Grønbok om forsking og innovasjon

Europakommisjonen la 9. februar 2011 fram en grønnbok med en skisse til et helhetlig EU-program for forskning og innovasjon fra 2014, gjennom en sammenslåing av dagens rammeprogram for forskning og teknologi, innovasjonsprogrammet (CIP) og Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT).

Grønnboken er lagt ut til åpen konsultasjon fram til 20. mai 2011.

Resultatet av høringen vil bli lagt fram på en konferanse 10. juni, hvor navnet på det nye programmet vil bli kunngjort. Kommisjonen planlegger å legge fram et formelt forslag til programmet mot slutten av 2011.

(Tekst henta frå nettstaden europalov.no.)

Arbeidstid for flygere - utkast til nye regler

Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) la 20. desember 2010 fram et utkast til nye felleseuropeiske arbeids- og hviletidsbestemmelser for flyvere (NPA 2010-14). Forslaget er på høring, med frist 20. mars 2011. Ut fra høringsuttalelsene vil EASA legge fram et forslag til regelverk, i form av en "Opinion". Det endelige vedtaket vil formelt bli gjort av EU-kommisjonen som en kommisjonsforordning. Europaparlamentet og Rådet vil ikke være direkte involvert, men ha en kontrollfunksjon før det endelig vedtaket (komitologi: "forskriftsprosedyre med kontroll"). De nye regelverket skal være på plass innen 8. april 2012.

Norge har ikke vært representert i arbeidsgruppen i EASA som har utarbeidet utkastet til regelverk og som skal vurdere høringsuttalelsene. Vi er derimot med i komiteen knyttet til komitologi-prosedyren, som observatør.

Utkastet til det nye regelverket for arbeids- og hviletid har hjemmel i Europaparlaments- og rådsforordning  216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av EASA. Forordningen innebærer totalharmonisering, og gir ikke adgang til å beholde strengere nasjonale regler for arbeids- og hviletid. I regjeringens EØS-notat står det at forordningen vil innebære begrensede konsekvenser for norske luftfartsaktører. Om det nye og mer detaljerte regelverket, som ble lagt fram i desember 2010, står det derimot at det: "vil inneholde nye særskilte og til dels byrdefulle krav som aktørene må etterleve".

I det nye utkastet til regelverk foreslår EASA blant annet at  piloter skal kunne jobbe 14 timer på dagtid og 12 timer på nattflyginger. Det har vært flere oppslag i media, hvor blant annet Norsk flygelederforbund kritiserer forslaget. Det vises i den sammenheng til en undersøkelse Forbrukerinspektørene har utført blant SAS og Norwegians piloter, som viser at halvparten av pilotene har sovnet i luften.

Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet ser for tiden på hvilke konsekvenser forslaget vil ha for Norge, og vil utarbeide en norsk uttalelse.

Forordning 216/2008 har vært oppe i Europautvalget  flere ganger på grunn av at Norge har vært uenig med EU-kommisjonen om kompetanse til å bøtelegge. I siste møte i Europautvalget uttalte utenriksminister Støre at vi må akseptere kommisjonens tilnærming, og gi EFTAs overvåkingsorgan (ESA) mulighet til å ilegge bøter.

Visjoner for EU 2020 - hovedutfordringer

Den svenske regjeringens EU-statsråd, Birgitta Ohlsson (Folkpartiet), holdt mandag 7. februar 2011 en såkalte ”linjetale” om visjoner for EU 2020 på Utrikespolitiska institutet i Stockholm. Ohlsson snakket om 8 hovedutfordringer for EU:

• Att slå vakt om den demokrati, mänskliga rättigheter, mångfald och tolerans som är EU:s hjärta.
• Att lösa Europas skuldkris och om att skapa bättre förutsättningar för tillväxt och jobbskapande.
• Att göra EU till världens starkaste miljöorganisation som kan anta den globala klimatutmaningen och vår största regionala miljöutmaning - Östersjön.
• Att utmana de krafter som vill att EU ska vara en tullunion istället för en frihandelsunion.
• Att kräva verklig jämställdhet mellan män och kvinnor i ett Europa där feminismen föddes.
• Att bekämpa den organiserade brottslighet som korrumperar våra samhällen och livnär sig på vår tids slaveri - människohandeln.
• Att verka för ett öppet EU som släpper in nya medlemmar.
• Att göra EU till den självklara globala och moraliska aktör för frihet i världen som vår egen vår egen historia förpliktigar.

Om utvidelse sa Ohlsson dette:
”Sveriges ansträngningar för att Turkiets medlemsskapsprocess ska röra sig framåt fortsätter med samma styrka. Under förutsättning att Kroatien uppfyller uppställda kriterier är hoppas vi att förhandlingarna kan avslutas i år. Även Islands EU-förhandlingar inleds på allvar nu under våren. Det är dessutom viktigt att uppmuntra reformansträngningar hos övriga länder på Västra Balkan som en del av deras process mot medlemskap.”

Den sveitiske presidenten i Brussel

De sveitsiske presidenten Micheline Calmy-Rey var i Brussel 8. februar for å diskutere en mulig ny runde med forhandlinger om en bilateral avtale, «Bilateral III». Rådet derimot ser behov for et mer effektivt rammeverk enn de mange ulike bilaterale avtalene som er inngått mellom EU og Sveits til nå. «Grensen er nådd» står det i Rådets konklusjoner av 14. desember 2010 om EUs forhold til EFTA-landene.

President Calmy-Rey hadde samtaler med Herman Van Rompuy, Jose Manuel Barroso og Jerzy Buzek. EU-predident Van Rompuy sier i uttalelse etter møtet: «We note that Switzerland is ready to address institutional aspects of our bilateral relations in order to build a sound basis for future cooperation. Our work must be compatible with the objectives of the internal market. Our authorities, economic operators and citizens need legal certainty».

Også EU-parlamentets president, Jerzy Buzek, pekte også på behovet for institusjonelle ordninger, men også skatteregimet ble nevnt: «I expressed my wish to see our bilateral relations as comprehensive and coherent, based on a single package approach, both institutionally and substantially. This concerns the single market, but also good governance in fiscal matters».

Når det gjelder ønsket fra EU om mekanismer for overvåking og for å avgjøre stridsspørsmål, refererer Swissinfo til en uttalelse fra en sveitisk embetsmann som sier at EU og Sveits har sammenfallende syn på målene men forskjellig syn på hvordan man skal nå de. Mer informasjon i artikkelen: «EU, Switzerland move to simplify complex bilateral relations» fra Euractiv.

Rapport om andre lands implementering av datalagringsdirektivet

Post- och telestyrelsen i Sverige har utgitt en rapport hvor de ser på hvordan andre EU/EØS-land har implementert datalagringsdirektivet. I tillegg inneholder rapporten analyser av ulike rapporter, utredninger og dokumenter fra EU-kommisjonen, ekspertgruppen under Kommisjonen, det europiske standardiseringsinstituttet og Article 29 Data Protection Working Party.

Konstitutionsutskottet (KU) i Riksdagen arrangerte 3. februar en høring med Post- och telestyrelsen. Bakgrunnen var at rapporten viser til at det svenske lovforslaget inneholder uklarheter knyttet til gjennomføring og definisjoner. I tillegg ønsket komiteen å se nærmere på utspillet forrige uke om at lovforslaget har "hull" som åpner for at nettoperatører følger datalagringsdirektivet, men samtidlig benytter en teknikk som gjør kundene anonyme.

Datalagringsdirektivet er til behandling i Riksdagen. KU skal avgi en uttalelse til Justitieutskottet. De skal blant annet ta stilling til et forslag fra Vänsterpartiet og Miljöpartiet om å utsette innføringen av direktivet i ett år, i påvente av EUs arbeid med et forslag til endring av direktivet.

Riksdagen om nærhetsprinsippet

Etter Riksdagsordningen (forretningsordenen) i Sveriges Riksdag skal konstitutionsutskottet legge fram en årlig innstilling om hvordan Riksdagen har fulgt opp med en såkalt subsidiaritetsprøving (nærhetsprinsippet) ved forslag til ny EU-lovgivning. Det er fagkomiteene i Riksdagen som skal foreta denne prøvingen. Konstitutionsutskottet har nå lagt fram sin første innstilling som gjelder prøving foretatt av fagkomiteene i tidsrommet 1. desember 2009 – 30. juni 2010.


Fagkomiteene har i denne perioden gått gjennom 22 forslag til ny EU-lovgivning, men det ble ikke i noen av disse sakene fremmet innsigelser (uttalelser) ut fra nærhetsprinsippet. (Miljöpartiet og Vänsterpartiet reserverte seg i en sak om Frontex. Civilutskottet var i tvil i en sak om regler for skilsmisse, men siden Sverige ikke inngår i dette samarbeidet ble det ikke sendt innsigelse).

Konstitutionsutskottet (KU) påpeker imidlertid at EU-kommisjonen i mange tilfeller ikke drøfter spørsmålet om subsidiaritet når de fremmer sine forslag eller at det er mangler ved drøftingen. KU mener derfor at det ikke er noe konstitusjonelt hinder for at fagkomiteene i Riksdagen tar direkte kontakt med EU-kommisjonen for å få nærmere opplysninger. De påpeker imidlertid at innhenting av opplysninger fra Kommisjonen kan ha betydning for fristen på 8 uker som de nasjonale parlamenter har for å gjøre subsidiaritetsprøvingen. Derfor bør en slik innhenting av ekstra informasjon bare gjøres unntaksvis. Konstitutionsutskottet mener også at IPEX bør benyttes for å gjøre andre parlamenter oppmerksomme på at man har bedt om ytterligere opplysninger fra Kommisjonen.

I oktober 2010 gav Sveriges Riksdag uttrykk for at deler av innskuddsgarantidirektivet etter Riksdagens mening stred mot nærhetsprinsippet.

Prioriterte EU-saker i Folketingets Europaudvalg

Folketingets Europaudvalg har valgt ut ti saker fra EU-kommisjonens lovgivnings- og arbeidsprogram som de skal vurdere spesielt med tanke på nærhetsprinsippet (at beslutninger skal tas så nært borgerne som mulig). Det er Europautvalgets sekretariat som har utarbeidet oversikten over "væsentlige politiske forslag" som forventes å bli lagt fram i løpet av 2011:

• Opfølgning på lovpakken om styrkelse af den økonomiske styring
• Ændring af Kapitalkravsdirektivet
• Indførelse af et ind- og udrejsesystem (intelligente grænser)
• Ændring af databeskyttelsesdirektivet
• Den flerårige finansielle ramme (2014-2020)
• Reform af den fælles landbrugspolitik
• Direktiv om energieffektivitet og energibesparelser
• Ændring af Arbejdstidsdirektivet
• Ændring af Udstationeringsdirektivet
• Ændring af Tobaksdirektivetet

Politiet får tilgang til opplysninger om flypassasjerer

Flyselskap skal ha plikt til å overføre personopplysninger (PNR) til nasjonale myndigheter i EU-landene. Opplysningene kan anvendes for å bekjempe terrorisme og grov kriminalitet. PNR (Passenger Name Record) er opplysninger i bookingssystemene, og omfatter for eksempel navn, adresse, mobilnummer, kredittkortinformasjon og e-postadresser.

Dette er innholdet i et forslag til direktiv som ble lagt fra av EU-kommisjonen 2. februar. Målet er å få et enhetlig regelverk i EU. De nasjonale myndighetene, for eksempel politi, skal ikke ha direkte tilgang til flyselskapene databaser, men få utlevert opplysninger på forespørsel. Opplysningene skal anonymiseres etter en måned, og deretter lagres i maksimum fem år. I pressemeldingen vises det til "at passagerers ret til privatlivets fred respekteres, og deres rettigheder fuldt ud beskyttes i alle medlemsstater".

Forslaget gjelder alle reiser til og fra EU, men foreløpig ikke innenfor EU. I Meld. St. 7 (2010–2011), Kampen mot organisert kriminalitet, framheves dette forslaget som en av fire tiltak i Stockholmsprogrammet som er "svært interessante i kampen mot organisert kriminalitet". Det står videre at Regjeringen vil særlig vurdere hensiktsmessigheten og muligheten av å be om tilslutning til de disse fire tiltakene. Det pekes på at forslaget om tilgang til passasjerdata betyr at norsk politi ikke vil ha tilgang til de samme etterforsknings- og analyseredskap som EUs politimyndigheter vil ha. Ifølge NTB sier Minna Fryden, talsperson for kommisær Cécilia Malmström, at "dersom Norge og Sveits vil henge seg på gjennom en bilateral avtale, skulle det gå utmerket".

Manfred Weber (EPP) sier til EUobserver at han forventer at harde forhandlingene med Europaparlamentet: "So far, the US and other countries using the PNR system have failed to convince us about its necessity". Behandlingen av saken i EU-systemet forventes å ta to år.

I et notat dra den danske regjeringen til Folketinget står det at forslaget til direktiv vil være omfattet av det danske forbeholdet.

Møte i Det europeiske råd 4. februar 2011 - energi

På dagsorden for dagens møte i Europautvalget står "Møte i Det europeiske råd 4. februar 2011 med fokus på energi".

I tillegg til sakene som ble referert til i bakgrunnsinformasjonen til Europautvalgsmøtet, konkluderte toppmøtet med at EU skal satse på investeringer i fornybar og sikker og bærekraftig lavkarbon energi. Dette kan styrke mulighetene for økt satsing på atomkraft, som Frankrike har arbeidet for.

Etter påtrykk fra Polen, vedtok toppmøtet at EUs potensial for bærekraftig utvinning og bruk av konvensjonelle og ukonvensjonelle fossile energikilder, som skifergass, skal vurderes.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 7. februar 2011

Referat fra møtet
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.


Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Ungarns EU-formannskap første halvår 2011
• Schengen-utvidelse til Bulgaria og Romania
• Møte i Det europeiske råd 4. februar 2011 med fokus på energi
• Det europeiske flysikkerhetsbyrå (EASA) – Bøtelegging
• Plasseringen av Norges-ansvaret i EUs nye utenrikstjeneste (EEAS)
• EUs nordområdepolitikk, jf. Europaparlamentets vedtak av Gahler-rapporten
• Makrellsaken – Særskilt møte i EØS-komiteen 14. januar 2011
• Direktiv 2009/12/EF om lufthavnavgifter – Svar på spørsmål stilt på møtet i Europautvalget 30. november 2010

Rettsakter til møtet i EØS-komiteen 11. februar:

• Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/101/EF om å innlemme luftfartssektoren i EUs kvotesystem for handel med klimakvoter

Eventuelt: Andre aktuelle saker:

• Manglende implementering av forordninger rundt EMSA
• Energi 2020, deriblant energiinfrastrukturprioriteringene fra november
• Nye regler for statsstøtte for å unngå karbonlekkasje
• Norske forventninger og evt. innspill til hvitboken for transportpolitikk

• Norge nektet retten til å intervenere – EU-domstolen 
• Direktivet om forbrukarrettar – vedtak i IMCO
• Postdirektivet
• EUs tilsynsbyråer på finansområdet
• Innskuddsgarantiordningen

Høring om e-penger

Finansdepartementet sendte 27. januar på høring et høringsnotat om lovendringer for gjennomføring av e-pengedirektivet (2009/110/EF) i norsk rett.

Forslaget er utarbeidet av Finanstilsynet og Banklovkommisjonens sekretariat med sikte på at det skal kunne tilpasses ny samlet finanslov. Direktivet trer i kraft i EU 30. april i år, mens det ikke er fastsatt frist for gjennomføring for EØS-landene.

E-pengedirektivet er i utgangspunktet et fullharmoniseringsdirektiv, men stiller på enkelte områder minimumskrav eller åpner for nasjonale valg. Finanstilsynet anser direktivet i hovedsak å være av teknisk karakter. E-pengetjenester har fått mindre gjennomslag i Norge enn i andre land fordi Norge har effektive og rimelige løsninger for betalingskort tilknyttet bankkonti, og e-penger har dermed ikke visst seg konkurransedyktige så langt. Tilsynet er usikker på om endringer som følger av direktivet eventuelt vil endre på dette.

Frist for høringsuttalelser er 11. mars 2011.

Tjenestedirektivet - behov for endringer?

Et "mini-indre-marked" for tjenester - hvor noen land går sammen om å utvikle tjenestedirektivet og åpne for mer konkurranse, det var tema på et møte i London 24. januar mellom den britiske statsministeren David Cameron og den nederlandske statsministeren Mark Rutte. Ifølge The Guardian diskuterte de hvordan Lisboa-traktaten åpner for at noen land kan utvikle et tettere samarbeid og dermed gjøre det mulig å ha et fritt marked for alt fra advokater og revisorer til bygningsarbeidere og frisører. 

EU-kommisjonen la 27. januar fram en melding fra om tjenestedirektivet og tjenester i det indre markedet. Det kommer fram at mens tjenesteytelser utgjør to tredjedeler av BNP og sysselsetting i EU, utgjør det bare en femtedel av den samlede handelen innenfor EU. Omtrent åtte prosent av små og mellomstore bedriftene gjør forretninger i andre medlemsland. Kommisjonen lanserer en rekke tiltak som skal bidra til å utnytte det indre marked for tjenester bedre, og det varsles at man i 2011 vil foreta en grundig økonomisk vurdering av virkningene av tjenestedirektivet.



EFTAs overvåkingsorgan (ESA) publiserte samme dag en rapport om implementeringen av tjenestedirektivet i EØS-landene. Rapporten inneholder blant annet en oversikt over administrative begrensninger som EFTA-landene anser som berettiget ut fra allmenne hensyn. ESA skriver at de forbeholder seg retten til å undersøke om begrensningene er i overensstemmelse med EØS-retten. 

Ny grønbok og høyring om offentlege innkjøp

Kommisjonen ønskjer å reformera regleverket knytt til offentlege innkjøp, og presenterte ny grønbok om dette 27. januar. Målet er å gjera det enklare for styresmaktene og selskap som leverer anbod på kontraktar, mellom anna for små og mellomstore bedrifter. Kommisjonen ønskjer også å gjera innkjøpsprosessane grønare og meir opne for innovasjon.

Samtidig blei det lansert ei høyring om regelverket, verktøy og metodane rundt offentlege innkjøp. Høyringsfristen er 18. april.

Offentlege innkjøp utgjer 17 prosent av BNP i EU, og spelar ei nøkkelrolle i ”Europa 2020”-strategien.

EurActiv har skrive om saka: «EU moves towards reform of public procurement.»

Et skritt nærmere EU-patentsamarbeid

Europaparlamentets justiskomite godkjente 27. januar å bruke forsterket samarbeid (enhanced co-operation) slik at 12 medlemsland kan gå sammen om å opprette en felles EU-patentordning, inkludert en patent-domstol. Saken skal behandles i plenum i midten av februar, og Rådsvedtak forventes 10. mars.

Det første gang forsterket samarbeid foreslås brukt i en sak som gjelder det indre marked. Det opprinnelige forslaget er merket som EØS-relevant.

For bakgrunnsinformasjon og forklaring av begrepet forsterket samarbeid, se tidligere omtale.

Manglende oppfølging av EFTA-dom

Vi viser til tidligere omtale av at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har stevnet Norge for ikke å ha fulgt opp en tidligere dom. Saken gjelder en EFTA-dom fra 2007 om at enker og enkemenn skal likebehandles når det gjelder pensjon fra Statens pensjonskasse som kombineres med inntekt.

Bergens Tidende omtaler saken og viser til at Arbeidsdepartementet har bedt Statens Pensjonskasse om at alle enkemenn skal få sin sak behandlet i løpet av 2011. Statssekretær Jan-Erik Støstad beklager at de som skal ha etterbetaling har måttet vente, men at det skyldes at saken er komplisert.

BT har beregnet at dersom Norge hadde vært medlem av EU, ville straffen for å ikke å følge opp en dom i EU-domstolen ha vært på flere hundre millioner.

Fredrik Sejersted, professor i europarett, sier til BT at saken er "en alvorlig markering", og viser til at det er første gang EFTAs overvåkingsorgan (ESA) stevner Norge for EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en tidligere dom.

Vikarbyrådirektivets gjennomføring i Sverige

En utredning om vikarbyrådirektivets gjennomføring i Sverige ble lagt fram 24. januar. Utvalget foreslår at direktivet gjennomføres i en ny lov, og peker på at det ikke er mulig å gjennomføre det kun gjennom tariffavtalene. Den nye loven kommer først og fremst til å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Unntak fra likebehandlingsprinsippet kan i enkelte tilfeller gjøres i tariffavtaler.

Svensk LO er positiv til utvalgets forslag og mener de har lyktes med å tillempe direktivet slik at det passer inn i svenske arbeidsmarkedstradisjoner. De er imidlertid kritisk til at det ikke blir foreslått begrensninger i mulighetene til innleie av arbeidskraft.

Arbeidsgiver- og bransjeorganisasjonen Bemanningsföretagen er svært kritisk. De mener utvalget har gjort et ufullstendig arbeid, og peker spesielt på at de delene av direktivet som handler om å gi mulighet til å "utvikle fleksible former for arbeid" ikke er omtalt. I tillegg er de kritiske til at utredningen neglisjerer den svenske modellen og at man særbehandler utenlandsk arbeidskraft fra vikarbyråer. Bemanningsföretagen mener utrederen ber om et nytt "Lavalrabalder".

Nettoperatører vil gå rundt datalagringsdirektivet

Nettoperatøren Bahnhof kommer til å anonymisere datatrafikken dersom datalagringsdirektivet blir implementert i Sverige. Ifølge Sveriges radio vil de benytte en såkalt VPN-tjeneste som gjør at de ikke kan se hva kundene gjør på nettet. Dersom en kunde ønsker datalagring, skal det være mulig mot en økt månedsavgift.

Sveriges radio skriver at flere tele- og internettoperatører forsøker å finne tekniske løsninger som gjør at de følger loven, men samtidlig gjør den tannløs.

Justitieminister Beatrice Ask (M) innrømmer at det er hull i regjeringens forslag til ny lov. Hun sier videre: "Den tekniska utvecklingen går väldigt snabbt. Det är omöjligt att täcka in varje möjlighet till alternativa vägar".

Forbrukerdirektivet: Rådet vedtok å fjerne omstridte kapitler

Rådet vedtok 24. januar en foreløpig holdning (general approach) til forbrukerdirektivet. Den vedtatte teksten, som er et kompromiss utarbeidet av det belgiske formannskapet like før jul, går ut på å fjerne de mest omstridte delene av direktivet. I vedtaket fjernes kapittel 4 og 5 om kjøpsrettigheter og urimelige avtalevilkåre. Navnet på direktivet endres til «Directive on consumer rights applicable to distance and off-premises contracts», siden direktivet nå skal gjelde harmonisering av regler knyttet til fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, for eksempel telefonsalg, internettsalg og gate- og messesalg.

Det er knyttet stor spenning til komitebehandlingen i Europaparlamentet 1. februar. Ifølge Euractiv støtter saksordfører Andreas Schwab Rådets vedtak. «Skyggeordførerne» har ikke offentliggjort sitt syn. Av partiene er det ALDE (liberale) som åpent har støttet at de to kapitlene slettes. Komiteleder Malcom Harbour sier til Euractiv at mange medlemmer mener at dette viktige direktivet vil bli bedre vurdert ved to behandlinger i Parlamentet.

I interpellasjonsdebatten i Stortinget 13 jauar om direktivet sa statsråd Tora Aasland følgende om forslaget til å fjerne de to kapitlene: «Et slikt direktiv vil være svært begrenset sammenlignet med kommisjonens opprinnelige forslag. Konsekvensene for norsk lovgivning vil være tilsvarende mindre».

Sophie Nordström i det svenske justisdepartementet sier til Europaportalen.se at Rådets forslag er svært likt svensk lovgivning. Et område hvor lovverket kan svekkes er regler for hvem som skal betale for å returnere varer når man benytter seg av angreretten.

Sveriges Konsumenter er kritisk til at direktivet er blitt utvannet. Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, mener at det er få bestemmelser til fordel for forbrukerne. De påpeker behovet for at direktivet også skal omfatte rettigheter ved kjøp av digitalt innhold.

Midtveisevaluering av Galileo

EU-kommisjonen la 18. januar fram en midveisevaluering av EUs satelittnavigasjonssystem Galileo. Det vises til at man har inngått fire større kontrakter og testet de fire første driftsklare satelittene. De første tjenestene vil være operative i 2014. Rapporten omtaler behovet for økte utgifter både til investeringer og årlig drift.

"Gigantsprekk for europeiske satelittsatsing" er overskriften i Aftenpostens omtale av evalueringen, og viser til at Norges direkte bidrag vil øke med over 1 milliard kroner. ABC-nyheter viser til beregninger gjort av Der Spiegel og tenketanken Open Europe hvor det kommer fram at utgiftene fram til ferdigstillelse vil øke fra ca 1,5 milliarder euro til ca 5 milliarder euro.

Statssekretær Pål Julius Skogholt i NHD sier til ABC Nyheter at videre utbygging av Galileo vil være gjenstand for nye selvstendige beslutninger i EU og Norge.

Nye tiltak for norsk EU/EØS-arbeid

Utanriksdepartementet har lansert ein ny tiltaksplan for EU/EØS-arbeidet. I samarbeid med dei øvrige departementa og den norske delegasjonen i Brussel vil UD gjennomføra ei rekkje tiltak for å kunna øva innverknad og sikra norske interesser overfor EU. Bakgrunnen er store politiske og økonomiske ulikskapar internt i EU, med behov for kompromiss i vanskelege saker, noko som gjer unionen mindre innstilt på å ta særlege omsyn til Noreg. EØS-avtala sitt verkeområde er blitt mindre tydeleg og det har blitt vanskelegare å avklara kva som er EØS-relevant.

Saman med den pågåande europautgreiinga, er målet at tiltaka også skal bidra til eit informasjonsløft rundt EØS og forholdet til Europa.

Tiltaksplanen presenterer fire delprosjekt:
- Styrking av arbeidet overfor EUs institusjonar og medlemsland. Fokus på Europaparlamentet og ambassadane i Europa.
- Styrking av koordinering mellom departementa, inkludert spesialutvala.
- Betra rutinane for tidleg medverknad. Sikra betre og tidlegare grep på saker før vedtak i EU. Status for EU-saker bør leggjast inn i faktanotat i EØS-notatbasen, med endeleg norsk posisjon.
- Kompetanseutvikling/erfaringsutveksling. UD vil arrangera ein årleg EØS-konferanse, den første vil finna stad i Oslo i april.

I planen for 2011 står mellom anna miniseminar om Europaparlamentet i Europautvalet på agendaen.