ESA gjenåpner sak om botid for å få studiestøtte

EFTAs overvåkingsorgan ESA har gjenåpnet en sak mot Norge om krav om botid for å få studiestøtte. Nederland tapte en lignende sak i EU-domstolen i juni i år, og Norge ble nektet å komme med innspill i saken.

Saken omtales i bakgrunnsmaterialet til ESAs «pakkemøte» med Norge i oktober. ESA har mottatt en klage fra en britisk statsborger, som bor i Storbritannia og arbeider på norsk sokkel. Han viser til at datteren har fått avslag på søknaden om studiestøtte i Norge for å studere i Storbritannia. Begrunnelsen for avslaget er at hun ikke oppfyller kravet om botid og ikke har ferdigheter i norsk.

Ifølge ESA gjelder klagen i hovedsak de samme rettsspørsmål som saken Nederland tapte i EU-domstolen. ESA sendte 10. juli et brev til norske myndigheter og ba om kommentarer til dommen og virkeområdet for de norske reglene. Svarfristen var 15. august. Det var ikke kommet svar da bakgrunnsmaterialet til «pakkemøtet» ble sendt ut.

Nederland har krav om sammenhengende botid i landet i minst tre av de siste seks årene for å få støtte til utdanning i utlandet. For Norge er kravet minst to av de siste fem årene. Denne restriksjonen mener EU-domstolen er i strid med regler om fri bevegelse av personer, og fastslo at begrensningen ikke kunne begrunnes ut fra behovet for å unngå urimelige økonomiske belastninger. Domstolen anså imidlertid at hensynet til mobilitet av studenter i prinsippet kunne begrunne et nasjonalt krav om botid. I den konkrete saken klarte imidlertid ikke Nederland å sannsynliggjøre at andre - mindre inngripende – tiltak, ikke kunne ivareta det nevnte hensynet på en like effektiv måte. Som en følge av dette ble det slått fast at den nederlandske bestemmelsen var i strid med EU-retten.

At den britiske statsborgeren jobber på norsk sokkel, utenfor det norske myndigheter mener er EØS-avtalens geografiske virkeområde, kan muligens gjøre denne saken mer kompleks.

EU vurderer den danske fettavgiften

Danmark innførte 1. oktober 2011 en avgift på mettet fett i visse matvarer. Matvareprodusenter har klaget vedtaket inn for Europakommisjonen og mener det er i strid med EUs statsstøtteregler. Ifølge Jyllandsposten har Kommisjonen sendt henvendelser til den danske regjeringen, og vil i løpet av høsten avgjøre om det skal åpnes en formell statsstøttesak mot Danmark.

Kritikken i Danmark gjelder blant annet måten utenlandske produsenter innkreves avgift på, at regelverket er komplisert, at noen produkter slipper avgift og at det fører til økt grensehandel.

Fettavgift er aktuell i forbindelse med budsjettforhandlingene i Folketinget. Både regjeringen og opposisjonen gir inntrykk av at de ønsker å fjerne avgiften. Imidlertid krever De Radikale at det kommer på plass en finansiering - krone for krone.

Finansdepartementet svarte 8. oktober på et spørsmål fra Kristelig Folkeparti om fettavgift. Departementet er ikke i stand til å gi noe anslag på provenyeffekten  (inntekt til staten) av å innføre en fettavgift i Norge tilsvarende den man har i Danmark. Når det gjelder lovteknisk bistand pekes det på at utforming av forskrifter vil reise en rekke spørsmål som må vurderes nærmere.

EU og Russland nær avtale om kraftutveksling

EU, Russland og Hviterussland er etter flere måneder med forhandlinger nær en avtale om regler for kraftutveksling, import og eksport av elektrisitet. «I am confident that we will soon be able to finalise these negotiations as a first milestone in EU-Russia electricity cooperation», uttalte energikommisær Günther Oettinger i forbindelse med Eurelectric/CIS Power Council-konferansen nylig.

Fra EUs side er det de baltiske landene og Finland som er involvert. En talsmann fra finske nettselskapet Figrid håpet på at en avtale var på plass i løpet av et år, noe som ville bety at man kan få lønnsomhet i de kablene som allerede finnes mellom Russland og Finland.

Naturvernforbundet er kritisk til økt import av elektrisitet fra Russland og mener det vil bidra til å forlenge levetiden til gamle og usikre atomreaktorer. Det vises også til at andre nordiske  land og EU vil bli påvirket, ettersom strøm som importeres fra Russland, spesielt til Finland, vil nå det felles nordeuropeiske strømmarkedet.

Økende statsgjeld

I eurosonen er statsgjelden 90 prosent av bruttonasjonalproduktene (BNP). I EU utgjør den knappe 85 prosent. Eurostat-tallene er fra andre kvartal i år, og begge er en økning fra første kvartal.

Ikke overraskende har Hellas den høyeste statsgjelden, 150,3 prosent av BNP. Så kommer Italia (126,1 prosent), Portugal (117,5 prosent) og Irland (111,5 prosent). I den nederste enden av skalaen finner vi Estland (7,3 prosent), Bulgaria (16,5 prosent) og Luxembourg (20,9 prosent).

For Sverige og Danmark er tallene henholdsvis 37,3 prosent og 46,7 prosent.

Tabell 1.20 i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013 viser at offentlig gjeld ved utgangen av 2012 ventes å bli 31,4% av BNP for Norges del.

Draghi om kjøp av statsobligasjoner

Den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi besøkte 24. oktober det tyske parlamentet for å utdype sentralbankens nye program for kjøp av statsobligasjoner. Draghi inviterte seg selv, og hensikten var i første rekke å berolige Tyskland når det gjelder kritikken om at dette langt på vei er sentralbankfinansiering av offentlig gjeld.

Det skal stilles krav til landene som ønsker å delta i programmet. Landene må ha søkt støtte fra krisemekanismene i EU og de må godta betingelsene om restruktureringer og tiltak som stilles i forbindelse med slik støtte. Hvilke krav som vil bli stilt vil avhenge av det enkelte lands situasjon.

Nå ønsker den spanske regjeringen og flere av partiene at Draghi også kommer for å presentere programmet i det spanske parlamentet.

Dette kan sees i sammenheng med at Spania muligens vil måtte be om økonomisk hjelp. Foreløpig mener landet at det vil klare krisen på egen hånd, men statsminister Mariano Rajoy har vært tydelig på at betingelsene knyttet til eventuell støtte er avgjørende for om landet ber om hjelp.

Det europeiske semester - en politisk sak

Det europeiske semester bør diskuteres på politisk nivå. Det mener et flertall av representantene i Europaparlamentet.

Prosessen rundt semesteret oppfattes som byråkratisk, og representantene etterlyser politisk innflytelse på egen vegne så vel som på de nasjonale parlamentenes vegne. Som tiltak foreslår Parlamentet at det blir mer involvert i neste års semester, og at nasjonale parlamenter og andre aktører også involveres i større grad enn tidligere.

Flertallet i Parlamentet mener at Europakommisjonen i større grad bør kontrollere om anbefalingene den kommer med om de nasjonale budsjettene tas til følge.

En evaluering i regi av Rådet er ventet i desember, når 2013-semesteret lanseres.

 

EUs energibyrå vurderer økte transittavgifter

Et høringsforslag fra EUs energibyrå ACER kan i verste fall føre til at norske transittkostnader øker fra dagens 100 millioner kroner til mellom 600-800 millioner kroner i året, sier Bente Hagem, konserndirektør i Statnett til nyhetsbrevet Montel.

Forslaget gjelder en ny ordning for transittavgift for systemoperatører (TSO), og er i strid med interessene til de europeiske TSOene som ligger i utkanten av EU, mens for eksempel
Tyskland tradisjonelt har ønsket høye transittavgifter. I dag betaler Statnett transittavgift for å sende kraft gjennom Sverige, Danmark og Nederland.

Hagem er bekymret for at økte kostnader for å bruke andres nett vil føre til redusert krafthandel og at utbyggingen mellom landene vil stoppe opp. Statnett vil imidlertid bli overrasket dersom det endelig forslaget fra ACER til Europakommisjonen vil medføre slike høye beløp.

Statnetts holdning er at det ikke skal være en transittavgift. Kostnadene må ses i sammenheng med den store samfunnsøkonomiske nytten som handelen gir Europa og det enkelte land. En del av denne nytten er de europeiske flaskehalsinntektene som er ca. 1,5 milliarder euro per år. Statnett mener det derfor er urimelig at man skal belastes på toppen av dette med en ekstra transportavgift.

Tyrkisk EU-medlemskap innan 2023 – eller aldri

EU vil mista Tyrkia viss landet ikkje har blitt EU-medlem innan 2023. Det var bodskapen frå statsminister Recep Tayyip Erdoğan under ein panelsamtale i Berlin 30. oktober. Den tyrkiske republikken markerer sitt hundreårsjubileum i 2023.

Medlemskapsforhandlingane med Tyrkia begynte i 2005, men berre eitt av 35 kapittel er så langt avslutta, og 21 forhandlingsområde er blokkert.

I rapporten frå Europakommisjonen tidlegare denne månaden, kom det fram at Tyrkia ikkje møter standardar innan menneskerettar og ytringsfridom. Den tyrkiske økonomiministeren uttrykte då frustrasjon over at EU har «latt Tyrkia venta på døra i 50 år». I tillegg er Kypros-spørsmålet framleis uløyst (sjå notat om tyrkisk Kypros-politikk frå German Institute for International and Security Affairs).

Revisjon av ny mat-forordningen

Revisjon av ny mat-forordningen er ikke nevnt i Europakommisjonens arbeidsprogram for 2013. Imidlertid vil det bli foreslått et nytt regelverk om bruk av klonede dyr i matproduksjon. Ifølge regjeringens EØS-notat er det sannsynlig at revisjon av ny mat-forordningen vil komme i etterkant av dette.

Det var i mars i fjor at Europaparlamentet avviste Kommisjonens forslag til ny mat-forordning («novel food»). Parlamentet ønsket et forbud mot mat fra klonede dyr og deres avkom. Kommisjonen på sin side mente at forbudet ikke kan gjelde avkommet, siden det vil stille for høye og urealistiske krav til sporing hos EUs handelspartnere. Det betyr at det er regelverket fra 1997 som fortsatt gjelder.

Norge har ikke gjennomført regelverket fra 1997 (to rettsakter). Det samme gjelder forordningen fra 2001 om informasjon til forbrukere om ny mat. Manglende gjennomføring ble tatt opp på det siste møtet i EØS-rådet, og man «reiterated the expectation for a conclusion of this process in the coming months». En oppdatert oversikt fra EFTA-sekretariatet viser at dette er de eldste av rettsaktene som antas å være EØS-relevante og som Norge ikke har gjennomført. EFTA-tilpasningstekst ble sendt EU i 2005 sammen med tilpasningsteksten til GMO-regelverket.

Søraust-Europa prega agendaen i Fellesorganet

Spørsmålet om å kunna innføra mellombels visumplikt for borgarar frå Balkan-land blei tatt opp i Fellesorganet i førre veke. Som Schengen-land får Noreg møta i denne delen av justis- og innanriksrådet, og statssekretær Pål K. Lønseth var norsk representant.

Innføring av visumplikt for land på Vest-Balkan har hamna på agendaen på grunn av auke i asylsøknader utan grunnlag for asyl frå desse landa. På møtet blei det uttrykt ønske om fortgang i forhandlingane med Europaparlamentet rundt endringar av EUs reglar om visumfridom. Forslaget til behandling inneheld mellom anna ein klausul som gjer det muleg å krevja visum frå personar frå land med visumfri avtale med EU, dersom det er meir enn 50 prosent auke i asylsøknader frå dette landet over ein periode på seks månader. Spørsmålet om visumplikt skal no diskuterast vidare på eit ministermøte mellom EU og landa på Vest-Balkan 5.-6. november.

I Fellesorganet blei det også informert om asylsituasjonen i Hellas, og framstega som er gjort der dei siste månadane trass i vanskelege økonomiske kår. Ein ny rapport, frå mellom anna FNs høgkommissær for flyktningar, viser derimot auke i rasistisk motivert vald mot flyktningar i Hellas det siste året.

På agendaen stod også status for mellom anna informasjonssystemet SIS II, grenseovervakingssystemet EUROSUR og innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen (som framleis er utsett).

Nærmare felleseuropeisk asylsystem

Medlemslanda blei einige om mottaksdirektivet i justis- og innanriksrådet i førre veke, og formannskapslandet Kypros er eit steg nærmare målet om å få sluttført forhandlingane om eit felleseuropeisk asylsystem (CEAS) innan utgangen av året.

Semja om mottaksdirektivet inneber mellom anna at medlemslanda må identifisera sårbare grupper og gi asylsøkjarar tilgang til arbeidsmarknaden innan ni månadar frå søknaden er registrert, dersom det ikkje har vore behandling av søknaden. Det skal også ha vore framgang i forhandlingane med Europaparlamentet om både Dublin-forordninga og prosedyredirektivet, som begge utgjer delar av CEAS.

Noreg har berre avtale om Dublin-samarbeid, men Europautgreiinga slår fast at dette samarbeidet gjer at Noreg også må forholda seg til dei andre reglane.

Siste advarsel om moms på digitale bøker

Europakommisjonen sendte 24. oktober en grunngitt uttalelse til Frankrike og Luxembourg  og ber dem endre momssatsen for digitale bøker. Dette er siste advarsel. Landene har en måned på å gjøre endringer dersom de ønsker å unngå at saken havner i EU-domstolen.

Kommisjonen viser til momsdirektivet og at det er forbudt å ha ulike momssatser for e-bøker og papirbøker: «Det skaber alvorlig konkurrencefordrejning til skade for aktører i de 25 andre EU-medlemsstater, fordi forbrugerne let kan købe digitale bøger i en anden medlemsstat end den, hvori de har bopæl, og fordi det i henhold til gældende regler er tjenesteyderens og ikke kundens medlemsstat, der er afgørende for, hvilken momssats der anvendes. Kommissionen har modtaget klager fra flere finansministre, der peger på den negative virkning for bogsalget på deres hjemmemarkeder».

Rådet kritisk til strengere regler for skipsopphogging

EUs miljøministere hadde 25. oktober en politisk debatt om forslaget om EU-krav til skipsopphogging. Et flertall av ministrene advarte mot å gå lengre enn Hong Kong-konvensjonen. «Many ministers generally welcomed the proposed regulation as a tool to promote the timely
implementation of the Hong Kong Convention. Some of them, however, expressed serious concerns
as to the appropriateness of regional measures in the current situation, where the Convention is not
yet in force, and the possible consequences for the European fleet», står det i pressemeldingen.

Hong Kong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig opphugging av skip ble vedtatt i 2009. Norge har vært sterkt involvert i arbeidet med konvensjonen. Bakgrunnen for Europakommisjonens forslag er et ønske om å få fortgang i gjennomføringen av FN-konvensjonen.

Forslaget er ikke merket som EØS-relevant, siden det primært gjelder forholdet til tredjeland. 95 prosent av verdenstonnasjen hogges opp i India, Bangladesh, Pakistan og Kina. Ingen land har ennå ratifisert konvensjonen, men ifølge en den norske EU-delegasjonen ligger Norge godt an i forberedelsene.

Shipbreaking Platform, en sammenslutning av organisasjoner innenfor miljøvern og arbeids- og menneskerettigheter, oppfordrer EU til å ta ansvar, og viser blant annet til at det vil bli en øking i antall utrangerte skip i forbindelse med utfasingen av oljetankskip med enkeltskrog i 2015. I 2011 dumpet norske redere 24 skip i Sør-Asia, ifølge en rapport fra Shipbreaking Platform.

For mer informasjon om forslaget og behandlingen i EU, se den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg og EU-delegasjonens rapport.

EU-kontroll med bilar og andre køyretøy

Brusselbrev fra Per S. Nestenade

Det har i dag vore medieoppslag om at EU ynskjer oftare kontroll av eldre bilar og kontroll av lette tilhengjarar, motorsyklar og mopedar.

Saka gjeld eit framlegg til ny forordning frå Europakommisjonen som Stortinget fekk oversendt i sommar, jf. e-posten nedanfor.

Framlegget er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Status for behandlinga er omtalt side 6 i siste utgåve av Samferdselssnytt frå EU-delegasjonen i Brussel. Det er vist til at det både i Rådet og Parlamentet er positive til heva og harmonisert kvalitet på kontrollen, men at nytten må sjåast i høve til kostnadane.

På sitt rådsmøte denne veka, drøfta transportministrane i EU framlegget. På møtet vart statsrådane bedt om å kommentere to spørsmål. Det går fram av konklusjonane frå møtet (jf. side 14) at mange statsrådar er positive til å harmonisere EU-reglane for kontroll. Samstundes var det mange som ynskjer direktiv framfor forordning og som stilte spørsmål om framlegget om auka frekvens og å utvide kontrollen til nye typar køyretøy.

Samferdselsminister Marit Arnstad sendt i går eit brev til det kypriotiske formannskapet der ho kommenterte dei to spørsmåla som EUs transportministrar diskuterte. Ho skriv m.a. at ho er positiv til å harmonisere reglane for kontroll med lettare køyretøy, men kritisk til auka frekvens og til å inkludere tohjulingar og lette tilhengjarar i same regime som gjeld for bilar.

Island og EU - totredjedel av kapitlene åpnet

På forhandlingsmøtet mellom Island og EU 24. oktober ble tre nye kapitler åpnet: finansielle tjenester, statistikk og tollunion. Det betyr at 21 av 35 kapitler er åpnet. Av disse er ti midlertidig lukket. Foreløpig har man ikke tatt tak i fiskerikapitlet. Neste møte på ministernivå skjer i desember.

EU mener at Island har gjort framskritt innenfor alle de tre nye forhandlingsområdene, men at man må ha ekstra oppmerksomhet på at man sikrer Islands administrative kapasitet. Det vises til framskritt i gjennomføringen av regelverk på finansområdet. For statistikk innser EU at Island har behov for en overgangsordning og reduserte krav til innsamling av data i enkelte sektorer. Opprinnelsesbevis er det temaet innenfor toll som EU spesielt trekker fram.

Kommisjonen tidfester ikkje når framlegg til revisjon av DLD kjem

Brusselbrev frå Per S. Nestande
Europakommisjonen arbeider med framlegg til revisjon av datalagringsdirektivet, men vil ikkje seie noko om når framlegget kan ventast. Kommissær Cecilia Malmström svarte i går på ikkje mindre enn fem skriftlege spørsmål frå medlemmar av Europaparlamentet om status for revisjonen av direktivet.

Spørsmåla gjaldt fyrst fremst når Kommisjonen vil komme med det varsla framlegget til revisjon av datalagringsdirektivet, men også gjennomføringa i medlemslanda av eksisterande direktiv og rapportar om brot på personvernet. I debatten syntes det vere brei semje om behovet for å gå gjennom reglane. Ein del meinte ein ikkje hadde dokumentasjon på at det nåverande direktivet var nødvendig og ga resultat. Samstundes grip det inn i personvernet i eit omfang som er så graverande at Kommisjonen bør oppheve det. Det vart mellom anna sagt at direktivet medfører masseovervaking av 500 millionar europearar. Andre som ikkje var like kritiske, meinte det var behov for å sikre personvernet betre og hindre misbruk.

Malmström sa at datalagring er kome for å bli og er nødvendig for å hindre alvorleg kriminalitet. Datalagring skjer i alle medlemslanda og medlemslanda ynskjer reglar på dette området. Ho avviste at det var snakk om masseovervaking og peikte på at direktivet nettopp skal sikre reglar for bruk av data som uansett blir lagra av operatørane. Evalueringa frå 2011 av det gjeldane direktivet hadde likevel vist til behov for forbetringar og gjennomgang av mange spørsmål. Dette gjeld m.a. lagringsperiode, kva data som skal lagrast, kva type brotsverk lagra data kan brukast til, kven som skal ha tilgang, personvern og om og korleis dei private operatørane skal kompenserast. Samstundes må revisjonen av datalagringsdirektivet sjåast i samanheng med den pågåande revisjonen av europeisk personvernregelverk og også den planlagde revisjonen av direktivet om behandling av personopplysningar innan elektronisk kommunikasjon (Kommunikasjonsverndirektivet). I dag er det et smutthol i reglane i dette direktivet som gjev høve til å lagre data til andre føremål enn det datalagringsdirektivet opnar for. Samla sett er dette eit komplisert politikk område som krev grundige vurderingar. Såkalla quick freeze blir også vurdert i denne samanhengen, men dette er ikkje eit alternativ til datalagring. Malmström ville derfor ikkje seie noko om når eit revidert direktiv ville kome, men det kjem ikkje i 2012.

Les spørsmåla her, her, her, her og her.

Nei til kvotering av kvinner til styrer

EUs justiskommissær Viviane Reding mener at EU bør kvotere inn kvinner i selskapsstyrer der selskapet har mer enn 250 ansatte og en årsomsetning på mer enn 50 millioner euro.

Forslaget har møtt skepsis både fra næringslivet og det politiske miljøet. Storbritannia har bedt om at spørsmålet utredes ytterligere. Europakommisjonens jurister mener at lovgivningen i EU ikke åpner for kvotering til styrer basert på kjønn.

Reding viser til at bare 13,7 prosent av styrene i EU består av kvinner, og at det har skjedd lite på området de siste årene. Hun vil sammen med Kommisjonen utarbeide et nytt og nok noe utvannet forslag.

Samtidig protesterer Finans-og valutakomiteen (ECON) i Europaparlamentet mot utnevningen av Yves Mersch som nytt medlem av Den europeiske sentralbankens styre. «We are objecting to the EU’s most powerful institution being run only by men for the next six years. At a time when we are doing all that we can to change the culture of financial services, it is baffling that member states are not pushing for more women in key finance positions», sa Sharon Bowles, leder i ECON.

Financial Times skriver 24. oktober om at i Norge har man denne typen kvotering, og at det oppfattes som helt udramatisk. Avisen siterer Idar Kreutzer i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO): «Det er ikke et tema lenger. Alle er fornøyd med hvordan dette har utviklet seg.»

Danmark må forby all salg av snus

Europakommisjonen sender en siste advarsel, grunngitt uttalelse, til Danmark og ber danske myndigheter endre lovgivningen slik at salg av alle former for snus forbys. Danmark har forbudt salg av snus i små porsjonspakker, men ikke i løs vekt.

Salg av snus er forbudt i EU, bortsett fra i Sverige, som fikk unntak i forbindelse med medlemskapsforhandlingene.

Danmark har to måneder på å endre regelverket, dersom man vil unngå at saken ender i EU-domstolen.

Nytt arbeidsprogram, langtidsbudsjettet og ny kommissær

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• Kommisjonen vil prioritere tiltak for å sikre økonomisk og monetær union, ein styrka indre marknad, betre infrastruktur og tiltak for auka sysselsetting i 2013 
• Europaparlamentet kritiserte Kommisjonen for mangel på innsats for å takle arbeidsløyse og sosiale problem i kjølvatnet av den økonomiske krisa og etterlyste eit samla plandokument som ikkje berre omfattar nye tiltak
• Det er uvisst når det kan bli semje om langtidsbudsjettet for 2014-2020. Samla ramme, fordeling mellom ulike område, nasjonale rabattar, eigne inntekter på EU-nivå og involvering av Europaparlamentet er diskusjonstema 
• Ny helse- og forbrukarkommissær er venta å vere på plass snart og skifte skal ikkje forsinke revisjonen av tobakksdirektivet vesentleg seier Kommisjonen

Les meir.

Skepsis mot EU-finansiert katastrofeberedskap

Den svenske regjeringa er skeptisk til at EUs nye mekanisme for katastrofeberedskap skal finansierast over EU-budsjettet.

Svenskane støttar i hovudsak forslaget frå Europakommisjonen om å få på plass ei meir effektiv handtering av katastrofar og større ulykker, men meiner at finansiering gjennom EU-pengar kan svekkja eigen beredskapsinnsats i medlemslanda.

Forslaget, som mellom anna inneber å byggja opp eit krisesenter i beredskap døgnet rundt, står på dagsordenen i Justis- og innanriksrådet denne veka. Også Europaparlamentet har begynt behandlinga av forslaget, og rapporten frå Miljøkomiteen (ENVI) er venta i slutten av november. Den danske regjeringa har utarbeidd eit bakgrunnsnotat om forslaget til Europautvalet i Folketinget.

Forslaget er også merka EØS-relevant. Det føreligg ikkje noko EØS-notat frå regjeringa enno, og det er usikkert kva finansiering over EU-budsjettet eventuelt vil ha å seia for Noreg.