Økte bøter for brudd på kabotasjeregler

Den danske regjeringen foreslår nye tiltak for å hindre brudd på EUs kabotasjeregler. I forslaget til budsjett for neste år vil regjeringen foreslå at bøter for alvorlige brudd på reglene økes til 35.000 danske kroner. Samtidig skal reglene endres så det blir lettere å vurdere når det skjer lovbrudd. Regjeringen ønsker å sette av 15 millioner kroner årlig for økt kontroll av utenlandske lastebiler. Forslaget er i tråd med det danske cabotageudvalgets anbefalinger.

Ifølge justisministerens svar til Folketingets transportkomite 20. august, kontrollerte politiet 1324 lastebiler i 2. kvartal 3013. 23 av kontrollene resulterte i siktelse for brudd på kabotasjereglene. Det framgår ikke om siktelsene skyldtes dokumentasjonsfeil eller mer alvorlige brudd på reglene. Danske Speditører mener det lave antall siktelser viser at debatten om den ulovlige kabotasjekjøringen er ute av proporsjoner i forhold til problemets reelle omfang.

Den danske samferdselsministeren, Henrik Dam Kristensen, varslet i mai om at det skal legges fram en større tiltakspakke for å demme opp for ulovlig kabotasjekjøring. Økte bøter er ett av tiltakene. I tillegg ønsker ministeren blant annet å definere hva som menes med «internasjonal transport», undersøke muligheten for å innføre den finske modellen for definisjon av en kabotasje og å se på mulighetene til å bruke ny teknologi i kontrollsammenheng.

I et notat fra Transportministeriet omtales også arbeidet overfor EU. Danmark vil legge vekt på at dagens regelverk skal overholdes, og delta aktivt i den kommende høringen til Europakommisjonen om markedet for godstransport på vei. I tillegg ønsker Danmark å arbeide for at EU innfører et eget «sjåførdirektiv»: «Lastbilerhvervet er kendetegnet ved, at det i høj grad er grænseoverskridende, og chauffører udfører derfor ofte en stor del af deres arbejde i andre EU-lande. Det skal overvejes, hvordan man mere offensivt kan sikre ordentlige vilkår for chauffører, der kører i udlandet, herunder f.eks. i relation til udstationering, social sikring og overnatningsforhold».

Ny melding om felles forsvarspolitikk i EU

«For 20 år sidan hadde det ikkje vore naturleg for Kommisjonen å snakka om forsvar. Men tidene endrar seg. Me kjem ikkje til å ha den nødvendige tyngda i verda utan ein felles forsvarspolitikk». Det var meldinga frå kommisjonspresident José Manuel Barroso då han i førre månad presenterte ei melding om framtidig forvarssamarbeid mellom EU-landa. Ideen er mellom anna at forsvarsbudsjetta i dei enkelte EU-landa kan bli betre utnytta gjennom å dela på kostnader og hindra dobbeltarbeid.

Meldinga inneheld fleire initiativ for å fremja samarbeidet og auka effektiviteten innanfor forsvarssektoren:
- Gjennomføra den indre marknaden for forsvar og sikkerheit: Her er mellom anna direktivet om forsvars- og sikkerheitsinnkjøp viktig, som no også er tatt inn i EØS-avtala og som mellom anna medfører at gjenkjøpsordninga vil forsvinna i innkjøp gjort innanfor EØS-marknaden. Nationen skreiv nyleg at dette også kunne gjelda i handel med tredjeland. Regjeringa har tidlegare varsla at dei «frykta at Noreg skulle få meir konkurranse på heimemarknaden, utan å få tilgang til marknadane i dei store landa som har verna eigen industri». I arbeidsdokumentet som følgjer med meldinga kjem det fram at heile 802 av 872 forsvarskjøp i EU-marknaden er gjort frå nasjonale leverandørarar, etter at direktivet tok til å gjelda i EU i 2011.

- Styrka konkurranseevna til europeisk industri: Her er det standardisering, felles sertifisering og støtte til små- og mellomstore bedrifter som gjeld.
- Utnytta sivile militære synergiar: Dette skal skje gjennom meir samspel i forskinga, mellom anna knytt til romfart, samt redusering av energiforbruket til militære styrkar.
- Undersøkja nye moglegheiter: Kommisjonen ønskjer mellom anna å utnytta moglegheitene der bruksområde for sivilt og militært materiell overlappar kvarandre. Døme kan vera både satelittar og droner som kan brukast til både militær og sivil overvaking, skriv Europolitics.

Medlemslanda er tradisjonelt motvillige til å dela både militær teknologi og kunnskap, men no har Rådet fått eit etterspurd diskusjonsgrunnlag i forkant av toppmøtet i desember, der konkrete forslag til felles forsvarspolitikk skal diskuterast. Anna Barcikowska ved European Union Institute for Security Studies skriv i ein kommentar at mykje står på spel for europeisk forsvarspolitikk framover: «European leaders have a chance to solidify and restore their commitment to investing in defence. If they fail to do so, Europe will continue to punch below its weight as a military player».

Nærmare folkeavstemming om danske EU-unntak?

Den danske regjeringa vil ikkje setja dato for folkeavstemming om å avskaffa dei danske EU-unntaka på forsvars- og rettsområdet.

Debatten har gjenoppstått den siste tida etter at Venstre-leiar Lars Løkke Rasmussen, under Arendalsveka tidlegare denne månaden, føreslo folkeavstemming samtidig med valet til Europaparlamentet neste vår: «Tiden er kommet, hvor vi er nødt til at tage et opgør med de forbehold. De negative effekter af især retsforbeholdet er så påtrængende, at det vil være uansvarligt at blive ved med at skubbe det foran sig».

Også regjeringa ønskjer ei avskaffing av retts- og forsvarsunntaka, det at Danmark til dømes står utanfor politisamarbeidet gjennom Europol blir sett på som ufordelaktig for danskane, men europaminister Nick Hækkerup vil ikkje gi svar på kva tid ei avstemming vil bli halden: «For sådan en afstemning skal finde sted, når der er bedst mulighed for at varetage vores interesser, og det er ikke sikkert, at det er tilfældet om otte måneder».

EU-professor Marlene Wind ved Universitetet i København meiner det likevel nærmar seg ei folkeavstemming: «Det rykker helt klart afstemningen om forbeholdene tættere på. Vi ved, at der skal der være meget bred opbakning fra japartierne, hvis en folkeafstemning om EU skal ende med et ja. En regering kan ikke egenhændigt tage en afstemning uden klar opbakning fra oppositionen».

Samtidig pågår det debatt i Storbritannia om deira EU-unntak på justisområdet.

EU undersøker danske regler om dagpenger

De danske reglene som krever at EØS-borgere må ha jobbet i Danmark i minst tre måneder for å ha rett på dagpenger vurderes for øyeblikket av Europakommisjonen. «Vi begyndte tidligere i år at se på den danske lovgivning, da den kan være i uoverensstemmelse med EU-forordningen», sa Jonathan Todd, talsmann i EU-kommisjonen til Jyllandsposten 24. august.

I Danmark må man ha jobbet i 12 måneder for å ha rett til dagpenger. Ni av månedene kan være i et annet EØS-land, men minst tre måneder må foregå i Danmark. Den danske arbeidsministeren Mette Fredriksen (S) mener kravet er rimelig siden man bare ønsker å gi dagpenger til utlendinger som kommer for å arbeide.

Jusprofessor Kirsten Ketscher ved København Universitet mener at Danmark må endre reglene. Det er ikke mulig å kreve at man skal arbeide i Danmark før man kan få ytelser, og viser til at dette ligner problematikken med dansk studiestøtte og barnepenger. Jurist Michael Rosenby ved AK Samvirke er klar på at de som kommer for å arbeide, og blir arbeidsledig etter én dag, har krav på dagpenger etter samme vilkår som dansker.

Både Enhedslisten og Dansk Folkeparti krever at regjeringen står fast på å beholde de danske reglene. Venstre krever en kartlegging av «velferdsturismen». De danske dagpengene er på ca. 4000 danske kroner i uken - ti ganger høyere enn de polske, skriver Jyllandsposten 8. august.

Vanndirektivet: ulik oppfatning av norske innrømmelser

Det er ulik oppfatning av hvilke innrømmelser Norge har gitt overfor EFTAs overvåkingsorgan ESA i saken om EUs vanndirektiv, skriver Europower 20. august. Saken gjelder et brev fra Miljødepartementet (MD) til ESA om miljøkrav i forbindelse med regulering av vassdrag. Brevet er et svar på ESAs henvendelse i mai om at norske regler for revisjon av vannkraftkonsesjoner er i strid med EUs vanndirektiv. Det er en rekke kraftkommuner, elveeierlag og miljøorganisasjoner som har tatt saken til ESA. Disse organisasjonene og MD ser ut til å ha en ulik oppfatning av hvilke norske innrømmelser som er gitt.

MD skriver i pressemeldingen at de fastholder at «norsk gjennomføring er i tråd med direktivets krav». Kraftkommunene, elveeierlagene og miljøorganisasjonene skriver i en felles pressemelding at norske myndigheter «bøyer av for kritikk» fra ESA. De omtaler det som en viktig miljøseier, og krever at innrømmelsene nedfelles i regelverket og i praktisk vannforvaltning.

Vanndirektivet setter grenser for hvor raskt norske vannmagasiner kan tappes og fylles, og krav til minstevannføringer i elver. Grensene skal vurderes minst hvert sjette år, eventuelt hvert tolvte år i spesielle tilfeller. I dagens norske konsesjonsvilkår stilles det krav om revisjon etter 50 eller 30 år. Europower peker på at krav om tregere endringer av vannstanden kan få stor betydning for moderne kraftproduksjon, som regulerer vannstanden opp og ned utifra svingninger i strømmarkedet. Energi Norge mener kravet kan bety et inntektstap på tre milliarder kroner årlig for norske kraftselskap.

Energi Norge skriver i en pressemelding at MDs brev er oppklarende. Det har et overordnet perspektiv og tydeliggjør hvordan intensjonene og kravene i direktivet vil bli oppfylt. De roser departementet for å legge vekt på forsyningssikkerheten.

Saken ligger nå hos ESA, som ut fra MDs svar vil vurdere om det er grunnlag for å åpne en formell sak mot Norge eller om saken skal avsluttes.

En av fem mener Norge har innflytelse i EU-saker

Ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov i juli mener 21 prosent av nordmenn at Norge har innflytelse i EU-saker. Det er imidlertid færre svensker (18 prosent) enn nordmenn som mener de har innflytelse. Tyskland (58 prosent) kommer best ut av de syv landene som er med i undersøkelsen (fire nordiske land + Tyskland, Storbritannia og Frankrike).

Innbyggerne i de syv landene er pessimistiske med tanke på EUs framtid. Danskene er minst pessimistiske (49 prosent) og franskmenn mest pessimistiske (66 prosent). Nordmenn plasserer seg midt mellom med 58 prosent.

På spørsmålet om en eventuell folkeavstemning svarte 45 prosent av britene at de ville ha stemt for å gå ut av EU, tett fulgt av Sverige med 41 prosent. I Danmark mener 35 prosent at man bør forlate EU, mot 29 prosent i januar-målingen.

I samtlige syv land er et flertall misfornøyd med resultatene til sine respektive regjeringer.

Ulike meiningar i EU om eiga påtalemakt

Europakommisjonen føreslår å oppretta ei eiga EU-påtalemakt. Det kom fram i eit forordningsforslag i juli. I form av eit påklagarkontor skal det kjempast mot det omfattande bedrageriet med EU-midlar, som ifølgje Kommisjonen omfattar minst 500 millionar euro årleg.

Lisboatraktaten opna for ei eiga EU-påtalemakt, og det har lenge vore venta eit slikt forslag frå Kommisjonen. EUs antisvindelkontor, Olaf, og Europol har ikkje myndigheit i slike bedragerisaker, difor meiner Kommisjonen at det no trengst ei grenseoverskridande påtalemakt som kan samla inn bevis frå eit medlemsland til bruk i eit anna.

Forslaget griper inn i det vanskelege spørsmålet om kor mykje makt EU skal ha kontra medlemslanda. Tanken er at eit EU-påklagarkontor skal ha rett til å gjera utgreiingar og gjera påtalar i dei einskilde landa uavhengig av nasjonale styresmakter. Sverige er blant landa som ser med skepsis på slike overstatlege inngrep, mens Tyskland og Frankrike tidlegare har etterspurd ei slik ordning. Dersom forhandlingane ikkje når fram på EU-nivå, kan minst ni land velja å vedta eit slikt påklagarkontor gjennom forsterka samarbeid.

Påtalemakta skal vera ein uavhengig institusjon, men forslaget legg opp til parlamentarisk kontroll ved at ei europeisk påtalemakt årleg må avgi rapport til nasjonale parlament og Europaparlamentet.

EU-formannskapslandet Litauen vil prioritera forslaget på rådsmøta denne hausten.

Kritikk av forslaga om «smartare» Schengen-grenser

EUs tilsyn for datasikkerheit, EDPS, kritiserte i sommar forslaga om «smarte grenser», som Europakommisjonen la fram tidlegare i år.

Forslaga, som mellom anna legg opp til elektronisk registrering av tredjelandsborgarar på inn- og utreise til Schengen-området, er ifølgje EDPS både «kostbare, uprøvde og inngripande». I det føreslåtte systemet skal det takast ti fingeravtrykk for å verifisera identiteten til personar ved grensene, og EDPS stilte spørsmål ved kor nødvendig det er å samla inn og oppbevara store mengder persondata sidan to eller fire fingeravtrykk er tilstrekkeleg for slik verifisering.

EDPS viste også til at stadig fleire databasar i grensekontrollarbeidet (VIS, SIS, Eurodac osb.) gjer det meir komplisert for reisande å utøva sine rettar, og såg med uro på den generelle trenden der politistyresmakter kan få tilgang til persondata som er samla inn før det har vore grunnlag for mistanke om kriminalitet.

Regjeringa meiner det føreslåtte systemet med «smarte grenser» er samanfallande med Noregs syn, men at det krev personvernomsyn: «Systemet vil kunne effektivisere grensekontrollen og motvirke ulovlig opphold. Det er sentralt at et slikt system ivaretar grunnleggende rettigheter, herunder personvern». Forslaget om «smarte grenser» er ein av hovudprioriteringane på justis- og innanriksfeltet for det litauiske EU-formannskapet i haust.

Tyske folkevalgte skal involveres mer i EU-saker

Tyske Bundestag har styrket sin deltakelse i EU-saker. De fem partigruppene vedtok i sommer å endre Act on Cooperation between the Federal Government and the German Bundestag in Matters concerning the European Union. Det vises til at den tyske forfatningsdomstolen i juni 2012 framhevet parlamentets rett til å motta informasjon og delta på området.

Den vedtatte loven stiller detaljerte krav til hva Bundestag skal motta, i hvilken form og på hvilket tidspunkt. Den omtaler hvordan regjeringen skal forholde seg dersom parlamentet uttaler seg om bestemte saker. I tillegg til dokumenter knyttet til EUs beslutningsprosess, skal Bundestag også motta informasjon om formelle åpningsbrev og grunngitte uttalelser som Europakommisjonen har sendt tyske myndigheter, og om saker i EU-domstolen hvor Tyskland har interesser.

Det er egne artikler som omtaler involvering i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, traktatendringer, forhandlinger med nye medlemsland og introduksjon av euro i et medlemsland. Det er innført et krav om at regjeringens informasjonsplikt også gjelder internasjonale og mellomstatlige avtaler «if they supplement, or are otherwise closely related to, the law of the European Union». Det stilles krav om tilgang til EU-dokumentbaser og regler for offentlighet.

Forslag om et indre telemarked ventes i september

Kommisjonen skal legge fram forslag om et indre telemarked 10. september. Målet er at teleoperatører skal få mulighet til å tilby tjenester fritt i alle EU-land. EU-kommissær Neelie Kroes presenterte sine ideer om et «telemessig sammenhengende kontinent» i Europaparlamentets industri-, forskings- og energikomite (ITRE) i sommer. Kroes trakk fram tre nøkkelområder:

• et felles system for å gi tillatelser  - overvåket av medlemslandene. Hvis en teleoperatør har lov å operere i ett EU-land og tillatelsen er gitt etter EU-regler, bør operatøren kunne tilby tjenester i hele EU.
• det skal være enklere å drive et nett i flere land og nyte godt av tjenester av høy kvalitet via disse nettene. Det er behov for mer ensartede måter å få adgang til fastnett på og like vilkår for frekvensbåndene.
• rimelige priser og nettnøytralitet. Man skal ikke oppleve prisstigning på tvers av grensene, med mindre man objektivt kan vise til ekstraomkostninger. Kunstige roaming-avgifter skal fjernes. Det skal være åpenhet om hva et abonnement inneholder, og lett å skifte leverandør.

Ifølge Financial Times mener imidlertid konkurransekommissær Joaquín Almunia at forslaget er for lite ambisiøst, og ønsker ett enkelt paneuropeisk teletilsyn, som skal ta over mange av oppgavene de nasjonale tilsynene har. Kommisjonen vil ikke kommentere spørsmålet om et felles teletilsyn, og viser til at det for tiden foregår en intern diskusjon. Målet er å få planene klare før valget til nytt Europaparlament i mai 2014.

 

EUs telekommunikasjonsbyrå BEREC er et av byråene hvor den norske tilknytningen har reist konstitusjonelle spørsmål på grunn av suverenitetsavståelse. På EØS-rådsmøtet før sommeren var telekom-pakken og spesielt BEREC trukket fram som en av de sakene hvor det var behov for å finne en rask løsning.

ESA åpner sak om konsekvensutredninger

Det er flere feil i norsk gjennomføring av EUs regelverk om konsekvensutredninger. Det hevder EFTAs overvåkingsorgan ESA i et formelt åpningsbrev til Miljøverndepartementet (MD). Saken gjelder implementering av direktiv 2001/42/EF om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer (plandirektivet). Det har vært en omfattende korrespondanse mellom ESA og MD siden 2010. «The Authority understands that Norway has for some time been preparing new legislation to address the issues identified by the Authority as being problematic. However, there is no clear timetable for its introduction», skriver ESA i åpningsbrevet fra 10. juli i år.

Formålet med direktivet er å sikre høy grad av miljøbeskyttelse ved at miljøkonsekvenser blir integrert i forberedelse og vedtak av planer og programmer. Det omfatter sektorene jordbruk, skogbruk, fiske, energi, industri, transport, avfallshåndtering, vannressursforvaltning, telekommunikasjon, turisme og arealplanlegging.

ESA viser til feil i implementeringen av flere av artiklene i plandirektivet:

• Artikkel 3(2) - om anvendelsesområdet for direktivet
• Artikkel 5 - innholdet i miljørapporten - mangler krav om et ikke-teknisk sammendrag
• Artikkel 7 - grenseoverskridende høringer - andre lands rett til å bli hørt er ikke spesifisert
• Artikkel 9 - informasjon om vedtak - andre lands rett til informasjon er ikke spesifisert
• Artikkel 10 - overvåkning av vedtatte planer og programmer - ikke et klart nok krav
• Generelt om gjeldende rett for anvendelse av direktivet for spesifikke sektorplaner og program

Direktivet er gjennomført i Forskrift om konsekvensutredninger og er nært knyttet til plan- og bygningsloven. Norge har frist til midten av september på å besvare ESAs åpningsbrev.

Bankunionen ett steg videre - håndtering av krisebanker

I sommer foreslo Europakommisjonen et nytt element i bankunionen - en felles kriseløsningsmekanisme og et felles fond for avvikling av banker i euroområdet. For eurolandene vil det bli obligatorisk å delta, mens det for de øvrige EU-landene vil være frivillig. Forslaget er framsatt med hjemmel i reglene om harmonisering av det indre marked, artikkel 114 i EU-traktaten. Det er ikke merket som EØS-relevant. Forslaget kan få konsekvenser for banker som opererer i Norge.

En felles kriseløsningsmekanisme (Single Resolution Mechanism - SRM) går i korthet ut på at Den Europeiske sentralbanken (ECB), som har tilsyn med bankene, varsler dersom en bank har problemer. Deretter blir spørsmålet vurdert av et styre som består av ECB, Kommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter i de landene som blir berørt. Det er Kommisjonen som tar beslutningen, enten ut fra styrets anbefalinger eller på eget initiativ, om at en bank skal avvikles eller omstruktureres, og på hvilken måte. De nasjonale myndighetene gjennomfører vedtaket. Det skal over en periode på 10 år bygges opp et bankavviklingsfond på 55 milliarder euro, finansiert av banksektoren selv.

Tyskland er svært kritisk til Kommisjonens forslag, og mener at det er behov for en traktatsendring. «I would strongly ask the Commission in its proposal for an SRM to be very careful, and to stick to the limited interpretation of the given treaty», uttalte Tysklands finansminister Wolfgang Schaüble.

Den danske finansministeren Margrethe Vestager (R) er positiv til at Kommisjonen har lagt fram et konkret forslag, og at det åpnes for at ikke-euroland kan delta: «Vi vil engagere os åbent og konstruktivt i forhandlingerne». Den svenske EU-parlamentarikeren Gunna Hökmark (M) mener Kommisjonen går for fort fram, og at man kan risikere at det fører til svakere tilsyn og kontroll når ansvar flyttes til Brussel. «Samtidigt innebär beslutsfattandet när det gäller att stänga ner en bank svåra politiska ställningstaganden som kräver ett medborgerligt förtroende. Det är inte säkert att en myndighet långt bort kommer att ha det allmänna förtroendet».

Forslaget er andre steg i planene om en bankunion, som skal inneholde et felles tilsyn under ledelse av ECB, en kriseløsningsmekanisme og en felles innskuddsgarantiordning, i tillegg til et felles regelverk for bankvirksomhet. Planen er at Rådet skal komme til enighet i løpet av året, slik at det kan vedtas av Europaparlamentet før valget i mai 2014 og tre i kraft fra januar 2015.

Se også Folketingets EU-note om saken.

To nye EU-dommer om studiestøtte

EU-domstolen har i sommer avgitt to uttalelser om betingelser for å motta studiestøtte. Tidligere har Danmark og Nederland hatt saker i EU-domstolen, nå er  det lovgivningen i Luxembourg og Tyskland som har blitt vurdert. Saken i Luxembourg gjelder barn av grensearbeidere (C-20/12), mens det for Tyskland omhandler betingelser knyttet til botid for å få utbetalt studiestøtte til studier i utlandet (C-523/11).

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden de norske reglene, knyttet til dommen mot Nederland, som også gjelder botid. Kunnskapsdepartementet skriver følgende i et svar til ESA 6. mai: «The Norwegian Government is still in the process of considering the consequences of the judgement. We confirm that we intend to amend the relevant rules.This process has taken longer than anticipated, partly because it has been considered necessary to await judgements in other similar cases on the right to student support. The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016».

I Tyskland er det krav om minst tre års botid for å få støtte til studier i utlandet med mer enn ett års varighet. Formålet er dels å hindre urimelige budsjettmessige belastninger og å sikre at de som mottar støtten er godt integrert i Tyskland. EU-domstolen uttalte 18. juli at de tyske reglene er mer restriktive enn nødvendig, og at de ikke sikrer at støtten ble gitt til de studentene som er mest integrert i det tyske samfunnet.

EU-domstolen slo 20. juni fast at regler i Luxembourg som utelukker barn av grensearbeidere fra å få stipend og lån, utgjør en indirekte forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. I dag blir det gitt studiestøtte til luxembourgske statsborgere og statsborgere fra et annet medlemsland som bor i Luxembourg på det tidspunktet de starter studiet. Formålet er å øke antallet personer i Luxembourg som gjennomfører høyere utdanning. EU-domstolen mener formålet er lovlig, men at tiltakene går lengre enn nødvendig. For å hindre «studiestøtte-turisme» vises det til at et mindre inngripende tiltak kan være krav om at foreldre må ha jobbet en minimumsperiode i Luxembourg. Det kan også knyttes betingelser til at de som studerer i utlandet må arbeide og bo i Luxembourg en periode etter endt studie.

Domstolen understreker at en forskjellsbehandling ikke kan begrunnes med budsjettmessige hensyn, siden anvendelsen og rekkevidden av prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling ikke kan variere ut fra medlemslandenes finansielle situasjon.

Både den svenske og danske regjeringen ga innlegg i EU-domstolen i de to saken. Folketingets administrasjon har publisert et kort notat: Nye EU-domme udfordrer SU-ordninger. Den danske regjeringen vurdere at EU-domstolens uttalelser kan få stor betydning for de danske ordningene. (Se regjeringens notater til Folketingets Europaudvalg om innleggene i både den luxembourgske og tyske saken).

I juni ble den lagt fram en omfattende svensk utredning  - Moderniserad studiehjälp (SOU 2013:52). Støtten gjelder elever i videregående skole mellom 16 og 20 år. Utredningen vurderer om de svenske reglene er i tråd med EU-retten og foreslår endringer.

Se også omtale i Eurorett nr 13/2013.

«Blue Belt» - et indre marked til sjøs

Europakommisjonen forslår å innføre et indre marked til sjøs, sa EU-kommissær Algirdas Semeta da han la fram meddelelsen Blue Belt, a Single Transport Area for shipping 8. juli. Formålet er å fremme nærskipsfarten i det indre marked gjennom nedbygging av tollprosedyrer og
havneformaliteter. Det er et mål å gjøre sjøtransport mer attraktiv, og på sikt å fjerne mer godstransport fra veiene.

Kommisjonen ønsker at «Blue Belt» skal være en realitet i 2015, og varsler to forslag:

• ytterligere forenklinger i tollbehandlingen for sjøtransport internt i EU. Dette gjelder rederier i fast rutefart i EU og som i hovedsak transporterer EU-varer.
• forenklinger i tollbehandlingen for skip som anløper havner i tredjeland. Det foreslås å innføre et system som skiller mellom EU-varer (som raskt vil kunne losses) og ikke-EU-varer (som skal gjennom en nøye tollprosedyre). Systemet omtales som «e-Manifest», en harmonisert elektronisk landingserklæring, og skal gjøre det mulig for rederier å gi tollmyndighetene opplysninger om varenes status.

Kommisjonens meddelelse er ikke merket som EØS-relevant. EUs tollunion omfatter felles tollregler og felles tollsatser overfor tredjeland, og er ikke en del av EØS-avtalen. Saken omtales i regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker: «Norge er positiv til at nærskipsfarten får tilsvarende vilkår som landtransport gjennom reduserte administrative byrder. Norge påpekte tidlig i prosessen at tiltak må være flaggnøytrale og ikke etablere hindre i forhold til land utenfor Europa. Når det gjelder «Blue Belt» er det viktig at det ikke skapes nye barrierer for sjøtransport mellom EØS/EFTA -landene og EU. Utfordringen her er at Norge er medlem av EØS, men ikke del av EUs tollunion. Det må finnes løsninger for å sikre at skip i transport mellom Norge og EU kan benytte forenklede prosedyrer. Det vil her være viktig å trekke på erfaringene fra løsninger innen landtransport, lufttransport og anvendelse av 24-timersregelen».

«Europeisk når nødvendig, nasjonalt når mulig»

Den nederlandske regjeringen la i sommer fram resultatet  av en omfattende undersøkelse om hvordan EU overholder nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet. Regjeringens sammendrag inneholder ni anbefalinger for hvordan EU bør utforme og vedta EU-lovgivningen. I tillegg presenteres 54 saker, som bekymrer regjeringen og hvor de ønsker å handle.

Tunnelsikkerhet, maritim planlegging og de nye reglene om enklere tilgang til opprettelse og sammenligning av bankkonti er blant de sakene som regjeringen mener ikke har en transnasjonal dimensjon, og hvor det ikke er behov for EU-lovgivning. Regjeringen er også kritisk til blant annet utvidelse av mandat og budsjett for EU-byråer, en mulig framtidig felles skogpolitikk, EU-dommer om studentmobilitet og regler for energieffektivitet.

I et eget kort notat presiserer den nederlandske regjeringen at de ikke ønsker traktatendring eller unntak, men en politisk prosess for å revidere lovgivningen ut fra prinsippet «Europeisk når nødvendig, nasjonalt når mulig». «NL government is convinced that the time of an ever closer union in every possible policy area is behind us», står det i notatet.

Den britiske regjeringen la i slutten av juli fram de seks første rapportene i den omfattende undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia. Rapportene er basert på omfattende offentlige høringer, og omhandler temaene: det indre marked, helse, utenrikspolitikk, utviklingssamarbeid, dyrehelse og matvaresikkerhet. Ifølge et notat fra Folketinget er den overordnede konklusjonen at «balancen er ok og at deltagelse i europæisk samarbejde på de seks undersøgte områder er i britisk interesse. Det betyder ikke, at alt er godt. Der er mange eksempler på ting, som bør justeres eller som vækker britisk bekymring». Notatet tar spesielt for seg resultatene som gjelder det indre marked. Rapporten skal danne grunnlag for statsminister David Camerons vurdering av landets rolle i Europa før britene etter planen holder folkeavstemning om EU-medlemskapet innen 2017.

EU-komiteen i House of Lords lanserte 22 juli en høring om nasjonale parlaments rolle i EU. Komiteen ønsker blant annet å undersøke parlamentenes rolle i forhold til forslag om en tettere økonomisk og monetær union, og knyttet til «demokratisk underskudd» i EU.

Europakommisjonen la nylig fram sin årlige rapport om anvendelsen av nærhets- og proporsjonalitetsprisnippet. Nasjonale parlament sendte 70 grunngitte uttalelser til Kommisjonen i 2012, en øking på ni prosent. Sveriges riksdag er mest aktiv, med 20 uttalelser om brudd på prinsippene. Riksdagens fagkomiteer behandler alle nye forslag fra Kommisjonen. I 2012 benyttet de nasjonale parlamentene for første gang «det gule kortet».

Fristen ikke holdt for 11 direktiver og 30 forordninger

EFTAs overvåkingsorgan ESA publiserte 4. juli den halvårlige resultattavlen, Internal Marked Scoreboard. I løpet av de siste seks månedene har manglende gjennomføring av direktiver i EØS EFTA-landene økt fra 1 til 1,2 prosent. Både Norge (0,9 prosent) og Liechtenstein (0,3 prosent) er under EUs mål om 1 prosent etterslep. Island har et rekordhøyt etterslep på 2,3 prosent. Dette betyr at Norge har 11 direktiver som ikke er gjennomført innen fristen, Liechtenstein 4 og Island 29.

Ser man på etterslepet i innlemmingen av forordninger, har Norge 30 forordninger hvor fristen ikke er overholdt. Dette er en øking på 19 forordninger siden forrige resultattavle.

Resultattavlen måler bare gjennomføringen av rettsakter som er vedtatt i EØS-komiteen og innlemmet i EØS-avtalen. Den reflekterer derfor ikke etterslepet (såkalte «backlog») av antatt EØS-relevante rettsakter som er trådt i kraft i EU, men som ennå ikke innlemmet i avtalen. Det betyr for eksempel at manglende gjennomføring av datalagringsdirektivet ikke vil inngå i resultattavlen.


Nedenfor er den såkalte Internal Market Enforcement Index, som sammenstiller flere av resultatene. (Rød= under-performance, Gult= caution zone, Grønn= good performance).

Sveits: EU-domstolen kan få myndigehet

EU har ønsket en løsning med Sveits som ligner på EØS og som sikrer automatisk innarbeiding av nye rettsakter, uavhengig kontroll med gjennomføringen og at EUs rettspraksis tas hensyn til i Sveits. Ifølge Europolitics ble det 9. juli bestemt at det skal utarbeides et forhandlingsmandat som innebærer at EU-domstolen skal kunne gi en foreløpig uttalelse i tilfeller hvor det er uenighet om tolkning av EU-regler. Dersom Sveits ikke retter seg etter EU-domstolens anbefalinger og man ikke finner en løsning på politisk nivå, så vil avtalen det gjelder bli suspendert og deretter automatisk stoppet etter en bestemt tid.

Det var den sveitsiske regjeringen (Federal Council) som 26. juni la fram forslaget om at EU-Switzerland Joint Committee skal kunne ta uenigheter til EU-domstolen. Forslaget har blitt vurdert i EU, og Rådets EFTA-gruppe har gitt Kommisjonen i oppdrag å lage et utkast til forhandlingsmandat. Etter planen skal forslaget til mandatet være ferdig i månedsskiftet september/oktober, og bli vedtatt av Rådet i løpet av 2013. En lignende prosess er satt i gang i Sveits.

Antatt EØS-relevante forslag mottatt av Stortinget i sommer

Stortinget mottar antatt EØS-relevante forslag fra Europakommisjonen via EFTA-sekretariatet i Brussel. Nedenfor er en oversikt over de forslagene Stortinget har mottatt i sommer. Klikk på lenken for å lese en kort omtale fra Internasjonalt sekretariat.

Endringer på bankbetalingstjenester og interbankgebyrer
Forlengelse av Fellesforetak for utvikling av en ny generasjon styringssystem for europeisk luftfart
Kontroll og overvåking av avfallstransport
Gjennomføringsbestemmelser om returpapir
Langsiktige europeiske investeringsfond
Økt samarbeid mellom offentlige arbeidsformidlinger
Innføring av eCall fra kjøretøy
Et felles europeisk luftrom

EP skal granske amerikansk og europeisk overvåkning og effektene for europeiske borgerrettigheter

Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

• LIBE skal i løpet av høsten gjennomføre en gransking av overvåkningen av europeiske borgere som er avdekket
• LIBE skal samle fakta, møte ulike aktører og anbefale tiltak
• Enighet om behov for gransking, men ulike syn på hvem det er aktuelt å møte og forholdet mellom grundighet og rask gjennomføring 

Borgerrettighets-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) i Europaparlamentet (EP) hadde 10. juli det første møtet for å diskutere opplegget for granskingen som skal gjennomføres etter avdekkingen av overvåkningen som myndighetene både i USA og i flere EU-land gjennomfører av EU-borgere.

Les mer.

EP vedtok med bredt flertall resolusjon med kritikk av norske tollendringer

Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor. 

• Parlamentet kritiserer de norske endringene og ber Kommisjonen bidra til at de reverseres
• Representanter fra EPP, S&D og ECR som deltok i debatten om resolusjonen i går. Disse var samstemte i sin kritikk
• Kommisjonen beklaget i går de norske endringene, sier de har liten effekt på kort sikt, men at de vil ha dem med seg i andre forhandlinger og drøftelser med Norge

Europaparlamentet (EP) vedtok 4. juli en resolusjon om endringene i norske tollsatser for visse landbruksprodukter. Resolusjonen ble vedtatt med håndsopprekking, men anslagsvis 500 stemmer for og 100 mot resolusjonen. Den er nesten identisk med innstillingen som utenrikshandelskomiteen (INTA) vedtok i april. De grønne og GUE hadde fremmet i alt 12 endringsforslag som alle ble avvist i plenum, bortsett fra en mindre teknisk endring.

Les mer.