ITRE vedtok innstilling om reglar for å auke tryggleiken ved olje- og gassverksemd til havs

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• ITRE ynskjer direktiv og ikkje forordning 
• ITRE gjekk ikkje inn for stopp i all aktivitet i Arktis, men legg vekt på behovet for høgt sikkerheitsnivå også i Arktis
• ITRE ber Kommisjonen leggje fram rapport om korleis ein kan sikre at EU-selskap følgjer dei nye reglane også i tredjeland
• Plenumsbehandling er foreløpig planlagt i desember

 

Industri-, forskings- og energikomiteen (ITRE) i Europaparlamentet vedtok i dag med stort fleirtal si innstilling for framlegget til nytt regelverk for å auke tryggleiken ved olje- og gassverksemd til havs. ITRE vedtok ei rekkje endringsframlegg, inkludert 30 kompromiss. 

 

Komiteen stemte over endringsframlegga frå saksordføraren og endringsframlegg frå andre medlemar. Den stemte også over endringsframlegg vedteke i miljø-, helse- og mattryggleikskomiteen (ENVI) og endringsframlegg vedteke i rettskomiteen (JURI). ENVI og JURI har eineansvar for respektive delar av framlegget og nokre av endringane som vart vedteke i desse to komiteane, går derfor direkte til avstemming i plenum.

 

ITRE gjekk inn for at det reglane bør gjennomførast som direktiv og ikkje forordning. Den vedtok også eit framlegg om å be Kommisjonen leggje fram ein rapport i løpet av 2013 om passande tiltak for å sikre at EU-baserte selskap opererer i tredjeland i samsvar med krava i det nye regelverket. 

 

ITRE avviste eit forslag om at medlemslanda skulle avstå frå å gje lisensar i Arktis. Derimot vedtok den eit framlegg om endring til artikkel 28 om at Kommisjonen, EUs Offshore Authorities Forum og kompetente styresmakter skal fremje ”the highest safety and environmental standards globally for offshore oil and gas operations at international level and at all appropriate global and regional fora, including those related to Arctic waters”. ENVI vedtok ei endring til punkt 40 i fortalen knytt til Arktis (sjå full tekst i rapport av 19. september nedanfor). Denne høyrer under eit område som ENVI har eineansvar for og ITRE stemte ikkje over denne endringa i dag. ENVIs tekst til punkt 40 i fortalen går derfor rett til avstemming i plenum. 

 

ITRE legg i si pressemelding vekt på at oljeboring ikkje skal skje utan at det ligg føre ei risikovurdering og ein handlingsplan for krisehandtering. Ei samla versjon av innstillinga frå ITRE vil truleg liggje føre om vel ei veke.

 

Det vil nå truleg bli uformelle møter mellom Parlamentet og Rådet med sikte på å oppnå semje om framlegget. Innstillinga som vart vedtek i dag er Parlamentets utgangspunkt i desse møta der også Kommisjonen deltek. Det er i utgangspunktet lagt opp til plenumsbehandling i desember. Denne tidsplanen er avhengig av framdrifta i dei uformelle møta.

Limassol-erklæringen - strategi for maritim sektor

"Havene spiller en afgørende rolle for Europas økonomiske genopretning", sa Europakommisjonens formann José Manuel Barroso i forbindelse med vedtaket av Limassol-erklæringen, en strategi for de marine og maritime sektorene. Erklæringen legger vekt på de områdene som har størst potensiale for vekst og sysselsetting: fornybar energi, akvakultur, blå bioteknologi, kystturisme og bergverksdrift på havbunnen. Det endelige undertegningen av erklæringen er ventet på EU-toppmøtet i desember.

Kommisjonen vil i nær framtid legge fram en rekke initiativ og meddelelser for de utpekte områdene. Det vil også bli foreslått strategiske retningslinjer for akvakultursektoren.

I en felles uttalelse fra 19 miljøorganisasjoner blir det uttrykt bekymring for at erklæringen legger for mye vekt på vekst, på bekostning av miljø og en bærekraftig økonomi.

ESAs resultattavle: svarkt norsk resultat

ESA publiserte denne uken sin halvårlige resultattavle, Internal Market Scoreboard. Antallet direktiver som ikke innføres i Norge innen fristen, har økt fra 0,6 prosent til 1,3 prosent. Man må tilbake til 2001 for å finne et dårligere resultat. Norge ligger på 22. plass blant EØS-landene. Det norske tidsetterslepet har imidlertid gått ned fra 8.5 måned til 8,1 måned.

Norge har ett direktiv hvor fristen har oversteget to år: Direktiv 2008/58/EF om klassifisering og merking av farlige stoffer.

«A constant effort is required by national administrations in order to keep pace with the incorporation of new directives into the EEA Agreement. Failure to do so may undermine the functioning of the Internal Market», sier ESA-president Oda Helen Sletnes.

Resultattavlen omtaler ikke forordninger, siden disse har direkte virkning i EU-landene. For Norges del må forordninger gjennom en vanlig lovgivningsprosedyre før de blir gjeldende, noe som fører til forsinkelser og dermed ulik rettstilstand. Forordninger er en økende del av EU-lovgivningen. Mens direktiver utgjorde mer enn 60 prosent av det totale antall rettsakter da EØS-avtalen ble inngått, utgjør disse i dag bare i underkant av 30 prosent av det totale antall rettsakter.

I forbindelse med resultattavlen for et år siden skrev NHO at de er positive til økt brukt av forordninger i EU, siden det fører til et likt regelverk i hele det indre marked, men at det også betyr større utfordringer for Norge, med mindre forordningene implementeres raskere.

Gjennomføring av rettsakter - ti advarsler fra ESA

EFTAs overvåkingsorgan ESA vedtok 3. oktober å sende fem grunngitte uttalelser og fem åpningsbrev til Norge om direktiver og forordninger som ikke er gjennomført i norsk rett. De grunngitte uttalelsene er siste advarsel før saken eventuelt bringes til EFTA-domstolen.

De grunngitte uttalelsene gjelder følgende rettsakter:

• Forsøksmetoder knyttet til kjemikalieforordningen (REACH)
• Testmetoder for kjemikaliedirektivet REACH
• Teknisk kontroll av motorkjøretøyer og tilhengere
• Tekniske veikontroller av nyttekjøretøyer
• Merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet

Åpningsbrevene gjelder følgende rettsakter:

• Avfallsforordningen
• Behandling for å drepe levedyktig parasitter i fiskeprodukter
• Definisjon, betegnelse, presentasjon og merking av alkoholsterke drikker
• Slaktekyllingdirektivet
• Krav til blod og blodkomponenter

ESA publiserte denne uken sin halvårlige resultattavle, Internal Market Scoreboard. Antall åpnede saker i ESA knyttet til gjennomføring av rettsakter har økt med 35 (fra 74 til 109) siden den forrige resultattavlen.

Svensk kritikk av EU-forslag om opphavsrett

Den svenske regjeringen og näringsutskottet i Sveriges riksdag er enige om at forslaget til direktiv om kollektiv forvaltning av opphavsrett til musikk er for detaljert og kan begrense mulighetene for gode nasjonale løsninger. Näringsutskottet mener deler av forslaget strider mot nærhetsprinsippet og ber Riksdagen sende en grunngitt uttalelse til EU.

Forslag til direktiv ble lagt fram i sommer og gjelder felles forvaltning av rettigheter til å distribuere musikk på nett. Europakommisjonen ønsker å modernisere dagens system og gjøre det enklere å lisensiere distribusjon av musikk til flere land. Det foreslås økt innsyn og kontroll av rettighetsorganisasjonene.

Näringsutskottet stiller spørsmål ved behovet for et så detaljert regelverk på EU-nivå. Regjeringen er også opptatt av at forslaget kan gi økte kostnader. Begge  er imidlertid positive til Kommisjonen arbeid med å modernisere dagens system.

Svensk motstand mot straffenivå for EU-svindel

Europakommisjonen føreslo tidlegare i sommar nye strafferettslege reglar for svindel av EU-midlar. Eit fleirtal i justiskomiteen i Sveriges riksdag meiner no at forslaget er i strid med nærleiksprinsippet (subsidiaritetsprinsippet).

Komiteen reagerer særleg på forslaga om straffenivå som EU-landa må innføra for slike økonomiske lovbrot. Regjeringa er delvis einig, men meiner at det ikkje er i strid med nærleiksprinsippet.

Sverigedemokraterna og Vänsterpartiet reserverte seg mot komiteens anbefaling.

Tredje åpningsbrev knyttet til vannscooterforbud

Regler for bruk av vannscootere har vært et tema mellom Norge og EFTAs overvåkingsorgan ESA siden 2004, og for tredje gang sender ESA et åpningsbrev til Norge. Det siste brevet (3. oktober 2012) gjelder forskriften som trådte i kraft i sommer. Utenriksminister Jonas Gahr Støre redegjorde i Europautvalgsmøtet 29. november i fjor om ESAs innvendinger og norske synspunkter, og konkluderte med at: «Det er regjeringens vurdering at en slik regulering er i overensstemmelse med EØS-avtalen. Så får vi se». Støre viste til at EU-domstolen i flere dommer har uttalt at det må være opp til hver stat å velge sitt beskyttelsesnivå når det gjelder miljø og sikkerhet.

Vannscooterbruk er i utgangspunktet forbudt, men forskriften åpner for en forenklet søknadsordning, og at kommunene som hovedregel må åpne for vannscooterbruk i områder der det ikke er legitime miljø- eller sikkerhetshensyn. ESA er enig i at det finnes områder hvor det er nødvendig med et strengt miljøvern, men mener at forskriften har svært begrensede unntaksmuligheter og at den er i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av varer.

Utkastet til forskriften var på høring både i EU og Norge før vedtak. Ifølge statsrådsforedraget kom flere departement med innvendinger. ESA opprettholdt alt det «vesentlige av sine kommentarer». Europakommisjonen ba Norge revurdere endringsutkastet og minner om at det ikke er tillatt med forbud mot vannscooterkjøring.

ESA skriver i åpningsbrevet: «It should be noted that of the comments made by the Authority in the letter of 1 June 2011 and by the representatives of the Authority at the meeting in November 2011, only comments on minor issues were taken into account in the adopted Regulation».

Miljøverndepartementet sendt 8. oktober et rundskriv til kommunene som utdyper dagens regelverk, og som skal være til hjelp for kommunene i deres behandling av anmodninger om å åpne områder for bruk av vannscootere.

Spørsmålet om EØS-avtalen hindrer det norske forbudet mot bruk av vannscooter er også tatt opp i et Perspektiv-notat fra Stortingets utredningsseksjon.

BIS: Ufullstendige kapitaldekningskrav i EU

EUs regelverk om kapitaldekningskrav for banker inneholder huller som kan medføre risiko for et mindre robust bankvesen. Det sier Bank for International Settlements (BIS) i en foreløpig rapport om hvordan EU har implementert Basel III.

 

Det er spesielt hvordan man beregner kapitaldekningen som kan gi et misvisende bilde av en banks soliditet, ifølge BIS.

 

Rapporten tar høyde for at regelverket fortsatt er under arbeid i EU, at utformingen av et felles regelverk er kompleks på grunn av de mange medlemslandene og at datagrunnlaget for denne rapporten ikke er fullstendig for alle banker på grunn av tidsrammen for undersøkelsen. En endelig rapport kommer når EU er ferdig med implementeringen av Basel III-regelverket.

Tilsvarende rapporter er laget om Japan, som får «bestått», og USA, som kommer noe bedre ut enn EU.

Offentliggjøringen av rapportene tolkes som en ny trend fra BIS’ side, en såkalt «name and shame»-strategi for å få EUs medlemsland til å ta i bruk et regelverk som gjør bankvesenet mer motstandsdyktig i økonomiske nedgangstider.

Kommisjonens 12 tiltak for å styrke det indre marked

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Kommisjonen la i går fram en ny handlingsplan med 12 tiltak for å gjøre det indre marked mer effektivt. Planen er en oppfølging av en 12-punkts handlingsplan for det indre market – Single Market Act – som kom i 2011. Kommisjonen skriver i sin pressemelding at selv om det er oppnådd gode resultater i de 20 årene det indre marked har eksistert, er det kontinuerlig behov for nye tiltak. Dette er ikke minst viktig for å skape ny vekst og sysselsetting og dermed løse den økonomiske krisen i Europa.

Handlingsplanen (Single Market Act II) som kom i går, omfatter følgende tolv tiltak innen fire hovedområder:
Transport- og energinettverk: 
1. Lettere markedstilgang for nye aktører som driver passasjertrafikk på jernbane.
2. Forbedring av det indre marked for sjøtransport.
3. Tiltak for å raskere gjennomføring av det felles europeiske luftrom.
4. Tiltak for å effektivisere gjennomførelsen av den eksisterende energilovgivningen.

Økt mobilitet for borgere og bedrifter: 
5. Videreutvikle Euresportalen til et reelt, grenseoverskridende arbeidsformidlings- og rekrutteringsredskap.
6. Innføre bestemmelser for å mobilisere langsiktige investeringsmidler til private virksomheter og langsiktige prosjekter.
7. Modernisere prosedyrene ved insolvens i forbindelse med grenseoverskridende saker og å fremmer et miljø der entreprenører i vanskeligheter får en ny sjanse.

Den digitale økonomien: 
8. Legge til rette for e-handel i EU ved å gjøre betalingstjenester lettere å bruke, mer pålitelige og konkurransedyktige.
9. Ta fatt i anleggskostnader som en viktig årsak til manglende investeringer i høyhastighetsbredbånd.
10. Gjøre elektronisk fakturering til standard i offentlige innkjøpsprosedyrer siden dette er billigere.

Sosialt entreprenørskap, samhørighet og forbrukertillit: 
11. Forbedring reglene for produktsikkerhet og sikre at de gjennomføres.
12. Tiltak for å sikre generell adgang til bankkonti for alle og gjøre det letter å sammenligne gebyrer og bytte bank
Kommisjonen varsler at de konkrete forslagene for oppfølging av tiltakene skal legges fram i løpet av 2012.

Euractiv har innhentet kommentarer bl.a. fra Europeisk næringsliv og Europaparlamentet. Disse viser til at korrekt gjennomføring og aktiv oppfølging det enkelte land, er nødvendig for å sikre et mer effektivt indre marked.

Handlingsplanen kommer i forkant av at en indre markedsuke markerer 20-års jubileet for det indre marked 15. – 20. oktober. Dette skjer gjennom arrangementer i Brussel og i de enkelte landene som er med i det indre marked. I Norge avholder Nærings- og handelsdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon et seminar uforløste muligheter i det indre marked 15. oktober.

Nærings- og handelsminister Trond Giske sendte i juni i år et brev til Michel Barnier, kommissær for det indre marked og tjenester, med regjeringens synspunkter til den videre utvikling av det indre marked. Brevet legger bl.a. vekt på styring og implementering og at økt administrativt samarbeid er viktig for å sikre dette. Det framheves at det er viktig å legge til rette for å fjerne handelshindringer, ikke minst for tjenester, og det er viktig å sikre sosialt samhold og å ivareta rettighetene til arbeidstakerne. Brevet framhevet også vekt på betydningen av å utvikle det digitale indre marked og å sikre godt forbrukervern.

EU og Sveits - konklusjon i høst

1. oktober startet andre steg i EUs vurdering av forholdet mellom EU og Sveits, skriver Europolitics. Prosessen skal ende med at Rådet vedtar en  konklusjon 10. desember i år, hvor også vurderingen av EØS-avtalen vil inngå.

Europakommisjonen sendte sin «fiche» til Rådet 26. september og 1. oktober hadde Rådets ekspertgruppen sitt første møte. «Their initial reaction was lukewarm and not much less negative than the European Commission’s reaction», skriver Europolitics.

Videre står det at medlemslandenes problem er at jo hardere de presser Sveits på det institusjonell området, jo mindre vil de være tilbøyelig til å gi innrømmelser på skatteområdet.

40 år sidan dansk ja og norsk nei

«40 years of passionless union with Europe» var karakteristikken presseurop.eu gav det danske EU-medlemskapet i går. 2. oktober var det 40 år sidan danskane stemte ja til EF.

Information kommenterte medlemsåra slik på leiarplass: «Vi har siden 1972 skabt et bedre Europa, men vi har også skabt et Europa med en uregerlig koncentration af magt». Berlingske peika på at sjølv om det kan reisast kritikk mot samarbeidet «er Danmark bedre stillet med at være med, end ved ikke at være med».

Statsminister Helle Thorning-Schmidt haldt sin opningstale i Folketinget same dag, der ho slo fast at danskane mellom anna skulle involvera seg tettare i forhandlingane om euroens framtid: «For Danmark har en interesse i, at euroen fungerer - også selv om vi står uden for [...] Vi hverken kan eller skal unddrage os vores andel i Europas skæbne. Det gjaldt for 40 år siden. Det gælder i dag».

I trontalen i Stortinget gjentok regjeringa målet om «å føre en aktiv europapolitikk og arbeide målrettet for å ivareta norske interesser overfor EU». 40 år etter at Noreg stemte nei for første gong.

Innføring av DLD utsatt til slutten av 2013

Datalagringsdirektivet vil mest sannsynlig implementeres i Norge i slutten av 2013 - halvannet år på overtid, skriver aftenposten.no. Statssekretær Geir Pollestad sier til avisen at  «Det ventes en forskrift om noen uker, og den vil påvirke de økonomiske realitetene i saken. Og dersom kostnadsfordelingen krever en lovendring, må den ut på høring».

Aftenposten viser til an anonym kilde som mener at en hovedårsak til at det tar tid å få på plass forskriften, er Stortingets vedtak. Der er det ifølge kilden flere ting som er motstridende og som gjør at det i praksis er svært vanskelig å oppfylle Stortingets krav til punkt å prikke.

Utsettelsen skyldes også at Justisdepartementet har utsatt ikrafttredelsen av politiregisterloven til første halvdel av 2013.

Europakommisjonen forslag til revisjon av datalagringsdirektivet er også utsatt, og vil bli lagt fram i 2013, ifølge et intervju med EU-kommissær Cecilia Malmström i sommer.

Kritikk av forslag til arbeids- og hviletid for flygere

EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) har la 1. oktober fram sitt endelig forslag til arbeids- og hviletidsbestemmelser for flypersonell. «Piloter og kabinansatte i hele Europa ser med bekymring på utviklingen og frykter at det vil skje en flyulykke fordi arbeidsbelastningen blir for stor», skriver
Norsk Flygerforbund og Norsk Kabinforening i en felles pressemelding. De viser til at bestemmelsene på flere punkter strider mot høringssvaret fra det norske Luftfartstilsynet i 2011.

EASA mener forslaget vil føre til en enda høyere grad av sikkerhet i europeisk luftfart, og at de harmoniserte reglene bygger på «scientific evidence, risk assessment and best practice». European Cockpit Association er kritiske og viser blant annet til at flygere kan risikere å lande fly fulle av passasjerer etter å ha vært på jobb og våken i over 22 timer. De er også kritiske til at grensen for nattflygning er satt til mellom 11 og 12 timer.

Forslaget er overlevert Europakommisjonen. Det forventes at Kommisjonen vil legge fram forslag til forordning i løpet av høsten, og at behandlingen vil skje i første halvdel av 2013. Dette vil foregå gjennom en såkalt komitologiprosedyre, hvor Rådet og Parlamentet har en kontrollfunksjon. Regelverket har hjemmel i Europaparlaments- og rådsforordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av EASA. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.

Ekspertgruppe: Sterkere lut i banksektoren

Ekspertgruppen som har sett på strukturen i EUs bankvesen overleverte 2. oktober sine anbefalinger til kommissær for det indre marked, Michel Barnier.

 

Gruppens leder, den finske sentralbanksjefen Erkii Liikanen, understreket at formålet med gruppens anbefalinger er et tryggere, mer stabilt og effektivt bankvesen som skal være bygge opp under kundenes behov, økonomien i EU og det indre marked.

 

Fem områder ble trukket fram spesielt:

• Det er et behov for å skille mellom bankens eget kjøp og salg av verdipapirer og valuta (egenhandel) slik at denne delen av virksomheten ikke berører kjernevirksomheten (tjenester overfor kunder).
• Institusjoner bør ha en krise- og avviklingsplan som gjør det mulig å skille ut enheter slik at deler av en bank kan reddes og drives videre mens en annen/andre deler kan gå konkurs/avvikles.
• Det bør være mulig å legge til rette for at myndighetene kan bestemme at institusjoner som låner penger til en bank mot for eksempel obligasjoner, kan få obligasjonene erstattet med aksjer.
• Kapitalkrav som skal gjelde for en banks handelsportefølje og eiendomslån (eiendomshandel for profesjonelle aktører i eiendomsmarkedet, ikke private boligkjøpere) bør vurderes særskilt med tanke på eventuell risiko.
• Overvåkingen av og kontrollen med banksektoren bør styrkes.

Mandatet var å vurdere behovet for strukturelle reformer i EUs banksektor utover de tiltakene som allerede er satt i gang. Gruppen peker på verdien av tiltak og lovgivning som er under arbeid, CRD IV, Basel III (informasjonspakken fra 21. september, s. 6) og krisehåndteringsdirektivet.

Nei til forslag om mopedkontroll

Europakommisjonens forslag til teknisk kontroll av motorkjøretøyer er alt for omfattende og gjelder områder hvor vedtak bør skje på nasjonalt nivå, mener Trafikutskottet i Sveriges Riksdag. Komiteen mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet og ber Riksdagen sende en motivert uttalelse til EU. Forlaget til forordning er merket som EØS-relevant.

Trafikutskottets kritikk gjelder den delen av forslaget som handler om å innføre krav til kontroll av mopeder, traktorer og veteranbiler, og at det foreslås årlig kontroll av motorsykler som er mer enn seks år. Økt administrasjon og kostnader, både for myndighetene og enkeltpersoner står ikke i forhold til mulige forbedringene i trafikksikkerheten. Sverige har hatt årlige kontroller av motorsykler, men har nå kontroll hvert annet år. Endringen har ikke gitt dårligere sikkerhet, skriver komiteen.

Bakgrunnen for Europakommisjonens forslag til forordning er økt trafikksikkerhet. Tekniske feil bidrar i stor grad til ulykker - seks prosent av bilulykkene og åtte prosent av motorsykkelulykken i EU.

I VG 4. september viser imidlertid Morten Hansen, generalsekretær i motorsykkelforbundet (NMCU), til en gjennomgang av dødsulykkene i Norge fra 2005 til 2009. Her kom det fram til at mindre enn tre prosent av ulykkene skyldes teknisk svikt. NMCU mener tiltaket vil bli ekstremt dyrt for eierne av motorsykler og mopeder. At forslaget er en forordning og ikke et direktiv gjør at Norge ikke har noen "slingringsmonn", sier Hansen til VG.

Vanskeleg for flyktningbarn i Europa

Over 12 000 barn kom aleine og søkte asyl i EU i 2011, og mange fleire kom i det skjulte via ulovlege kanalar. Samtidig sikrar ikkje mottaksordningar i Europa tilstrekkeleg beskyttelse av barna. Det slår ein ny rapport frå Europakommisjonen fast, som har vurdert gjennomføringa av handlingsplanen frå 2010.

«EU må bli betre på å ta hand om asylbarn som kjem aleine […] Mange barn har det veldig vanskeleg. Dei blir stua saman i mottakssenter, låst inne og har vanskeleg for å få medisinsk eller juridisk hjelp», sa kommissær Cecilia Malmström, som også peika på at barna er meir utsette for å bli rekrutterte til kriminelle nettverk.

Kommisjonen ønskjer no å betra samarbeidet med transittland og barnas opphavsland, for å hindra menneskehandel og for å finna familiane. Dei fleste barna som flyktar til EU kjem frå krigsherja land som Afghanistan og Somalia.

EU arbeider med å få på plass ny asyllovgiving denne hausten, og Europaparlamentet og Rådet må mellom anna bli einige reglar om mottaksforhold for mindreårige asylsøkjarar og om det er lovleg med arbeid mens ein ventar på asylbeskjed.

Forbehold om Stortingets samtykke - frist for vedtak

I EØS-komiteen blir rettsakter som krever lovendring eller er av særlig viktighet (Grunnlovens § 26) vedtatt med forbehold om Stortingets samtykke. Fristen for å melde fra til EFTA-sekretariatet er seks måneder. EFTA-sekretariatets oversikt viser at det pr 1. oktober er 13 rettsakter hvor Norge har gått ut over fristen. Ifølge Nationen reagerer EU "sterkt" på forsinkelser i Stortingets godkjenning og peker på at en av sakene går tilbake til 2007.

Det er ulik praksis bland EØS/EFTA-landene om når man melder tilbake til EFTA-sekretariatet. Norge melder tilbake når lovendringen er vedtatt og trådt i kraft, mens Island melder tilbake når samtykke er innhentet fra Alltinget. Den norske praksisen ble endret på et tidspunkt. I utgangspunktet var det Stortingets vedtak av samtykkeproposisjonen som var utgangspunktet for tilbakemeldingen om at de konstitusjonelle forbeholdene var oppfylt.

Nedenfor er en oversikt over rettsakter vedtatt i EØS-komiteen hvor Noge ikke har oppfylt fristen. Informasjon om status for innhenting av Stortingets samtykke er hentet fra Europalov.no:

Frist	Rettsakt	Status
07/01/2007	Bompengedirektivet	Samtykke ikke innhentet
05/08/2009	Miljøansvarsdirektivet	Samtykke innhentet 9.6.09
04/06/2010	Reduserte krav til SMB om offentliggjøring og konsernregnskaper	Samtykke innhentet 25.5.10
12/09/2010	Skipsrederforsikringsdirektivet	Samtykke innhentet 6.12.10
10/05/2011	Forsikringskrav til luftfartsselskap	Samtykke innhentet 6.6.011
01/10/2011	Ansvaret for passasjerer ved ulykker til sjøs og på innlands vannveier	Samtykke innhentet 10.5.12
01/01/2012	Forsikringsdirektivet (Solvens II)	Samtykke innhentet 1.3.12
19/06/2012	Sikkerhetsregler for europeisk luftfart og opprettelse av EASA	Loven vedtatt, deler ikke trådt i kraft
10/08/2012	Regulering av virksomheten til kredittvurderingsbyråer	Samtykke til beh. i Stortinget
10/08/2012	Materialer og artikler av gjenvunnet plast som kommer i kontakt med mat	Samtykke til beh.i Stortinget
30/09/2012	Betalingsdirektivet	Samtykke til beh. i Stortinget
30/09/2012	Undersøkelser av sjøulykker	Samtykke ikke innhentet
30/09/2012	Fri bevegelse av arbeidskraft	Samtykke ikke innhentet

Lagring i nettskyer: aktuelt i både EU og Noreg

Økonomien i både næringslivet og det offentlege vil tena på meir bruk av lagring i nettskyer («Cloud computing»). Det slår Europakommisjonen fast i ein ny strategi (merka EØS-relevant).

Bruk av nettskyer til oppbevaring av data (t.d. tekstfiler) og programvare inneber lagring i store serverparkar som brukarane har tilgang til via internett. Spørsmålet om personvern er sentralt i samband med slik lagring, og strategien er ei oppfølging av personvernforslaga frå Kommisjonen i januar. Om nokre månader vil Kommisjonen følgja vidare opp med ein eigen strategi for IT-sikkerheit.

I førre veke kom det også fram at Datatilsynet i Noreg er meir positive til lagring av mellom anna offentlege data i nettskyer. «Mange opplever at skytjenester gir dem større fleksibilitet. Hvis det samtidig er penger å spare, så er det fint det, så lenge man også kan ivareta personvernet», sa direktør Bjørn Erik Thon.

Sjå også rapporten Quantitative Estimates of the Demand for Cloud Computing in Europe and the Likely Barriers to Take-up frå International Data Corporation (IDC).

Europakommisjonens melding om nettbaserte pengespel utsett

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

Intern usemje er visstnok årsaka til at Europakommisjonen si melding om nettbaserte pengespel er utsett melder European Voice. Meldinga som etter planen skulle ha vorte lagt fram 26. september, er venta å drøfte spørsmål som sosiale problem, forbrukarvern og tiltak mot svindel. Det er ikkje venta framlegg til europeisk regulering frå Kommisjonen i samband med meldinga. Europolitics skreiv tidelegare i september at melding ville bli utsett fordi det hadde kome vesentlege innvendingar i den interne Kommisjonshøyringa.

Europaparlamentet vedtok i 2011 ein rapport om nettbaserte pengespel. Parlamentet understreka her at kvart land står fritt til å regulere slik verksemd. På grunn av den grensekryssande karakteren tok Parlamentet likevel til orde for felles tiltak mot ulovlege pengespel og tiltak for å verne utsette grupper som barn og speleavhengige. Kommisjonen vart oppmoda om å vurdere standardar, eit rammedirektiv eller å utvikle felles retningsliner på europeisk nivå.

I EU har dei fleste landa enten ei lisensieringsordning eller eit statleg monopol. Det har denne veka vore oppslag i Aftenposten og Stavangar Aftenblad om den nye spelelova i Danmark der ei lisenseringsordning nå er innført.

Det har vore relativt mange klager til Kommisjonen og saker i EU-domstolen der private tilbydarar av pengespel har meint seg diskriminert i høve til statlege, nasjonale monopol. Klagene har mellom anna vist til retten til frie rørsler av tenester i den indre marknaden. Talet på klagesaker er ein viktig grunn til at Parlamentet og andre aktørar, inkludert den europeiske organisasjonen for pengespel og tipping (The European Gaming and Betting Association), har oppmoda Kommisjonen om å klargjere dei juridiske rammene for nettbaserte spel og pengespel generelt. Behovet for klarare reglar var drøfta i samsband med tenestedirektivet, men pengespel vart eksplisitt unnateke frå tenestedirektivet da dette vart vedteke.

Kommisjonen gjennomførte i 2011 ei open høyringsrunde om nettbaserte pengespel. Innspela i denne høyringa vil danne grunnlag for den meldinga som det nå blir jobba med.

Brevveksling med ESA om konsesjonsregler for utenlandskabler

Olje- og energidepartementet (OED) har sent et forslag til endring av energiloven på høring etter at EFTAs overvåkingsorgan ESA har stilt spørsmål ved de norske konsesjonsreglene for utenlandskabler. ESA sendte det første brevet til Norge i desember 2009, og etter brevveksling og dialog har regjeringen foreslått å endre energilovens paragraf 4-2. I følge ESA har de ikke gitt en endelig godkjenning, og vil følge med på høringen.

I høringsnotatet går regjeringen inn for å lovfeste at bare Statnett eller selskaper det har dominerende innflytelse over kan  gis konsesjon for utenlandsforbindelser. Rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i OED sier til Teknisk ukeblad at det er viktig at eierskap til infrastruktur er atskilt fra kraftproduksjon eller andre særinteresser, og at inntektene fra utenlandsforbindelsene går tilbake til samfunnet som helhet.

Oluf Ulset i Energi Norge støtter helhjertet opp om Statnetts kabelprosjekter men ser ingen grunn til at de skal være eier av alle prosjektene, og viser til at NorthConnect som et aktuelt prosjekt hvor Statnett ikke er inne på eiersiden. Prosjektet har fått 690.000 euro i støtte fra EU.

Nedenfor er lenker til Norges korrespondanse med ESA:

• ESAs brev til Norge 16. desember 2009 - stiller fem spørsmål om energilovens § 4-2 «ingen andre enn staten foreta utførsel eller innførsel av elektrisk energi».
• Norges svar til ESA 3. februar 2010 - viser til lovforarbeidene og peker på at det ikke er handelen, men det fysiske nettet som er regulert. OED mener loven er i tråd med EØS-avtalen.
• ESAs brev til Norge 5. november 2010 - viser til at kriteriene ikke finnes i lovteksten og at ordlyden er for lite presis. Regelverket stiller mer omfattende krav enn nødvendig. ESAs foreløpige konklusjon er at loven er i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av varer .
• Norges svar til ESA 6. januar 2011 - OED åpner for å endre loven, og vil se på kravet om økt transparens og hvordan man unngår at to instanser behandler samme konsesjon. Samtidig som de forsvarer og begrunner den generelle ordlyden, og inviterer ESA til dialog for å finne en rimelig balanse og en løsning innenfor EØS-avtalens handlingsrom.