og at «results cannot be expected shortly».

Etter at den tyske forfatningsdomstol i mars 2010 satte til side den tyske iverksettingsloven, har det vært uenighet mellom de to regjeringspartiene om veien videre. Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP), som har hovedansvaret for oppfølgingen, ønsker en implementering der etterforskere kun unntaksvis skal ha adgang til å stanse den rutinemessige slettingen av data (Quick Freeze). Innenriksminister Hans Peter Friedrich (CDU) går inn for lagring av data i seks måneder. På pressekonferansen 27. april pekte EUs pressetalsmann på at Quick Freeze ikke tilfredsstiller kravene i datalagringsdirektivet.

Kapitaldekningskrav hett tema

Et kvalifisert flertall av medlemslandene vurderer å støtte det danske formannskapets kompromissforslag om kapitaldekningskrav (CRD IV). Det ble klart natt til 3. mai etter et femten timer langt møte. Saken avgjøres muligens på finansministermøtet 15. mai.


Det springende punktet er om et medlemsland eventuelt kan ha strengere krav enn det EU legger opp til. Det ønsker blant annet Sverige, Storbritannia og Polen. Frankrike, Italia, Østerrike og Luxembourg ønsker derimot så liten fleksibilitet som mulig.

Storbritannias finansminister, George Osbourne, var tydelig på at han anså kompromisset som et forsøk på å vanne ut regelverket. Sveriges finansminister, Anders Borg, sa seg delvis fornøyd med at Sverige vil få muligheten til å kreve en høyere egenkapital for svenske banker fra 2015.

Norge, Island og Liechtenstein uttalte seg i en felles EFTA-kommentar i januar. Også disse landene ønsker å beholde et nasjonalt handlingsrom som gjør det mulig å ha strengere kapitalkrav dersom det er nødvendig.

Europakommisjonens forslag ble lagt fram i 2011 og innebærer at det gjeldende kapitalkravsdirektivet blir erstattet av både en forordning med krav til soliditet og likviditetsstyring og et nytt direktiv som regulerer adgangen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon og verdipapirforetak.

Arbeidsrett: Sverige kan stoppe Monti II

Forslaget til en forordning som skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter er i strid med nærhetsprinsippet mener et enstemmig arbetsmarknadsutskott i Sveriges Riksdag. Målet med forordningen er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Riksdagen skal behandle saken 10. mai og avgjøre om det skal sendes en grunngitt uttalelse til EU.

Ifølge Europaportalen.se forventes det at den svenske regjeringen følger Riksdagens beslutning. Dette kan bety at forordningen ikke blir vedtatt, siden det kreves enstemmighet i Rådet.

Europakomiteen i det franske senatet har også vedtatt at forordningen strider mot nærhetsprinsippet, og saken er til komitebehandling i Nederland og Danmark. Fristen for de nasjonale parlamentene til å uttale seg om nærhetsprinsippet er 22. mai.

Arbetsmarknadsutskottet i Riksdagen er kritisk til flere av bestemmelsene i forslaget til forordning:
- Forslaget er hjemlet i Lisboa-traktatens artikkel 352, kalt fleksibilitetsklausulen, som kan brukes dersom det er nødvendig med tiltak for å nå målene som er satt i traktaten. Komiteen peker på at Kommisjonen ikke angir hvilke mål som skal oppfylles.
- Forslaget bidrar ikke til å klargjøre forholdet mellom den nasjonale streikeretten og fri bevegelse av tjenester.
- Forslaget om et system for tvisteløsning vil ødelegge for et velfungerende svensk system, og bør være et nasjonalt anliggende.
- Forslaget om en varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land finnes allerede og bør forbli regulert på nasjonalt nivå.

Forslaget til forordning er merket som EØS-relevant, og er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet i Brussel.

Skal Folketinget se EU-brev?

«Vi foreslår en procedure, hvor ministre, der får henvendelser fra EU-kommissionen om at ændre dansk lovgivning, skal orientere de relevante ordførere fra Folketingets partier». Dansk Folkeparti står bak forslaget og får ifølge Politiken støtte fra begge sider i Folketinget.

Bakgrunnen for forslaget er beskyldninger mot justisminister Morten Bødskov (S) om å ha sagt noe annet i et brev til Europakommisjonen enn til Folketinget. Saken gjelder at Kommisjonen har vært kritisk til de danske reglene om at kriminelle utlendinger skal utvises, med mindre det «med sikkerhed» ikke strider mot internasjonale konvensjoner.

Europaminister Nicolai Wammen (S) mener imidlertid at dagens retningslinjer om samarbeid mellom regjeringen og Folketinget i EU-saker er tilfredsstillende. Lykke Friis (V) vil ta saken opp i Europaudvalget.

Møtet i EØS-komiteen 30. april

På møtet i EØS-komiteen leverte den islandske representanten en uttalelse om Europakommisjonens forslag om sanksjoner mot tredjeland som tillater et ikke-bærekraftig fiske. Forslaget er knyttet til makrellstriden med Island og Færøyene. Island er sterkt bekymret for vedtaket i fiskerikomiteen i Europaparlamentet 24. april, som de mener er i strid med EUs internasjonale forpliktelser. Det vises spesielt til EØS-avtalens protokoll 9.

EØS-komiteen vedtok nye prosedyrer for å ta EU-lovgivning inn i EØS-avtalen. EUs utenrikstjeneste ønsker at EØS/EFTA-landene reduserer etterslepet. De nye prosedyrer skal bidra til dette blant annet ved at det settes strammere frister, spesielt i saker av mer teknisk karakter.