Europakommisjonen vedtok 6. juli gjennomføringsbestemmelser til tømmerforordningen. Næringskomiteen, benyttet muligheten i Stortingets forretningsorden § 13a og opprettet en sak om tømmerforordningen. I komiteens uttalelse til Europautvalget 18. november 2010 står det at «komiteen vil også understreke viktigheten av at norske myndigheter søker å påvirke utformingen av retningslinjer og detaljer i forordningen, slik at det blir mest mulig håndterbart for norsk skognæring».
EUs tømmerforordning gir regler som skal hindre ulovlig hogst og handel med tømmer og tømmerprodukter og får konsekvenser både for import og eksport av tømmer og treprodukter mellom Norge og EU-markedet. (Se omtale i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 19. mai 2011).
Gjennomføringsbestemmelsene gjelder to områder: aktsomhetskrav (Due Diligence) og overvåkningsorganer. Når det gjelder aktsomhetskravene står det i regjeringens EØS-notat at disse trolig ikke vil være problematiske å oppfylle for norske produsenter. Ordningen med overvåkingsorganer kan imidlertid kreve tilpasninger knyttet til konstitusjonelle forhold.
Forordningen krever at Kommisjonen skal godkjenne overvåkingsorganene. Dette vil være private selskap som gir bedrifter ferdige ”due diligence”-systemer. Bedriftene står fritt i å benytte disse eller utarbeide en egen ordning. «Det må imidlertid vurderes hvordan denne godkjenningsfunksjonen kan tilpasses EØS-avtalens og Grunnlovens rammer», står det i regjeringens notat.
Forordningen skal tre i kraft i EU i mars neste år. Den er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Et utkast til forskrift som skal gjennomføre forordningen i Norge forventes å bli sendt på høring i høst.
tirsdag 11. september 2012
Tiltak for å bedre lese- og skriveferdigheter
En ekspertgruppe nedsatt av Europakommisjonen kommer med en kraftig advarsel og en rekke anbefalinger knyttet til lese- og skriveferdigheter. Rapporten tar for seg ulike aldersgrupper, med spesiell vekt på tiltak for familier. Hver femte 15-åring og 75 millioner voksne i EU leser og skriver så dårlig at de har problemer med å få jobb. Rapporten gir ikke tall for Norge, men viser til norske tiltak.
Ekspertgruppen anbefaler blant annet:
Ekspertgruppen anbefaler blant annet:
- flere spesialiserte leselærere i grunnskolen
- en holdningsendring til dysleksi med argumenter om at alle barn med den rette støtte kan lære å lese
- plassering av bibliotek i utradisjonelle sammenhenger, for eksempel kjøpesenter
- mer varierende læringsmuligheter for voksne, spesielt på arbeidsplassen
- oppfordring til gratis førskoleundervisning
- flere mannlige lærere som kan være forbilder for gutter, som leser mindre enn jenter
fredag 7. september 2012
Antimikrobiel resistens drøfta i EP
Brusselbrev frå Per S. Nestande
Meir forsvarleg bruk av antibiotika, utvikling av nye medisinar og internasjonalt samarbeid er blant tiltaka som er foreslått i framlegget til ein rapport om antimikrobiel resistens. Europaparlamentet (EP) sin komité for miljø,helse og mattryggleik (ENVI) drøfta i går rapporten.
Saksorføraren i ENVI, Anna Rosbach (ECR, Danmark) sa antimikrobiel resistens er eit alvorleg og aukande problem mellom anna pga. overdrive og vilkårleg bruk av antibiotika både hos menneske og dyr. Hennar rapport tek til orde for forsvarleg bruk, tiltak for å førebygge resistens, utvikling av nye, alternative legemiddel, overvaking og rapportering, kommunikasjon og opplysing samt internasjonalt samarbeid.
Dei andre som tok ordet i debatten støtta i hovudsak utkastet til rapport og Rosbach sine vurderingar. Det synes likevel vere litt ulike oppfatningar om kva som er den faktiske situasjonen når det gjeld antibiotikabruk i Europa. Nokre medlemmar meinte rapporten gav inntrykk av at det er mindre kontroll med bruken enn det som faktisk er tilfelle. Fleire bad om meir informasjon om bruken av antibiotika til husdyr. Mellom anna vart det vist til at det er mindre restriksjonar på bruk av antibiotika som førebyggande medisin hjå husdyr enn folk. Kommisjonen vart også kritisert for å vere for passive. Kommisjonen tilbakeviste dette og viste mellom anna til initiativet innovative medisinar som skal leggje til rette for offentleg-privat samarbeid om utvikling av betre og tryggare medisinar.
Rapporten er EPs kommentar til Europakommisjonen si melding om dette temaet frå november 2011. Rådet vedtok også konklusjonar om dette temaet i juni i år. Konklusjonane nemner mange av dei same tiltaka som rapporten til Rosbach og tek til orde for tiltak både på nasjonalt og europeisk nivå.
Det er lagt opp til komitévedtak av rapporten i november og plenumsvedtak i desember.
Miljøkomiteen i EP drøftar framlegget til nye reglar for å auke tryggleiken for olje- og gassverksemd til havs
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
I diskusjonen i komitéen var det generell støtte rapportøren, men det var ulike syn i spørsmålet om moratorium i Arktis. Det var ingen som refererte til Noreg i samband med dette spørsmålet. Det var også ulike syn i spørsmålet om reglane bør vere ei forordning eller eit direktiv. Fleire var opptatt av den eksterne dimensjonen, både når det gjeld krav om at EU-selskap må drive like forsvarleg i tredjeland som i EU og når det gjeld kva vilkår som vil gjelde tredjelandsborgarar som arbeider i EU. Mange ynskjer å gje det europeiske sjøsikkerheitsbyrået (EMSA) auka ansvar. Europakommisjonen sa at EMSA kan få nye oppgåver, men at det er nasjonale tilsyn som bør ha hovudansvaret for overvaking.
Det er komiteen for industri, forsking og energi (ITRE) som har hovudansvaret for dette framlegget, men ENVI og justiskomiteen (JURI) er såkalla assosierte komitear i denne saka. Det vil seie at visse delar av framlegget høyrer under ansvarsområdet til desse komiteane. Endringsforslag til framlegget som blir vedteke i dei to komiteane innanfor desse områda vil gå direkte til votering i plenum.
I JURI er det lagt fram langt til saman 39 endringsframlegg av sakordføraren Eva Lichtenberger (Dei grøne, Austerrike) i hennar utkast til innstilling og av andre medlemmar etterpå. Endringane gjeld i fyrste rekkje spørsmål knytt til ansvar og erstatning ved skade. Også i denne komiteen er der gjort framlegg om at reglane bør gjennomførast som ei forordning. JURI vil drøfte endringsframlegga seinare i september.
Utkastet til innstilling i ITRE vart lagt fram i juni, men endringsframlegga som er fremja i denne komiteen er ennå ikkje tilgjengelege. Det er lagt opp til at ITRE skal stemme over framlegget 9. oktober.
Plenumsbehandling er tentativt sett til desember i år.
- Dei ansvarlege komiteane i Europaparlamentet nærmar seg avstemming om framlegget til nye reglar for olje- og gassverksemd til havs
- Reguleringsform, ansvar, moratorium på aktivitet i Arktis og rolla til EMSA var tema da miljøkomiteen drøfta saken i dag
- Plenumsbehandling er venta i desember i år.
I diskusjonen i komitéen var det generell støtte rapportøren, men det var ulike syn i spørsmålet om moratorium i Arktis. Det var ingen som refererte til Noreg i samband med dette spørsmålet. Det var også ulike syn i spørsmålet om reglane bør vere ei forordning eller eit direktiv. Fleire var opptatt av den eksterne dimensjonen, både når det gjeld krav om at EU-selskap må drive like forsvarleg i tredjeland som i EU og når det gjeld kva vilkår som vil gjelde tredjelandsborgarar som arbeider i EU. Mange ynskjer å gje det europeiske sjøsikkerheitsbyrået (EMSA) auka ansvar. Europakommisjonen sa at EMSA kan få nye oppgåver, men at det er nasjonale tilsyn som bør ha hovudansvaret for overvaking.
Det er komiteen for industri, forsking og energi (ITRE) som har hovudansvaret for dette framlegget, men ENVI og justiskomiteen (JURI) er såkalla assosierte komitear i denne saka. Det vil seie at visse delar av framlegget høyrer under ansvarsområdet til desse komiteane. Endringsforslag til framlegget som blir vedteke i dei to komiteane innanfor desse områda vil gå direkte til votering i plenum.
I JURI er det lagt fram langt til saman 39 endringsframlegg av sakordføraren Eva Lichtenberger (Dei grøne, Austerrike) i hennar utkast til innstilling og av andre medlemmar etterpå. Endringane gjeld i fyrste rekkje spørsmål knytt til ansvar og erstatning ved skade. Også i denne komiteen er der gjort framlegg om at reglane bør gjennomførast som ei forordning. JURI vil drøfte endringsframlegga seinare i september.
Utkastet til innstilling i ITRE vart lagt fram i juni, men endringsframlegga som er fremja i denne komiteen er ennå ikkje tilgjengelege. Det er lagt opp til at ITRE skal stemme over framlegget 9. oktober.
Plenumsbehandling er tentativt sett til desember i år.
torsdag 6. september 2012
Grønnbok om kartlegging av havbunnen
Som en del av Europa 2020-strategien for økt vekst og sysselsetting la Europakommisjonen 29. august fram en grønnbok om kartlegging av havbunnen. Kommisjonen foreslår at man innen 2020 skal ha et digitalt kart over Europas havbunn og en database tilgjengelig for alle.
Databasen skal dekke topografi, geologi, habitater og økosystemer. Kommisjonen ønsker å samarbeide med medlemslandene for at kunnskap skal bli tilgjengelig og til nytte for myndigheter, forskere, industri og samfunn.
Grønnboken er merket som EØS-relevant.
EUs havstrategidirektiv var i utgangspunktet merket som EØS-relevant, men regjeringen konkluderte med at det ikke skulle innlemmes i EØS-avtalen: «Basert på en helhetlig vurdering hvor forskjellen mellom direktivets og EØS-avtalens geografiske virkeområde har vært et tungtveiende moment».
Høringsfristen er 15. desember.
Grønnboken er merket som EØS-relevant.
EUs havstrategidirektiv var i utgangspunktet merket som EØS-relevant, men regjeringen konkluderte med at det ikke skulle innlemmes i EØS-avtalen: «Basert på en helhetlig vurdering hvor forskjellen mellom direktivets og EØS-avtalens geografiske virkeområde har vært et tungtveiende moment».
Høringsfristen er 15. desember.
mandag 3. september 2012
Sommer 2012: EU- og EFTA-domstolen
Oslo børs - eierskapsbegrensninger
Begrensninger på eierskap og stemmerettigheter i børser og verdipapirsentraler er i strid med EØS-avtalen, slo EFTA-domstolen fast 16. juli. Se omtale i Eurorett nr 12/2012 : «EFTA-domstolen foreslår en strengere nasjonal unntaksregel, som i forhold til EØS-avtalens regler vil være mindre restriktiv og like effektiv som den gjeldende unntaksregel».
Salg av Asker Brygge AS - statsstøtte
I en dom 17. august slo EFTA-domstolen fast at Asker kommunes salg av en strandeiendom til selskapet Asker Brygge AS utgjorde ulovlig statsstøtte. Se omtale i Eurorett 12/2012: «Dommen viser at også kommunale tiltak for å fremme lokal utvikling og næringsliv må vurderes i lys av EØS-avtalens regler om statsstøtte».
Botid for å motta studiestøtte
Skatt og EØS-avtalen
EU-domstolen har uttalt seg i en sak fra en finsk domstol om tolking av EØS-avtalen artikkel 31 og 40 i forhold til skattepolitikken i Finland. Fusjonsskattedirektivet er ikke en del av EØS-avtalen. Dommen (C-48/11) slår fast at det ikke i siste instans er avgjørende om et direktiv er en del av EØS-avtalen, men hvilke generelle overordnede regler som gjelder. Se også en kommentar til det norske innspillet i Lov og rett 2012/1: Setter staten målsetningen om et ensartet EØS på spill?
Begrensninger på eierskap og stemmerettigheter i børser og verdipapirsentraler er i strid med EØS-avtalen, slo EFTA-domstolen fast 16. juli. Se omtale i Eurorett nr 12/2012 : «EFTA-domstolen foreslår en strengere nasjonal unntaksregel, som i forhold til EØS-avtalens regler vil være mindre restriktiv og like effektiv som den gjeldende unntaksregel».
Salg av Asker Brygge AS - statsstøtte
I en dom 17. august slo EFTA-domstolen fast at Asker kommunes salg av en strandeiendom til selskapet Asker Brygge AS utgjorde ulovlig statsstøtte. Se omtale i Eurorett 12/2012: «Dommen viser at også kommunale tiltak for å fremme lokal utvikling og næringsliv må vurderes i lys av EØS-avtalens regler om statsstøtte».
Botid for å motta studiestøtte
Nederland tapte 14. juni en sak i EU-domstolen om krav til botid for å ta med seg studiestøtte til utlandet. Dommen vil kunne få konsekvenser for Norge. Les mer.
Skatt og EØS-avtalen
EU-domstolen har uttalt seg i en sak fra en finsk domstol om tolking av EØS-avtalen artikkel 31 og 40 i forhold til skattepolitikken i Finland. Fusjonsskattedirektivet er ikke en del av EØS-avtalen. Dommen (C-48/11) slår fast at det ikke i siste instans er avgjørende om et direktiv er en del av EØS-avtalen, men hvilke generelle overordnede regler som gjelder. Se også en kommentar til det norske innspillet i Lov og rett 2012/1: Setter staten målsetningen om et ensartet EØS på spill?
fredag 31. august 2012
Sommer 2012: Rapporter, artikler m.m.
- The continental shelf : no longer a "terra incognita" to the EU - Common market law review 4 (2012). Artikkel er aktuell med tanke på det norske standpunktet om at forslag til forordning om offshoresikkerhet ikke er EØS-relevant.
- Artic governance : balancing challenges and development - rapporten er utarbeidet på oppdrag fra SINEEA (EPs delegasjon med EØS/EFTA-landene). Skrevet av Europaparlamentets Policy Department - External Policies.
- Finanspagt, nøgletal og meningsmålinger - grafisk framstilling av hvordan krisen har rammet medlemslandene. Folketingets EU-oplysning.
- Europakommisjonen og dei nasjonale parlamenta - årsrapport 2011 fra Kommisjonen
- Roma migrants in Europe – rapport frå Europarådet som viser at oppfatninga av romfolk blir styrt av mytar og misforståingar: det å vera romfolk og reisande blir oppfatta som at ein er nomade og uregelmessig reisande. Men rapporten slår fast at mindre enn 20% av romfolket er nomadisk, dei fleste romfolk har statsborgarskap i heimlandet og dei fleste romfolk som utvandrar har rett til å gjera det.
- Sosial jumping - rapport fra Cevita. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke, hevdes det i rapporten. Se også Fafos nettside om debatten i sommer.
- Schengen and solidarity : the fragile balance between mutual trust and mistrust - Policy paper fra European Policy Centre.
- The Commission's Posting Package - Sieps-rapport som tar for seg forslagene knyttet til utstasjonering og Monti II - konsekvenser og alternative tilnærminger.
- Agreeing to disagree : the voting records of EU Member States in the Council since 2009 - rapport fra VoteWatch.eu. For første gang blir data fra Rådets avstemninger sammenstilt og presentert.
- Kva er Euroskeptisisme, og kvifor er parti euroskeptiske? - doktoravhandling av Bjarte Folkestad ved Universitetet i Bergen.
- Eureapa an online scenario modelling and policy assessment tool. Gjør det mulig for beslutningstakere å kalkulere effekten av klimapolitiske vedtak.
- Årsrapport fra EDPS, EUs tilsyn for datasikkerhet.
- EU/EØS-ordliste - Europalovs ordliste over EU- og EØS-ord og -uttrykk.
Sommer 2012: EFTAs overvåkingsorgan
Eierskapsbegrensninger i oppdrett (Marin Harvest-saken)
ESA sendte 11. juli et åpningsbrev til Norge hvor de hevder at den norske forskriften som ikke tillater et selskap å eie mer enn 25 prosent av norske laksekonsesjoner er i strid med EØS-avtalen. Fiskeri- og kystdepartementet sier i en pressemelding at de vil jobbe for et fortsatt differensiert eierskap.
Bonuspoeng på inenlandsreiser
Forskriften som forbyr flyselskaper å tilby bonuspoeng på flyreiser innenlands i Norge er i strid med EØS-avtalen, hevder ESA i et åpningsbrev 4. juli. I Norge har Konkurransetilsynets evaluering av bonusordningen vært på høring, og er nå til behandling i FAD.
Støtte til charterreiser til Nord-Norge
ESA åpnet 27. juni en formell undersøkelse av den planlagte støtteordningen for charterreiser til Nord-Norge. Bakgrunnen for undersøkelsen er at det er tvil om ordningen er forenelig med retningslinjene for regional støtte, siden det åpnes for driftsstøtte til turoperatører som kan være lokalisert utenfor støtteområdet.
Boplikt
De norske reglene om boplikt er ikke i strid med EØS-avtalen slår ESA fast, og har besluttet å ikke gå videre med klagesakene.
Likebehandling av enker og enkemenn
ESA har avsluttet saken om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse. Norge ble dømt i EFTA-domstolen i 2007 og 2011. Etterbetalingen til enkemenn og eventuelt deres etterkommere er ferdig og ESA har avsluttet saken.
Utlodning og konkurranse i markedsføring
EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte 13. juni et åpningsbrev til Norge om at de anser at markedsføringslovens § 18 første ledd er i strid med direktiv 2005/29/EF. Direktivet omhandler hva som er urimelig handelspraksis overfor forbrukere. I forbindelse med gjennomføringen i Norge ble det generelle forbud mot konkurranser og utlodninger opphevet, og i stedet innførte man et forbud mot kjøpsbetingete utlodninger og markedsføringskonkurranser i forbrukerforhold. Les mer.
Busskontrakter og anbud - Aust-Agder
Aust-Agder fylkeskommune brøt EØS-regelverket da de delte ut fem busskontrakter uten noen form for anbud eller kunngjøring. Det slår ESA fast i en grunngitt utalelse. I svaret på ESAs åpningsbrev bestred norske myndigheter ESAs konklusjon og hevdet at den direkte tildelingen var lovlig i denne saken.
Forurensningskrav til byer
Regjeringen vil, ifølge NTB, sende et brev til ESA for å be om å få utsatt fristen for å oppfylle EUs krav om luftforurensning i byer. Fristen for å oppnå forurensningsforskriftens grenseverdier for nitrogendioksid (NO2) utløp i 2010.
ESA sendte 11. juli et åpningsbrev til Norge hvor de hevder at den norske forskriften som ikke tillater et selskap å eie mer enn 25 prosent av norske laksekonsesjoner er i strid med EØS-avtalen. Fiskeri- og kystdepartementet sier i en pressemelding at de vil jobbe for et fortsatt differensiert eierskap.
Bonuspoeng på inenlandsreiser
Forskriften som forbyr flyselskaper å tilby bonuspoeng på flyreiser innenlands i Norge er i strid med EØS-avtalen, hevder ESA i et åpningsbrev 4. juli. I Norge har Konkurransetilsynets evaluering av bonusordningen vært på høring, og er nå til behandling i FAD.
Støtte til charterreiser til Nord-Norge
ESA åpnet 27. juni en formell undersøkelse av den planlagte støtteordningen for charterreiser til Nord-Norge. Bakgrunnen for undersøkelsen er at det er tvil om ordningen er forenelig med retningslinjene for regional støtte, siden det åpnes for driftsstøtte til turoperatører som kan være lokalisert utenfor støtteområdet.
Boplikt
De norske reglene om boplikt er ikke i strid med EØS-avtalen slår ESA fast, og har besluttet å ikke gå videre med klagesakene.
Likebehandling av enker og enkemenn
ESA har avsluttet saken om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse. Norge ble dømt i EFTA-domstolen i 2007 og 2011. Etterbetalingen til enkemenn og eventuelt deres etterkommere er ferdig og ESA har avsluttet saken.
Utlodning og konkurranse i markedsføring
EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte 13. juni et åpningsbrev til Norge om at de anser at markedsføringslovens § 18 første ledd er i strid med direktiv 2005/29/EF. Direktivet omhandler hva som er urimelig handelspraksis overfor forbrukere. I forbindelse med gjennomføringen i Norge ble det generelle forbud mot konkurranser og utlodninger opphevet, og i stedet innførte man et forbud mot kjøpsbetingete utlodninger og markedsføringskonkurranser i forbrukerforhold. Les mer.
Busskontrakter og anbud - Aust-Agder
Aust-Agder fylkeskommune brøt EØS-regelverket da de delte ut fem busskontrakter uten noen form for anbud eller kunngjøring. Det slår ESA fast i en grunngitt utalelse. I svaret på ESAs åpningsbrev bestred norske myndigheter ESAs konklusjon og hevdet at den direkte tildelingen var lovlig i denne saken.
Forurensningskrav til byer
Regjeringen vil, ifølge NTB, sende et brev til ESA for å be om å få utsatt fristen for å oppfylle EUs krav om luftforurensning i byer. Fristen for å oppnå forurensningsforskriftens grenseverdier for nitrogendioksid (NO2) utløp i 2010.
torsdag 30. august 2012
Sommerenen 2012: Aktuelle saker - finans
Oppsummering av toppmøtet i juni
På møtet 28.-29. juni var vekst og sysselsetting tema, sammen med rådspresident Herman Van Rompuys rapport om forsterket politisk, finansiell og økonomisk integrasjon. Kommisjonen ventes å foreslå et felles finanstilsyn i eurosonen. Bruken av det permanente krisefondet ESM (European Stability Mechanism) må avklares. Utlånskapasiteten til Den europeiske investeringsbanken skal styrkes. De landspesifikke anbefalingene fra Kommisjonen ble bifalt.
Felles finansskatt
Det har vist seg å være vanskelig å innføre en felles finansskatt (FTT) i EU, selv om temaet har gått igjen på mange møter i år. Frankrike innførte skatt på 0,2 prosent ved kjøp av aksjer i utvalgte bedrifter fra 1. august. Ni til tolv land vurderer å samarbeide om å innføre denne typen beskatning (enhanced cooperation), som kanskje kan vedtas allerede i desember 2012, blant andre Tyskland, Frankrike, Belgia, Østerrike, Italia, Spania og Hellas.
Manglende vekst
Det internasjonale pengefondet (IMF) skrev i sin World Economic Outlook Update 16. juli at den manglende veksten i eurosonen er en viktig faktor når det gjelder manglende vekst i verdensøkonomien. I EU var det ingen vekst i første kvartal, i andre kvartal falt veksten med 0,2 prosent. Faller veksten også i tredje kvartal, er EU inne i det som defineres som en resesjon – to påfølgende kvartaler med økonomisk tilbakegang. Sverige var det landet i EU som hadde høyest vekst i andre kvartal med 1,4 prosent.
Støtte til spanske banker
Finansministrene i eurosonen godkjente 20. juli at spanske banker kan låne opptil 100 milliarder euro med tanke på rekapitalisering. Den finske riksdagen ble innkalt ekstraordinært for å godkjenne en avtale med Spania om sikkerhet for lån, tilsvarende den Finland har med Hellas. Opposisjonen kom med kraftig kritikk, men avtalen ble godkjent. Finlands beredskapsplan for eurosammenbrudd tolkes foreløpig som et signal om at det haster med å få på plass en realistisk løsning.
ECB-utspill og resultater
Sentralbanksjef Mario Draghis utspill 27. juli om at Den europeiske sentralbanken vil gjøre alt for å hindre sammenbrudd i eurosonen skapte spekulasjoner om en ny redningsaksjon for euroen. På møtet 2. august ble det ingen renteendring, og en viss skuffelse spredte seg i markedene. Euroen falt og renten på spanske og italienske statsobligasjoner steg. Draghi har uttalt at det kan bli aktuelt å kjøpe statsobligasjoner fra kriserammede land på strenge betingelser. Derimot avviser banken at det er planer om å sette lånetak for enkeltland.
Solvens II
EIOPA (European Insurance and Occupational Pensions Authority) har etter en høringsrunde med frist i januar 2012 lagt fram forslag til rapportering og retningslinjer på forsikringsområdet - Solvens II. Dette er en konsolidert utgave av lovgivningen på forsikringsområdet, som skal beskytte forbrukerne, gi forsikringsbransjen like regler i det indre marked, gjøre europeiske forsikringsselskaper konkurransedyktige og støtte opp om finansiell stabilitet.
Basel III-rapporten fra en nordisk arbeidsgruppe ble avgitt til de nordiske finansministrene 13. juni. Rapporten tar for seg krav til likviditet og kapital, det såkalte CRD IV-regelverket. Hovedpunktene er at de nordiske landene bør se på en felles forståelse av nye EU- og EØS-regler om likviditetskrav, at man bør etablere et system for gjensidig anerkjennelse av kapitalkrav i Norden og at landene bør samarbeide om felles kriterier og lik praksis for beregning av kapitalkrav.
European Banking Authority (EBA) venter med å offentliggjøre rapporteringsregler for CRD IV i påvente av at kapitaldekningsregelverket ferdigstilles. Rapporteringsreglene er tenkt innført fra 1. januar 2013 med en opptrapping fram mot 1. januar 2019, og vil være tema på et møte for tekniske eksperter 13. september. Mer om Basel III / CRD IV her.
Øvre grense for Bankenes sikringsfond
Finansdepartementet foreslår å avskaffe øvre grense for størrelsen på Bankenes sikringsfond. Målet er at fondet bygges opp slik at det bedre blir i stand til å håndtere problemer i større enkeltbanker og problemer som rammer flere banker samtidig. Saken ble sendt ut på høring 11. mai i år, med frist 6. august. Noen av høringsinstansene peker på saken bør vurderes i sammenheng med EUs og Banklovkommisjonens arbeid om krisehåndtering og sikringsfond. Norges Bank støtter forslaget, mens Nærings- og handelsdepartementet mener på at dette vil kunne føre til at norske og utenlandske finansinstitusjoner konkurrerer på ulike vilkår.
Hva skjer framover?
6. september: Møte i Den europeiske sentralbanken. Det spekuleres i planer for oppkjøp av statsobligasjoner fra land der renten har steget over et visst nivå.
12. september: Den tyske forfatningsdomstolen kommer med sin vurdering av om Finanspakten som ble undertegnet i mars i år er i strid med den tyske grunnloven. Den tyske forbundsdagen vedtok både finanspakten og garantien til det permanente krisefondet 29. juni.
Parlamentsvalg i Nederland.
September/oktober: Rapporten til troikaen (representanter fra Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og Kommisjonen) om gresk økonomi skal være klar. Hellas håper på en utsettelse på to år for å oppfylle kravene knyttet til kriselån.
8. oktober: Eurogruppen ventes å beslutte om Hellas fortsatt skal få kriselån
19. oktober: Toppmøte i Brussel. Rådspresiden Herman Van Rompuy vil legge fram et veikart om forsterket politisk, finansiell og økonomisk integrasjon.
Mot slutten av året: Merkel ønsker at man begynner arbeidet med en traktat som skal binde EU-landene tettere sammen.
onsdag 29. august 2012
Sommer 2012: Aktuelle saker - oppdatering
Personvernregler - status
På rådsmøtet 24. juli ble forslaget til forordning om behandling av persondata diskutert. Tre tema ble berørt: små og mellomstore bedrifter, unntak for offentlig sektor og omfanget av delegert lovgivning. Målet er å komme fram til enighet i Rådet i løpet av første halvdel av 2013. Tenketanken Statewatch publiserte i august eit rådsdokument med nasjonale innspel til Kommisjonen. Det viser dei skriftlege tilbakemeldingane frå 20 land, deriblant Noreg (side 165). Dokumentet viser mellom anna brei skepsis til at forslaget opnar for såkalla delegerte rettsakter: det vil seia at Kommisjonen blir gitt myndigheit til å vedta gjennomføringsrettsakter. Se også Brusselbrev om behandlingen i Europaparlamentet.
Offshoresikkerhet
På energirådsmøtet 15. juni sa EU-kommissær Günther Oettinger at «The Commission will be flexible on the choice of the legal form». Det er flertall i Rådet for å endre forslaget fra forordning til direktiv, og i utkast til innstilling fra industri-, energi- og forskningskomiteen (ITRE) i Parlamentet ble dette også foreslått (se Brusselbrev). Se også revidert forslagstekst fra Rådets arbeidsgruppe datert 11. juli.
Datalagringsdirektivet - revisjon utsatt
Forslag til revisjon av datalagringsdirektivet vil først vil bli lagt fram i 2013, ifølge et intervju med EU-kommissær Cecilia Malmström. Revisjonen skal sees i sammenheng med kommunikasjonsverndirektivet (e-Privacy). Statewatch skriver at framdriftsplanen er uklar.
Utstasjoneringsdirektivet - norsk nei til Monti II-forordningen
Arbeidsdepartementet har sendt et brev til Kommisjonen om at Norge sier nei til Monti II-forordningen, som gjelder forholdet mellom kollektive rettigheter og retten til etablering og til å yte tjenester. Regjeringen støtter det andre direktivet i "pakken": håndhevingsdirektivet.
Bulgaria inn i Schengen utan Romania?
Både kommisjonspresident José Manuel Barroso og justiskommissær Viviane Reding opnar no for at Bulgaria kan bli medlem av Schengen, utan at Romania blir det. Innlemminga av desse landa i Schengen-området står igjen på dagsordenen i justis- og innanriksrådet 20.-21. september. Ein rapport frå det franske Senatet slo nyleg fast at verken Bulgaria eller Romania har klart å nytta seg godt nok av EU-midlar i overgangen til demokrati og marknadsøkonomi.
Island - status for medlemskapsforhandlinger
På traktatkonferansen mellom EU og Island 22. juni ble tre kapitler åpnet: transportpolitikk, sosial- og sysselsettingspolitikk og finansiell kontroll. To kapitler ble lukket: forsvars- og sikkerhetspolitikk og helse- og forbrukervern. Til nå er ti av 35 kapitler lukket.
Sveits og EU
Den sveitsiske beslutningen om å begrense innvandringen fra åtte EU-land var tema på møtet mellom Sveits og EU 27. juni. I pressemeldingen fra EU står det at "this and other issues show the limits of the Joint Committee as mechanism for the settlement of disputes".
Britisk granskning av EU-medlemskapet
Den britisk regjeringen har satt i gang en granskning – ”comprehensive audit” – av EUs makt og innflytelse på britisk regelverk. Utredningen skal være ferdig i løpet av 2014.
EU-sanksjoner og ulovlig fiske (makrellsaken)
Fiskerikomiteen (PECH) i Europaparlamentet vedtok enstemmig forslaget til forordning som gir Kommisjonen myndighet til å iverksette tiltak mot tredjeland som tillater et ikke-bærekraftig fiske. Forslaget kom som en følge av makrellstriden med Island og Færøyene. Plenumsvedtak ventes i september, for deretter å bli formelt vedtak av Rådet.
Energieffektivisering - vedtak av direktiv
EU-institusjonene inngikk 14. juni et kompromiss om energieffektiviseringsdirektivet. Det nye direktivet innebærer et årlig sparekrav på 1,5 prosent av nasjonalt energiforbruk (salg til sluttbruker). Formelt vedtak blir fattet i løpet av høsten. Ifølge Europower åpnes det for at nasjonale myndigheter kan bestemme hvilke insentivordninger som må til, og at Norge dermed kan nå målene gjennom bruk av Enova.
På rådsmøtet 24. juli ble forslaget til forordning om behandling av persondata diskutert. Tre tema ble berørt: små og mellomstore bedrifter, unntak for offentlig sektor og omfanget av delegert lovgivning. Målet er å komme fram til enighet i Rådet i løpet av første halvdel av 2013. Tenketanken Statewatch publiserte i august eit rådsdokument med nasjonale innspel til Kommisjonen. Det viser dei skriftlege tilbakemeldingane frå 20 land, deriblant Noreg (side 165). Dokumentet viser mellom anna brei skepsis til at forslaget opnar for såkalla delegerte rettsakter: det vil seia at Kommisjonen blir gitt myndigheit til å vedta gjennomføringsrettsakter. Se også Brusselbrev om behandlingen i Europaparlamentet.
Offshoresikkerhet
På energirådsmøtet 15. juni sa EU-kommissær Günther Oettinger at «The Commission will be flexible on the choice of the legal form». Det er flertall i Rådet for å endre forslaget fra forordning til direktiv, og i utkast til innstilling fra industri-, energi- og forskningskomiteen (ITRE) i Parlamentet ble dette også foreslått (se Brusselbrev). Se også revidert forslagstekst fra Rådets arbeidsgruppe datert 11. juli.
Datalagringsdirektivet - revisjon utsatt
Forslag til revisjon av datalagringsdirektivet vil først vil bli lagt fram i 2013, ifølge et intervju med EU-kommissær Cecilia Malmström. Revisjonen skal sees i sammenheng med kommunikasjonsverndirektivet (e-Privacy). Statewatch skriver at framdriftsplanen er uklar.
Utstasjoneringsdirektivet - norsk nei til Monti II-forordningen
Arbeidsdepartementet har sendt et brev til Kommisjonen om at Norge sier nei til Monti II-forordningen, som gjelder forholdet mellom kollektive rettigheter og retten til etablering og til å yte tjenester. Regjeringen støtter det andre direktivet i "pakken": håndhevingsdirektivet.
Bulgaria inn i Schengen utan Romania?
Både kommisjonspresident José Manuel Barroso og justiskommissær Viviane Reding opnar no for at Bulgaria kan bli medlem av Schengen, utan at Romania blir det. Innlemminga av desse landa i Schengen-området står igjen på dagsordenen i justis- og innanriksrådet 20.-21. september. Ein rapport frå det franske Senatet slo nyleg fast at verken Bulgaria eller Romania har klart å nytta seg godt nok av EU-midlar i overgangen til demokrati og marknadsøkonomi.
Island - status for medlemskapsforhandlinger
På traktatkonferansen mellom EU og Island 22. juni ble tre kapitler åpnet: transportpolitikk, sosial- og sysselsettingspolitikk og finansiell kontroll. To kapitler ble lukket: forsvars- og sikkerhetspolitikk og helse- og forbrukervern. Til nå er ti av 35 kapitler lukket.
Sveits og EU
Den sveitsiske beslutningen om å begrense innvandringen fra åtte EU-land var tema på møtet mellom Sveits og EU 27. juni. I pressemeldingen fra EU står det at "this and other issues show the limits of the Joint Committee as mechanism for the settlement of disputes".
Acta-avtalen nedstemt
Europaparlamentet avviste 4. juli ACTA-avtalen med 478 mot 39 stemmer (165 stemte blankt). Det betyr at avtalen ikke blir ratifisert av EU. Kommisjonen opprettholder imidlertid ønsket om at EU-domstolen skal avgi en uttalelse om avtalen.
Europaparlamentet avviste 4. juli ACTA-avtalen med 478 mot 39 stemmer (165 stemte blankt). Det betyr at avtalen ikke blir ratifisert av EU. Kommisjonen opprettholder imidlertid ønsket om at EU-domstolen skal avgi en uttalelse om avtalen.
eCall - nødanrop ved bilulykker
Europaparlamentet vedtok 3. juli en resolusjon om at alle nye biler i EU skal være utstyrt med nødanropsystemet eCall innen 2015. Resolusjonen er et innspill til lovforslaget som Kommisjonen forventes å legge fram i løpet av året. Resolusjonen legger vekt på personvernhensyn.
Britisk granskning av EU-medlemskapet
Den britisk regjeringen har satt i gang en granskning – ”comprehensive audit” – av EUs makt og innflytelse på britisk regelverk. Utredningen skal være ferdig i løpet av 2014.
EU-sanksjoner og ulovlig fiske (makrellsaken)
Fiskerikomiteen (PECH) i Europaparlamentet vedtok enstemmig forslaget til forordning som gir Kommisjonen myndighet til å iverksette tiltak mot tredjeland som tillater et ikke-bærekraftig fiske. Forslaget kom som en følge av makrellstriden med Island og Færøyene. Plenumsvedtak ventes i september, for deretter å bli formelt vedtak av Rådet.
Energieffektivisering - vedtak av direktiv
EU-institusjonene inngikk 14. juni et kompromiss om energieffektiviseringsdirektivet. Det nye direktivet innebærer et årlig sparekrav på 1,5 prosent av nasjonalt energiforbruk (salg til sluttbruker). Formelt vedtak blir fattet i løpet av høsten. Ifølge Europower åpnes det for at nasjonale myndigheter kan bestemme hvilke insentivordninger som må til, og at Norge dermed kan nå målene gjennom bruk av Enova.
Sommer 2012: Europakommisjonen - forslag, høringer, innspill
Europeisk sikkerhetsindustri - plan for et felles marked
En handlingsplan for å skape et reelt indre marked for sikkerhetsindustrien ble lagt fram 30. juli. Et sikkerhetsmarked kan omfatter blant annet: luftfarts-, sjøfarts- og grensesikkerhet, beskyttelse av kritisk infrastruktur, etterretning om terrorbekjempelse og krisestyring.
Arktis - EU-strategi lagt fram
Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriksspørsmål la 26. juni fram en melding om EUs arktiske politikk ”Developing a European Union Policy towards the Arctic Region: progress since 2008 and next steps”. Se også Brusselbrev.
Tiltak mot skatteunndragelse
Strengere felles tiltak mot skatteparadis, minimumssanksjoner for skatterelatert kriminalitet og et grenseoverskridende skatteregistreringsnummer er blant tiltakene som Kommisjonen omtaler i meddelelsen som ble lagt fram 27. juni.
Veitransport - europeisk marked?
En høynivågruppe har levert en rapport til Kommisjonen som anbefaler en gradvis åpning av de nasjonale markedene for godstrafikk på veiene - kabotasje. Rapporten er et innspill i Kommisjonens arbeid med en rapport som skal legges fram i 2013.
EU-avtale om returar til Tyrkia, Noreg neste?
EU og Tyrkia er einige om ei returavtale for flyktningar, skreiv BT i juli. Avtaleteksten slår fast at ei tilsvarande avtale også bør koma på plass mellom Noreg og Tyrkia. Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at Noreg er positive til ei slik avtale med Tyrkia, medan organisasjonen for europeiske asyl- og flyktningorganisasjonar (ECRE) er kritiske på grunn av fleire manglar ved det tyrkiske asylsystemet.
Opphavsrett - direktiv
Kommisjonen har lagt fram forslag til direktiv om felles forvaltning av opphavsrett, blant annet forvaltning av inntektene på vegne av rettighetshavere som for eksempel forfattere og artister. Forslaget er merket som EØS-relevant.
Moms på digitale bøker
Kommisjonen åpnet 3. juli en formell sak mot Frankrike og Luxembourg for å ha innført en sats på henholdsvis 7 og 3 prosent på omsetning av digitale bøker. EU fastsetter salgslandet som beskatningssted, og Kommisjonen peker på at momssatsene er konkurransevridende.
Risikovurdering av genmodifiserte dyr
Kommisjonens utkast til veileder for miljørisikovurdering av genmodifiserte dyr er sendt på høring. Dokumentet stiller krav til data og metodikk som søkere må inkludere i en søknad. Direktoratet for naturforvaltning skriver at man må være forberedt på at søknader kan komme.
Høringer
Kommisjonen har sendt flere saker på høring i løpet av sommeren, blant annet:
Forslag til rettsakter sendt Stortinget
En handlingsplan for å skape et reelt indre marked for sikkerhetsindustrien ble lagt fram 30. juli. Et sikkerhetsmarked kan omfatter blant annet: luftfarts-, sjøfarts- og grensesikkerhet, beskyttelse av kritisk infrastruktur, etterretning om terrorbekjempelse og krisestyring.
Arktis - EU-strategi lagt fram
Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriksspørsmål la 26. juni fram en melding om EUs arktiske politikk ”Developing a European Union Policy towards the Arctic Region: progress since 2008 and next steps”. Se også Brusselbrev.
Tiltak mot skatteunndragelse
Strengere felles tiltak mot skatteparadis, minimumssanksjoner for skatterelatert kriminalitet og et grenseoverskridende skatteregistreringsnummer er blant tiltakene som Kommisjonen omtaler i meddelelsen som ble lagt fram 27. juni.
Veitransport - europeisk marked?
En høynivågruppe har levert en rapport til Kommisjonen som anbefaler en gradvis åpning av de nasjonale markedene for godstrafikk på veiene - kabotasje. Rapporten er et innspill i Kommisjonens arbeid med en rapport som skal legges fram i 2013.
EU-avtale om returar til Tyrkia, Noreg neste?
EU og Tyrkia er einige om ei returavtale for flyktningar, skreiv BT i juli. Avtaleteksten slår fast at ei tilsvarande avtale også bør koma på plass mellom Noreg og Tyrkia. Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at Noreg er positive til ei slik avtale med Tyrkia, medan organisasjonen for europeiske asyl- og flyktningorganisasjonar (ECRE) er kritiske på grunn av fleire manglar ved det tyrkiske asylsystemet.
Opphavsrett - direktiv
Kommisjonen har lagt fram forslag til direktiv om felles forvaltning av opphavsrett, blant annet forvaltning av inntektene på vegne av rettighetshavere som for eksempel forfattere og artister. Forslaget er merket som EØS-relevant.
Moms på digitale bøker
Kommisjonen åpnet 3. juli en formell sak mot Frankrike og Luxembourg for å ha innført en sats på henholdsvis 7 og 3 prosent på omsetning av digitale bøker. EU fastsetter salgslandet som beskatningssted, og Kommisjonen peker på at momssatsene er konkurransevridende.
Risikovurdering av genmodifiserte dyr
Kommisjonens utkast til veileder for miljørisikovurdering av genmodifiserte dyr er sendt på høring. Dokumentet stiller krav til data og metodikk som søkere må inkludere i en søknad. Direktoratet for naturforvaltning skriver at man må være forberedt på at søknader kan komme.
Høringer
Kommisjonen har sendt flere saker på høring i løpet av sommeren, blant annet:
- Revisjon av statsstøtteregelverket:
- Nettnøytralitet og informasjon- og nettsikkerhet
- Energi-infrastruktur - mulige fellesprosjekter
Forslag til rettsakter sendt Stortinget
- Styrking av forbrukerbeskyttelsen
- Gjennomføringsregler under short selling-direktivet
- Reduksjon i CO2-utslipp fra biler
- Endringer i tidsplanen for auksjon av klimakvoter
- Tiltak for å øke trafikksikkerheten
- Revisjon av reglene for klinisk utprøving av legemidler for mennesker
- Tiltak mot rentemanipulasjon
Drøfting av nytt personvernregelverk i Europaparlamentet
Brusselbrev frå Per S. Nestande
Komiteen for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) diskuterte denne veka framlegget til nytt personvernregelverk i EU. Dette omfattar forslag til forordning om generelle personvernreglar og eit forslag til direktiv om personvern i samband med persondata i kriminalsaker. Saksordføraren for forordninga, Jan Philipp ALBRECHT (Dei grøne, Tyskland) la fram eit arbeidsdokument (vedlagt) som grunnlag for diskusjon. Her peiker han på sentrale spørsmål som må drøftast vidare i handsaminga av forslaget. Dette omfattar mellom anna kva forskriftskompetanse Kommisjonen skal få, i kva grad EU-institusjonar skal vere omfatta av reform, tilhøve til nasjonal lovgjeving, klargjering av sentrale omgrep og utlevering av data til andre land. Arbeidsdokumentet vart godt motteke i LIBE-komiteen. Eit anna spørsmål som Parlamentet er opptatt av, er at forordninga og direktivet må behandlast som ein pakke. I Rådet har derimot fleire medlemsland teke til orde for at det ikkje er nødvendig å kople dei to framlegga. Parlamentet er ikkje tilfreds med dette.
Som ein del vil vere kjend med, arrangerer LIBE eit fellesmøte med nasjonale parlament om personvernpakka 9. – 10. oktober. Fleire stortingsrepresentantar har uttrykt ynskje om å kunne delta på dette møtet. Europaparlamentet har opplyst at EØS-land kan inviterast til slike møte dersom formannen i den aktuelle komiteen ynskjer dette. Internasjonalt sekretariat vil sørge for at det blir retta eit formelt spørsmål til formannen i LIBE om norsk deltaking.
Komiteen for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) diskuterte denne veka framlegget til nytt personvernregelverk i EU. Dette omfattar forslag til forordning om generelle personvernreglar og eit forslag til direktiv om personvern i samband med persondata i kriminalsaker. Saksordføraren for forordninga, Jan Philipp ALBRECHT (Dei grøne, Tyskland) la fram eit arbeidsdokument (vedlagt) som grunnlag for diskusjon. Her peiker han på sentrale spørsmål som må drøftast vidare i handsaminga av forslaget. Dette omfattar mellom anna kva forskriftskompetanse Kommisjonen skal få, i kva grad EU-institusjonar skal vere omfatta av reform, tilhøve til nasjonal lovgjeving, klargjering av sentrale omgrep og utlevering av data til andre land. Arbeidsdokumentet vart godt motteke i LIBE-komiteen. Eit anna spørsmål som Parlamentet er opptatt av, er at forordninga og direktivet må behandlast som ein pakke. I Rådet har derimot fleire medlemsland teke til orde for at det ikkje er nødvendig å kople dei to framlegga. Parlamentet er ikkje tilfreds med dette.
Som ein del vil vere kjend med, arrangerer LIBE eit fellesmøte med nasjonale parlament om personvernpakka 9. – 10. oktober. Fleire stortingsrepresentantar har uttrykt ynskje om å kunne delta på dette møtet. Europaparlamentet har opplyst at EØS-land kan inviterast til slike møte dersom formannen i den aktuelle komiteen ynskjer dette. Internasjonalt sekretariat vil sørge for at det blir retta eit formelt spørsmål til formannen i LIBE om norsk deltaking.
Europaparlamentet drøftar framlegget til nye reglar for å auke tryggleiken for olje- og gassverksemd til havs
Brusselbrev frå Per S. Nestande
Europaparlamentet har denne veka framlegget til nye reglar for å auke tryggleiken for olje- og gassverksemd til havs:
Europaparlamentet har denne veka framlegget til nye reglar for å auke tryggleiken for olje- og gassverksemd til havs:
- Saksordføraren har lagt fram sine endringsframlegg og foreslår mellom anna å endre framlegget frå forordning til direktiv
- Parlamentet er elles mellom anna opptatt av å sikre uavhengige vurderingar av risiko, system for å sikre nok ressursar til å rydde opp i og erstatte skade og at europeiske selskap skal følge europeiske reglar også utanfor Europa
- Kommisjonen har signalisert eit pragmatisk haldning til val av lovinstrument
- I ei høyring om framlegget i komiteen var ansvar og definisjonar sentrale tema. Mange av ekspertane gjekk inn for direktiv framfor forordning
Melding om EUs arktiske politikk
Brusselbrev fra Per S. Nestande
Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriksspørsmål la 26. juni fram en melding om EUs arktiske politikk ”Developing a European Union Policy towards the Arctic Region: progress since 2008 and next steps”. Meldingen viser til at klimaendringer og økt økonomisk aktivitet tilsier økt EU-engasjement i Arktis. Arktis får økt strategisk betydning samtidig som det er en region med vellykket internasjonalt samarbeid, jf. bl.a. avtalen fra 2011 mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet.
Meldingen viser til at EU bidrar til å bekjempe klimaendringer, til kunnskapsinnhenting og forskning, investerer i bærekraftig utvikling i nord og til økt sikkerhet for maritim transport i regionen. Det er vist til at Europakommisjonen og høyrepresentanten tar til orde for at EU framover skal bidra ytterligere til å støtte kunnskapsinnhenting og forsking, bidra til økonomiske utvikling på en bærekraftig måte og delta i en konstruktiv dialog med de arktiske statene. Det er i den forbindelse vist til at Arktisk Råd utvikler seg som det ledende regionale forumet for samarbeid. EU ønsker å samarbeide tett med Arktisk Råd og det er vist til at EU har søkt om observatørstatus i dette forumet.
Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriksspørsmål la 26. juni fram en melding om EUs arktiske politikk ”Developing a European Union Policy towards the Arctic Region: progress since 2008 and next steps”. Meldingen viser til at klimaendringer og økt økonomisk aktivitet tilsier økt EU-engasjement i Arktis. Arktis får økt strategisk betydning samtidig som det er en region med vellykket internasjonalt samarbeid, jf. bl.a. avtalen fra 2011 mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet.
Meldingen viser til at EU bidrar til å bekjempe klimaendringer, til kunnskapsinnhenting og forskning, investerer i bærekraftig utvikling i nord og til økt sikkerhet for maritim transport i regionen. Det er vist til at Europakommisjonen og høyrepresentanten tar til orde for at EU framover skal bidra ytterligere til å støtte kunnskapsinnhenting og forsking, bidra til økonomiske utvikling på en bærekraftig måte og delta i en konstruktiv dialog med de arktiske statene. Det er i den forbindelse vist til at Arktisk Råd utvikler seg som det ledende regionale forumet for samarbeid. EU ønsker å samarbeide tett med Arktisk Råd og det er vist til at EU har søkt om observatørstatus i dette forumet.
onsdag 27. juni 2012
Før toppmøtet 28. - 29. juni
Rådspresident Herman Van Rompuy la 26. juni fram et utkast
til plan
om en tettere økonomisk union. Dagens næringsliv omtaler mulige
kriseløsninger 27. juni. I utkastet antydes det at Van Rompuy sammen med
andre sentrale ledere vil utarbeide en mer konkret interimsrapport som legges
fram i oktober, og en endelig rapport som presenteres i desember i år.
Da finansministrene
møttes 22. juni, ble de ikke
enige om en eventuell skatt på finanstransaksjoner. Det kan se ut som om
noen land vil samarbeide om å få til en løsning.
Statslederne i Tyskland, Frankrike, Italia og Spania ble
samme dag enige om å sette av 1 prosent av eurosonelandenes
bruttonasjonalprodukt for å skape
økonomisk vekst. Det antas at det vil tilsvare et beløp på 120-130
milliarder euro.
Den europeiske sentralbanken vil lempe på kravene til
sikkerhet og på den måten gjøre det enklere å få
lån.
Som følge av Det europeiske semester er det lagt fram anbefalinger
for samtlige medlemsland. For
Sveriges del er forslaget om lavere lønninger og gjennomgang/oppmyking av
stillingsvernet fjernet.
Mandag morgen har skrevet om EUs skjebne-sommer
25. juni.
tirsdag 19. juni 2012
Utlodning og konkurranse i markedsføring må tillates
EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte 13. juni et åpningsbrev til Norge om at de anser at markedsføringslovens § 18 første ledd er i strid med direktiv 2005/29/EF. Direktivet omhandler hva som er urimelig handelspraksis overfor forbrukere. I forbindelse med gjennomføringen i Norge ble det generelle forbud mot konkurranser og utlodninger opphevet, og i stedet innførte man et forbud mot kjøpsbetingete utlodninger og markedsføringskonkurranser i forbrukerforhold.
ESA mener forbudet er i strid med direktivet, og viser til EU-dom C-304/08. Norske myndigheter skal i et svarbrev fra 6. mars 2012 ikke ha argumentert mot ESAs konklusjon, men viser til at Europakommisjonen forebereder en rapport om anvendelsen av direktivet og en mulig revisjon, hvor salgsfremmende tiltak ved bruk av lotterier og konkurranser vil være et av temaene.
Se også: Forbudte forbud, artikkel i DN 10. juli 2012
ESA mener forbudet er i strid med direktivet, og viser til EU-dom C-304/08. Norske myndigheter skal i et svarbrev fra 6. mars 2012 ikke ha argumentert mot ESAs konklusjon, men viser til at Europakommisjonen forebereder en rapport om anvendelsen av direktivet og en mulig revisjon, hvor salgsfremmende tiltak ved bruk av lotterier og konkurranser vil være et av temaene.
Se også: Forbudte forbud, artikkel i DN 10. juli 2012
mandag 18. juni 2012
Offshoresikkerhet - Kommisjonen åpner for direktiv
«The Commission will be flexible on the choice of the legal form», sa EU-kommissær Günther Oettinger på energirådsmøtet 15. juni. Uttalelsen gjelder forslaget til forordning om offshoresikkerhet og spørsmålet om valg av direktiv i stedet for forordning.
Den britiske energiministeren, Charles Hendry, takket Oettinger for at han i sitt innlegg anerkjente den høye kvaliteten på britisk og norsk lovgivning, og påpekte at spørsmålet om direktiv eller forordning er avgjørende.
Kypros, som tar over formannskapet 1. juli, la vekt på den internasjonale dimensjonen: «It is important to take account of our neighbours, especially when we set up an authority», sa innenriksminister Neoklis Sylikiotis.
Les mer om medlemslandenes holdninger.
Se også - Borten Moe stopper samarbeid - Stavanger Aftenblad, 19. juni 2012.
Den britiske energiministeren, Charles Hendry, takket Oettinger for at han i sitt innlegg anerkjente den høye kvaliteten på britisk og norsk lovgivning, og påpekte at spørsmålet om direktiv eller forordning er avgjørende.
Kypros, som tar over formannskapet 1. juli, la vekt på den internasjonale dimensjonen: «It is important to take account of our neighbours, especially when we set up an authority», sa innenriksminister Neoklis Sylikiotis.
Les mer om medlemslandenes holdninger.
Se også - Borten Moe stopper samarbeid - Stavanger Aftenblad, 19. juni 2012.
fredag 15. juni 2012
Avviser krav om botid for å få studiestøtte
Nederland tapte 14. juni en sak i EU-domstolen om krav til botid for å ta med seg studiestøtte til utlandet. Dommen vil kunne få konsekvenser for Norge.
For å få støtte til utdanning i utlandet er det krav om sammenhengende botid i Nederland i minst tre av de siste seks årene. For Norge er kravet minst to av de siste fem årene. Denne restriksjonen mener EU-domstolen er i strid med regler om fri bevegelse av personer, og fastslo at begrensningen var berettiget ut fra behovet for å unngå urimelige økonomiske belastninger.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har også vurdert de norske reglene, men saken ble lagt bort med begrunnelse at rettstilstanden var uavklart. Ifølge Aftenbladet.no var det i 2010 283 EØS-borgere som mottok studiestøtte og valgte å studere utenlands. 110 av disse studerte i eget hjemland.
Norge ble nektet å komme med innspill i denne saken. EU-siden begrunnet avslaget med en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter.
For å få støtte til utdanning i utlandet er det krav om sammenhengende botid i Nederland i minst tre av de siste seks årene. For Norge er kravet minst to av de siste fem årene. Denne restriksjonen mener EU-domstolen er i strid med regler om fri bevegelse av personer, og fastslo at begrensningen var berettiget ut fra behovet for å unngå urimelige økonomiske belastninger.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har også vurdert de norske reglene, men saken ble lagt bort med begrunnelse at rettstilstanden var uavklart. Ifølge Aftenbladet.no var det i 2010 283 EØS-borgere som mottok studiestøtte og valgte å studere utenlands. 110 av disse studerte i eget hjemland.
Norge ble nektet å komme med innspill i denne saken. EU-siden begrunnet avslaget med en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter.
torsdag 14. juni 2012
Fiskerireform: Rådet samde på nokre punkt og utkast til innstilling i EP
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
På møtet 12. juni vart fiskeriministrane i EU samde om ei såkalla generell tilnærming i drøftingane om reform av EUs fiskeripolitikk. Ministrane er mellom anna samde om at ein i 2015 (der ein har nok datagrunnlag) og seinast i 2020 skal ha gjennomført prinsippet om berekraftige fangstkvoter. Dei vart også samde om meir detaljerte forvaltningsplanar og ei gradvis innføring av eit totalforbod mot utkast. Dei fleste medlemslanda går inn for auka regionalisering og det var semje om at innføring av omsetjelege kvotar skal vere frivillig for kvart medlemsland.
Saksordføraren i Fiskerikomiteen i Europaparlamentet, Ulrike Rodust (tysk sosialdemokrat) la fram sitt utkast til innstilling i mai. Ho går mellom anna inn for å styrke prinsippet om berekraftige kvotar, tiltak for å unngå tiltak mot fangst av fisk utanfor kvote, tiltak for redusert overkapasitet og sterkare regionalt samarbeid mellom medlemslanda. Andre medlemmar av Europaparlamentet kan fremje endringsframlegg innan 18. juni og komiteen skal etter planen vedta si innstilling til denne forordninga i haust.
Les om hovudelementa i framlegga frå Kommisjonen og korleis arbeidet er organisert i Europaparlamentet her.
På møtet 12. juni vart fiskeriministrane i EU samde om ei såkalla generell tilnærming i drøftingane om reform av EUs fiskeripolitikk. Ministrane er mellom anna samde om at ein i 2015 (der ein har nok datagrunnlag) og seinast i 2020 skal ha gjennomført prinsippet om berekraftige fangstkvoter. Dei vart også samde om meir detaljerte forvaltningsplanar og ei gradvis innføring av eit totalforbod mot utkast. Dei fleste medlemslanda går inn for auka regionalisering og det var semje om at innføring av omsetjelege kvotar skal vere frivillig for kvart medlemsland.
Saksordføraren i Fiskerikomiteen i Europaparlamentet, Ulrike Rodust (tysk sosialdemokrat) la fram sitt utkast til innstilling i mai. Ho går mellom anna inn for å styrke prinsippet om berekraftige kvotar, tiltak for å unngå tiltak mot fangst av fisk utanfor kvote, tiltak for redusert overkapasitet og sterkare regionalt samarbeid mellom medlemslanda. Andre medlemmar av Europaparlamentet kan fremje endringsframlegg innan 18. juni og komiteen skal etter planen vedta si innstilling til denne forordninga i haust.
Les om hovudelementa i framlegga frå Kommisjonen og korleis arbeidet er organisert i Europaparlamentet her.
EP vedtok «two-pack» for sterkare økonomisk styring i eurolanda
Brusselbrev frå Per S. Nestande .
Europaparlamentet vedtok i går med stort fleirtall innstillingar til nytt regelverk som vil styrke EU-kontrollen med nasjonale budsjett. Dette gjeld regelverk som vil gje Europakommisjonen rett til å krevje endringar i nasjonale budsjett i eurolanda i land med økonomiske problem. Målet er å hindre ei reprise av den nåverande økonomiske krisa. Parlamentet har foreslått endringar til framlegget frå Kommisjonen som gjev Kommisjonen større makt over medlemslanda enn det Kommisjonen sjølv har foreslått skriv EUobserver. Samstundes la Parlamentet vekt på at det er viktig med tiltak for å få ny vekst i Europa. Europaparlamentet og Rådet skal nå forhandle om ein felles posisjon.
Konkret omfattar lovpakka som blir omtalt som «two-pack», framlegg til to forordningar som berre vil gjelde eurolanda. Den eine forordninga gjeld felles reglar for overvaking og evaluering av budsjett og for sikring av korrigering av uforholdsmessig store budsjettunderskott. Den andre forordninga gjeld skjera økonomisik og budsjettmessig overvaking av medlemsland som har problem med den finansielle stabiliteten. Les også Kommisjonens korte innføring i nye reglar for økonomisk styring i EU.
Under sesjonen i Strasbourg denne veka orienterte også kommisjonspresident Barroso om det kommande møtet i det europeiske rådet 28. juni. Han sa mellom anna at medlemslanda må bli samde om eit stort fellesbudsjett, ein bankunion og ein politisk union, jf. også omtale i EUobserver. Han sa samstundes at det er viktig å sikre vekst og oppmoda om ein felles innsats mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen for å sikre raske vedtak på sentrale område, inkludert EUs langstidsbudsjett.
Europaparlamentet vedtok i går med stort fleirtall innstillingar til nytt regelverk som vil styrke EU-kontrollen med nasjonale budsjett. Dette gjeld regelverk som vil gje Europakommisjonen rett til å krevje endringar i nasjonale budsjett i eurolanda i land med økonomiske problem. Målet er å hindre ei reprise av den nåverande økonomiske krisa. Parlamentet har foreslått endringar til framlegget frå Kommisjonen som gjev Kommisjonen større makt over medlemslanda enn det Kommisjonen sjølv har foreslått skriv EUobserver. Samstundes la Parlamentet vekt på at det er viktig med tiltak for å få ny vekst i Europa. Europaparlamentet og Rådet skal nå forhandle om ein felles posisjon.
Konkret omfattar lovpakka som blir omtalt som «two-pack», framlegg til to forordningar som berre vil gjelde eurolanda. Den eine forordninga gjeld felles reglar for overvaking og evaluering av budsjett og for sikring av korrigering av uforholdsmessig store budsjettunderskott. Den andre forordninga gjeld skjera økonomisik og budsjettmessig overvaking av medlemsland som har problem med den finansielle stabiliteten. Les også Kommisjonens korte innføring i nye reglar for økonomisk styring i EU.
Under sesjonen i Strasbourg denne veka orienterte også kommisjonspresident Barroso om det kommande møtet i det europeiske rådet 28. juni. Han sa mellom anna at medlemslanda må bli samde om eit stort fellesbudsjett, ein bankunion og ein politisk union, jf. også omtale i EUobserver. Han sa samstundes at det er viktig å sikre vekst og oppmoda om ein felles innsats mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen for å sikre raske vedtak på sentrale område, inkludert EUs langstidsbudsjett.
Abonner på:
Innlegg (Atom)