Medlemskapsforhandlingene mellom Island og EU gikk et steg videre på "toppmøtet" 12. desember. Fem nye kapitler ble åpnet for forhandlinger. Siden oppstarten av forhandlingene i juni i år har åtte av i alt 33 kapitler blitt lukket.
Den islandske regjeringen ønsker at alle kapitlene skal åpnes i løpet av det danske formannskapet, og at halvparten skal være ferdigforhandlet før sommeren. Det forventes at fiskeri, landbruk, regionpolitikk og finanspolitikk vil være mest krevende.
En ny meningsmåling viser at 65 prosent av islendingene ønsker å gjennomføre medlemskapsforhandlingene.
På EU-toppmøtet 9. desember ble tiltredelsestraktaten med Kroatia undertegnet. Avtalen skal godkjennes gjennom en folkeavstemning i februar 2012 og ratifiseres i de nasjonale parlamentene i EU-landene, før Kroatia kan bli tatt opp som det 28. medlemslandet 1. juli 2013.
Serbia og Montenegro sto også på dagsorden. Vedtaket om Serbias status som kandidatland ble utsatt til toppmøtet i februar neste år. Det åpnes for at medlemskapsforhandlingen med Montenegro kan starte i juni 2012. Det forutsettes at Europakommisjonens rapport, som kommer i første halvdel av 2012, faller ut til Montenegros fordel.
tirsdag 13. desember 2011
Nytt forslag om europeisk grenseovervaking
Eit nytt system skal binda saman ulike europeiske grenseovervakarar. Europakommisjonen føreslo 12. desember å oppretta eit grenseovervakingssystem (EUROSUR), der målet er å styrkja koordineringa mellom medlemslanda for å hindra alvorleg kriminalitet som til dømes narkotikasmugling og menneskehandel.
Gjennom EUROSUR skal ansvarlege for grenseovervaking (grensevakter, kystvakt, politi, tollvesen) lettare kunna samarbeida, både med kvarandre, Frontex og naboland.
I arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker står mellom anna dette om EUROSUR (side 46): «Norge deltar i arbeidet. På norsk side har man besluttet å legge et nasjonalt koordineringssenter til Kripos. […] Fra norsk side er vi i utgangspunktet positive til at det settes i gang arbeid for å styrke grensekontroll og grenseovervåking. Alle tiltak må imidlertid være proporsjonale i forhold til det man ønsker å oppnå, og det må tas behørig hensyn til våre internasjonale forpliktelser på menneskerettighetsområdet».
EUROSUR-forordninga skal no til drøfting i Rådet og Europaparlamentet, og Kommisjonen sitt mål er eit operasjonelt system innan utgangen av 2013.
Gjennom EUROSUR skal ansvarlege for grenseovervaking (grensevakter, kystvakt, politi, tollvesen) lettare kunna samarbeida, både med kvarandre, Frontex og naboland.
I arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker står mellom anna dette om EUROSUR (side 46): «Norge deltar i arbeidet. På norsk side har man besluttet å legge et nasjonalt koordineringssenter til Kripos. […] Fra norsk side er vi i utgangspunktet positive til at det settes i gang arbeid for å styrke grensekontroll og grenseovervåking. Alle tiltak må imidlertid være proporsjonale i forhold til det man ønsker å oppnå, og det må tas behørig hensyn til våre internasjonale forpliktelser på menneskerettighetsområdet».
EUROSUR-forordninga skal no til drøfting i Rådet og Europaparlamentet, og Kommisjonen sitt mål er eit operasjonelt system innan utgangen av 2013.
Forslag til nye personvernreglar «lekka»
Justiskommissær Viviane Reding informerte førre veke om arbeidet med europeisk personvern. Det er venta at Europakommisjonen kjem med ei oppgradering av personverndirektivet (frå 1995) i januar.
Samtidig har den britiske tenketanken Statewatch lekka fleire utkast til personvernreglar som Reding er venta å føreslå neste månad:
- ei forordning som skal erstatta 1995-direktivet: Regulation on the processing of personal data (forslaget er merka EØS-relevant)
- eit eige direktiv om vilkår for politi og rettssystem sin tilgang til personopplysingar: Police and Criminal Justice Data Protection Directive
- ei melding: Safeguarding Privacy in a Connected World A European Data Protection Framework for the 21st Century
IT-bransjens nettavis digi.no har oppsummert innhaldet i dei lekka dokumenta under tittelen EU vil diktere personvernet. Her står det også at Kommisjonen ønskjer å endra frå direktiv til forordning, fordi slike reglar blir gjort gjeldande for alle medlemsland med ein gong gyldige vedtak er gjort i Europaparlamentet og Ministerrådet. Digi.no skriv vidare at bedrifter med over 250 tilsette etter dei nye regelforslaga skal ha eigne personvernombod.
Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sa følgjande etter ein personvernkonferanse i Brussel 6. desember: «Dette er et forslag som absolutt er EØS-relevant og vil ha innvirkning på fremtidig utforming av norsk personvernslovgivning. Det er høyst relevant å følge med på hva som skjer i EU på dette området og komme inn i prosessen så tidlig som mulig». EU-delegasjonen slår fast at forslag til endringar i dagens personvernregelverk vil vera viktige å følgja for Noreg.
Samtidig har den britiske tenketanken Statewatch lekka fleire utkast til personvernreglar som Reding er venta å føreslå neste månad:
- ei forordning som skal erstatta 1995-direktivet: Regulation on the processing of personal data (forslaget er merka EØS-relevant)
- eit eige direktiv om vilkår for politi og rettssystem sin tilgang til personopplysingar: Police and Criminal Justice Data Protection Directive
- ei melding: Safeguarding Privacy in a Connected World A European Data Protection Framework for the 21st Century
IT-bransjens nettavis digi.no har oppsummert innhaldet i dei lekka dokumenta under tittelen EU vil diktere personvernet. Her står det også at Kommisjonen ønskjer å endra frå direktiv til forordning, fordi slike reglar blir gjort gjeldande for alle medlemsland med ein gong gyldige vedtak er gjort i Europaparlamentet og Ministerrådet. Digi.no skriv vidare at bedrifter med over 250 tilsette etter dei nye regelforslaga skal ha eigne personvernombod.
Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sa følgjande etter ein personvernkonferanse i Brussel 6. desember: «Dette er et forslag som absolutt er EØS-relevant og vil ha innvirkning på fremtidig utforming av norsk personvernslovgivning. Det er høyst relevant å følge med på hva som skjer i EU på dette området og komme inn i prosessen så tidlig som mulig». EU-delegasjonen slår fast at forslag til endringar i dagens personvernregelverk vil vera viktige å følgja for Noreg.
Riksdagens andre uttalelse om kapitalkravdirektivet
Finanskomiteen i Sveriges Riksdag mener at forlaget om nye EU-regler for kapitalkrav er i strid med nærhetsprinsippet. Regelverket, kalt CRD IV, gjelder kapital- og likviditetskrav til kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, og omfatter både en forordning og et direktiv. Riksdagen har tidligere sendt en grunngitt uttalelse til EU-institusjonene om direktivet, hvor de mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet. Finansutskottet anbefalte 13. desember at Riksdagen gjør det samme med forordningen. Det vises til at man i stedet for absolutte krav bør ha minimumskrav som innebærer at land som ønsker det kan ha høyere krav.
De nasjonale parlamentene har frist til 11. januar for å uttale seg om nærhetsprinsippet. Ifølge Ipex.eu er det foreløpig bare House of Commons som har sendt en grunngitt uttalelse.
I det siste møtet i Europautvalget sa finansminister Sigbjørn Johnsen at man vurderte et nordisk samarbeid om innføringen av CRD IV, og at det er satt ned en nordisk arbeidsgruppe på høyt nivå. "Dette er et arbeid vi prioriterer høyt", sa finansministeren.
De nasjonale parlamentene har frist til 11. januar for å uttale seg om nærhetsprinsippet. Ifølge Ipex.eu er det foreløpig bare House of Commons som har sendt en grunngitt uttalelse.
I det siste møtet i Europautvalget sa finansminister Sigbjørn Johnsen at man vurderte et nordisk samarbeid om innføringen av CRD IV, og at det er satt ned en nordisk arbeidsgruppe på høyt nivå. "Dette er et arbeid vi prioriterer høyt", sa finansministeren.
Medieomtale av betalingstjenestedirektivet
TV 2 har vist hvordan utenlandske betalingsfilialer og agenter, som opererer i Norge, bidrar til at kriminelle får sendt ulovlig profitt ut av landet. I saken vises det til et EU-direktiv som plasserer tilsynsansvaret til det land hvor agentenes og filialenes moderselskaper har konsesjon, og styres derfor ikke av norske tilsynsmyndigheter.
Direktivet det gjelder er batalingstjenestedirektivet (Dir. 2007/64/EF). Det ble behandlet i Stortinget i februar 2009, og endringer i finansavtaleloven trådte i kraft 1. november 2011. Hensikten med direktivet er å harmonisere reglene for betalingstjenester i EU- og EØS- landene, slik at betalinger på tvers av landegrensene kan bli enklere og mer effektive.
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til TV 2 at det vil bli jobbet inn mot EU for å endre direktivet, men at løsningen på kort sikt er å få på plass avtaler med finanstilsyn i land med moderselskap.
Direktivet det gjelder er batalingstjenestedirektivet (Dir. 2007/64/EF). Det ble behandlet i Stortinget i februar 2009, og endringer i finansavtaleloven trådte i kraft 1. november 2011. Hensikten med direktivet er å harmonisere reglene for betalingstjenester i EU- og EØS- landene, slik at betalinger på tvers av landegrensene kan bli enklere og mer effektive.
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til TV 2 at det vil bli jobbet inn mot EU for å endre direktivet, men at løsningen på kort sikt er å få på plass avtaler med finanstilsyn i land med moderselskap.
Grønnbok om pakkepost i 2012
Europakommisjonen vil i løpet av 2012 legge fram en grønnbok om levering av pakkepost. Det sa EU-kommissær Michel Barnier på Postal Users Forum 12. desember. Ifølge Europolitics er det behov for å se på ulike priser og standarder i medlemslandene, noe som hindrer utviklingen av grensekryssende e-handel. Videre er det behov for å se på nye modeller for opplæring av postansatte og på innovative løsninger for å levere pakker i nærheten av arbeidsplasser og steder med lengre åpningstider (togstasjoner, aviskiosker o.l.).
Evaluering av det tredje postdirektivet var sentralt på brukerforumet. I debatten kom det fram at direktivet ikke var korrekt implementert i alle medlemslandene. Gjennomgående klager på posttjenestene gjaldt for sen levering og økte priser, på tross av liberaliseringen og at nye deltaker har kommet til.
Evaluering av det tredje postdirektivet var sentralt på brukerforumet. I debatten kom det fram at direktivet ikke var korrekt implementert i alle medlemslandene. Gjennomgående klager på posttjenestene gjaldt for sen levering og økte priser, på tross av liberaliseringen og at nye deltaker har kommet til.
torsdag 8. desember 2011
Toppmøtet 8. og 9. desember
Euro- og finanskrisen står øverst på agendaen. Etter at Standard and Poor’s truet med å nedgradere 15 av eurosonelandene, øker trykket for å finne en løsning. Med utgangspunkt i en rapport utarbeidet av Herman Van Rompuy, José Manuel Barroso og Jean-Claude Juncker vil man se på større økonomisk integrasjon, budsjettdisiplin, mulige traktatendringer og styrking av stabilitetsfondet (EFSF).
Andre saker er:
Det Europeiske Råd vil se på hvilke fremskritt som er gjort siden energitoppmøtet i februar i år, med spesiell vekt på energieffektivisering, det indre markedet for energi, utviklingen av infrastruktur og den eksterne energipolitikken. I tillegg skal resultatene fra stresstesten av europeiske atomkraftverk vurderes.
Nederlands blokkering av Bulgaria og Romania som nye Schengen-land vil også være tema på toppmøtet. Utvidelsen av Schengen-området krever enstemmighet blant alle medlemslandene.
Tiltredelsestraktaten med Kroatia undertegnes 9. desember. Under forutsetning av at medlemslandene og Kroatia ratifiserer traktaten, kan landet bli medlem 1. juli 2013.
Andre saker er:
Det Europeiske Råd vil se på hvilke fremskritt som er gjort siden energitoppmøtet i februar i år, med spesiell vekt på energieffektivisering, det indre markedet for energi, utviklingen av infrastruktur og den eksterne energipolitikken. I tillegg skal resultatene fra stresstesten av europeiske atomkraftverk vurderes.
Nederlands blokkering av Bulgaria og Romania som nye Schengen-land vil også være tema på toppmøtet. Utvidelsen av Schengen-området krever enstemmighet blant alle medlemslandene.
Tiltredelsestraktaten med Kroatia undertegnes 9. desember. Under forutsetning av at medlemslandene og Kroatia ratifiserer traktaten, kan landet bli medlem 1. juli 2013.
onsdag 7. desember 2011
Sverige og midlertidig ansatte
Kommisjonen stiller spørsmålstegn ved Sveriges utforming av regler for midlertidige ansettelser.
Sverige har hatt en lengre dialog med Kommisjonen om hvor vidt de svenske arbeidslivsbestemmelsene beskytter deltidsansatte godt nok. Saken startet med revisjon av bestemmelsene rundt deltidsansatte i 2007, og Kommisjonen har sendt flere brev, senest et åpningsbrev av 18. mars 2010. I brevet skriver Kommisjonen at reglene ikke beskytter deltidsansatte godt nok, blant annet ved at bestemmelser for tidsavgrensning mangler, og at spesielt sesongarbeidere og arbeidstagere over 67 år mangler beskyttelse.
Arbeidsmarkedsdepartementet svarer i sitt brev av 6. juni samme år at den svenske regjeringen ikke godtar Kommisjonens oppfatning.
Det samme departementet kom i år med Ds 2011:22 Anmälningsskyldighet vid utstationering
samt förtydligande avseende missbruk av visstidsanställningar enligt anställningsskyddslagen. Her mener regjeringen at rettsgrunnlaget gjøres tydeligere, blant annet ved at en arbeidstager kan gå til en domstol dersom arbeidsgiveren trikser med ansettelsesvilkårene. Saken har vært på høring med svarfrist 14. oktober i år. De nye reglene skal etter planen tre i kraft 15. juni neste år.
TCO (sentralorganisasjon for 15 fagforbund) mener at dette legger alt ansvar over på den enkelte ansatte, og at det kan være vanskelig å bevise en bevisst triksing med vilkår.
Sverige har hatt en lengre dialog med Kommisjonen om hvor vidt de svenske arbeidslivsbestemmelsene beskytter deltidsansatte godt nok. Saken startet med revisjon av bestemmelsene rundt deltidsansatte i 2007, og Kommisjonen har sendt flere brev, senest et åpningsbrev av 18. mars 2010. I brevet skriver Kommisjonen at reglene ikke beskytter deltidsansatte godt nok, blant annet ved at bestemmelser for tidsavgrensning mangler, og at spesielt sesongarbeidere og arbeidstagere over 67 år mangler beskyttelse.
Arbeidsmarkedsdepartementet svarer i sitt brev av 6. juni samme år at den svenske regjeringen ikke godtar Kommisjonens oppfatning.
Det samme departementet kom i år med Ds 2011:22 Anmälningsskyldighet vid utstationering
samt förtydligande avseende missbruk av visstidsanställningar enligt anställningsskyddslagen. Her mener regjeringen at rettsgrunnlaget gjøres tydeligere, blant annet ved at en arbeidstager kan gå til en domstol dersom arbeidsgiveren trikser med ansettelsesvilkårene. Saken har vært på høring med svarfrist 14. oktober i år. De nye reglene skal etter planen tre i kraft 15. juni neste år.
TCO (sentralorganisasjon for 15 fagforbund) mener at dette legger alt ansvar over på den enkelte ansatte, og at det kan være vanskelig å bevise en bevisst triksing med vilkår.
Fortsatt motstand mot utvidet barselpermisjon
Revisjon av direktivet som blant annet omfatter utvidet barselpermisjon (92/85/EF) får Danmark med seg inn i sin formannskapsperiode, som starter fra nyttår.
Saken er omtalt tidligere, og hovedargumentene mot forslaget er at ordningen vil koste for mye. Dessuten er man, hevdes det, redd for at den vil virke diskriminerende ved at unge kvinner velges vekk ved ansettelser.
Tilhengerne av forslaget, blant andre Viviane Reding, sier at dersom kvinner skal delta aktivt i arbeidslivet, må man legge til rette for det.
Saken er omtalt tidligere, og hovedargumentene mot forslaget er at ordningen vil koste for mye. Dessuten er man, hevdes det, redd for at den vil virke diskriminerende ved at unge kvinner velges vekk ved ansettelser.
Tilhengerne av forslaget, blant andre Viviane Reding, sier at dersom kvinner skal delta aktivt i arbeidslivet, må man legge til rette for det.
tirsdag 6. desember 2011
Danmark prioriterer revisjon av anbudsreglene
Europakommisjonen skal legge fram forslag til revisjon av anbudsreglene i desember. Danske kommuner og regioner ivrer for at det danske formannskapet skal arbeide for mer fleksible regler. Ifølge KLs nyhetsbrev Momentum ønsker KL og Danske Regioner at terskelverdien for EU-anbud skal heves fra 1,4 millioner til 7,5 millioner danske kroner. De ønsker også at det skal åpnes opp for mer dialog og forhandlinger underveis i prosessen.
Erhvervs- og vækstminister Ole Sohn sier til Momentum at revisjon av anbudsreglene har høy prioritet for det danske EU-formannskapet. Generelt er det stor politisk enighet i Danmark om økt terskelverdi og mulighet til forhandlinger. Derimot går der en skillelinje mellom høyre- og venstrefløyen når det gjelder om sosiale klausuler skal kunne inngå i EU-anbud i større grad enn i dag.
Den danske regering har satt ned en arbeidsgruppe, som skal undersøke mulighetene for å innføre sosiale klausuler om praksisplasser i offentlige kontrakter. Ole Sohn ønsker å arbeide for at EUs anbudsregler kan fremme "innovation, miljøhensyn og social inddragelse".
Forrige uke var arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Brussel for å fremme norske synspunkter om muligheten til å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Erhvervs- og vækstminister Ole Sohn sier til Momentum at revisjon av anbudsreglene har høy prioritet for det danske EU-formannskapet. Generelt er det stor politisk enighet i Danmark om økt terskelverdi og mulighet til forhandlinger. Derimot går der en skillelinje mellom høyre- og venstrefløyen når det gjelder om sosiale klausuler skal kunne inngå i EU-anbud i større grad enn i dag.
Den danske regering har satt ned en arbeidsgruppe, som skal undersøke mulighetene for å innføre sosiale klausuler om praksisplasser i offentlige kontrakter. Ole Sohn ønsker å arbeide for at EUs anbudsregler kan fremme "innovation, miljøhensyn og social inddragelse".
Forrige uke var arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Brussel for å fremme norske synspunkter om muligheten til å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Framtidig momssystem - ikke unntak for frivillige organisasjoner
EU har startet prosessen mot et nytt momsdirektiv. Europakommisjonen la tirsdag fram en melding som presenterer de viktigste egenskapene for et framtidig momssystem, og viser til tre overlappende målsetninger:
Kommisjonen åpner for fritak for frivillige organisasjoner gjennom å benytte det generelle unntaket for småbedrifter som allerede finnes i dag (se side 10 i forslaget). I følge den svenske regjeringen vil et momsfritak for alle småbedrifter bety reduserte skatteinntekter på opp mot 10 milliarder svenske kroner. Sverige er i konflikt med Kommisjonen om dagens svenske unntak, og saken vil mest sannsynlig havne i EU-domstolen.
"Et lite momsgjennombrudd for mediebransjen", skriver Mediebedriftenes landsforening, og viser til at Kommisjonen slår fast prinsippet om at like varer og tjenester bør behandles avgiftsmessig likt, særlig i overgangen fra fysiske til digitale distribusjonskanaler. De fleste EU-land har redusert eller null moms på papiraviser, mens de digitale har full moms.
Den finske riksdagen godkjente forrige uke regjeringens forslag om å innføre ni prosent moms på avis- og tidsskriftabonnement. Finland har til nå hatt null moms, et unntak de fikk i forbindelse med EU-medlemskapsforhandlingene. Hufvudstadsbladet skriver at Bonniers unngår regelendringen siden de finskspråklige tidsskriftene gis ut i Norge.
Meddelelsen fra Kommisjonen skal behandles i Parlamentet og Rådet, og et forslag til nytt momsdirektiv ventes i 2013.
- Mer praktisk system for næringslivet: enklere og åpnere, noe som vil gi en redusert administrativ byrde og økt handel over grensene.
- Støtte landenes budsjettkonsolidering og økonomiske vekst: en utvidelse av skattegrunnlaget og begrenset bruk av unntak og reduserte satser. Foreslår prinsipper for fritak og reduksjon.
- Bidra til å bekjempe momssvindel.
Kommisjonen åpner for fritak for frivillige organisasjoner gjennom å benytte det generelle unntaket for småbedrifter som allerede finnes i dag (se side 10 i forslaget). I følge den svenske regjeringen vil et momsfritak for alle småbedrifter bety reduserte skatteinntekter på opp mot 10 milliarder svenske kroner. Sverige er i konflikt med Kommisjonen om dagens svenske unntak, og saken vil mest sannsynlig havne i EU-domstolen.
"Et lite momsgjennombrudd for mediebransjen", skriver Mediebedriftenes landsforening, og viser til at Kommisjonen slår fast prinsippet om at like varer og tjenester bør behandles avgiftsmessig likt, særlig i overgangen fra fysiske til digitale distribusjonskanaler. De fleste EU-land har redusert eller null moms på papiraviser, mens de digitale har full moms.
Den finske riksdagen godkjente forrige uke regjeringens forslag om å innføre ni prosent moms på avis- og tidsskriftabonnement. Finland har til nå hatt null moms, et unntak de fikk i forbindelse med EU-medlemskapsforhandlingene. Hufvudstadsbladet skriver at Bonniers unngår regelendringen siden de finskspråklige tidsskriftene gis ut i Norge.
Meddelelsen fra Kommisjonen skal behandles i Parlamentet og Rådet, og et forslag til nytt momsdirektiv ventes i 2013.
mandag 5. desember 2011
Asylpolitikk: mindre snakk, meir solidaritet
Europakommisjonen publiserte 2. desember ei melding om meir solidaritet innanfor EU-samarbeidet når det gjeld asylområdet. Kommisjonen føreslår her å betra asylfelta gjennom lovgiving, praktisk samarbeid og bruk av EU-finansieringsmekanismar.
Seks medlemsland (Frankrike, Tyskland, Belgia, Storbritannia, Sverige og Italia) får 75 prosent av alle asylsøknadane i EU.
Solidaritet innanfor asylbehandlinga skal sikrast gjennom eit meir effektivt støttekontor for asylsaker (EASO) og ved å gi meir midlar i medlemslanda. Kommisjonen argumenterer for at ei mekanisme som sikrar evaluering og tidleg varsling kan etablerast for å få løyst problema i europeisk asylsystem på ein gode måte.
Innanrikskommissæren kom med følgjande melding til medlemslanda med dårleg fungerande asylsystem: «det er på tide å få huset i orden».
Seks medlemsland (Frankrike, Tyskland, Belgia, Storbritannia, Sverige og Italia) får 75 prosent av alle asylsøknadane i EU.
Solidaritet innanfor asylbehandlinga skal sikrast gjennom eit meir effektivt støttekontor for asylsaker (EASO) og ved å gi meir midlar i medlemslanda. Kommisjonen argumenterer for at ei mekanisme som sikrar evaluering og tidleg varsling kan etablerast for å få løyst problema i europeisk asylsystem på ein gode måte.
Innanrikskommissæren kom med følgjande melding til medlemslanda med dårleg fungerande asylsystem: «det er på tide å få huset i orden».
Storbritannia ønsker "opt-out" av EØS-beslutning
I et skriftlig svar 1. desember til House of Commons sa den britiske arbeidsministeren Chris Grayling at de ikke ønsker at den utvidede retten til sosiale trygdeordninger skal gjelde for Norge, Island og Liechtenstein. Han viser til at Storbritannia har tatt saken til EU-domstolen med begrunnelse i at vedtaket i EØS-komiteen er tatt med feil hjemmel.
Saken gjelder samordning av trygdeordninger i EU, og betyr at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Ordningen er utvidet til også å gjelde ikke-yrkesaktive personer.
I forbindelse med vedtak i EØS-komiteen 1. juli 2011 ble ordningen utvidet til også å gjelde Norge, Island og Liechtenstein. Rådsbeslutning 2011/407/EU lå til grunn for EUs holdning i EØS-komiteen. Det er denne beslutningen Storbritannia mener burde vært tatt med hjemmel i artikkel 79(2)(b) i EU-traktaten, og ikke i artikkel 48, noe som hadde gitt landet mulighet til å benytte unntaksordningen (opt-out).
Storbritannia ber EU-domstolen om å oppheve beslutningen. Ifølge BBC ønsker regjeringen å gi en klar beskjed om hvem som bestemmer velferdspolitikken. "We remain absolutely clear that it is wrong for people from other countries to get our benefits without working and paying taxes in this country", sier Chris Grayling. BBC viser til at det har vært bekymring for at retten til sosial sikring i framtiden skal utvides til også å gjelde personer fra land som Marokko, Tunisia og Algerie.
Saken gjelder samordning av trygdeordninger i EU, og betyr at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Ordningen er utvidet til også å gjelde ikke-yrkesaktive personer.
I forbindelse med vedtak i EØS-komiteen 1. juli 2011 ble ordningen utvidet til også å gjelde Norge, Island og Liechtenstein. Rådsbeslutning 2011/407/EU lå til grunn for EUs holdning i EØS-komiteen. Det er denne beslutningen Storbritannia mener burde vært tatt med hjemmel i artikkel 79(2)(b) i EU-traktaten, og ikke i artikkel 48, noe som hadde gitt landet mulighet til å benytte unntaksordningen (opt-out).
Storbritannia ber EU-domstolen om å oppheve beslutningen. Ifølge BBC ønsker regjeringen å gi en klar beskjed om hvem som bestemmer velferdspolitikken. "We remain absolutely clear that it is wrong for people from other countries to get our benefits without working and paying taxes in this country", sier Chris Grayling. BBC viser til at det har vært bekymring for at retten til sosial sikring i framtiden skal utvides til også å gjelde personer fra land som Marokko, Tunisia og Algerie.
«Finansialiseringen» av EUs økonomi
Mandag Morgen tar 5. desember opp hvilke krefter som styrer eurokrisen, og hva som kan være utfallet. I artikkelen oppsummeres krisen så langt, og spesielt bankenes sterke stilling framheves. Artikkelen hevder at det har skjedd en «finansialisering» av økonomien ved at banksektoren har vokst seg så stor, kompleks og dominerende at Europas framtid avhenger av finanssektorens gjøren og laden.
Ingen politikere har så langt seriøst antydet at banksektoren bør reformeres. Det gjør imidlertid både tidligere sjefsøkonom i Pengefondet (IMF), Simon Johnson, og visedirektøren i OECDs finansavdeling, Adrian Blundell-Wignall.
Fra politisk hold ventes det at den tyske forbundskansleren Angela Merkel vil ta opp spørsmålet om mer føderal overbygning over det økonomiske samarbeidet i EU på toppmøtet i begynnelsen av desember.
Ingen politikere har så langt seriøst antydet at banksektoren bør reformeres. Det gjør imidlertid både tidligere sjefsøkonom i Pengefondet (IMF), Simon Johnson, og visedirektøren i OECDs finansavdeling, Adrian Blundell-Wignall.
Fra politisk hold ventes det at den tyske forbundskansleren Angela Merkel vil ta opp spørsmålet om mer føderal overbygning over det økonomiske samarbeidet i EU på toppmøtet i begynnelsen av desember.
fredag 2. desember 2011
Eurokrisen – noen stikkord
- Sentralbankene i Storbritannia, USA, Canada, Sveits, Japan og eurosonen samarbeider for å redusere belastningene for verdens finansmarkeder.
- Den europeiske sentralbanken (ECB) griper inn i eurokrisen ved at den tilfører bankene penger og ved oppkjøp av statsobligasjoner. Det trengs, etter at ratingbyrået Moody’s antydet at det vurderer en massiv nedgradering av europeiske bankers gjeld. Etter en tale i Europa-parlamentet tolkes ECBs nye sentralbanksjef, Mario Draghi, dit hen at sentralbanken kan komme til å ta i bruk flere virkemidler for å løse den europeiske statsgjeldskrisen.
- Finansministrene i eurosonelandene møttes 29. og 30. november. Tema var blant annet styrking av stabilitetsfondet (EFSF), IMFs rolle og støtte til Hellas og Irland.
- Det antydes at Tyskland og Frankrike vurderer en traktatendring eller en eventuell samarbeidsavtale mellom enkeltland om et tettere, økonomisk samarbeid.
- Kommisjonen har lagt fram en grønnbok om euroobligasjoner, kalt stabilitetsobligasjoner i dokumentet. Flere nivåer vurderes. Høringsfristen er 8. januar 2012.
- Det er uenighet i Europaparlamentets ECON-komité om felles EU-skatt for selskaper (CCCTB).
- Kommisjonen har lagt fram et forslag til endring av lovgivningen om revisjonsmarkedet. Den norske revisorforeningen mener at den foreslåtte reguleringen er omfattende og at ikke alle forslagene vil bidra til bedre revisjonskvalitet. Forslaget innebærer blant annet at revisjonsselskaper kan bli helt avskåret fra å yte andre tjenester enn revisjon, for eksempel rådgivningsvirksomhet.
- Eurostat om arbeidsledigheten i EU: Opp til rekordhøye 10,3 prosent i oktober. For unge under 25 topper Spania statistikken med 48,9 prosent ledige.
Nytt om Schengen: digital grensekontroll
Nicolas Sarkozy ønskjer å revurdera Schengen-avtala. «Et Europa som praktiserer fri bevegelse innad, men som ikke kontrollerer sine ytre grenser, kan ikke vare. Vi må revurdere Schengen», sa den franske presidenten i ein tale 1. desember.
Det er fleire land som er kritiske til dagens Schengen-system. Nederland skal mellom anna innføra digital grensekontroll frå 1. januar, som inneber videoovervaking ved dei 15 viktigaste grenseovergangane til Tyskland og Belgia. Informasjonen derifrå skal samanliknast med ein database over kriminelle og andre personar som er i politiets søkjelys. Europakommisjonen skal klargjera om dei nederlandske planane er i tråd med gjeldande Schengen-reglar.
Nederland er også landet som har lagt ned veto mot innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen-samarbeidet. Samtidig skaper Schengen-diskusjonen vanskar for land som Tyrkia og Ukraina, som også ønskjer innpass i det visumfrie europeiske området.
Det er fleire land som er kritiske til dagens Schengen-system. Nederland skal mellom anna innføra digital grensekontroll frå 1. januar, som inneber videoovervaking ved dei 15 viktigaste grenseovergangane til Tyskland og Belgia. Informasjonen derifrå skal samanliknast med ein database over kriminelle og andre personar som er i politiets søkjelys. Europakommisjonen skal klargjera om dei nederlandske planane er i tråd med gjeldande Schengen-reglar.
Nederland er også landet som har lagt ned veto mot innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen-samarbeidet. Samtidig skaper Schengen-diskusjonen vanskar for land som Tyrkia og Ukraina, som også ønskjer innpass i det visumfrie europeiske området.
Parlamentarisk kontroll - VEUs etterfølgingsorgan
Brusselbrev frå Per Nestande.
Europaparlamentet (EP) har akseptert at det kan få 16 delegatar til den nye konferansen som skal sikre parlamentarisk kontroll med utanriks, tryggings og forsvarspolitikken i EU. Dette skriv presidentane i dei to kammera i den polske riksdagen i eit felles brev til presidentane i nasjonale parlament i EU-landa denne veka. EP har som kjent tidlegare kravd eit mykje større tal på delegatar (siste utspel av 27 delegatar), medan dei fleste medlemslanda har meint EP ikkje skal ha fleire delegatar enn dei nasjonale parlamenta. I framlegget som nå blir drøfta skal kvart av dei nasjonale parlamenta ha 4 delegatar og 2 alternative (”alternate”) delegatar.
Det er vidare sagt at kandidatland og Noreg skal kunne delta som observatørar med 1 delegat og 1 alternativ delegat.
Polen har bedt om tilbakemelding frå dei andre parlamenta innan 31. desember i år. Målet er å avslutte debatten om organisering av den framtidige parlamentariske kontrollen på den ordinære konferansen for presidentane i nasjonale EU-parlament i Warszawa i april 2012. Det er førebels uklart kva den generelle haldninga til det polske utspelet vil vere hjå dei andre landa. Uformelt har fleire gjeve uttrykk for at ein truleg er villig til å akseptere dette kompromisset både for å kunne avslutte diskusjonen og fordi ein reknar med at EP i praksis vil møte med færre enn 16 delegatar.
Den siste utviklinga i denne saken kjem etter ei brevveksling mellom presidentane i den polske riksdagen og presidenten i EP, Jerzy Buzek, i november som det også er vist til i brevet som kom denne veka.
Europaparlamentet (EP) har akseptert at det kan få 16 delegatar til den nye konferansen som skal sikre parlamentarisk kontroll med utanriks, tryggings og forsvarspolitikken i EU. Dette skriv presidentane i dei to kammera i den polske riksdagen i eit felles brev til presidentane i nasjonale parlament i EU-landa denne veka. EP har som kjent tidlegare kravd eit mykje større tal på delegatar (siste utspel av 27 delegatar), medan dei fleste medlemslanda har meint EP ikkje skal ha fleire delegatar enn dei nasjonale parlamenta. I framlegget som nå blir drøfta skal kvart av dei nasjonale parlamenta ha 4 delegatar og 2 alternative (”alternate”) delegatar.
Det er vidare sagt at kandidatland og Noreg skal kunne delta som observatørar med 1 delegat og 1 alternativ delegat.
Polen har bedt om tilbakemelding frå dei andre parlamenta innan 31. desember i år. Målet er å avslutte debatten om organisering av den framtidige parlamentariske kontrollen på den ordinære konferansen for presidentane i nasjonale EU-parlament i Warszawa i april 2012. Det er førebels uklart kva den generelle haldninga til det polske utspelet vil vere hjå dei andre landa. Uformelt har fleire gjeve uttrykk for at ein truleg er villig til å akseptere dette kompromisset både for å kunne avslutte diskusjonen og fordi ein reknar med at EP i praksis vil møte med færre enn 16 delegatar.
Den siste utviklinga i denne saken kjem etter ei brevveksling mellom presidentane i den polske riksdagen og presidenten i EP, Jerzy Buzek, i november som det også er vist til i brevet som kom denne veka.
torsdag 1. desember 2011
Horizon 2020 lagt fram
Europakommisjonen har lagt fram forslag til Horizon 2020 – EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, som skal avløse det syvende rammeprogrammet (FP7). Horizon 2020, som skal gjelde for perioden 2014-2020, forventes å få et budsjett på 80 milliarder euro. For første gang blir all EU-forskning og –innovasjon samlet i ét program.
I pressemeldingen pekes det på at man skal skjære "voldsomt ned på bureaukratiet", og at målet er at det skal ta 100 dager fra søknad til svar.
i Kommisjonen.
I pressemeldingen pekes det på at man skal skjære "voldsomt ned på bureaukratiet", og at målet er at det skal ta 100 dager fra søknad til svar.
Kommisjonen presenterer tre hovedmål:
- Forskning i toppklasse: støtte opp om EUs stilling som verdensledende innen forskning. En stor del av pengene skal gå til grunnforskning (24,5 milliarder euro)
- Industrielt lederskap: investering i nøkkelteknologier og bedre adgang til kapital og støtte til SMB'er (17,9 milliarder euro)
- Forskning for å løse samfunnsutfordringene: store spørsmål knyttet til blant annet helse, befolkningsendringer, matvaresikkerhet, bærekraftig jordbruk, marin og maritim forskning, energi, klima, transport og ressurseffektivitet (31,7 milliarder euro)
i Kommisjonen.
"Finansiell stabilitet" om Norge og eurokrisen
Finansiell stabilitet 2/2011 bærer preg av eurokrisen og finansuroen i Europa. I rapporten omtales blant annet banktiltak i EU og risikovurdering med tanke på eurokrisen.
Nedenfor følger sitater fra rapporten:
«Fram til de nye kravene innføres i 2015 og 2018, må norske banker øke sine likviditetsbuffere og skaffe mer langsiktig markedsfinansiering.»
«Men lav vekst hos våre handelspartnere vil ramme norske eksportbedrifter og redusere inntjeningen deres. Da kan bankenes tap på utlån og verdipapirer øke.»
«Norges Bank har også gjennomført stresstester av bankenes kapitaldekning. Stresstestene viser at […] det er nødvendig med ytterligere økning i kapitaldekningen hvis bankene skal kunne opprettholde tilbudet av kreditt i dårlige tider.»
«I EU arbeides det med et nytt regelverk som skal implementere de nye standardene i Basel III-regelverket. Regelverket skal innføres fra 2013. Hovedstyret mener disse regelverksendringene er viktige skritt i riktig retning. Som hovedstyret tidligere har påpekt, vil det være en fordel om de nye kravene til kapitaldekning innføres i norsk lov så raskt som praktisk mulig.»
For omtale av Sveriges holdning til kapitalkravdirektivet (CRD 4), se EU/EØS-nytt.
«Som hovedstyret tidligere har påpekt, bør også det norske systemet for kriseløsning forbedres. […] EUs kommende direktiver om kriseløsning og innskuddsgaranti vil bidra til dette. […] Tilstanden i europeisk banksektor kan føre til at EUs arbeid med nytt kriseløsningssystem vil trekke ut i tid. Hovedstyret mener det ikke er grunn til å vente på eventuelle EU-bestemmelser før arbeidet med planer for de største bankene starter i Norge.»
Nedenfor følger sitater fra rapporten:
«Fram til de nye kravene innføres i 2015 og 2018, må norske banker øke sine likviditetsbuffere og skaffe mer langsiktig markedsfinansiering.»
«Men lav vekst hos våre handelspartnere vil ramme norske eksportbedrifter og redusere inntjeningen deres. Da kan bankenes tap på utlån og verdipapirer øke.»
«Norges Bank har også gjennomført stresstester av bankenes kapitaldekning. Stresstestene viser at […] det er nødvendig med ytterligere økning i kapitaldekningen hvis bankene skal kunne opprettholde tilbudet av kreditt i dårlige tider.»
«I EU arbeides det med et nytt regelverk som skal implementere de nye standardene i Basel III-regelverket. Regelverket skal innføres fra 2013. Hovedstyret mener disse regelverksendringene er viktige skritt i riktig retning. Som hovedstyret tidligere har påpekt, vil det være en fordel om de nye kravene til kapitaldekning innføres i norsk lov så raskt som praktisk mulig.»
For omtale av Sveriges holdning til kapitalkravdirektivet (CRD 4), se EU/EØS-nytt.
«Som hovedstyret tidligere har påpekt, bør også det norske systemet for kriseløsning forbedres. […] EUs kommende direktiver om kriseløsning og innskuddsgaranti vil bidra til dette. […] Tilstanden i europeisk banksektor kan føre til at EUs arbeid med nytt kriseløsningssystem vil trekke ut i tid. Hovedstyret mener det ikke er grunn til å vente på eventuelle EU-bestemmelser før arbeidet med planer for de største bankene starter i Norge.»
Fire forslag strider mot nærhetsprinsippet
Fire EU-forslag strider mot nærhetsprinsippet. Det vedtok Sveriges riksdag 30. november, og vil sende grunngitte uttalelser til Europaparlamentet, Rådet og Europakommisjonen.
Det gjelder følgende saker:
- EUs globaliseringsfond
- forslag om mikrofinansiering og sosialt entreprenørskap
- forslag om utdeling av mat
- forslag om skatt på finansielle transaksjoner
Det gjelder følgende saker:
- EUs globaliseringsfond
- forslag om mikrofinansiering og sosialt entreprenørskap
- forslag om utdeling av mat
- forslag om skatt på finansielle transaksjoner
Abonner på:
Innlegg (Atom)