«Gult kort» frå europeiske parlament til EU-påtalemakt

Parlamenta i 11 EU-land har kome med innvendingar mot forslaget frå Europakommisjonen om å oppretta ei eiga EU-påtalemakt. Det blei resultatet etter at nærleikskontrollen blei avslutta denne veka. Sveriges riksdag er blant parlamenta som meiner forslaget er i strid med nærleiksprinsippet, også parlamenta i Storbritannia og Frankrike har kome med innvendingar.

Kommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å gjera påtalar i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. I si fråsegn viser Riksdagen til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga vil ramma alle EU-landa på ein altfor inngripande måte.

Trass i «gult kort» frå parlamenta, meiner Kommisjonen likevel at ein kan få på plass ei EU-påtalemakt. Då må minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid. Dette er noko EU-formannskapslanda til neste år, Italia og Hellas, truleg vil få på dagsordenen.

Baltikum flinkest til å innføre EU-lover

Europakommisjonens årlige rapport over hvor effektivt medlemslandene innfører EU-lovgivning, viser at det var 1343 åpne traktatbruddsaker ved slutten av 2012, noe som er en nedgang på 25 prosent i forhold til 2011.

Italia var «dårligst i klassen» for niende året på rad, blogger The Wall Street Journal, med 99 åpne traktatbruddsaker pr. 31. desember 2012, fulgt av Belgia (92) og Spania (91). Latvia kom som i 2011 best ut, med 20 traktatbruddsaker, fulgt av Litauen (22) og Estland (24).

Danmark, Sverige og Finland hadde henholdsvis 27, 36 og 43 åpne traktatbruddsaker ved årets slutt.

Kommisjonen har sendt 35 saker til EU-domstolen med anmodning om bøter. Det tilsvarende tallet for 2011 var 9. Polen hadde flest saker (10), fulgt av Slovenia (5) og Nederland, Finland (4).

De fleste traktatbruddsakene åpnes på områdene miljø, transport, skatt og det indre marked, skriver Europaportalen.se.

Uenige om modulvogntog skal få krysse landegrenser

Skal det være lov å åpne for bruk av modulvogntog («gigaliners») mellom naboland? Det er et sentralt spørsmål i endringen av direktiv 96/53 om vekt og dimensjon for motorvogner. Saksordfører i Europaparlamentets transportkomite (TRAN), Jörg Leichtfried (S&D, Østerrike), har nå lagt fram et utkast til rapport som forbyr vogntog som er lengre enn 18,75 megter og tyngre enn 40 tonn å krysse grensene. Dette er i strid med det opprinnelige forslaget fra  Europakommisjonen, hvor modulvogntog opp til 25,25 meter og med totalvekt 60 tonn skal få krysse landegrenser dersom de berørte landene ønsker det.

Leichtfried sier til Europolitics at Kommisjonens forslag ikke er i tråd med intensjonen i EUs hvitbok om transportpolitikk, og kan hindre at større deler av godstrafikken flyttes over på jernbane. Han foreslår at man først gjennomfører en grundig konsekvensutredning. Det er ulike meninger i parlamentet om saken: De grønne og sosialistgruppa/sosialdemokratene (S&D) støtter Leichfried, De liberale (ALDE) støtter Kommisjonen, mens den konservative gruppa (EPP) er delt. Saksordførerens rapport skal presenteres 5. november, og foreløpig dato for avstemning i komiteen er 11. februar 2014.

Et økende antall EU-land har åpnet for bruk av modulvogntog innenlands. Finland og Sverige fikk i forbindelse med medlemskapsforhandlingene egne særbestemmelser om vekt og lengde på kjøretøy som går utover rammene i direktiv 96/53. Aftenposten skriver 29. oktober at finske myndigheter tillater tømmerbiler på 75 tonn, noe som betyr færre turer og lavere kostnader for den finske treindustrien.

I Norge ble det i april 2013, i forbindelse med tiltakspakken for skogsektoren, bestemt at vogntog på inntil 24 meter total lengde og 60 tonn totalvekt skal være tillatt på veier som tåler dette. Ett av problemene for tømmernæringen er at svenske tømmerbiler, med mer last og ofte lengre tømmerstokker, må laste om ved grensen til Norge. Treindustrien er ifølge Aftenposten bekymret for ar det tar lang tid å få på plass regelverket i Norge, siden kommuner og fylkeskommuner må fatte formelle vedtak for sine veier.

TTIP: motstand mot en investor-stat-tvisteløsning

Både EU og USA ønsker at  en investor-stat-tvisteløsning (ISDS)  skal inngå i en framtidig handels- og investeringsavtale (TTIP), men møter motargumenter på begge sider av Atlanteren. ISDS er et verktøy som er ment å beskytte investorer, for eksempel ved ekspropriasjon og nasjonalisering, eller ved at det vedtas lover som gjør utenlandske investeringer verdiløse. Europakommisjonen presiserer at selv om både EU og USA er utviklede land, så kan det likevel være saker som nasjonale domstoler ikke kan håndtere på en effektiv måte. I tillegg pekes det på at «siden TTIP fører verdens to største økonomier tettere sammen, vil avtalen sette standarder for framtiden».

«As consumer advocates we are very concerned that consumer laws and environmental regulations are regularly challenged as violations of "investor rights"», står det i en nylig vedtatt resolusjon fra The Transatlantic Consumer Dialogue (TACD), et fellesforum for forbrukerorganisasjoner i USA og EU. I resolusjonen vises det til at antall saker i tilsvarende tvisteløsningsordninger øker betydelig, der mange har negative konsekvenser for forbrukere, og at dette er prosesser som foregår bak lukkede dører. Friends of the Earth Europe, hvor Naturvernforbundet inngår, oppfordrer EU-institusjonene om at ISDS ikke skal bli en del av frihandelsavtalen med USA.

EU har som følge av Lisboatraktaten  eksklusiv myndighet til å fremforhandle investeringsavtaler. Europakommisjonen publiserte nylig et dokument hvor de tilbakeviser påstander om negative konsekvenser av en investor-stat-tvisteløsning. Det gjelder blant annet påstanden om at det undergraver offentlig ønsket politikk. I den sammenhengen vises det til en sak mellom Philip Morris og Australia om sigarettpakker uten logo. Den danske europaministeren Nick Hækkerup, tilbakeviser også påstander om at store internasjonale bedrifter kan ta den danske staten inn for en voldgiftdomstol dersom Danmark innfører ny miljølovgivning: «Forudsætningen for EU's forhandlinger om investeringsbeskyttelse er, at retten til at opretholde eller vedtage ny regulering, som tjener til at beskytte alment tvingende hensyn som bl.a. miljøbeskyttelse, ikke vil blive berørt».

Ifølge Europolitics er det usikkert om en avtale vil bety at bedrifter kan reise saker mot de enkelte EU-landene, og om EU og USA vil opprette et eget organ for tvisteløsning. I dag er det mest brukte forumet International Centre for Settlement of Investment Disputes.

Norge har 14 bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler, alle inngått før midten av 1990-tallet. I tillegg inneholder avtalene EFTA har med Singapore og Ukraina  enkelte bestemmelser om investeringsbeskyttelse. Forslag til en generell mal for slike avtaler ble lagt fram i 2009, men den forrige regjeringen ønsket ikke å gå videre med arbeidet, og ønsket heller se på behovene i de enkelte forhandlingene med India, Ukraina, Kina og Russland.

Pasientrettigheter gjelder i EU - hva med EØS?

Pasientrettighetsdirektivet trådte i kraft i EU 25. oktober. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, siden Island har brukt tid på å behandle dette nasjonalt. Ifølge European Voice er det få EU-land som fullt ut har gjennomført direktivet. I enkelte av de landene som har vært motstandere av lovgivningen, som for eksempel Spania, ligger de så langt etter at det kan ta flere år å gjennomføre direktivet.

Europakommisjonen har varslet at de vil åpne traktatbrudd-saker mot EU-land dersom de ikke innen kort tid gjennomfører direktivet. Samtidig understreker Kommisjonen at selv om et land ikke har gjennomført direktivet vil det være pliktig til å betale andre medlemsland dersom en innbygger har brukt helsesystemet i andre medlemsland. Norske pasienter kan foreløpig ikke bruke sine rettigheter knyttet til refusjon, siden direktivet ikke er tatt inn i EØS-avtalen. EFTAs overvåkingsorgan ESA kan heller ikke starte traktatbrudd-saker mot EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Det kan først skje i etterkant av at direktivet har blitt en del av EØS-avtalen.

Direktivet skal sikre pasienter rett til å få refundert utgifter til planlagt helsehjelp i andre EU/EØS-land, for eksempel dersom man må vente lengre enn det som er medisinsk forsvarlig på sykehusbehandling i hjemland. Det er en forutsetning at behandlingen normalt ville blitt dekket i eget land. Det kan stilles krav om forhåndsgodkjenning.

Stortinget vedtok lovendringer før sommeren, som når de trer i kraft gjennomfører direktivet i norsk rett. Ifølge Helfo forventes det at norsk gjennomføring kan tre i kraft tidligst fra juli 2014. I 2011 ble det imidlertid, som følge av avgjørelser i EU-domstolen, innført en ordning som langt på vei ivaretar direktivets regler om refusjon. Denne ordningen gjelder ikke sykehusbehandling.

Gratis VM-kamper klaget inn for EFTA-domstolen

Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) klaget ESA inn for EFTA-domstolen 4. oktober, i et forsøk på å få omgjort ESAs godkjenning av at VM-sluttspill i fotball skal stå på Norges liste over nasjonale begivenheter som skal sendes av kanaler tilgjengelig for alle. FIFA ønsker spesielt å fjerne «non-prime»-kamper fra listen, det vil si alle andre kamper enn finalen, semifinalene og det norske landslagets kamper.

I 2011 slo EU-domstolen fast at de store mesterskapene skal sendes på gratiskanaler. Dommen sier at AMT-direktivet tillater medlemsland å forhindre eksklusiv kringkasting av hendelser som anses viktige for samfunnet, når en slik kringkasting vil frata en stor del av befolkningen mulighet til å følge begivenhetene gratis på TV.

FIFA og UEFA påklaget dommen, og 18. juli i år behandlet en høyere instans ved EU-domstolen saken på nytt. De kom frem til samme konklusjon, meldte Aftenposten i sommer. EU-domstolen vil ikke skille mellom «prime»- og «non-prime»-kamper, dommen slår fast at alle kampene i mesterskap som EM og VM kan regnes som viktige for befolkningen og samfunnet, og at kampene derfor må sendes på kanaler tilgjengelig for alle. FIFA og UEFA argumenterte med at betalingskanalene kunne være villige til å betale mer for rettighetene, et argument som ble hørt, men som ikke ble regnet for viktig nok til å gå vekk fra domstolens tidligere kjennelse.

Nye personvernreglar utsatt til 2015 etter lobbypress?

Vedtak av nye reglar som skal sikra gjennomføringa av den digitale indre marknaden «seinast i 2015». Det blei konklusjonen for nytt personvernregelverk på toppmøtet sist veke (punkt 8).

I tidlegare utkast til rådskonklusjonar skal det ha stått at ein ønskte fullførte forhandlingar om nye personvernreglar i løpet av «våren 2014». Så skal det ha blitt endra til «i løpet av 2014», før altså «seinast i 2015» blei den endelege ordlyden. Dermed følgde ikkje toppmøtet opp vedtaket frå Europaparlamentets komité for borgarrettar, justis og innanrikssaker, som gav eit klart samtykke til å begynna forhandlingar med medlemslanda for å få vedtatt nye reglar innan mai neste år.

Euractiv sporar endringane i tidsplanen til press frå Storbritannia, som mellom anna skal vera bekymra for nye personvernkrav for næringslivet. Nye reglar vil innføra skjerpa økonomiske sanksjonar mot verksemder som bryt personvernreglane, og Financial Times siterer også amerikanske lobbyistar som er nøgde med utvatninga av dei endelege rådskonklusjonane. Sverige skal ha støtta britane på toppmøtet.

Europakommisjonen held likevel fast på at vedtak bør på plass neste vår. Også land som Frankrike, Italia og Polen ønskjer å fullføra forhandlingane om dei nye reglane raskt.

Fortsatt subsidiering av små flyplasser?

«Proposed EU rules aim to stem the flow of money from taxpayers’ pockets to Ryanair’s coffers. That could doom some small airports, and increase some fares», skriver Economist i en artikkel om EUs forslag til nye retningslinjer for statsstøtte til flyplasser. Forslaget innebærer at statsstøtte til drift av flyplasser med over 200 000 passasjerer i året, skal fases ut i løpet av 10 år. 

Ifølge Economist er 85 prosent av Europas 450 flyplasser eid av det offentlige. Mange blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper. Den europeiske paraplyorganisasjonen Transport and Environment mener flyplasser mottar EU-godkjent statsstøtte for tre milliarder euro i året, i tillegg til mye mer som ikke er godkjent. Europakommisjonen er i gang med å undersøke 60 flyplasser for brudd på EUs regler som forbyr konkurransevridende støtte. Ryanair er det dominerende/eneste flyselskapet på mange av flyplassene som blir gransket. Den franske flyplassen Angoulême har for eksempel betalt Ryanair 11 euro for hver passasjer selskapet frakter til flyplassen.

Ryanairs toppsjef Michael O'Leary har sagt at Kommisjonens forslag er «terrific», noe Economist tolker som at dette er det beste han kan håpe på ut fra Kommisjonens press for å sikre rettferdig konkurranse. ACI Europe (som representere Europas flyplasser) peker på at en konsekvens av strengere regler kan føre til at det blir det lokale næringslivet, hoteller og butikker som kommer til å subsidiere lokale flyplasser. Ifølge Economist er EUs generaldirektorat for transport mer positive til statsstøtte, og «slåss» for tiden mot sine kolleger i generaldirektoratet for konkurranse om et mykere regelverk.

De 46 norske lufthavnene som drives av Avinor, og som før omdanningen i 2003 var drevet av Luftfartsverket, har alltid vært finansiert under ett (samfinansiering), basert på lufthavnavgifter og salg ved lufthavnene. Denne måten å finansiere lufthavnnettverk på er kjent for EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA uten at noen av dem har ment at den er uforenlig med statsstøttereglene. Fordi forslaget til nye statsstøtte retningslinjer ikke sier noe om denne problemstillingen, mener samferdselsråd Olav Grimsbo ved den norske EU-delegasjonen i Brussel at samfinansiering fremdeles vil være tillatt. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke en del av det nettverket som samfinansieres.

Tyskland tapte sak om studiestøtte

EU-domstolen har igjen uttalt seg i en sak om studiestøtte. Denne gangen gjelder det en tysk statsborger, som er født i Brasil og har fast bosted i Tyrkia, hvor også foreldrene bor. Hun fikk studiestøtte til utdannelse i Tyskland, men fikk avslag da hun etter kort tid søkte om studiestøtte til en ny utdannelse i Nederland. De tyske reglene om utenlandsstudier gir tyske statsborgere, som har fast bosted i utlandet, rett til støtte for studier i det landet de bor i, eller i nabolandet, og bare når det er begrunnet i særlige omstendigheter. Siden Nederland ikke er et naboland til Tyrkia ble søknaden avslått. EU-domstolen støtter imidlertid studenten i sin uttalelse 24. oktober.

Den tyske regjeringen argumenterte for at restriksjonene er begrunnet i objektive allmenne hensyn: å unngå en urimelig økonomisk byrde og å sikre den nasjonale ordningen for studiestøtte. EU-domstolen er uenig, og fastslår at: «Rent økonomiske hensyn kan ikke være tvingende almene hensyn, der kan begrunde en begrænsning af en grundlæggende frihed, som er sikret ved traktaten». Den danske regjeringen hadde et muntlig innlegg i saken.

Differensiert arbeidsgiveravgift: hva sier retningslinjene?

Nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte for perioden 2014-2020 skal på plass. EFTAs overvåkingsorgan ESA la 23. oktober fram retningslinjene som danner grunnlaget for godkjenning av norske støtteordninger, blant annet differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte. Regjeringen må melde inn (notifisere) støtteordningene og et såkalt statsstøttekart, som angir hvilke områder som kan motta støtte og hvor mye. Dette må godkjennes av ESA, og vil gjelde fra 1. juli 2014.

ESAs retningslinjer er i samsvar med tilsvarende retningslinjer gitt av Europakommisjonen, og de legger rammer for hvordan land kan gi støtte som gjør det mer attraktivt å investere i nye arbeidsplasser og utvikling i regioner som trues av fraflytning. Ifølge ESA betyr de nye retningslinjene blant annet:

• Differensiert arbeidsgiveravgift: det vil fortsatt være mulig å gi støtte i områder med svært lav befolkningstetthet - mindre enn 8 innbyggere/km². I tillegg er det regler for støtte til områder som grenser til disse landsdelene.
• Investeringsstøtte kan gis bedrifter i regioner som omfatter maksimalt 25,5 prosent av Norges befolkning.
• Reglene for å innvilge støtte til store foretak blir strengere, men kan gis dersom det vil bidra til ny økonomisk aktivitet, eller for å utvide virksomheten til nye produkter/produksjonsmåter.

Kommunal- og regionaldepartementet skriver i en pressemelding at den viktigste tilpasningen som er gjort for EØS/EFTA-landene er at virkeområdet også i neste periode kan omfatte områder utenfor Nord-Norge og Hedmark/Oppland, som er de to landsdelene som tilfredsstiller kriteriet for svært lav befolkningstetthet

I Europautvalget 7. mars orienterte daværende utenriksminister Espen Barth Eide om utkastet til retningslinjer fra Kommisjonen. Eide pekte på at positiv befolkningsutvikling kunne føre til at noen områder ikke lenger ville kvalifisere til støtte, men at regjeringen da ønsker å videreføre dagens kompensasjonsordninger. Gjermund Hagesæter (FrP) var opptatt av støtten til øyer som ligger svært usentralt, men som har høyere befolkningstetthet enn det Kommisjonen har satt som grense.

Strengere regler for støtte til større bedrifter har vært kritisert av både NHO og foreningen Northern Sparsely Populated Areas (NSPA). Dette er hjørnesteinsbedrifter som lokalsamfunn er avhengige av. Lange avstander er den samme utfordringen for disse selskapene som for små og mellomstore bedrifter, står det i høringssvarene til Kommisjonen.

Retningslinjene omfatter ikke transport, energi og flyplasser. Europakommisjonens utkast til retningslinjer for statsstøtte til energi og miljø ventes om kort tid, og det er varslet at de ulike støtteordningene for fornybar energi kommer til å bli mer harmonisert.

Kommisjonens prioriterte saker fram til valget

Europakommisjonen la i dag fram sitt arbeidsprogram for 2014, under mottoet «a year of delivery and implementation». For første gang presenterer Kommisjonen en prioritert liste over allerede foreslåtte saker. Det er saker man ønsker å få på plass før valget til nytt Europaparlament i mai. Noen utvalgte saker med interesse for Norge:

- innskuddsgarantidirektivet
- fjerde jernbanepakke
- utstasjoneringsdirektivet
- tobakksdirektivet
- nytt personvernregelverk
- telekompakken

Kommisjonen vil legge stor vekt på å fullføre bankunionen, indre marked og digital agenda. I tillegg vil Kommisjonen sikre at nye virkemiddel i det nye langtidsbudsjettet blir operative, slik at de kan brukes for å bekjempe arbeidsledigheten blant unge. Frihandelsavtalen (TTIP) med USA er også nevnt i pressemeldingen.

Europaparlamentet vil styrke personvernet

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

• Euroaparlamentet vil gje borgarane større makt over eigne persondata og samtidig sikre personvernreglar som gjer det lettare å drive verksemd i fleire land
• Amerikanske verksemder og styresmakter er uroa for at EU skal vedta for strenge reglar
• EUs stats- og regjeringssjefar vil drøfte personvern på toppmøtet denne veka
• Målet er å kunne vedta nye reglar før val til nytt Parlamentet i mai neste år.

Europaparlamentets komité for borgarrettar, justis og innanrikssaker stemte i går over 4000 endringar til Kommisjonens framlegg til nytt personvernregelverk. Klarare regulering av datautveksling med tredjeland, strengare sanksjonar mot firma som bryt reglane, ein rett til å bli sletta og krav om samtykke for å kombinere ulike persondata i såkalla profilering. Komiteen ga også eit klart samtykke til å starte forhandlingar med Rådet med sikte på semje før valet til nytt Parlament i mai beste år.

Det var i januar 2012 Kommisjonen kom med sitt framlegg til å revidere europeisk personvernlovgjeving. Dette gjeld både generelle personvernreglar og reglar for utveksling av persondata i rettsleg samarbeid. Dagens reglar som også er gjennomført i norsk rett, er frå 1995. Det har derfor vore brei semje også modernisere reglane m.a. for å ta omsyn til framveksten av Internett og sosiale media. Samstundes har diskusjonar med USA om utveksling av persondata knytt til flypassasjerar og bankkundar og dei nylege avsløringane av overvaking både i USA og fleire EU-land danna eit viktig bakteppe for diskusjonane.

Europaparlamentet skriv i si pressemelding at komiteen i går gjekk inn for ein grundig revisjon av europeisk personvern, gje den einskilde betre kontroll med eigne data og samstundes gjere det lettare å drive verksemd i fleire land.

Sentrale punkt i innstillinga frå komiteen er:

• Nasjonale datatilsyn må gje autorisasjon før eit firma kan utlevere persondata til styresmakter i tredjeland
• Høgare bøter for verksemder som bryt reglene enn det Kommisjonen hadde gjort framlegg om
• Ein rett til å bli sletta i staden for Kommisjonens framlegg om ein rett til å bli gløymd
• Eit klart krav til samtykke og ein rett til å trekke samtykke tilbake
• Reglar for korleis ulike persondata kom kombinerast i såkalla profilering

Komiteen ga også med stort fleirtal samtykke til at det kan startast forhandlingar med Rådet med sikte på semje. Etter at Rådet og Parlamentet eventuelt blir samde om ein felles posisjon, må denne formelt bli vedtatt av Parlamentet i plenum og av Rådet. Sidan deler av framlegget er Schengen-relevant deltek elles Noreg ved Justisdepartementet i drøftingane av dei to rettsaktene i arbeidsgruppa i Rådet.

Personvern vil bli drøfta på EU-toppmøtet i Brussel torsdag og fredag denne veka der også den amerikanske overvakinga av europeiske borgarar truleg vil vere del av diskusjonen. Det kan gje signal om sjansane for å få eit vedtak før det er val til nytt Parlament i mai neste år. Det synes nokså opent om dette er mogleg.

Euractive viser i dag til at amerikanske styresmakter og verksemder er uroa for at EU skal vedta for strenge personvernreglar. Dei skal vere uro både fordi europeiske reglar direkte vil påverke rammevilkåra til store amerikanske verksemder som opererer i Europa, men også fordi land m.a. i Sør-Amerika og Asia kan kopiere europeisk regelverk.

Også organisasjonenfor små og mellomstore verksemder i Europa er uroa over at strenge krav til personvern vil gje urimeleg høge kostnader for medlemmane hans.

Frihandelsavtale EU-Canada

EU og Canada ble forrige uke enige om en frihandelsavtale som fjerner tollbarrierer og åpner for lettere adgang for varer, tjenester og investeringer. Det er EUs første handelsavtale med et G8-land, og også første gang investeringer står sentralt, med et eget kapittel. Økt import av ost fra EU har fått mye negativ oppmerksomhet i Canada, og regjeringen har gått med på å gi kompensasjon til osteprodusenter for alle tap de får på grunn av nye importkvoter,

Europakommisjonens pressemelding omtaler blant annet at Canada har åpnet for deltakelse i offentlige anbud både på nasjonalt og lokalt nivå, samt at avtalen liberaliserer handel med tjenester innenfor finans, telekommunikasjon, energi og transport. Kritikken i EU har i hovedsak kommet fra landbruket på grunn av økte kvoter for canadisk okse- og svinekjøtt.

Canadas statsminister, Stephen Harper, viser i sin uttalelse til at avtalen vil være positiv for alle regionene og flere sektorer, som blant annet fiskeri og sjømat, skogsindustri, metall- og mineralprodukter og landbruk. Ifølge Bloomberg vil en del av avtalen som angår investeringer også gjelde andre land som Canada har frihandelsavtale med, blant annet Norge. Dette gjelder at Canada øker terskelen for når staten blander seg inn i utenlandske private investeringer.

Statsminister Harper framhever forhandlingene som svært åpne og med aktiv deltakelse fra ulike aktører. Ifølge Europolitics har det i Canada, i motsetning til i EU, vært en kontinuerlig offentlig debatt.  ETUC, den europeiske faglige samorganisasjonen, etterlyser større åpenhet i EU om handel- og investeringspolitikk og -avtaler. EUs handelsministre diskuterte 18. oktober om mandatet for EUs forhandlinger med USA (TTIP) skal offentliggjøres. Frankrike har vært pådriver, men ifølge Europolitics vil man ikke lykkes med å få alle landene med på dette.

Nasjonale parlament diskuterte fri bevegelse og velferd

Representanter fra 14 nasjonale parlament møttes mandag i Folketinget for å diskutere fri bevegelse og nasjonal velferd. Det er lederen av Folketingets europaudvalg, Eva Kjer Hansen (Venstre), som har tatt initiativet til dette uformelle møtet. Ifølge Ritzau er det første gang at representanter fra de nasjonale parlamentene i EU møtes på denne måten for å diskutere en enkeltstående politisk problemstilling.

Europakommisjonen la nylig fram en rapport som blant annet viser at EU-borgere som slår seg ned i et annet EU-land ikke belaster velferdsordningene mer enn nasjonale borgere. I pressemeldingen fra Folketinget vises det imidlertid til at nasjonale velferdssystemer har begynt å merke presset fra misbruk og de uforutsette økonomiske konsekvensene: Danmark har fått en ekstraregning på 238 millioner danske kroner i studiestøtte til EU-borgere, i Spania belastes helsevesenet av en million ikke-aktive EU-borgere (i hovedsak pensjonister fra Nord-Europa) og Bulgaria er bekymret for «brain drain».

Eva Kjer Hansen sier til Ritzau at det ser ut som Kommisjonen ikke innser det politiske problemet. Hun ønsker å få klarhet i om det er sammenlignbare problemer de ulike landene slåss med, og spesielt diskutere hvilke initiativer som man mener må tas på EU-nivå.

Tirsdag kommer EU-kommissær László Andor til Europaparlamentet for å diskutere virkningen av fri bevegelse på nasjonale velferdssystem. Diskusjonen tar utgangspunkt i Kommisjonens nye rapport.

Ja, men nei, i EU-avstemming i San Marino

Søndag var det folkeavstemming i San Marino om landet skulle søkja EU-medlemskap. Resultatet blei eit knapt «ja» (50,3 prosent mot 49,7 prosent «nei), men på grunn av låg valdeltaking (43,5 prosent) er ikkje resultatet juridisk bindande. EUobserver skriv at minst 32 prosent av dei registrerte veljarane måtte ha støtta eitt av alternativa for at det skulle gi gyldig resultat.

Kureren.no har tidlegare skrive at Noreg var «delvis ansvarleg» for folkeavstemminga, fordi San Marino opphavleg ønskte å tiltre EØS-avtala via EFTA-medlemskap: «Men ifølge den lokale avisen La Tribuna Sammarinese har "Norge lukket døren for San Marino." Den norske regjeringen skal "sterkt" ha motsatt seg opptaket av flere ministater i EFTA og EØS med begrunnelse at disse "har en svært begrenset administrativ kapasitet" for å kunne være medlemme».

Utanriksminister Espen Barth Eide sa det slik i Europautvalget 28. januar i år: «EØS er dimensjonert og laget for en litt annen type land enn det San Marino er – uten at jeg på noen måte ønsker å fornærme noen i San Marino. Det er klart at det er ikke det apparatet for inkorporering av rettsakter – som vi hele veien ser i vårt system. Det kan være at en annen løsning er bedre».

Europakommisjonen arbeider no med to alternativ for EU sitt framtidige forhold til San Marino, Andorra og Monaco. Det eine handlar om at mikrostatane kan inkluderast i den indre marknaden gjennom EØS, det andre er å inngå ei eller fleire rammeavtalar. Kommisjonen skal koma med si anbefaling seinare i haust.

Høring om grenseoverskridende forbrukervern

Europakommisjonen har startet en offentlig høring om håndheving av forbrukerlovgivning over landegrensene (samarbeidsforordningen). Undersøkelsen er et ledd i Kommisjonens løpende arbeid for å forbedre det europeiske samarbeidsnettverket på området.

Samarbeidsforordningen trådte i kraft i 2007 og knytter de nasjonale forbrukermyndighetene sammen i et tverreuropeisk håndhevelsesnettverk. Nettverket behandler overtredelser av EU-lovgivningen som omfatter minst to medlemsland, og spiller en avgjørende rolle for å sikre at alle mennesker i EU har de samme rettighetene, uansett hvor innkjøpet foretas eller hos hvem.

Målet med høringen er først og fremst å slå sammen ressurser og ekspertise for å få en mer koordinert tilnærming på EU-nivå, og en felles håndhevelse av ulovlig handelspraksis som er til skade for forbrukere og virksomheter.

Høringen varer til 31. januar 2014.

Ønsker klare mål for å redusere forsøpling i havene

Europakommisjonen ønsker å innføre kvantitative mål for å redusere marin forsøpling, og har startet en høring for blant annet å få innspill om hvilket ambisjonsnivå man skal ha. Høringen, sammen med en gjennomgang av tre relevante direktiv, vil være utgangspunkt for det endelige forslaget til reduksjonsmål. Dette vil mest sannsynlig bli en del av en større melding om avfall i 2014. Høringsfristen er 18. desember.

Ti millioner tonn avfall dumpes i verdenshavene hvert år. 80 prosent av dette er plastavfall. Tidligere i år gjennomførte Kommisjonen en høring om en EU-strategi for plastavfall. KS Bedrifts innspill legger vekt på at man ikke ønsker for detaljerte regler på EU-nivå. Det kan føre til at avfallsselskap og kommunene mister muligheten til å tilpasse gode løsninger lokalt. Høringssvaret fra Sveriges Riksdag (side 15) har en grundig omtale av marint avfall. Riksdagen er positiv til arbeidet med å fastsette mål, både som en veiledning for det politiske arbeidet og for å kontrollere at man får ønsket resultat. Se også EU-delegasjonens omtale av EUs arbeid med å oppdatere avfallsregelverket.

EU ønskjer sterkare innsats mot skytevåpen

Europakommisjonen føreslår fleire tiltak for å få ned talet på våpenrelatert vald i Europa. «Sidan 2010 har over 10 000 menneske blitt drept av skytevåpen i dei 28 medlemslanda», melder innanrikskommissær Cecilia Malmström. Samtidig viser ei ny undersøking at fleirtalet av europearar fryktar at våpenkriminaliteten vil auka dei neste fem åra, og fleirtalet meiner også det bør innførast strengare våpenregulering.

I ei ny melding føreslår Kommisjonen fleire tiltak som bør vurderast:
- Strengare fellesreglar for å sikra at skytevåpen som blir tatt ut av bruk ikkje blir brukt igjen.
- Felles system for å merka skytevåpen med serienummer for betre sporing.
- Felles minimumsreglar for strafferettslege sanksjonar ved til dømes illegal produksjon og smugling.- Innstramming av indre marknadsreglar knytt til innehav av skytevåpen.
- Betre kontroll ved sal og ulovleg våpenproduksjon. Kommisjonen legg også vekt på å møta nye utfordringar som våpensal via internett, 3D-våpen og ulovleg leveranse via posten.
- Teknisk bistand til tredjeland for å styrka deira eksportkontroll, stenga smuglarruter og kontrollera militære våpenlager.

Meldinga, som ikkje er merka EØS-relevant, dannar grunnlaget for vidare diskusjonar i EU-institusjonane. Eventuelle lovforslag kan ventast i 2015.

Schengen-kandidat Bulgaria treng asylstøtte

Bulgaria og EUs støttekontor for asylsaker, EASO, har blitt einige om ein eittårig plan for å betre kunna handtera behandlinga av asylsøkjarar i Bulgaria.

Avgjerda kom raskt, etter at Bulgaria denne veka måtte be asylkontoret om bistand fordi asyl- og mottakssystemet hadde kome under sterkt press etter betydeleg auke i talet på asylsøkjarar frå Syria. EASO skal no støtta Bulgaria i mellom anna registreringa av asylsøkjarar, samt sørgja for korrekt asylbehandling av einslege mindreårige og sårbare personar.

Kureren.no skreiv nyleg at Bulgaria har planar om å byggja mur mot Tyrkia på grunn av den plutselege tilstrøyminga av syriske flyktningar: «Ifølge viseminister Marinov er det til nå blitt registrert 6503 syrere som har bedt om asyl i Bulgaria, og bulgarsk politi anslår at dette i løpet av årets slutt vil ha økt til 11.000. En stor andel av de syriske flyktningene kommer inn i landet illegalt, det vil si utenom de ordinære grenseovergangene mot Tyrkia.»

Schengen-medlemskap til Bulgaria er framleis blokkert av enkelte EU-land i Rådet.

EU-påtalemakt møter motstand i nasjonale parlament

Ein samstemt justiskomité i Sveriges riksdag meiner at ei eiga EU-påtalemakt strider mot EUs nærleiksprinsipp.

Forslaget om å oppretta ei slik overnasjonal påtalemakt blei lagt fram av Europakommisjonen i juli. Planen er at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å gjera utgreiingar og gjera påtalar i saker som gjeld brot mot EUs økonomiske interesser, som ifølgje Kommisjonen omfattar minst 500 millionar euro årleg.

Justiskomiteen i Riksdagen peikar på at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at forslaget i hovudsak handlar om å møta problem som berre gjeld enkelte av EU-landa. Difor slår komiteen fast at den føreslåtte ordninga er urimeleg, og at det vil ramma alle EU-landa på ein altfor inngripande måte.

Fram til 28. oktober er forslaget til nærleikskontroll i dei nasjonale parlamenta i EU. Debatt og vedtak i Sveriges riksdag skal skje onsdag 23. oktober. Både det tsjekkiske senatet, samt begge kamra i det nederlandske parlamentet (første- og andrekammeret) har allereie sendt sine innvendingar mot forslaget. Tyskland, Frankrike og Europaparlamentet har tidlegare etterspurd ei EU-påtalemakt.

Lisboatraktaten opna for ei eiga påtalemakt, men dersom forhandlingane ikkje når fram på EU-nivå kan minst ni land velja å vedta ei slik ordning gjennom forsterka samarbeid.