Bulgaria og EUs støttekontor for asylsaker, EASO, har blitt einige om ein eittårig plan for å betre kunna handtera behandlinga av asylsøkjarar i Bulgaria.
Avgjerda kom raskt, etter at Bulgaria denne veka måtte be asylkontoret om bistand fordi asyl- og mottakssystemet hadde kome under sterkt press etter betydeleg auke i talet på asylsøkjarar frå Syria. EASO skal no støtta Bulgaria i mellom anna registreringa av asylsøkjarar, samt sørgja for korrekt asylbehandling av einslege mindreårige og sårbare personar.
Kureren.no skreiv nyleg at Bulgaria har planar om å byggja mur mot Tyrkia på grunn av den plutselege tilstrøyminga av syriske flyktningar: «Ifølge viseminister Marinov er det til nå blitt registrert 6503 syrere som har bedt om asyl i Bulgaria, og bulgarsk politi anslår at dette i løpet av årets slutt vil ha økt til 11.000. En stor andel av de syriske flyktningene kommer inn i landet illegalt, det vil si utenom de ordinære grenseovergangene mot Tyrkia.»
Schengen-medlemskap til Bulgaria er framleis blokkert av enkelte EU-land i Rådet.
fredag 18. oktober 2013
EU-påtalemakt møter motstand i nasjonale parlament
Ein samstemt justiskomité i Sveriges riksdag meiner at ei eiga EU-påtalemakt strider mot EUs nærleiksprinsipp.
Forslaget om å oppretta ei slik overnasjonal påtalemakt blei lagt fram av Europakommisjonen i juli. Planen er at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å gjera utgreiingar og gjera påtalar i saker som gjeld brot mot EUs økonomiske interesser, som ifølgje Kommisjonen omfattar minst 500 millionar euro årleg.
Justiskomiteen i Riksdagen peikar på at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at forslaget i hovudsak handlar om å møta problem som berre gjeld enkelte av EU-landa. Difor slår komiteen fast at den føreslåtte ordninga er urimeleg, og at det vil ramma alle EU-landa på ein altfor inngripande måte.
Fram til 28. oktober er forslaget til nærleikskontroll i dei nasjonale parlamenta i EU. Debatt og vedtak i Sveriges riksdag skal skje onsdag 23. oktober. Både det tsjekkiske senatet, samt begge kamra i det nederlandske parlamentet (første- og andrekammeret) har allereie sendt sine innvendingar mot forslaget. Tyskland, Frankrike og Europaparlamentet har tidlegare etterspurd ei EU-påtalemakt.
Lisboatraktaten opna for ei eiga påtalemakt, men dersom forhandlingane ikkje når fram på EU-nivå kan minst ni land velja å vedta ei slik ordning gjennom forsterka samarbeid.
Forslaget om å oppretta ei slik overnasjonal påtalemakt blei lagt fram av Europakommisjonen i juli. Planen er at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å gjera utgreiingar og gjera påtalar i saker som gjeld brot mot EUs økonomiske interesser, som ifølgje Kommisjonen omfattar minst 500 millionar euro årleg.
Justiskomiteen i Riksdagen peikar på at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at forslaget i hovudsak handlar om å møta problem som berre gjeld enkelte av EU-landa. Difor slår komiteen fast at den føreslåtte ordninga er urimeleg, og at det vil ramma alle EU-landa på ein altfor inngripande måte.
Fram til 28. oktober er forslaget til nærleikskontroll i dei nasjonale parlamenta i EU. Debatt og vedtak i Sveriges riksdag skal skje onsdag 23. oktober. Både det tsjekkiske senatet, samt begge kamra i det nederlandske parlamentet (første- og andrekammeret) har allereie sendt sine innvendingar mot forslaget. Tyskland, Frankrike og Europaparlamentet har tidlegare etterspurd ei EU-påtalemakt.
Lisboatraktaten opna for ei eiga påtalemakt, men dersom forhandlingane ikkje når fram på EU-nivå kan minst ni land velja å vedta ei slik ordning gjennom forsterka samarbeid.
EU, Arktisk Råd og selsaken
EU etterlyser at Canada setter seg til forhandlingsbordet for å diskutere sel-spørsmålet: «our Canadian partners know we are ready for the formal implementation of [the Arctic Council’s] decision», sa Lowri Evans i Europakommisjonen, på Arctic Futures Symposium 2013. På Arktisk råds møte i mai ble det tatt en prinsippbeslutning om at EU får formell observatørstatus, men først etter at selsaken er løst. Canada har de kommende to årene formannskapet i Arktisk Råd.
Europolitics omtaler konferansen, som ble arrangert i Brussel 16.-17. oktober. Canadas ambassadør til Norge sa at man regner med innen kort tid å starte diskusjoner med tanke på å finne en løsning, og at Canada vil arbeide for å sikre at «feil», som forbudet mot salg av selprodukter, ikke skjer igjen med andre viktige ressurser.
Både Canada og Norge er sterkt imot EUs vedtak fra 2009 om forbud mot salg av selprodukter, og har klaget saken inn for WTO, men Norge har ikke på samme måte knyttet saken til observatørstatus i Arktisk Råd. EUs vedtak har imidlertid et unntak for produkter fra sel fanget av inuitter, og ifølge Europolitics håper EU at et kompromiss med Canada kan inneholde en slik unntaksbestemmelse. Michael Byers, University of British Columbia, mener at det er spenninger internt mellom den canadiske regjeringen og inuittene som gjør at Canada har vegret seg for å inngå et kompromiss med EU.
EU-domstolen avviste 3. oktober en anke fra ulike canadiske, norske og grønlandske aktører. Saken gjelder en avgjørelse av EU-domstolen fra 2011. Når det gjelder WTOs behandling forventes det en avgjørelse fra tvisteløsningspanelet på slutten av året. Se også Arctic Yearbook 2013, med blant annet forord av den islandske presidenten og kommenter fra Tarja Cronberg (De grønne, Finlands Riksdag) med tittelen No Entry for EU into the Arctic while Guaranteeing Access to Others?
Omtale av EU-dommen i Eurorett 16/2013.
Europolitics omtaler konferansen, som ble arrangert i Brussel 16.-17. oktober. Canadas ambassadør til Norge sa at man regner med innen kort tid å starte diskusjoner med tanke på å finne en løsning, og at Canada vil arbeide for å sikre at «feil», som forbudet mot salg av selprodukter, ikke skjer igjen med andre viktige ressurser.
Både Canada og Norge er sterkt imot EUs vedtak fra 2009 om forbud mot salg av selprodukter, og har klaget saken inn for WTO, men Norge har ikke på samme måte knyttet saken til observatørstatus i Arktisk Råd. EUs vedtak har imidlertid et unntak for produkter fra sel fanget av inuitter, og ifølge Europolitics håper EU at et kompromiss med Canada kan inneholde en slik unntaksbestemmelse. Michael Byers, University of British Columbia, mener at det er spenninger internt mellom den canadiske regjeringen og inuittene som gjør at Canada har vegret seg for å inngå et kompromiss med EU.
EU-domstolen avviste 3. oktober en anke fra ulike canadiske, norske og grønlandske aktører. Saken gjelder en avgjørelse av EU-domstolen fra 2011. Når det gjelder WTOs behandling forventes det en avgjørelse fra tvisteløsningspanelet på slutten av året. Se også Arctic Yearbook 2013, med blant annet forord av den islandske presidenten og kommenter fra Tarja Cronberg (De grønne, Finlands Riksdag) med tittelen No Entry for EU into the Arctic while Guaranteeing Access to Others?
Omtale av EU-dommen i Eurorett 16/2013.
onsdag 16. oktober 2013
Utenlandskablene på EUs liste over nøkkelprosjekter
De to norske kabelprosjektene som tilrettelegger for kraftutveksling med Storbritannia og Tyskland er på Europakommisjonens liste over 250 nøkkelprosjekter. «Our vision is that Europe should have a cross-border dimension in the field of electricity and gas, connecting EU countries to Switzerland, Norway, Ukraine, Russia, Turkey, the Caspian region and north Africa»", sa energikommissær Günther Oettinger da han presenterte listen 14. oktober. Disse «prosjektene av felles interesse» skal nyte godt av en raskere behandling, færre administrative omkostninger og kan få tilgang til finansiell støtte via Connecting Europe Facility. Et mål er å tiltrekke seg flere investorer, i tillegg til å bidra til forsyningssikkerhet, økt konkurranse og markedsintegrasjon.
Listen omfatter prosjekter innenfor elektrisitet (140) og gass (100), samt olje og intelligente strømnett. Flere av prosjektene er knyttet til pumpekraft, blant annet i Østerrike, Tyskland, Polen, Estland og Litauen. Kommisjonen vil oppdatere listen med nye prosjekt hvert andre år.
Statnett har søkt om konsesjon for kablene til Tyskland og Storbritannia. Olje- og energidepartementet sendte søknaden på høring før sommeren. Statnett mener utbyggingen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, og vil gi forsyningssikkerhet, effektiv ressursutnyttelse og verdiskaping. Ifølge Teknisk Ukeblad 26. september tviler IEA-analytiker Simon Müller på at det er lønnsomt i å bygge utenlandskabler nå: «For kraftprodusentene er det viktig å få flere utenlandskabler. Men for forbrukerne vet jeg ikke helt».
Både Bellona og Zero viser til klimaeffektene, og skriver i sine høringsuttalelser at det er viktig å komme raskt i gang før Europa finner andre måter å skaffe seg fleksibel kraft på. LO ønsker at kablene utredes grundigere før det blir gitt konsesjon, for å se på om det vil medføre økte kraftpriser for norsk industri. NHO er positiv til konsesjonssøknaden, men peker på at det er mange forhold som skaper usikkerhet, og at disse kan gi betydelige økonomiske konsekvenser.
En av usikkerhetene gjelder innføring av nasjonale kapasitetsmarkeder i Tyskland og Storbritannia, som betyr at man betaler for at annen kraftproduksjon opprettholdes og er tilgjengelig når for eksempel sola ikke skinner eller vinden ikke blåser. Spørsmålet er om mellomlandsforbindelsene vil være en del av kapasitetsmarkedene. Statnett arbeider opp mot de to landene for å prøve å få en avklaring, og skriver i en pressemelding 12. september at tyske myndigheter lover å ta hensyn til den planlagte norsk-tyske kabelen i vurderingene. Videre står det at Statnett har en «konstruktiv dialog med myndighetene også i Storbritannia, og har tro på at det finnes fram til en akseptabel løsning».
Listen omfatter prosjekter innenfor elektrisitet (140) og gass (100), samt olje og intelligente strømnett. Flere av prosjektene er knyttet til pumpekraft, blant annet i Østerrike, Tyskland, Polen, Estland og Litauen. Kommisjonen vil oppdatere listen med nye prosjekt hvert andre år.
Statnett har søkt om konsesjon for kablene til Tyskland og Storbritannia. Olje- og energidepartementet sendte søknaden på høring før sommeren. Statnett mener utbyggingen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, og vil gi forsyningssikkerhet, effektiv ressursutnyttelse og verdiskaping. Ifølge Teknisk Ukeblad 26. september tviler IEA-analytiker Simon Müller på at det er lønnsomt i å bygge utenlandskabler nå: «For kraftprodusentene er det viktig å få flere utenlandskabler. Men for forbrukerne vet jeg ikke helt».
Både Bellona og Zero viser til klimaeffektene, og skriver i sine høringsuttalelser at det er viktig å komme raskt i gang før Europa finner andre måter å skaffe seg fleksibel kraft på. LO ønsker at kablene utredes grundigere før det blir gitt konsesjon, for å se på om det vil medføre økte kraftpriser for norsk industri. NHO er positiv til konsesjonssøknaden, men peker på at det er mange forhold som skaper usikkerhet, og at disse kan gi betydelige økonomiske konsekvenser.
En av usikkerhetene gjelder innføring av nasjonale kapasitetsmarkeder i Tyskland og Storbritannia, som betyr at man betaler for at annen kraftproduksjon opprettholdes og er tilgjengelig når for eksempel sola ikke skinner eller vinden ikke blåser. Spørsmålet er om mellomlandsforbindelsene vil være en del av kapasitetsmarkedene. Statnett arbeider opp mot de to landene for å prøve å få en avklaring, og skriver i en pressemelding 12. september at tyske myndigheter lover å ta hensyn til den planlagte norsk-tyske kabelen i vurderingene. Videre står det at Statnett har en «konstruktiv dialog med myndighetene også i Storbritannia, og har tro på at det finnes fram til en akseptabel løsning».
EEAS: konkrete forslag for felles forsvarspolitikk
EUs utanriksminister Catherine Ashton presenterte
i går den endelege rapporten som dannar grunnlaget for vidare diskusjonar
på toppmøtet om EUs forsvarspolitikk i desember.
I rapporten kjem Ashton med fleire forslag, fordelt på tre område:
- Styrkja den felles sikkerheits- og forsvarspolitikken: EU må kunna respondera raskare på sikkerheitsutfordringar. Dette inkluderer mellom anna på nettet, på energiområdet og i grensevakthald. Samhandling med partnarorganisasjonar og tredjeland blir vektlagt.
- Betra Europas forsvarsevne: Her blir det lagt vekt på samarbeid for å utvikla, drifta og halda ved like forsvaret. Dette skal sikra best muleg bruk av stordriftsfordelar.
- Forsterka forsvarsindustrien: ein sterk forsvarsindustri er eit føremon for å kunna utvikla og oppretthalda forsvarsevna og sikra Europas strategiske autonomi. Ashton viser også til meldinga frå Europakommisjonen i sommar.
For Noregs del kan det mellom anna vera verdt å merka seg det som står om maritim sikkerheit og nye utfordringar i Arktis: «In the near future, new sea lanes could open up with important geostrategic implications. The Arctic in particular will require increasing attention in terms of maritime safety, surveillance and environmental protection».
I rapporten kjem Ashton med fleire forslag, fordelt på tre område:
- Styrkja den felles sikkerheits- og forsvarspolitikken: EU må kunna respondera raskare på sikkerheitsutfordringar. Dette inkluderer mellom anna på nettet, på energiområdet og i grensevakthald. Samhandling med partnarorganisasjonar og tredjeland blir vektlagt.
- Betra Europas forsvarsevne: Her blir det lagt vekt på samarbeid for å utvikla, drifta og halda ved like forsvaret. Dette skal sikra best muleg bruk av stordriftsfordelar.
- Forsterka forsvarsindustrien: ein sterk forsvarsindustri er eit føremon for å kunna utvikla og oppretthalda forsvarsevna og sikra Europas strategiske autonomi. Ashton viser også til meldinga frå Europakommisjonen i sommar.
For Noregs del kan det mellom anna vera verdt å merka seg det som står om maritim sikkerheit og nye utfordringar i Arktis: «In the near future, new sea lanes could open up with important geostrategic implications. The Arctic in particular will require increasing attention in terms of maritime safety, surveillance and environmental protection».
EFTA: status frihandelsforhandlingar
EFTA avslutta nyleg tiande
runde i frihandelsforhandlingane med Russland, Kviterussland og Kasakhstan.
Diskusjonane dreidde seg særleg om handel med varer, tenester og investeringar,
immaterielle rettar, offentlege innkjøp og bærekraftig utvikling. «Vi har et felles mål om at
forhandlingene skal være sluttført innen utgangen av første halvår 2014», sa
ekspedisjonssjef Jan Farberg i Nærings- og handelsdepartementet til Aftenposten
4. oktober.
I førre veke gjennomførte EFTA den åttande runden i forhandlingane med Indonesia om ei økonomisk samarbeidsavtale. Tema var mellom anna handel med tenester, teknisk samarbeid, samt generelle og institusjonelle vilkår. EFTA er også i pågåande frihandelsforhandlingar med Algerie, Guatemala, Honduras, India, Malaysia, Thailand og Vietnam. Sluttforhandla avtalar krev samtykke i Stortinget. Ei frihandelsavtale med Colombia frå 2008 er til dømes enno ikkje førelagt Stortinget, og regjeringa har vist til eigne konsultasjonar om arbeidstakar- og menneskerettar før samtykkeproposisjon vil bli lagt fram.
EFTA har i dag 26 frihandelsavtalar med 36 land. Tidlegare nærings- og handelsminister Trond Giske var nyleg på reise i Midtausten for å arbeida for ei rask iversetjing av handelsavtala mellom EFTA og seks land (Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og Dei sameinte arabiske emirata). Til Ny Tid kunne Giske melda at reisa var vellukka: «Jeg fikk løfter fra min kollega i emiratene om at han om kort tid skal ta saken inn for regjeringen og ratifisere avtalen. Det vil dermed gi norske bedrifter tollfri adgang til seks land i Midtøsten».
I førre veke gjennomførte EFTA den åttande runden i forhandlingane med Indonesia om ei økonomisk samarbeidsavtale. Tema var mellom anna handel med tenester, teknisk samarbeid, samt generelle og institusjonelle vilkår. EFTA er også i pågåande frihandelsforhandlingar med Algerie, Guatemala, Honduras, India, Malaysia, Thailand og Vietnam. Sluttforhandla avtalar krev samtykke i Stortinget. Ei frihandelsavtale med Colombia frå 2008 er til dømes enno ikkje førelagt Stortinget, og regjeringa har vist til eigne konsultasjonar om arbeidstakar- og menneskerettar før samtykkeproposisjon vil bli lagt fram.
EFTA har i dag 26 frihandelsavtalar med 36 land. Tidlegare nærings- og handelsminister Trond Giske var nyleg på reise i Midtausten for å arbeida for ei rask iversetjing av handelsavtala mellom EFTA og seks land (Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og Dei sameinte arabiske emirata). Til Ny Tid kunne Giske melda at reisa var vellukka: «Jeg fikk løfter fra min kollega i emiratene om at han om kort tid skal ta saken inn for regjeringen og ratifisere avtalen. Det vil dermed gi norske bedrifter tollfri adgang til seks land i Midtøsten».
tirsdag 15. oktober 2013
Stadig flere e-bøker selges fra Luxembourg
Nettbokhandlere flytter salget av e-bøker til Luxembourg på grunn av gunstige momsregler, melder Børsen.dk. Store aktører som Barnes & Noble og Google Books har vært på plass lenge, og følges nå av den danske nettbokhandelen Riidr, hvor blant annet Schibsted er en av eierne.
Luxembourg trosser EU-direktivet som slår fast at e-bøker skal selges til medlemslandenes normale momssatser (for Luxembourgs del 15%), og frister aktører i markedet med en momssats på 3%. Europakommisjonen tok tidligere i år Luxembourg og Frankrike til EU-domstolen fordi landene har ulike momssatser på papirbøker og e-bøker.
EUs momsregel bortfaller i 2015, og momssatsen for e-bøker vil fra da av bli bestemt av momsen i det landet hvor kunden bor.
Den kommende regjeringen ønsker å kutte momsen på e-bøker, melder NRK. Fjerning av moms på e-bøker var ikke et eget punkt i regjeringsplattformen, men ifølge kulturpolitisk talsmann i FrP Ib Thomsen vil det bli et tema når litteraturpolitikken skal forhandles fram.
Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men i saken mot Luxembourg og Frankrike har Kommisjonen klare henvisninger til konkurransevridning. Dette er generelle prinsipper Norge må forholde seg til, skriver finansråd ved EU-delegasjonen.
Luxembourg trosser EU-direktivet som slår fast at e-bøker skal selges til medlemslandenes normale momssatser (for Luxembourgs del 15%), og frister aktører i markedet med en momssats på 3%. Europakommisjonen tok tidligere i år Luxembourg og Frankrike til EU-domstolen fordi landene har ulike momssatser på papirbøker og e-bøker.
EUs momsregel bortfaller i 2015, og momssatsen for e-bøker vil fra da av bli bestemt av momsen i det landet hvor kunden bor.
Den kommende regjeringen ønsker å kutte momsen på e-bøker, melder NRK. Fjerning av moms på e-bøker var ikke et eget punkt i regjeringsplattformen, men ifølge kulturpolitisk talsmann i FrP Ib Thomsen vil det bli et tema når litteraturpolitikken skal forhandles fram.
Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men i saken mot Luxembourg og Frankrike har Kommisjonen klare henvisninger til konkurransevridning. Dette er generelle prinsipper Norge må forholde seg til, skriver finansråd ved EU-delegasjonen.
TTIP: EU foreslår nytt transatlantisk regulatorisk råd
Harmonisering av tekniske reguleringer og standarder er det mest kompliserte området i forhandlingene om en handelsavtale (TTIP) mellom USA og EU. I en tale 10. oktober, TTIP - solving the Regulatory Puzzle - omtalte EUs handelskommissær Karel De Gucht tre viktige elementer i EUs visjoner på dette området:
Den andre forhandlingsrunden er utsatt på grunn av budsjettkrisen i USA. Ifølge Europolitics bruker EU tiden til å prøve å overbevise USA om at det er viktig å få et eget kapittel om finansielle tjenester inn i avtalen. Avtalen mellom Canada og EU, som ennå ikke er ferdigforhandlet, inneholder et slikt kapittel. Karel De Gucht understreket også i sin tale at det var viktig å finne felles løsninger for finansielle tjenester.
På en TTIP-konferanse arrangert av Dansk Industri (DI) sa generaldirektøren i BusinessEurope at de ulike standardene er noe som spesielt går ut over små og mellomstore bedrifter. Visepresident i US Council for International Business (USCIB) ønsker at man tar seg tid til å gå i dybden, og at alle tema kommer på bordet, både landbruk og finans. DI mener at en ny avtale vil kunne øke dansk eksport til USA med 27 milliarder kroner og skape 15.000 nye danske arbeidsplasser.
- Framtidige reguleringer - må bygges på samarbeide på for å unngå unødvendige handelshindringer i framtiden. Eksempler: Intelligente strømnett («smart grids»), elektriske kjøretøy og økologisk mat.
- Dagens reguleringer - må bli mer forenelige. Eksempler på viktige områder: Kjøretøyer, kjemikalier, helse, finansielle tjenester og ikt.
- Institusjoner - det bør opprettes et Regulatory Cooperation Council «that brings together the heads of the most important EU and US regulatory agencies».
Den andre forhandlingsrunden er utsatt på grunn av budsjettkrisen i USA. Ifølge Europolitics bruker EU tiden til å prøve å overbevise USA om at det er viktig å få et eget kapittel om finansielle tjenester inn i avtalen. Avtalen mellom Canada og EU, som ennå ikke er ferdigforhandlet, inneholder et slikt kapittel. Karel De Gucht understreket også i sin tale at det var viktig å finne felles løsninger for finansielle tjenester.
På en TTIP-konferanse arrangert av Dansk Industri (DI) sa generaldirektøren i BusinessEurope at de ulike standardene er noe som spesielt går ut over små og mellomstore bedrifter. Visepresident i US Council for International Business (USCIB) ønsker at man tar seg tid til å gå i dybden, og at alle tema kommer på bordet, både landbruk og finans. DI mener at en ny avtale vil kunne øke dansk eksport til USA med 27 milliarder kroner og skape 15.000 nye danske arbeidsplasser.
mandag 14. oktober 2013
Kommisjonen: ingen faktiske bevis for «velferdsturisme»
På justisrådsmøtet 7.-8. oktober var fri bevegelse av personer og «velferdsturisme» ett av temaene. Europakommisjonen la fram en delrapport, basert på informasjon fra medlemslandene, hvor de analyserer omfanget. Ifølge Kommisjonen er det ikke noen faktiske bevis på utbredt misbruk av den frie bevegeligheten. Kommisjonen presenterte fem tiltak, blant annet en håndbok om hvordan man best bekjemper fornuftsekteskap og retningslinjer som skal klargjøre begrepet «fast bosted».
«Økonomisk ikke-aktive» EU-migranter, inkludert pensjonister, studenter og eneforsørgere, utgjør mindre enn 1 prosent av befolkningen i land som Østerrike, Bulgaria, Estland, Hellas, Malta og Portugal, og mellom 1 og 5 prosent i Tyskland, Finland, Frankrike, Nederland og Sverige. To tredjedeler av «ikke-aktive» hadde tidligere jobbet i hjemlandet. «EU citizens from other Member States use welfare benefits no more intensively than the host country's nationals. Mobile EU citizens are less likely to receive disability and unemployment benefits in most countries studied», står det i Kommisjonens omtale av rapporten.
På Rådsmøtet mente flere land at de må ha bedre tid til å samle inn og bearbeide opplysninger. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget (side 103) er det vanskelig å levere faktiske tall. Det samme gjelder Storbritannia, skriver The Telegraph. Rådet ba Kommisjonen om å fortsette bevis- og datainnsamling i nært samarbeid med medlemslandene. Den endelige rapporten skal legges fram i desember.
Jyllandsposten skrev 12. oktober om nye danske tall fra Beskæftigelsesdepartementet og Arbejdsmarkedsstyrelsen som viser at antall EU-borgere på danske dagpenger har økt med 59 prosent fra 2009 til 2012, og utgjør i dag 12 000 personer. Behovet for mer statistikk står sentralt i en ny bok fra Centre for European Policy Studies CEPS. Første punkt i de politiske anbefalingene slår fast at det er behov for mer kvantitativ og kvalitativ kunnskap om forholdet mellom migrasjon og trygdeytelser.
Bakgrunnen for Kommisjonens delrapport og diskusjonene i Rådet er et brev fra innenriks- og justisministrene i Tyskland, Nederland, Østerrike og Storbritannia i april 2013, der de ba om at misbruk av trygd på tvers av landegrensene blir satt på dagsorden, og at Kommisjonen sikrer at medlemslandene har nødvendige juridiske verktøy for effektivt å bekjempe misbruk og svindel. Ifølge The Guardian 14. oktober kritiserer Kommisjonens pressetalsmann Jonathan Todd britisk politikk. Todd viser til at EU-borgere er nettobidragsytere til Storbritannias velferdssystem: «So the more EU migrants you have the better off the UK welfare system is». David Camerons pressetalsmann svarte at også andre land er bekymret, og at regjeringen vil ha en svært aktiv politikk for å redusere de såkalte «pull factors».
Fra januar 2014 vil personer fra Romania og Bulgaria bli fullt integrert i EUs arbeidsmarked. En kort innføring om tema finnes i Welfare benefits and intra-EU mobility, fra biblioteket i Europaparlamentet.
Se også omtale av rapporten fra EU-delegasjonen.
«Økonomisk ikke-aktive» EU-migranter, inkludert pensjonister, studenter og eneforsørgere, utgjør mindre enn 1 prosent av befolkningen i land som Østerrike, Bulgaria, Estland, Hellas, Malta og Portugal, og mellom 1 og 5 prosent i Tyskland, Finland, Frankrike, Nederland og Sverige. To tredjedeler av «ikke-aktive» hadde tidligere jobbet i hjemlandet. «EU citizens from other Member States use welfare benefits no more intensively than the host country's nationals. Mobile EU citizens are less likely to receive disability and unemployment benefits in most countries studied», står det i Kommisjonens omtale av rapporten.
På Rådsmøtet mente flere land at de må ha bedre tid til å samle inn og bearbeide opplysninger. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget (side 103) er det vanskelig å levere faktiske tall. Det samme gjelder Storbritannia, skriver The Telegraph. Rådet ba Kommisjonen om å fortsette bevis- og datainnsamling i nært samarbeid med medlemslandene. Den endelige rapporten skal legges fram i desember.
Jyllandsposten skrev 12. oktober om nye danske tall fra Beskæftigelsesdepartementet og Arbejdsmarkedsstyrelsen som viser at antall EU-borgere på danske dagpenger har økt med 59 prosent fra 2009 til 2012, og utgjør i dag 12 000 personer. Behovet for mer statistikk står sentralt i en ny bok fra Centre for European Policy Studies CEPS. Første punkt i de politiske anbefalingene slår fast at det er behov for mer kvantitativ og kvalitativ kunnskap om forholdet mellom migrasjon og trygdeytelser.
Bakgrunnen for Kommisjonens delrapport og diskusjonene i Rådet er et brev fra innenriks- og justisministrene i Tyskland, Nederland, Østerrike og Storbritannia i april 2013, der de ba om at misbruk av trygd på tvers av landegrensene blir satt på dagsorden, og at Kommisjonen sikrer at medlemslandene har nødvendige juridiske verktøy for effektivt å bekjempe misbruk og svindel. Ifølge The Guardian 14. oktober kritiserer Kommisjonens pressetalsmann Jonathan Todd britisk politikk. Todd viser til at EU-borgere er nettobidragsytere til Storbritannias velferdssystem: «So the more EU migrants you have the better off the UK welfare system is». David Camerons pressetalsmann svarte at også andre land er bekymret, og at regjeringen vil ha en svært aktiv politikk for å redusere de såkalte «pull factors».
Fra januar 2014 vil personer fra Romania og Bulgaria bli fullt integrert i EUs arbeidsmarked. En kort innføring om tema finnes i Welfare benefits and intra-EU mobility, fra biblioteket i Europaparlamentet.
Se også omtale av rapporten fra EU-delegasjonen.
torsdag 10. oktober 2013
Nye EU-reglar for grenseovervaking vedtatt
Schengen-landa skal bli betre rusta til å kunna førebyggja og oppdaga ulovleg innvandring. Samtidig skal landa også bli betre rusta til å redda flyktningar i livsfare. Europaparlamentet vedtok torsdag nye reglar for grenseovervakingssystemet Eurosur.
Gjennom Eurosur skal ansvarlege for grenseovervaking (grensevakter, kystvakt, politi, tollvesen) lettare kunna samarbeida, både med kvarandre, Frontex og naboland. Systemet skal mellom anna gjera det mogleg å dela sanntidsdata frå yttergrensene i Schengen-området via eit beskytta kommunikasjonsnettverk. Medlemslanda skal koordinera overvakinga gjennom nasjonale koordineringssenter som gjer informasjonen tilgjengeleg for Frontex, som igjen får ansvaret med å varsla ved behov.
Europakommisjonen meiner systemet mellom anna er viktig med tanke på å informera nasjonale grensevakter om forsøk på å kryssa Middelhavet. Dette var også meldinga frå saksordføraren i Europaparlamentet, Jan Mulder (ALDE, Nederland): «To prevent a tragedy like that off Lampedusa from happening again, rapid intervention is necessary».
18 land skal begynna å bruka Eurosur allereie 2. desember. I pressemeldinga er ikkje Noreg lista opp som eitt av desse, men ifølgje siste justisrapport frå EU-delegasjonen skulle dette i utgangspunktet også gjelda Noreg. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 står det at Noreg har deltatt i arbeidet med å utvikla retningslinjer for dei nasjonale koordineringssentra, som i Noreg skal leggjast til Kripos.
Gjennom Eurosur skal ansvarlege for grenseovervaking (grensevakter, kystvakt, politi, tollvesen) lettare kunna samarbeida, både med kvarandre, Frontex og naboland. Systemet skal mellom anna gjera det mogleg å dela sanntidsdata frå yttergrensene i Schengen-området via eit beskytta kommunikasjonsnettverk. Medlemslanda skal koordinera overvakinga gjennom nasjonale koordineringssenter som gjer informasjonen tilgjengeleg for Frontex, som igjen får ansvaret med å varsla ved behov.
Europakommisjonen meiner systemet mellom anna er viktig med tanke på å informera nasjonale grensevakter om forsøk på å kryssa Middelhavet. Dette var også meldinga frå saksordføraren i Europaparlamentet, Jan Mulder (ALDE, Nederland): «To prevent a tragedy like that off Lampedusa from happening again, rapid intervention is necessary».
18 land skal begynna å bruka Eurosur allereie 2. desember. I pressemeldinga er ikkje Noreg lista opp som eitt av desse, men ifølgje siste justisrapport frå EU-delegasjonen skulle dette i utgangspunktet også gjelda Noreg. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 står det at Noreg har deltatt i arbeidet med å utvikla retningslinjer for dei nasjonale koordineringssentra, som i Noreg skal leggjast til Kripos.
Skifergass - nye prosjekt må konsekvensutredes
Det skal være obligatorisk med konsekvensutredning ved utvinning av skifergass mener Europaparlamentet. Vedtaket 9. oktober kom i forbindelse med Parlamentets behandling av forslaget til endring av miljøvirkningsdirektivet. Saksordfører Andrea Zanoni (ALDE, Italia) fikk med knapt flertall (332 for og 311 mot) mandat til å forhandle med Rådet og Europakommisjonen, for å prøve å finne et kompromiss før den formelle førstegangsbehandlingen i Parlamentet.
Forslaget til revisjon av miljøvirkningsdirektivet ble lagt fram i oktober 2012. Direktivet fastsetter prinsipper for konsekvensutredning ved private og offentlige prosjekter som kan få store innvirkninger på miljøet, for eksempel en bro eller en stor grisefarm. KS omtaler forslaget i På gang i EØS, og viser til at direktivet er av stor betydning for tildeling av byggetillatelser ved større prosjekter. I EU tar en miljøkonsekvensutredning i gjennomsnitt 11,6 måneder, og Kommisjonen ønsker å effektivisere prosessen, bedre kvaliteten og få til en mer lik gjennomføring i medlemslandene.
Dagens lovgiving dekker naturgassprosjekter som utvinner minst 500 000 kubikkmeter pr dag. Skifergassprosjekter har ofte mindre volum, og er derfor ikke underlagt krav om konsekvensutredning. Parlamentet mener at også undersøkelser og utvinning av «ikke-konvensjonelle hydrokarboner» (skifergass og olje samt gass fra kull) skal omfattes av regelverket uansett størrelse, og at det også skal gjelde alle skifergassprosjekter i fasen hvor det skjer hydraulisk frakturering («fracking»). Det legges også vekt på at ekspertene som utfører undersøkelsene skal kunne arbeide vitenskapelig objektivt og uavhengig av utvikler eller offentlig myndighet.
Forslaget til revisjon av miljøvirkningsdirektivet ble lagt fram i oktober 2012. Direktivet fastsetter prinsipper for konsekvensutredning ved private og offentlige prosjekter som kan få store innvirkninger på miljøet, for eksempel en bro eller en stor grisefarm. KS omtaler forslaget i På gang i EØS, og viser til at direktivet er av stor betydning for tildeling av byggetillatelser ved større prosjekter. I EU tar en miljøkonsekvensutredning i gjennomsnitt 11,6 måneder, og Kommisjonen ønsker å effektivisere prosessen, bedre kvaliteten og få til en mer lik gjennomføring i medlemslandene.
Dagens lovgiving dekker naturgassprosjekter som utvinner minst 500 000 kubikkmeter pr dag. Skifergassprosjekter har ofte mindre volum, og er derfor ikke underlagt krav om konsekvensutredning. Parlamentet mener at også undersøkelser og utvinning av «ikke-konvensjonelle hydrokarboner» (skifergass og olje samt gass fra kull) skal omfattes av regelverket uansett størrelse, og at det også skal gjelde alle skifergassprosjekter i fasen hvor det skjer hydraulisk frakturering («fracking»). Det legges også vekt på at ekspertene som utfører undersøkelsene skal kunne arbeide vitenskapelig objektivt og uavhengig av utvikler eller offentlig myndighet.
Kommisjonen svarte på spørsmål om EØS, Sveits og mikrostatene
Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.
Les mer.
- Enighet om at EØS-avtalen fungerer godt.
- Viktig med etterlevelse, redusere etterslepet i å ta nye rettsakter inn i EØS samt avklare ESAs rolle og tilknytningen til nye byråer.
- Kommisjonen kommer med en anbefaling om forholdet til mikrostatene senere i høst.
- Kommisjonen understreker behovet for en institusjonell løsning med Sveits.
Les mer.
tirsdag 8. oktober 2013
Omfattende undersøkelse av voksnes ferdigheter
En femtedel av befolkningen i EU har vanskelig for å lese, skrive og regne. Selv ikke høyskoleutdanning garanterer samme ferdighetsnivå i ulike land. Det viser den første store internasjonale undersøkelsen av voksnes kunnskaper, som ble publisert i dag av OECD og Europakommisjonen. Undersøkelsen omfatter evnen til å lese, skrive og regne, samt IT-kunnskap, blant voksne i alderen 16 til 65 år i 17 EU-land og Australia, Canada, Japan, Sør-Korea, Norge og USA.
Europakommisjonen mener resultatene viser at satsing på bedre utdanning er nødvendig for å øke kompetansen og mulighetene for å få jobb i EU-landene. Se norsk sammendrag og OECDs publikasjon Skills Outlook 2013.
Europakommisjonen mener resultatene viser at satsing på bedre utdanning er nødvendig for å øke kompetansen og mulighetene for å få jobb i EU-landene. Se norsk sammendrag og OECDs publikasjon Skills Outlook 2013.
Fortsatt statsstøtte til maritim transport
EUs retningslinjer for offentlig støtte til sjøtransport («maritime guidelines») vil fortsette uendret, skriver Danmarks rederiforening. Det har de fått bekreftet på et møte med transportkommissær Siim Kallas i forrige uke. Ifølge lederen av den danske rederiforeningens sekretariat i Brussel, betyr det at «danske politikere kan intensivere arbejdet for at udvide DIS- og tonnageskat-ordningerne til også at omfatte fx en større ratio af indchartrede skibe og de specialskibe, der i stigende grad betjener offshore-branchen». Norges Rederiforbund skriver at avgjørelsen betyr at de norske maritime rammevilkår kan videreføres og styrkes.
Europakommisjonen lanserte i februar 2012 en høring for å se på behovet for å revidere retningslinjene for statsstøtte til sjøtransportsektoren. I høringssvaret fra den norske regjeringen ble det lagt vekt på at EUs retningslinjer må videreføres, og det ble argumentert for at man også bør utvide de til å omfatte spesialiserte skip, inkludert skip i offshorevirksomhet.
Dagens retningslinjer innebærer, ifølge Europautredningen, at det samlede nasjonale støttebeløp, uansett støtteform, ikke overstiger summen av rederienes ordinære selskapsskatter og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft. Videre inneholder retningslinjene krav om at rederier som benytter en tonnasjeskattordning må opprettholde eller øke andelen av skip som seiler under EU-/EØS-flagg. EFTAs overvåkningsorgan ESA har vedtatt samsvarende retningslinjer. Det er disse som gjelder for Norge.
I den nye regjeringserklæringen fra Høyre og FrP står det blant annet følgende om maritim sektor: «For å beholde maritim kompetanse i Norge, mener regjeringen at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU».
Europakommisjonen lanserte i februar 2012 en høring for å se på behovet for å revidere retningslinjene for statsstøtte til sjøtransportsektoren. I høringssvaret fra den norske regjeringen ble det lagt vekt på at EUs retningslinjer må videreføres, og det ble argumentert for at man også bør utvide de til å omfatte spesialiserte skip, inkludert skip i offshorevirksomhet.
Dagens retningslinjer innebærer, ifølge Europautredningen, at det samlede nasjonale støttebeløp, uansett støtteform, ikke overstiger summen av rederienes ordinære selskapsskatter og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft. Videre inneholder retningslinjene krav om at rederier som benytter en tonnasjeskattordning må opprettholde eller øke andelen av skip som seiler under EU-/EØS-flagg. EFTAs overvåkningsorgan ESA har vedtatt samsvarende retningslinjer. Det er disse som gjelder for Norge.
I den nye regjeringserklæringen fra Høyre og FrP står det blant annet følgende om maritim sektor: «For å beholde maritim kompetanse i Norge, mener regjeringen at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU».
EU ønskjer å gjera regulerte yrke meir tilgjengelege
EU skal evaluera dei nasjonale reguleringane rundt tilgangen til bestemte yrke innanfor den indre marknaden. Europakommisjonen viser til at slike reglar skaper hindringar for den frie bevegelsen av arbeidstakarar, og i ei ny melding i førre veke blir EØS-landa pålagt å oppdatera oversikta over regulerte yrke i Kommisjonens database.
Noreg har i dagens oversikt 168 regulerte yrke, nest flest i Norden etter Island. I EU er det rundt 800 kategoriar regulerte yrke. Europarlamentet har fleire gonger etterlyst at medlemslanda reduserer talet på regulerte yrke.
Frist for oppdatering av basen er februar til neste år, og i mars skal Kommisjonen publisera ei oppdatert oversikt over europeiske regulerte yrke. Dette skal så danna basis for vidare evaluering av kva som taler for og imot dei nasjonale eller regionale reguleringane. EU-kommissær for den indre marknaden, Michel Barnier, seier at EU-mobiliteten blant fagfolk er låg, noko som ofte skuldast at tilgangen til enkelte yrke er vanskeleg og kompleks. Tilgangen til regulerte yrke varierer også mellom medlemslanda.
Det nyleg oppdaterte direktivet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonar, som det blei semje om i EU i juni, ligg til grunn når borgarar ønskjer å praktisera eit regulert yrke i eit anna EØS-land enn det dei har kvalifisert seg i.
Noreg har i dagens oversikt 168 regulerte yrke, nest flest i Norden etter Island. I EU er det rundt 800 kategoriar regulerte yrke. Europarlamentet har fleire gonger etterlyst at medlemslanda reduserer talet på regulerte yrke.
Frist for oppdatering av basen er februar til neste år, og i mars skal Kommisjonen publisera ei oppdatert oversikt over europeiske regulerte yrke. Dette skal så danna basis for vidare evaluering av kva som taler for og imot dei nasjonale eller regionale reguleringane. EU-kommissær for den indre marknaden, Michel Barnier, seier at EU-mobiliteten blant fagfolk er låg, noko som ofte skuldast at tilgangen til enkelte yrke er vanskeleg og kompleks. Tilgangen til regulerte yrke varierer også mellom medlemslanda.
Det nyleg oppdaterte direktivet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonar, som det blei semje om i EU i juni, ligg til grunn når borgarar ønskjer å praktisera eit regulert yrke i eit anna EØS-land enn det dei har kvalifisert seg i.
EP-avstemning: e-sigaretter er ikke legemiddel
Dagens avstemning i Europaparlamentet om tobakksdirektivet resulterte blant annet i at e-sigaretter ikke skal klassifiseres som legemiddel.
Det var ifølge Svenska Dagbladet forventet flertall for dette endringsforslaget. I det opprinnelige lovforslaget var e-sigaretter omfattet av regler for legemidler, som ville medført strengere krav til testing og salg.
I Norge er salg av e-sigaretter med nikotin ulovlig både i apotek og i butikk, så utfallet av EUs avstemning kan bety endringer i norsk praksis, melder NTB.
Formålet med tobakksdirektivet er å gjøre det mindre attraktiv å røyke, og lovforslaget vil blant annet forby smakstilsetninger som mentol, jordbær og sjokolade, tipakninger med sigaretter, samt ha større helseadvarsler og anonym layout på tobakksvarer. Dagens avstemning ga som forventet fredning av Danmarks «lakridspiben», et endringsforslag om å forby godteri, snacks og leketøy som imiterer tobakksprodukter ser ut til å bli stemt ned i parlamentet, skriver Jyllands-Posten mandag.
Helseministre i 16 EU-land appellerte fredag i en felles erklæring til Parlamentet om ikke å la intern uenighet forsinke arbeidet med en innstramming av tobakksreglene. Avstemmingen har tidligere vært utsatt flere ganger, og utviklingen har vært preget av aktiv lobbyvirksomhet fra tobakksindustrien.
Europaportalen.se melder at den britiske sosialdemokraten Linda McAvan, som er ansvarlig for tobakksdirektivet i Parlamentet, fikk mandat for å innlede forhandlinger med medlemslandene snarest for å finne et felles standpunkt.
Skrevet av Erik Eriksen, Stortingsbiblioteket.
Det var ifølge Svenska Dagbladet forventet flertall for dette endringsforslaget. I det opprinnelige lovforslaget var e-sigaretter omfattet av regler for legemidler, som ville medført strengere krav til testing og salg.
I Norge er salg av e-sigaretter med nikotin ulovlig både i apotek og i butikk, så utfallet av EUs avstemning kan bety endringer i norsk praksis, melder NTB.
Formålet med tobakksdirektivet er å gjøre det mindre attraktiv å røyke, og lovforslaget vil blant annet forby smakstilsetninger som mentol, jordbær og sjokolade, tipakninger med sigaretter, samt ha større helseadvarsler og anonym layout på tobakksvarer. Dagens avstemning ga som forventet fredning av Danmarks «lakridspiben», et endringsforslag om å forby godteri, snacks og leketøy som imiterer tobakksprodukter ser ut til å bli stemt ned i parlamentet, skriver Jyllands-Posten mandag.
Helseministre i 16 EU-land appellerte fredag i en felles erklæring til Parlamentet om ikke å la intern uenighet forsinke arbeidet med en innstramming av tobakksreglene. Avstemmingen har tidligere vært utsatt flere ganger, og utviklingen har vært preget av aktiv lobbyvirksomhet fra tobakksindustrien.
Europaportalen.se melder at den britiske sosialdemokraten Linda McAvan, som er ansvarlig for tobakksdirektivet i Parlamentet, fikk mandat for å innlede forhandlinger med medlemslandene snarest for å finne et felles standpunkt.
Skrevet av Erik Eriksen, Stortingsbiblioteket.
mandag 7. oktober 2013
Liberal Alliance mest kritisk i Europaudvalget
Den danske regjeringen må alltid få et mandat i Folketingets Europaudvalg i forkant av forhandlinger og voteringer i Rådet. Liberal Alliance er det partiet som oftest ikke stiller seg bak regjeringens forhandlingsopplegg. I sesjonen 2012/13 stemte Liberal Alliance mot regjeringens opplegg i 43 prosent av sakene. Tilsvarende tall for 2011/12 var 31 prosent. Det kommer fram av den årlige statistikken fra Folketingets internasjonale sekretariat.
For Enhedslisten har utviklingen gått motsatt vei. I 2012/13 var partiet uenig i forhandlingsopplegget i 40 prosent av tilfellene (49 prosent i 2011/12). Dansk Folkeparti stemmer også ofte mot å gi regjeringen mandat - 32 prosent i 2012/13 og 36 prosent i 2011/12. Venstre og Konservative Folkeparti støttet regjeringen i 98,7 prosent av sakene. En tredjedel av alle forhandlingsoppleggene i 2012/13 fikk enstemmig støtte fra alle de åtte partiene.
Se også artikkel i Altinget.dk.
For Enhedslisten har utviklingen gått motsatt vei. I 2012/13 var partiet uenig i forhandlingsopplegget i 40 prosent av tilfellene (49 prosent i 2011/12). Dansk Folkeparti stemmer også ofte mot å gi regjeringen mandat - 32 prosent i 2012/13 og 36 prosent i 2011/12. Venstre og Konservative Folkeparti støttet regjeringen i 98,7 prosent av sakene. En tredjedel av alle forhandlingsoppleggene i 2012/13 fikk enstemmig støtte fra alle de åtte partiene.
Se også artikkel i Altinget.dk.
Ny app avslører plast i kosmetiske produkter
Forbrukerrådets hormonsjekk-app har fått oppmerksomhet. I forrige uke ble det lansert en ny app som informerer forbrukere om innholdet av såkalt mikroplast i kosmetikk, såpe, tannkrem og andre pleieprodukter. I mange slike produkter finnes det mikroskopiske plastbiter som blir skylt ut i havet, fordi de er for små til å bli fanget opp i renseanleggene. Det er FNs miljøprogram UNEP som står bak en internasjonal utgave av app'en «Beat the Microbeads», og nasjonale NGO'er oppfordres til å bidra med informasjon.
Europakommisjonen gjennomførte nylig en høring (grønnbok) om en ny strategi for plastavfall. Det vises til at plastforurensning av havene er i ferd med å utvikle seg til et av de mest presserende miljøspørsmål i verden. Alt plastmateriale i havet vil over tid bli brutt ned til små biter og partikler. I tillegg er Kommisjonen bekymret for bruk av ny mikroplast i produkter og prosesser: «I noen forbrukerprodukter, f.eks. skrubbekremer og dusjgelé, tilsetter produsentene mikroplast i stedet for naturlige skrubbepartikler». Kommisjonen stiller følgende spørsmål: «Hvordan kan utfordringer i forbindelse med bruk av mikroplast i produkter og industriprosesser og bruk av nanopartikler i plast best løses?»
En test foretatt av Dansk radios forbrukermagasin viser at mikroplast utgjør opptil ti prosent av innholdet i enkelte pleieprodukter. Det er lite kunnskap om konsekvenser av mikroplast og hvilken betydning det har for spredning av miljøgifter. I Meld. St. 37 (2012–2013) omtales en norsk pilotstudie hvor det ble funnet lave konsentrasjoner av mikropartikler i åpne havområder. Regjeringen skriver at det likevel ikke kan utelukkes at dette kan være et større problem i mer kystnære områder og lukkede fjordsystemer. Det er nylig satt i gang et norsk forskningsprosjektet om mikroplast, MIME (Micro- and nano-plastic impacts in the marine environment).
Europakommisjonen gjennomførte nylig en høring (grønnbok) om en ny strategi for plastavfall. Det vises til at plastforurensning av havene er i ferd med å utvikle seg til et av de mest presserende miljøspørsmål i verden. Alt plastmateriale i havet vil over tid bli brutt ned til små biter og partikler. I tillegg er Kommisjonen bekymret for bruk av ny mikroplast i produkter og prosesser: «I noen forbrukerprodukter, f.eks. skrubbekremer og dusjgelé, tilsetter produsentene mikroplast i stedet for naturlige skrubbepartikler». Kommisjonen stiller følgende spørsmål: «Hvordan kan utfordringer i forbindelse med bruk av mikroplast i produkter og industriprosesser og bruk av nanopartikler i plast best løses?»
En test foretatt av Dansk radios forbrukermagasin viser at mikroplast utgjør opptil ti prosent av innholdet i enkelte pleieprodukter. Det er lite kunnskap om konsekvenser av mikroplast og hvilken betydning det har for spredning av miljøgifter. I Meld. St. 37 (2012–2013) omtales en norsk pilotstudie hvor det ble funnet lave konsentrasjoner av mikropartikler i åpne havområder. Regjeringen skriver at det likevel ikke kan utelukkes at dette kan være et større problem i mer kystnære områder og lukkede fjordsystemer. Det er nylig satt i gang et norsk forskningsprosjektet om mikroplast, MIME (Micro- and nano-plastic impacts in the marine environment).
fredag 4. oktober 2013
Riksdagen kritiserer forslag om håndtering av krisebanker
Finanskomiteen i Sveriges riksdag har enstemmig vedtatt å be riksdagen om å sende en begrunnet uttalelse til EU om at deler av forslaget om håndtering av krisebanker er i strid med de såkalte nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Komiteen mener at:
- de nasjonale budsjettmidlene ikke er tilstrekkelig beskyttet, spesielt i perioden da det felles avviklingsfondet skal bygges opp.
- EU-organer får uforholdsmessig stor innflytelse. Målet kan oppnås med en mer lik maktfordeling mellom EU-institusjoner og EU-landene. Kommisjonens makt og rolle trekkes spesielt fram.
Forslaget om å opprette et felles europeisk system for avvikling av krisebanker ble lagt fram av Europakommisjonen i sommer. Det nye systemet skal bestå av en sentral avviklingsmyndighet og et felles fond finansiert av finanssektoren. Dette er andre del i utviklingen av en felles bankunion. Et felles banktilsyn er allerede vedtatt, og i tillegg arbeides det med en felles europeisk innskuddsgarantiordning. I utgangspunktet gjelder bankunionen euro-landene, men også ikke-euroland kan velge å bli med. Sverige, Storbritannia og Tsjekkia forventes å stå utenfor bankunionen, mens Danmark ønsker å vente til mer av bankunionen er på plass. Berlingske.dk skriver 6. oktober at det vil være avgjørende om danske myndigheter kan velge en egen dansk løsning for redning og avikling av systemisk viktige banker, som for Danmarks tilfelle er Danske Bank.
Folketingets Europaudvalg har bestemt at de skal vurdere forslaget ut fra nærhetsprinsippet, siden det er et politisk viktig forslag og fordi det er et område med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene. De nasjonale parlamentene har frist til 18. oktober for å foreta nærhetssjekk. Den danske regjeringen mener forslaget er i tråd med nærhetsprinsippet fordi det vil sikre en mer effektiv og ensartet krisehåndtering på tvers av landene, noe som vil styrke det indre marked.
Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget er det forventet at Europaparlamentet støtter Kommisjonens forslag. Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at det vil være diskusjon i Rådet om hjemmelen for forordningen (art. 114, om det indre marked), Kommisjonens rolle og graden av sentralisering. Tysklands finansminister Wolfgang Schaüble har vært kritisk til forslaget, og mener at det er behov for en traktatsendring.
Forslaget er ikke merket EØS-relevant, men ifølge Aftenposten inneholder forslaget særregler for banker som er aktive både innenfor og utenfor den kommende bankunionen. «Det kan bli relevant for blant andre DnB, som har datterbanker i Baltikum».
torsdag 3. oktober 2013
Trygdeytelser og EØS-avtalen i EU-domstolen
EØS-avtalen sto sentralt i en avgjørelse i EU-domstolen 26. september (sak C-431/11). Storbritannia ønsker ikke at den utvidede retten til trygdeordninger i EU også skal gjelde Norge, Island og Liechtenstein, og mener beslutningen om det er blitt slik er hjemlet feil i EU-traktaten. EU-domstolen avviste Storbritannias argumenter, og slo blant annet fast at: «EØS-avtalen skaber et nært samarbejde mellem Unionen og EFTA-staterne baseret på særlige og indbyrdes begunstigende forbindelser mellem samarbejdsparterne».
Saken gjelder samordning av trygdeordninger i EU, og betyr at en person som har rett til trygdeytelser i et medlemssland ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Ordningen er utvidet til også å gjelde ikke-yrkesaktive personer. I forbindelse med vedtak i EØS-komiteen 1. juli 2011 ble ordningen også utvidet til å gjelde Norge, Island og Liechtenstein. Rådsbeslutning 2011/407/EU lå til grunn for EUs holdning i EØS-komiteen. Det er denne beslutningen Storbritannia mener burde vært tatt med hjemmel i artikkel 79(2)(b) i EU-traktaten (immigrasjon/tredjelands borgere), noe som hadde gitt landet mulighet til å benytte unntaksordningen («opt-out»). I stedet er artikkel 48 benyttet (sosiale ytelser).
EU-domstolen avviser at artikkel 79(2) kunne ha vært brukt, siden det gjelder immigrasjon. Dersom utvidelsen av trygdeordningen ikke skulle gjelde Storbritannia ville det ha skadet utviklingen av samarbeidet og realiseringen av EØS-avtalens målsetninger. Det ville også ha ført til to parallelle ordninger for koordinering av trygdesystemer.
BBC omtalte saken i desember 2011, og viste til at regjeringen ønsket å gi en klar beskjed om hvem som bestemmer velferdspolitikken, og at det har vært bekymring for at retten til sosial sikring i framtiden skal utvides til også å gjelde personer fra land som EU har «assosieringsavtaler» med, for eksempel Marokko, Tunisia og Algerie.
Se omtale i Eurorett 15/2013.
Saken gjelder samordning av trygdeordninger i EU, og betyr at en person som har rett til trygdeytelser i et medlemssland ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Ordningen er utvidet til også å gjelde ikke-yrkesaktive personer. I forbindelse med vedtak i EØS-komiteen 1. juli 2011 ble ordningen også utvidet til å gjelde Norge, Island og Liechtenstein. Rådsbeslutning 2011/407/EU lå til grunn for EUs holdning i EØS-komiteen. Det er denne beslutningen Storbritannia mener burde vært tatt med hjemmel i artikkel 79(2)(b) i EU-traktaten (immigrasjon/tredjelands borgere), noe som hadde gitt landet mulighet til å benytte unntaksordningen («opt-out»). I stedet er artikkel 48 benyttet (sosiale ytelser).
EU-domstolen avviser at artikkel 79(2) kunne ha vært brukt, siden det gjelder immigrasjon. Dersom utvidelsen av trygdeordningen ikke skulle gjelde Storbritannia ville det ha skadet utviklingen av samarbeidet og realiseringen av EØS-avtalens målsetninger. Det ville også ha ført til to parallelle ordninger for koordinering av trygdesystemer.
BBC omtalte saken i desember 2011, og viste til at regjeringen ønsket å gi en klar beskjed om hvem som bestemmer velferdspolitikken, og at det har vært bekymring for at retten til sosial sikring i framtiden skal utvides til også å gjelde personer fra land som EU har «assosieringsavtaler» med, for eksempel Marokko, Tunisia og Algerie.
Se omtale i Eurorett 15/2013.
Abonner på:
Innlegg (Atom)