Europakommisjonen har lagt fram sin første rapport om næringslivets konkurranseevne. Rapporten tar for seg tre områder: produktiviteten i arbeidslivet, innovasjon og bedriftenes administrative byrder. Den viser til betydelig forskjeller mellom landene. Kommisjonen varsler i pressemeldingen at de "er rede til at fremme og føre tilsyn med strukturelle forbedringer, da der er et presserende behov for at få den europæiske økonomi tilbage på vækstsporet".
Rapporten omtaler hvert enkelt land. De nordiske landene kommer generelt godt ut, men Kommisjonen peker på utfordringer og områder som krever økt innsats. Finland er rangert som det beste landet når det gjelder å unngå administrative byrder for næringslivet. Også Sverige og Danmark skårer høyt.
I en helt fersk evalueringsrapport om norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) kommer det fram at Norge har fått mindre ut av deltakelsen sammenlignet med de andre nordiske landene: "At Norge får mindre ut av deltakelsen er uheldig, ettersom vårt medlemskap fremstår som noe kostbart". Programmet har som mål å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv. Norge betaler 89 millioner i året, og regjeringen har foretatt en midtveisevaluering av norsk deltakelse.
mandag 17. oktober 2011
Sosial dumping: høring i EFTA-domstolen om verftslønn
Avgjørelsen i EFTA-domstolen er viktig for det videre arbeidet mot sosial dumping, hevder LO. Skipsverftene peker på økte arbeidskostnader, noe som innebærer at en større andel av byggeprosjektene gjennomføres i utlandet. Dette skriver Bergens Tidende 10. oktober.
Saken gjelder en avgjørelse i tariffnemda i 2008 om allmenngjøring av Verkstedoverenkomsten. Den pålegger verftene å gi utenlandske arbeidere samme lønn og vilkår som norske arbeidere. Åtte verft, Norsk Industri og NHO gikk til sak mot tariffnemda, og hevdet at vedtaket var i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv. De tapte i tingretten, men saken er anket til Borgating lagmannsrett, som igjen har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.
EFTA-domstolen holde 12. oktober en muntlig høring i saken. Striden gjelder i hovedsak arbeidstid, utenbystillegg og dekking av reiseutgifter, kost og losji. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har tidligere sagt at allmenngjøring av tariffavtaler ikke i seg selv er i strid med EØS-avtalen, men uenigheten dreier seg om vilkår utover krav til minstelønn.
NHO skriver i en pressemelding av verftsindustrien fikk delvis støtte av Europakommisjonen og ESA i at utenbystillegg, reise, kost og losji ikke kan allmenngjøres. Advokat Håkon Angell i LO hevder på sin side at samtlige høringsinstanser, bortsett fra den ankende part, mener man har adgang til å ta utgangspunkt i 37,5 timers uke, og at det også er adgang til å gi utenbystillegg. Verftene har varslet at de vil kreve erstatning dersom de vinner fram mot staten.
Høringen, sammen med en skriftlig prosedyre, vil være utgangspunkt for EFTA-domstolens uttalelse. Uttalensen er ventet i desember, og behandling i Borgating lagmannsrett er berammet i mars 2012.
Saken gjelder en avgjørelse i tariffnemda i 2008 om allmenngjøring av Verkstedoverenkomsten. Den pålegger verftene å gi utenlandske arbeidere samme lønn og vilkår som norske arbeidere. Åtte verft, Norsk Industri og NHO gikk til sak mot tariffnemda, og hevdet at vedtaket var i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv. De tapte i tingretten, men saken er anket til Borgating lagmannsrett, som igjen har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.
EFTA-domstolen holde 12. oktober en muntlig høring i saken. Striden gjelder i hovedsak arbeidstid, utenbystillegg og dekking av reiseutgifter, kost og losji. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har tidligere sagt at allmenngjøring av tariffavtaler ikke i seg selv er i strid med EØS-avtalen, men uenigheten dreier seg om vilkår utover krav til minstelønn.
NHO skriver i en pressemelding av verftsindustrien fikk delvis støtte av Europakommisjonen og ESA i at utenbystillegg, reise, kost og losji ikke kan allmenngjøres. Advokat Håkon Angell i LO hevder på sin side at samtlige høringsinstanser, bortsett fra den ankende part, mener man har adgang til å ta utgangspunkt i 37,5 timers uke, og at det også er adgang til å gi utenbystillegg. Verftene har varslet at de vil kreve erstatning dersom de vinner fram mot staten.
Høringen, sammen med en skriftlig prosedyre, vil være utgangspunkt for EFTA-domstolens uttalelse. Uttalensen er ventet i desember, og behandling i Borgating lagmannsrett er berammet i mars 2012.
Forslag til ny landbrukspolitikk lagt fram
Europakommisjonen la 12. oktober fram forslag til ny landbrukspolitikk for perioden 2014 til 2020. Den inneholder flere forandringer i vilkårene for landbruksstøtte, med blant annet mål om en mer rettferdig fordeling av støtten mellom gamle og nye medlemsland og et grønnere jordbruk. Det vil ifølge pressemeldingen også åpnes for økt støtte i områder med "naturbetingede handicap ved hjælp af en yderligere kompensation".
Et av tiltakene som får bred støtte er forslaget om at jordbruksstøtte bare skal gå til aktive bønder, men mange er skuffet over definisjonen av "aktive". Det er satt en øvre grense på 300 000 euro i støtte pr bruk. Flere, blant annet den svenske regjeringen, har vært skeptisk til dette forslaget som de mener kan føre til at bruk deles opp i flere enheter.
Kommisjonen foreslår at 30 prosent av støtten skal øremerkes formål hvor det stilles miljø- og klimakrav. Ifølge Norges bondelag mener bondeorganisasjonen COPA-COGECA at det kan føre til økte kostnader og mer byråkrati for bøndene. Miljøorganisasjonen mener miljøtiltakene ikke går langt nok.
Medlemslandene får mulighet til å overføre ti prosent av det nasjonale støttetaket til innsats for landsbyutvikling. Det vil bli innført en egen støtte for unge bønder - under 40 år. I dag er to tredjedeler av bøndene i EU over 55 år. Landbruksråd Bjørn Eidem skriver at det er verd å merke seg at det vil bli økt vekt på å fremme samvirkeorganisering, tiltak for å styrke bøndenes markedsmakt og en relansering av tiltak for entreprenørskap i jordbruksbygder.
Forhandlingene om landbrukspolitikken vil foregå parallelt med EUs arbeid med langtidsbudsjettet. For første gang vil Europaparlamentet være med å ta beslutninger om en framtidig landbrukspolitikk på lik linje med Rådet. Saksordfører i Parlamentet, Luis Capoulas Santos (S&D, Portugal), sier til Euractiv at: "the package needs to be greatly improved, if it is to win the support of the Parliament, [...] there is too much bureaucracy, less money and not enough justice".
Se også Brusselbrev om fellesmøtet mellom landbrukskomiteen i Europaparlamentet og nasjonale parlament 12. juli i år om den framtidige landbrukspolitikken .
Et av tiltakene som får bred støtte er forslaget om at jordbruksstøtte bare skal gå til aktive bønder, men mange er skuffet over definisjonen av "aktive". Det er satt en øvre grense på 300 000 euro i støtte pr bruk. Flere, blant annet den svenske regjeringen, har vært skeptisk til dette forslaget som de mener kan føre til at bruk deles opp i flere enheter.
Kommisjonen foreslår at 30 prosent av støtten skal øremerkes formål hvor det stilles miljø- og klimakrav. Ifølge Norges bondelag mener bondeorganisasjonen COPA-COGECA at det kan føre til økte kostnader og mer byråkrati for bøndene. Miljøorganisasjonen mener miljøtiltakene ikke går langt nok.
Medlemslandene får mulighet til å overføre ti prosent av det nasjonale støttetaket til innsats for landsbyutvikling. Det vil bli innført en egen støtte for unge bønder - under 40 år. I dag er to tredjedeler av bøndene i EU over 55 år. Landbruksråd Bjørn Eidem skriver at det er verd å merke seg at det vil bli økt vekt på å fremme samvirkeorganisering, tiltak for å styrke bøndenes markedsmakt og en relansering av tiltak for entreprenørskap i jordbruksbygder.
Forhandlingene om landbrukspolitikken vil foregå parallelt med EUs arbeid med langtidsbudsjettet. For første gang vil Europaparlamentet være med å ta beslutninger om en framtidig landbrukspolitikk på lik linje med Rådet. Saksordfører i Parlamentet, Luis Capoulas Santos (S&D, Portugal), sier til Euractiv at: "the package needs to be greatly improved, if it is to win the support of the Parliament, [...] there is too much bureaucracy, less money and not enough justice".
Se også Brusselbrev om fellesmøtet mellom landbrukskomiteen i Europaparlamentet og nasjonale parlament 12. juli i år om den framtidige landbrukspolitikken .
fredag 14. oktober 2011
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 18. oktober 2011
Referat
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:
- Postdirektivet
- Revisjon av datalagringsdirektivet
- Eurovignettdirektivet
- Hvitboken om fremtidens transportpolitikk
- Omarbeiding av jernbanepakke 1
- Luftfart: Single European Sky II, herunder norsk deltakelse i NEFAB
- Euro-/finanskrisen
- ESA-saker på trygdeområdet
(barnetrygdsaken og dagpengesaken) - Kommisjonens forslag om adgang til gjeninnføring av grensekontroll
- Oppstart av Schengens visuminformasjonssystem VIS
- Direktivet om audiovisuelle medietjenester – alkoholreklame
- Helse- og ernæringspåstander – lister over godkjenning og avslag
- Spørsmål om amatørflygersertifikater (For 216/2008)
- ESA pålegger Norge bedre havnesikring
- Forbrukerrettigheter – forslag til ny kjøpslov
- Utkast til kriterier for kjernenettverket i TEN-T
- Vikarbyrådirektivet
torsdag 13. oktober 2011
Barroso med utkast til kriseplan
Europakommisjonens leder José Manuel Barroso la 12. oktober fram en skisse til slagplan for å begrense omfanget av euro- og finanskrisen.
Skissen tar blant annet for seg ny utbetaling til Hellas, styrking av stabilitetsfondet (EFSF), krav til egenkapital opp til 9 prosent av samlet utlån i banker, banker med problemer skal i første omgang få hjelp nasjonalt med EFSF som siste utvei, implementering av «sixpacken» og større innflytelse over nasjonale budsjetter i EU.
Medlemslandene vil forhandle fram detaljene i tiden fram mot toppmøtet 23. oktober, da Barroso håper at konkrete planer kan foreligge.
Skissen tar blant annet for seg ny utbetaling til Hellas, styrking av stabilitetsfondet (EFSF), krav til egenkapital opp til 9 prosent av samlet utlån i banker, banker med problemer skal i første omgang få hjelp nasjonalt med EFSF som siste utvei, implementering av «sixpacken» og større innflytelse over nasjonale budsjetter i EU.
Medlemslandene vil forhandle fram detaljene i tiden fram mot toppmøtet 23. oktober, da Barroso håper at konkrete planer kan foreligge.
onsdag 12. oktober 2011
Status for Island og åtte andre EU-søkjarland
Island skal ha gjort framgang i medlemskapsforhandlingane det siste året, men Europakommisjonen ventar seg vanskelege forhandlingar på nøkkelområde som fiskeri, landbruk og kvalfangst.
Kommisjonen presenterte i dag den årlege rapporten om status for aktuelle nye medlemsland. «The transformational power of the enlargement process sends a powerful message of hope at this challenging time, both for European Union Member States and for the enlargement countries» var meldinga frå kommissær Stefan Füle ved framlegginga av rapporten.
For Island sin del utgjer også usemja rundt Icesave framleis eit problem, men det blir lagt vekt på at Island allereie er EØS- og Schengen-medlem, og at mykje av lovgivinga difor er i tråd med EU-reglane.
Kommisjonen føreslår elles at ein opnar opp for forhandlingar med Montenegro, samt gir Serbia kandidatstatus. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten på følgjande hindring: «progress towards normalisation of relations with Cyprus are needed before the country can advance more vigorously in its accession negotiations».
Kommisjonen presenterte i dag den årlege rapporten om status for aktuelle nye medlemsland. «The transformational power of the enlargement process sends a powerful message of hope at this challenging time, both for European Union Member States and for the enlargement countries» var meldinga frå kommissær Stefan Füle ved framlegginga av rapporten.
For Island sin del utgjer også usemja rundt Icesave framleis eit problem, men det blir lagt vekt på at Island allereie er EØS- og Schengen-medlem, og at mykje av lovgivinga difor er i tråd med EU-reglane.
Kommisjonen føreslår elles at ein opnar opp for forhandlingar med Montenegro, samt gir Serbia kandidatstatus. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten på følgjande hindring: «progress towards normalisation of relations with Cyprus are needed before the country can advance more vigorously in its accession negotiations».
tirsdag 11. oktober 2011
Forslag om ferdskrivere - kritikk av kostnader og personvern
Forslag til nye regler for ferdskrivere ble lagt fram i juli. På transportministermøtet 6. oktober var det enighet om at endringer var nødvendig for å unngå juks med hviletider for lastebil- og bussjåfører, men flere land var kritiske til blant annet kostnadene. Samme dag la European Data Protection Supervisor (EDPS), EUs tilsyn for datasikkerhet, fram en uttalelse som peker på personvernhensyn.
Ferdskrivere spiller en avgjørende rolle for kontroll med at yrkessjåfører overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene. I dag er dette regulert gjennom forordning 3821/85 om kontrollapparatet for veitransport. Forslag til revisjon omfatter blant annet bruk av satellitt for nøyaktig posisjon, fjernkommunikasjon fra ferdsskriver til kontrollmyndighet og integrasjon av førerkortets funksjoner i kjørekortet.
Europolitics viser til at flere medlemsland er kritiske til forslaget, og peker spesielt på kostnadene i forhold til nytten, en for ambisiøs tidsplan og behovet for strengere personvern. Det siste ble også undertreket i uttalelsen fra EDPS: “The introduction of a new digital tachograph could turn out to be extremely privacy-invasive if its use is not adequately safeguarded".
Ferdskrivere spiller en avgjørende rolle for kontroll med at yrkessjåfører overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene. I dag er dette regulert gjennom forordning 3821/85 om kontrollapparatet for veitransport. Forslag til revisjon omfatter blant annet bruk av satellitt for nøyaktig posisjon, fjernkommunikasjon fra ferdsskriver til kontrollmyndighet og integrasjon av førerkortets funksjoner i kjørekortet.
Europolitics viser til at flere medlemsland er kritiske til forslaget, og peker spesielt på kostnadene i forhold til nytten, en for ambisiøs tidsplan og behovet for strengere personvern. Det siste ble også undertreket i uttalelsen fra EDPS: “The introduction of a new digital tachograph could turn out to be extremely privacy-invasive if its use is not adequately safeguarded".
Rådet godkjente nytt Frontex-mandat
Frontex får styrkja sitt mandat, etter formell godkjenning i Rådet 10.oktober.
EU sitt yttergrensebyrå vil no mellom anna ha høve til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande om yttergrensebyrået: «Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med Frontex og stiller seg særlig positiv til at Frontex i fremtiden kan spille en viktigere rolle i felles returoperasjoner».
Sjå også: Frontex mot utvida mandat - får samtidig kritikk.
EU sitt yttergrensebyrå vil no mellom anna ha høve til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande om yttergrensebyrået: «Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med Frontex og stiller seg særlig positiv til at Frontex i fremtiden kan spille en viktigere rolle i felles returoperasjoner».
Sjå også: Frontex mot utvida mandat - får samtidig kritikk.
EU-saker fyller danske kommunestyremøter
Over halvparten av sakene på danske kommunestyremøter er påvirket av EU viser en ny analyse fra danske KL. Professor Ove Kaj Pedersen ved Copenhagen Business School mener EUs betydning er større enn de fleste forestiller seg: "Der vil altid være fortolkningsmuligheder i sådan en analyse, men selv hvis EU’s påvirkning er sat lidt højt, er det stadig meget bemærkelsesværdigt". En tilsvarende undersøkelse fra Sverige i fjor viste at 60 prosent av saker i svenske kommunestyrer er påvirket av EU.
Analysen viser at 34 prosent av punktene på dagsorden er saker hvor kommunene er direkte rettslig forpliktet, for eksempel på miljø- og anbudsområdet. 19 prosent er derimot saker hvor kommunene er indirekte og politisk påvirket. Dette kan være saker hvor EU har satt et mål. Den danske regjeringen følger opp med strategier og konkrete verktøy som igjen ofte vil involvere kommunene. Dette gjelder på områder som sosial-, klima- og utdannelsespolitikk.
Professor Ove Kaj Pedersen peker på at analysen viser at: "det er ganske vigtigt at interessere sig meget for, hvad den danske regering foretager sig i forhold til EU. Og dels giver det anledning til at overveje, hvordan man varetager sine egne interesser i forhold til EU". Han viser til en undersøkelse fra desember i fjor, og mener at danske kommuner må vente seg økt EU-påvirkning i årene som kommer. Dette kommer av økt EU-fokus på sysselsetting og sosial- og utdannelsespolitikk for å bedre konkurranseevnen og videreutvikle det indre marked.
Analysen viser at 34 prosent av punktene på dagsorden er saker hvor kommunene er direkte rettslig forpliktet, for eksempel på miljø- og anbudsområdet. 19 prosent er derimot saker hvor kommunene er indirekte og politisk påvirket. Dette kan være saker hvor EU har satt et mål. Den danske regjeringen følger opp med strategier og konkrete verktøy som igjen ofte vil involvere kommunene. Dette gjelder på områder som sosial-, klima- og utdannelsespolitikk.
Professor Ove Kaj Pedersen peker på at analysen viser at: "det er ganske vigtigt at interessere sig meget for, hvad den danske regering foretager sig i forhold til EU. Og dels giver det anledning til at overveje, hvordan man varetager sine egne interesser i forhold til EU". Han viser til en undersøkelse fra desember i fjor, og mener at danske kommuner må vente seg økt EU-påvirkning i årene som kommer. Dette kommer av økt EU-fokus på sysselsetting og sosial- og utdannelsespolitikk for å bedre konkurranseevnen og videreutvikle det indre marked.
mandag 10. oktober 2011
Svensk vannkraft og EUs vanndirektiv
De närmaste åren kommer problemen kring vattenkraften att behöva prioriteras högt [...] Annars har inte Sverige någon chans att nå kraven i EU:s vattendirektiv till år 2015". Det sier , Björn Risinger, direktør for den svenske Havs- och vattenmyndigheten til Riksdag & Departement. Det vises også til at det i årsrapporten til Vattenfall står at vanndirektivet vil føre til store investeringskostnader og risiko for nedsatt tilgang til energi fra storeskala vannproduksjon.
Miljøkomiteen i Sveriges riksdag har nylig utarbeidet en "uppföljningsrapport" som ser på statens innsats for biologisk mangfold i rennende vann og i forbindelse med utbygging av vannkraft. I rapporten konkluderes det med at: "vattenkraft påverkar den biologiska mångfalden i rinnande vatten negativt och att frågor om bl.a. fiskvägar och omprövningar av vattendomar har diskuterats under lång tid". En vattendom setter grenser for vannstand og ble fastlagt da kraftverket ble bygd.
Riksdag & departement fulgte opp saken 10. oktober og viser til en intern rapport fra det det svenske miljøverndepartementet som sier at "Om inte villkoren för vattenkraften skärps kommer det att ta Sverige 150 år att klara kraven i EU:s vattendirektiv".
I mars i år ble den norske regjeringen klaget inn for ESA av en rekke kommuner, elveeierlag og organisasjoner. De mener at manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med vanndirektivet.
Se også artikkel i Teknisk ukeblad om at Østerrikes «vanndirektør» gir råd om hvordan Norge bør forholde
seg til miljøkravene i vanndirektivet. Og rapporten Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene, utgitt av Norsk Vann, oktober 2011.
Miljøkomiteen i Sveriges riksdag har nylig utarbeidet en "uppföljningsrapport" som ser på statens innsats for biologisk mangfold i rennende vann og i forbindelse med utbygging av vannkraft. I rapporten konkluderes det med at: "vattenkraft påverkar den biologiska mångfalden i rinnande vatten negativt och att frågor om bl.a. fiskvägar och omprövningar av vattendomar har diskuterats under lång tid". En vattendom setter grenser for vannstand og ble fastlagt da kraftverket ble bygd.
Riksdag & departement fulgte opp saken 10. oktober og viser til en intern rapport fra det det svenske miljøverndepartementet som sier at "Om inte villkoren för vattenkraften skärps kommer det att ta Sverige 150 år att klara kraven i EU:s vattendirektiv".
I mars i år ble den norske regjeringen klaget inn for ESA av en rekke kommuner, elveeierlag og organisasjoner. De mener at manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med vanndirektivet.
Se også artikkel i Teknisk ukeblad om at Østerrikes «vanndirektør» gir råd om hvordan Norge bør forholde
seg til miljøkravene i vanndirektivet. Og rapporten Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene, utgitt av Norsk Vann, oktober 2011.
Norge pålagt bedre havnesikring
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godtar ikke den norske gjennomføringen av EUs havnesikringsdirektiv. I en pressemelding fra Fiskeri- og kyskdepartementet står det at Norge benyttet en unntaksmulighet i direktivet, og dermed i hovedsak bare foretok sårbarhetsvurdering av de enkelte havneterminalene. ESA peker derimot på at sårbarhetsanalyser også må inkludere større landområder rundt havneterminalene, samt sjøområdet utenfor.
Formålet med direktivet er å sikre havner og havneterminaler mot terrorhandlinger, og omfatter rundt 600 norske havner. Departementene sendte i juli i år et brev til havnene hvor de informerte om det nye pålegget. Fristen for å gjennomføre analysene er 1. januar 2012. Ifølge Bergens Tidende vil det for det for mindre terminaler bare være snakk om en justering av eksisterende analyser, mens det for større havneområder må gjennomføres helt nye analyser. Analysene vil avgjøre om nye og utvidede sikringstiltak må gjennomføres.
Formålet med direktivet er å sikre havner og havneterminaler mot terrorhandlinger, og omfatter rundt 600 norske havner. Departementene sendte i juli i år et brev til havnene hvor de informerte om det nye pålegget. Fristen for å gjennomføre analysene er 1. januar 2012. Ifølge Bergens Tidende vil det for det for mindre terminaler bare være snakk om en justering av eksisterende analyser, mens det for større havneområder må gjennomføres helt nye analyser. Analysene vil avgjøre om nye og utvidede sikringstiltak må gjennomføres.
fredag 7. oktober 2011
Internettspill - EP mener monopol kan opprettholdes
Indre markedskomiteen i Europaparlamentet har med stort flertall vedtatt en resolusjon som slår fast at medlemslandene bør ha frihet til å beholde sine egne regler for onlinespill. Flertallet mener at landene kan beholde statlige monopol eller forbud om de ønsker det. Samtidig peker komiteen på det grensekryssende aspektet og behovet for økt samarbeid innenfor EU for å motvirker det svarte spillmarkedet og beskytte barn og sårbare brukere.
Resolusjonen er et svar på Europakommisjonens grønnbok om internettspill som ble lagt fram i mars i år.
Ifølge Europolitics er European Lotteries, som representerer monoplene, positive og legger vekt på behovet for å trekke tilbake lisenser i hele EU for de som bryter nasjonale lover. European Casino Association viser til “the report’s coordinated and cooperative approach that takes account of member states’ discretionary power on gambling”.
Resolusjonen er et svar på Europakommisjonens grønnbok om internettspill som ble lagt fram i mars i år.
Ifølge Europolitics er European Lotteries, som representerer monoplene, positive og legger vekt på behovet for å trekke tilbake lisenser i hele EU for de som bryter nasjonale lover. European Casino Association viser til “the report’s coordinated and cooperative approach that takes account of member states’ discretionary power on gambling”.
Forslag til ny regionalpolitikk etter 2013
Europakommisjonen la 6. oktober fram forslag til samhørighetspolitikk for perioden 2014 til 2020. Forslaget omfatter fem ulike fond, blant annet Det europeiske fond for regionalutvikling (ERDF) og Det europeiske sosialfond (ESF). En omlegging av regionalpolitikken i EU kan få konsekvenser for den norske differensierte arbeidsgiveravgiften. Kommunalminister Liv Signe Navarsete uttalte i november i fjor at Norge må «nøye følge med på endringene som kommer. Dernest må Norge sikre at vi ikke får pålegg om innskrenking i vår ordning».
Kommisjonen foreslår at fondene, på i alt 336 milliardene euro, skal brukes aktivt for å støtte opp om strategien for Europa 2020, slik at landene lettere når målene for sysselsetting, forskning, utdannelse, bekjempelse av fattigdom, energieffektivitet og reduserte klimautslipp. Unge og andre spesielt utsatte grupper skal prioriteres.
Det foreslås å opprette en ny gruppe regioner, som omtales som en overgangsgruppe mellom de minst utviklede og de rikeste regionene.
Et forslag, som Europolitics beskriver som «extremely sensitive», gjelder muligheten til å innstille støtten til et land ut fra «dårlige makroøkonomiske politikker eller af dårlig forvaltning». Forslaget får kritikk fra flere hold. «We cannot impose a double penalty on countries already in difficulty», sier saksordfører i Europaparlamentet Elisabeth Morin-Chartier (EPP, FR). I pressemeldingen fra sosialdemokratene står det at: «Our group will oppose any attempt to breach that solidarity. EU citizens should not be punished for the difficulties of their governments in reducing public deficits as proposed by the European Commission». Presidenten i EUs regionkomite sier at: "This is a possible case of referral to the Court of Justice".
Forslagene skal nå drøftes av Europaparlamentet og Rådet med sikte på vedtak mot slutten av 2012. EU-landenes endelige bevilgninger og listen over støtteberettigede regioner oppdelt etter kategori fastsettes først etter det endelige vedtaket.
Se også rapport fra EU-delegasjonen
Kommisjonen foreslår at fondene, på i alt 336 milliardene euro, skal brukes aktivt for å støtte opp om strategien for Europa 2020, slik at landene lettere når målene for sysselsetting, forskning, utdannelse, bekjempelse av fattigdom, energieffektivitet og reduserte klimautslipp. Unge og andre spesielt utsatte grupper skal prioriteres.
Det foreslås å opprette en ny gruppe regioner, som omtales som en overgangsgruppe mellom de minst utviklede og de rikeste regionene.
Et forslag, som Europolitics beskriver som «extremely sensitive», gjelder muligheten til å innstille støtten til et land ut fra «dårlige makroøkonomiske politikker eller af dårlig forvaltning». Forslaget får kritikk fra flere hold. «We cannot impose a double penalty on countries already in difficulty», sier saksordfører i Europaparlamentet Elisabeth Morin-Chartier (EPP, FR). I pressemeldingen fra sosialdemokratene står det at: «Our group will oppose any attempt to breach that solidarity. EU citizens should not be punished for the difficulties of their governments in reducing public deficits as proposed by the European Commission». Presidenten i EUs regionkomite sier at: "This is a possible case of referral to the Court of Justice".
Forslagene skal nå drøftes av Europaparlamentet og Rådet med sikte på vedtak mot slutten av 2012. EU-landenes endelige bevilgninger og listen over støtteberettigede regioner oppdelt etter kategori fastsettes først etter det endelige vedtaket.
Se også rapport fra EU-delegasjonen
onsdag 5. oktober 2011
Mindre eurolands vurdering av den økonomiske krisen
I en rapport fra de norske ambassadene i Nederland, Slovakia, Belgia, Østerrike og Finland kommer det fram at det er en felles oppfatning at dynamikken i EUs besluttende organer er endret som følge av krisen. Europakommisjonens posisjon har blitt utfordret og EUs faste arbeidsmetode har blitt forbigått.
Det pekes på at for små land er dette en urovekkende situasjon. Mange beslutninger utformes utenfor de ordinære kanalene. Det skaper et mer uoversiktlig EU og øker faren for at medlemsland opplever urettferdighet og at demokratiet undergraves. I rapporten vises det til at et mer uoversiktlig EU også har konsekvenser for Norge. Prosessene er mindre synlige og vanskeligere å følge.
Det er en felles oppfatning i de fem landene om at en større grad av økonomisk samarbeid både var nødvendig og uunngåelig. Samtidig viser rapporten til ulike syn på konkrete tiltak, som eurobonds, skatt på finanstransaksjoner, skatteharmonisering, den greske redningspakken og stabilitetsfondet. En av konklusjonene er at innenrikspolitiske forhold ser ut til å bety mer for det enkelte lands håndtering av krisen enn solidaritetsfølelsen med andre euroland.
Det pekes på at for små land er dette en urovekkende situasjon. Mange beslutninger utformes utenfor de ordinære kanalene. Det skaper et mer uoversiktlig EU og øker faren for at medlemsland opplever urettferdighet og at demokratiet undergraves. I rapporten vises det til at et mer uoversiktlig EU også har konsekvenser for Norge. Prosessene er mindre synlige og vanskeligere å følge.
Det er en felles oppfatning i de fem landene om at en større grad av økonomisk samarbeid både var nødvendig og uunngåelig. Samtidig viser rapporten til ulike syn på konkrete tiltak, som eurobonds, skatt på finanstransaksjoner, skatteharmonisering, den greske redningspakken og stabilitetsfondet. En av konklusjonene er at innenrikspolitiske forhold ser ut til å bety mer for det enkelte lands håndtering av krisen enn solidaritetsfølelsen med andre euroland.
EU ønskjer å avgrensa tilgangen til kjemikaliar
EU ønskjer å avgrensa tilgangen for allmenta til kjemikaliar som kan brukast i laging av heimelaga eksplosivar.
Komiteen for borgarrettar (LIBE) i Europaparlamentet støtta eit lovutkast 4. oktober, etter å ha endra utkastet for å klargjera krava rundt kjøp av visse kjemikaliar, som til dømes gjødsel og reingjeringsmiddel. Komiteen gjorde også endringar knytt til behandlinga av personopplysningar.
Europaparlamentet vil no starta forhandlingar med Rådet, og målet er å ha ei avtale på plass innan utgangen av 2011.
Komiteen for borgarrettar (LIBE) i Europaparlamentet støtta eit lovutkast 4. oktober, etter å ha endra utkastet for å klargjera krava rundt kjøp av visse kjemikaliar, som til dømes gjødsel og reingjeringsmiddel. Komiteen gjorde også endringar knytt til behandlinga av personopplysningar.
Europaparlamentet vil no starta forhandlingar med Rådet, og målet er å ha ei avtale på plass innan utgangen av 2011.
Noreg skal lagra fingeravtrykk og ansiktsfoto
Visumsøkjarar skal registrerast i ein ny Schengen-database med fingeravtrykk og ansiktsfoto (såkalla biometriske opplysningar), i tillegg til meir vanlege personopplysningar.
I midten av oktober startar innføringa av Visa Information System (VIS), og Noreg begynner med utanriksstasjonar i Algerie, Egypt og Marokko. VIS vil vera ein felles visumdatabase for Schengen-landa, der personopplysningar om alle som har søkt om visum i eit Schengen-land blir lagra i same database.
Informasjonen vil vera tilgjengeleg for medlemslanda i behandlinga av visumsøknader, grensekontroll og identifisering. Også Europol, og politi som etterforskar terrorhandlingar eller anna alvorleg kriminalitet, kan få tilgang til basen.
Opplysningar kan lagrast i databasen i fem år.
I løpet av dei neste tre åra skal systemet vera i bruk overalt, og både politidistrikta og utanriksstasjonane har fått utstyr for opptak av biometri.
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande: «VIS vil gjøre det mulig å ha en smidigere og åpnere visumpraksis, siden systemet bl.a. vil gjøre det vanskelig å misbruke reisedokumenter og visum».
Statewatch skreiv nyleg om dei nye Schengen-verktøya for informasjonsinnhenting ved grenseovergangane: «Small steps to big brother».
I midten av oktober startar innføringa av Visa Information System (VIS), og Noreg begynner med utanriksstasjonar i Algerie, Egypt og Marokko. VIS vil vera ein felles visumdatabase for Schengen-landa, der personopplysningar om alle som har søkt om visum i eit Schengen-land blir lagra i same database.
Informasjonen vil vera tilgjengeleg for medlemslanda i behandlinga av visumsøknader, grensekontroll og identifisering. Også Europol, og politi som etterforskar terrorhandlingar eller anna alvorleg kriminalitet, kan få tilgang til basen.
Opplysningar kan lagrast i databasen i fem år.
I løpet av dei neste tre åra skal systemet vera i bruk overalt, og både politidistrikta og utanriksstasjonane har fått utstyr for opptak av biometri.
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande: «VIS vil gjøre det mulig å ha en smidigere og åpnere visumpraksis, siden systemet bl.a. vil gjøre det vanskelig å misbruke reisedokumenter og visum».
Statewatch skreiv nyleg om dei nye Schengen-verktøya for informasjonsinnhenting ved grenseovergangane: «Small steps to big brother».
Forslag om kontraktsrett i strid med norsk innspill
Europakommisjonen vil 12. oktober legge fram et forslag til en forordning om europeisk kontraktsrett. Europolitics skriver at Kommisjonen vil foreslå et frivillig instrument, hvor partene kan velge å bruke en felleseuropeisk avtale eller ikke, som et alternativ til nasjonal lovgivning. Den europeiske kontraktsretten skal gjelde både avtaler næringsdrivende imellom (B2B) og mellom næringsdrivende og forbrukere (B2C), men begrenses til kun grensekryssende avtaler og ikke innenlandske avtaler.
I regjeringens EØS-notat står det at: "Norge er svært skeptisk til en forordning om en for partene frivillig europeisk kontraktsrett. Det kan være vanskelig å komme til enighet om et slikt instrument med tilstrekkelig høyt nivå av forbrukerbeskyttelse". Dette kom fram i det norske innspillet til Kommisjonens grønnbok om en framtidig europeisk kontraktsrett. I EØS-notatet pekes det på at det norske innspillet reflekterer flere av uttalelsene fra den norske høringen om grønnboken.
Europakommisjonens forslag vil være et tillegg til det nylig vedtatte forbrukerdirektivet, som ikke dekker digitalt innhold og B2B-kontrakter. Ifølge Europolitics er forslaget i tråd med Europaparlamentets uttalelse fra juni i år, mens det blant medlemslandene foreløpig bare er Polen som "expressed enthusiasm over this initiative".
I forbindelse med behandlingen av grønnboken i Europaparlamentet sendte den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC), organisasjonen for små- og mellomstore bedrifter i Europa (UEAPME) og notarenes organisasjon Notaires d'Europe et felles brev hvor de sa at et frivillig instrument ville skape komplikasjoner og forvirring.
En ny undersøkelse fra Kommisjonen om forbrukeradferd i Europa viser at 66 prosent av norske forbrukere har handlet på nett det siste kvartalet, mot bare 37 prosent i EU-landene. Norske forbrukere er flinkest til å klage og kjenner bedre til forbrukerregelverket enn andre EU-borgere.
I regjeringens EØS-notat står det at: "Norge er svært skeptisk til en forordning om en for partene frivillig europeisk kontraktsrett. Det kan være vanskelig å komme til enighet om et slikt instrument med tilstrekkelig høyt nivå av forbrukerbeskyttelse". Dette kom fram i det norske innspillet til Kommisjonens grønnbok om en framtidig europeisk kontraktsrett. I EØS-notatet pekes det på at det norske innspillet reflekterer flere av uttalelsene fra den norske høringen om grønnboken.
Europakommisjonens forslag vil være et tillegg til det nylig vedtatte forbrukerdirektivet, som ikke dekker digitalt innhold og B2B-kontrakter. Ifølge Europolitics er forslaget i tråd med Europaparlamentets uttalelse fra juni i år, mens det blant medlemslandene foreløpig bare er Polen som "expressed enthusiasm over this initiative".
I forbindelse med behandlingen av grønnboken i Europaparlamentet sendte den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC), organisasjonen for små- og mellomstore bedrifter i Europa (UEAPME) og notarenes organisasjon Notaires d'Europe et felles brev hvor de sa at et frivillig instrument ville skape komplikasjoner og forvirring.
En ny undersøkelse fra Kommisjonen om forbrukeradferd i Europa viser at 66 prosent av norske forbrukere har handlet på nett det siste kvartalet, mot bare 37 prosent i EU-landene. Norske forbrukere er flinkest til å klage og kjenner bedre til forbrukerregelverket enn andre EU-borgere.
tirsdag 4. oktober 2011
Bruker i gjennomsnitt tre år på etterkomme EFTA-dom
Internal Marked Scoreboard ser på hvordan EØS-landene gjennomfører EU-regelverket. I resultattavlen, som ble lagt fram 29. september, scorer Norge gjennomgående godt, men på et område kommer vi svært dårlig ut. Det gjelder den tiden det tar å etterkomme en dom i EFTA-domstolen. Det tar i gjennomsnitt 39 måneder fra Norge blir dømt og til vi tar dommen til følge. Gjennomsnittet i EU for å rette seg etter EU-domstolen er 17 måneder. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, skriver: "The EEA EFTA States are called to make compliance with EFTA Court rulings a higher priority".
I sommer ble Norge dømt for andre gang i EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en dom fra 2007 om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder pensjonsutbetalinger.
Sentralt i resultattavlen er tallet for den gjennomsnittlige forsinkelsen i gjennomføringen av direktiver. Norge har en manglende gjennomføring på 1 prosent. Dette er en markant øking fra mars 2011, hvor resultatet var 0,2 prosent - det beste noensinne. Sammenlignet med andre EU-land kommer Norge godt ut, og ligger på en 8. plass. "EFTA-landene er blant de beste i EØS-området, og det applauderer vi, sier Oda Helen Sletnes i EFTAs overvåkningsorgan ESA til NTB.
Se også: Norske aviser må nyansere bildet! NHO viser blant annet til at resultattavlen ikke omfatter forordninger. Implementering av disse i norsk regelverk fører til forsinkelser, og dermed ulik rettstilstand i EØS-området, noe som kan true norske markedsposisjoner.
I sommer ble Norge dømt for andre gang i EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en dom fra 2007 om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder pensjonsutbetalinger.
Sentralt i resultattavlen er tallet for den gjennomsnittlige forsinkelsen i gjennomføringen av direktiver. Norge har en manglende gjennomføring på 1 prosent. Dette er en markant øking fra mars 2011, hvor resultatet var 0,2 prosent - det beste noensinne. Sammenlignet med andre EU-land kommer Norge godt ut, og ligger på en 8. plass. "EFTA-landene er blant de beste i EØS-området, og det applauderer vi, sier Oda Helen Sletnes i EFTAs overvåkningsorgan ESA til NTB.
Se også: Norske aviser må nyansere bildet! NHO viser blant annet til at resultattavlen ikke omfatter forordninger. Implementering av disse i norsk regelverk fører til forsinkelser, og dermed ulik rettstilstand i EØS-området, noe som kan true norske markedsposisjoner.
Europaparlamentet krever bedre trafikksikkerhet
Det haster med å forbedret trafikksikkerheten mener Europaparlamentet, som vil at EU vedtar et mål om å halvere antall døde i trafikken innen 2020. Resolusjonen, som ble vedtatt 27. september, er et svar på Europakommisjonens melding om EUs trafikksikkerhet fram mot 2020. Parlamentet foreslår 103 tiltak, blant annet alkolås i person- og lastebiler, en fartsgrense på 30 km i timen i boligområder, synstester hvert 10. år og forbud mot radarvarsling i biler.
Trafikksikkerhet er et delt ansvarsområde mellom EU og medlemslandene, men Parlamentet ønsker en bedre samordning av trafikkregler, veimerking, trafikksikkerhetstester och grenser for alkohol i blodet. For å styrke koordineringen ønsker de at Kommisjonen utarbeider en ny handlingsplan for trafikksikkerhet allerede i 2011. Ifølge en rapport fra EU-delegasjonen virker det som Kommisjonen er nølende til en ny handlingsplan.
Et direktiv som gjør at sjåfører kan ilegges bøter for lovovertredelser de begår i utlandet ble vedtatt 29. september. Det omfatter fire ulike forseelser: fartsoverskridelser, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bruk av setebelte og kjøring på rødt lys. Direktivet var opprinnelig merket som EØS-relevant, men hjemmelen ble i løpet av beslutningsprosessen endret fra EU-traktatens bestemmelser om transport til politisamarbeid . Det betyr at direktivet mest sannsynlig ikke lenger er EØS-relevant.
Trafikksikkerhet er et delt ansvarsområde mellom EU og medlemslandene, men Parlamentet ønsker en bedre samordning av trafikkregler, veimerking, trafikksikkerhetstester och grenser for alkohol i blodet. For å styrke koordineringen ønsker de at Kommisjonen utarbeider en ny handlingsplan for trafikksikkerhet allerede i 2011. Ifølge en rapport fra EU-delegasjonen virker det som Kommisjonen er nølende til en ny handlingsplan.
Et direktiv som gjør at sjåfører kan ilegges bøter for lovovertredelser de begår i utlandet ble vedtatt 29. september. Det omfatter fire ulike forseelser: fartsoverskridelser, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bruk av setebelte og kjøring på rødt lys. Direktivet var opprinnelig merket som EØS-relevant, men hjemmelen ble i løpet av beslutningsprosessen endret fra EU-traktatens bestemmelser om transport til politisamarbeid . Det betyr at direktivet mest sannsynlig ikke lenger er EØS-relevant.
Eit meir EU-venleg Danmark?
3. oktober presenterte den nye danske regjeringa sin politiske plattform, der det blir varsla ein meir EU-venleg politikk på fleire område.
I erklæringa blir det mellom anna føreslått å fjerna atterhalda på retts- og forsvarsområda: «Regeringen vil indkalde partierne til drøftelser med henblik på at tilvejebringe et bredt flertal for at afskaffe forsvarsforbeholdet og erstatte retsforbeholdet med en tilvalgsordning». Avskaffing vil eventuelt skje etter folkeavstemming.
Regjeringa får også sin eigen europaminister, Nicolai Halby Wammen frå Socialdemokraterne, som vil ha ei særleg viktig rolle når Danmark tar over EU-formannskapet i januar. Då har seks EU-land ein permanent europaminister: dei nordiske EU-landa samt Irland, Tsjekkia og Frankrike.
Den nye regjeringa varsla også at ein vil droppa planane om strengare grensekontroll, og at Danmark vil engasjera seg meir i den økonomiske styringa i Europa: «vi kan arbejde aktivt for, at EU-landene fører en ansvarlig økonomisk politik, der fokuserer på høj beskæftigelse, sunde offentlige finanser og et stabilt finansielt system».
Regjeringa til statsminister Helle Thorning-Schmidt blir den yngste i Europa, med ein gjennomsnittsalder på 42,8 år.
I erklæringa blir det mellom anna føreslått å fjerna atterhalda på retts- og forsvarsområda: «Regeringen vil indkalde partierne til drøftelser med henblik på at tilvejebringe et bredt flertal for at afskaffe forsvarsforbeholdet og erstatte retsforbeholdet med en tilvalgsordning». Avskaffing vil eventuelt skje etter folkeavstemming.
Regjeringa får også sin eigen europaminister, Nicolai Halby Wammen frå Socialdemokraterne, som vil ha ei særleg viktig rolle når Danmark tar over EU-formannskapet i januar. Då har seks EU-land ein permanent europaminister: dei nordiske EU-landa samt Irland, Tsjekkia og Frankrike.
Den nye regjeringa varsla også at ein vil droppa planane om strengare grensekontroll, og at Danmark vil engasjera seg meir i den økonomiske styringa i Europa: «vi kan arbejde aktivt for, at EU-landene fører en ansvarlig økonomisk politik, der fokuserer på høj beskæftigelse, sunde offentlige finanser og et stabilt finansielt system».
Regjeringa til statsminister Helle Thorning-Schmidt blir den yngste i Europa, med ein gjennomsnittsalder på 42,8 år.
Abonner på:
Innlegg (Atom)