Europakommisjonen har tatt Tyskland til EU-domstolen og forslår at landet idømmes en bot på i underkant av 2,5 million kroner pr dag for ikke å ha implementert datalagringsdirektivet. Betalingen skal løpe fra dagen etter at dommen har falt og til lovendringen trer i kraft. Forsinket gjennomføring har en negativ effekt på det indre marked og på politi og påtalemyndighets arbeid for å bekjempe alvorlig kriminalitet, framhever Kommisjonen.
Det er to år siden den tyske forfatningsdomstolen opphevet den tyske loven som implementerte direktivet. Tyskland mottok en grunngitt uttalelse i oktober 2011 og en siste advarsel i mars i år. Det har vært uenighet mellom de to regjeringspartiene om veien videre. Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP), som har hovedansvaret for oppfølgingen, ønsker en implementering der etterforskere kun unntaksvis skal ha adgang til å stanse den rutinemessige slettingen av data (Quick Freeze). Kommisjonen avviser denne løsningen.
Samtidig meddelte Kommisjonen at man tar tilbake en del av krav overfor Sverige, siden de nå har gjennomført direktivet. Det betyr at kravet er 72 000 kroner pr dag.
torsdag 31. mai 2012
EP har starta drøftingane om offshoretryggleik
Brusselbrev frå Per S. Nestande
.
- ITRE-komiteen i Europaparlamentet har omsider starta drøftingane av framlegget til forordning om offshoretryggleik.
- Saksordføraren varsla sitt utkast til innstilling i juli og vonar på avstemming i komiteen i oktober eller november. Det kan bety trepartsforhandlingar med Rådet seint i haust.
- Det er ulike synspunkt på val av lovinstrument (forordning eller direktiv), men det vart teke til orde for at dette ikkje må hindre diskusjon om substansen i framlegget
- Den norske regjeringa legg til grunn at framlegget ikkje er EØS-relevant. Dette spørsmålet vart ikkje kommentert i debatten i komiteen i dag.
onsdag 30. mai 2012
Hva mener EU-borgere om EU?
En spørreundersøkelse om europeisk integrasjon med 8 000 deltakere i åtte medlemsland viste at:
- Omtrent halvparten mener at medlemskap er en fordel for eget land.
- Rundt 1/3 tror at integrasjonen styrker eget lands økonomi. Tyskere mener det i størst grad (59 prosent).
- Omtrent halvparten mener at integrasjonen svekker eget lands økonomi. Grekere mener det i størst grad (70 prosent).
- Rundt halvparten er mot å gi EU mer å si når det gjelder nasjonale budsjetter.
- 37 prosent mener at innstramningstiltakene ikke er strenge nok, 37 prosent mener at de er for strenge, mens 25 prosent mener at de er slik de bør være.
- Blant deltakerne fra de fem eurosonelandene mener 37 prosent at felles valuta er positivt. Britene setter størst pris på egen valuta (73 prosent).
- Grekerne er i det store og hele mest negative, tyskerne mest positive.
Andre tema som tas opp i undersøkelsen er tillit til politikere, syn på andre medlemsland, Den europeiske sentralbanken, korrupsjon og forventninger til framtiden.
- Omtrent halvparten mener at medlemskap er en fordel for eget land.
- Rundt 1/3 tror at integrasjonen styrker eget lands økonomi. Tyskere mener det i størst grad (59 prosent).
- Omtrent halvparten mener at integrasjonen svekker eget lands økonomi. Grekere mener det i størst grad (70 prosent).
- Rundt halvparten er mot å gi EU mer å si når det gjelder nasjonale budsjetter.
- 37 prosent mener at innstramningstiltakene ikke er strenge nok, 37 prosent mener at de er for strenge, mens 25 prosent mener at de er slik de bør være.
- Blant deltakerne fra de fem eurosonelandene mener 37 prosent at felles valuta er positivt. Britene setter størst pris på egen valuta (73 prosent).
- Grekerne er i det store og hele mest negative, tyskerne mest positive.
Andre tema som tas opp i undersøkelsen er tillit til politikere, syn på andre medlemsland, Den europeiske sentralbanken, korrupsjon og forventninger til framtiden.
tirsdag 29. mai 2012
Romfolk: strategiar for integrering og ny rapport om levekår
EU-landa har presentert sine nasjonale strategiar for betre integrering av romfolk etter krav frå Europakommisjonen. Strategiane har fire prioriterte område: utdanning, bustad, arbeid og tilgang til helsetenester.
Europakommisjonen sin gjennomgang av strategiane viser til enkelte positive tiltak i dei ulike EU-landa, men når det gjeld til dømes bustad så har berre nokre få av landa meldt tilbake om konkrete tiltak for å sikra ikkje-diskriminering. Kommisjonen etterlyser også konkrete økonomiske planar for iverksetjing av integreringstiltaka i 14 av EU-landa, og justiskommissær Viviane Reding kommenterte at det verka som at tildeling av midlar til romfolk ikkje var politisk opportunt. Sosialkommissær László Andor la vekt på at medlemslanda må ha gode nok strategiar for inkludering av romfolk før det blei gitt strukturmidlar gjennom sosialfondet (ESF).
Inkludering av romfolk er løfta til EU-nivå for første gang og er no knytt til Europa 2020-strategien, EUs strategi for vekst. Det er mellom 10 og 12 millionar romfolk i EU.
Samtidig viser ein ny rapport om situasjonen for romfolk i elleve EU-land at 90 prosent lever under fattigdomsgrensa, og at mange møter fordomar, intoleranse, diskriminering og sosial ekskludering i kvardagen. Rapporten er utgitt av EU-byrået for grunnleggjande rettar (FRA), og direktør Morten Kjærum slår fast at resultata på mange måtar er «sjokkerande» og legg til at det trengst meir effektive tiltak raskt.
Europakommisjonen sin gjennomgang av strategiane viser til enkelte positive tiltak i dei ulike EU-landa, men når det gjeld til dømes bustad så har berre nokre få av landa meldt tilbake om konkrete tiltak for å sikra ikkje-diskriminering. Kommisjonen etterlyser også konkrete økonomiske planar for iverksetjing av integreringstiltaka i 14 av EU-landa, og justiskommissær Viviane Reding kommenterte at det verka som at tildeling av midlar til romfolk ikkje var politisk opportunt. Sosialkommissær László Andor la vekt på at medlemslanda må ha gode nok strategiar for inkludering av romfolk før det blei gitt strukturmidlar gjennom sosialfondet (ESF).
Inkludering av romfolk er løfta til EU-nivå for første gang og er no knytt til Europa 2020-strategien, EUs strategi for vekst. Det er mellom 10 og 12 millionar romfolk i EU.
Samtidig viser ein ny rapport om situasjonen for romfolk i elleve EU-land at 90 prosent lever under fattigdomsgrensa, og at mange møter fordomar, intoleranse, diskriminering og sosial ekskludering i kvardagen. Rapporten er utgitt av EU-byrået for grunnleggjande rettar (FRA), og direktør Morten Kjærum slår fast at resultata på mange måtar er «sjokkerande» og legg til at det trengst meir effektive tiltak raskt.
Romania har vedtatt DLD
The Chamber of Deputies, underhuset, vedtok 22. mai datalagringsdirektivet. Romania implementerte direktivet allerede i 2008, men året etter fastslo forfatningsdomstolen at loven var i strid med landets grunnlov. I desember i fjor avviste overhuset det nye forslaget til innføring av direktivet.
Vedtaket innebærer at data skal lagres i seks måneder. Leverandørene skal utlevere data innen 48 timer, men fristen kan forlenges til fem dager.
Europakommisjonen har åpnet en traktatbruddssak mot Romania for manglende implementering. European Digital Rights (EDRi) mener vedtaket i underhuset skyldes at man fryktet store bøter fra Kommisjonen dersom direktivet ikke innføres innen kort tid. Bøtene er ifølge EDRi beregnet til 30 000 euro om dagen.
Vedtaket innebærer at data skal lagres i seks måneder. Leverandørene skal utlevere data innen 48 timer, men fristen kan forlenges til fem dager.
Europakommisjonen har åpnet en traktatbruddssak mot Romania for manglende implementering. European Digital Rights (EDRi) mener vedtaket i underhuset skyldes at man fryktet store bøter fra Kommisjonen dersom direktivet ikke innføres innen kort tid. Bøtene er ifølge EDRi beregnet til 30 000 euro om dagen.
fredag 25. mai 2012
Statsstøtte til kraftkrevende industri
Europakommisjonen la 22. mai fram nye retningslinjene for kompensasjon til kraftkrevende industri som skal gjelde fra 2013. Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett at de vil følge disse retningslinjene. Bakgrunnen for å gi kompensasjon er at mange frykter at økte strømpriser forårsaket av CO2 skal føre til såkalt karbonlekkasje.
Produsenter av aluminium, kobber, gjødsel, stål, papir, bomull, kjemikalier og enkelte plastprodukter kan ifølge retningslinjene få kompensasjon. I perioden 2013 til 2015 kan det gis støtte inntil 85 prosent av de økte kostndene til de mest effektive bedriftene i sektoren. Denne øvre grensen vil gradvis falle til 75 prosent i 2019-2020. Kraftverk med karbonlagring (CCS) som bygges før 2020 kan motta statsstøtte opp til 15 prosent av investeringskostnadene.
I en kommentar i Dagens næringsliv viser Kjetil B. Alstadheim til et notat hvor syv EU-land, deriblant de nordiske landene, uttrykker bekymring. De mener klimakompensasjonen kan gi karbonlekkasje internt i EU, og foreslår også at det ikke skal gis kompensasjon før kvoteprisen er over 15 euro.
Produsenter av aluminium, kobber, gjødsel, stål, papir, bomull, kjemikalier og enkelte plastprodukter kan ifølge retningslinjene få kompensasjon. I perioden 2013 til 2015 kan det gis støtte inntil 85 prosent av de økte kostndene til de mest effektive bedriftene i sektoren. Denne øvre grensen vil gradvis falle til 75 prosent i 2019-2020. Kraftverk med karbonlagring (CCS) som bygges før 2020 kan motta statsstøtte opp til 15 prosent av investeringskostnadene.
I en kommentar i Dagens næringsliv viser Kjetil B. Alstadheim til et notat hvor syv EU-land, deriblant de nordiske landene, uttrykker bekymring. De mener klimakompensasjonen kan gi karbonlekkasje internt i EU, og foreslår også at det ikke skal gis kompensasjon før kvoteprisen er over 15 euro.
«Ja» til å beholde euroen
En gallup som dekker Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og Hellas viser at et flertall av EU-borgerne er for å beholde euroen som valuta.
Deltagerne ble spurt om sitt syn på en folkeavstemning om å
beholde euroen. Samlet sett var 55 prosent for en folkeavstemning om saken. Hvis
de skulle stemt nå, ville 55 prosent stemt for og 33 prosent mot.
Tyskere var mest positive til folkeavstemning (62 prosent),
mens andelen franskmann var 49 prosent.
Når deltagerne ble spurt om hva de ville stemt dersom det
var folkeavstemning i dag, svarte flest grekere at de ville stemt for (70
prosent), mens bare halvparten av italienerne sier det samme.
Den største «nei»-andelen er i Tyskland og Italia (begge 38
prosent). I Hellas er færrest mot euroen (20 prosent).
Land
|
Positive til
folkeavstemning om euro
|
Ville stemt for å
beholde euroen nå
|
Ville stemt mot å
beholde euroen nå
|
Tyskland
|
62 %
|
51 %
|
38 %
|
Spania
|
55 %
|
55 %
|
32 %
|
Hellas
|
54 %
|
70 %
|
20 %
|
Italia
|
52 %
|
50 %
|
38 %
|
Frankrike
|
49 %
|
62 %
|
24 %
|
Avtale EU-Sveits: EP er utålmodig
Den sveitsiske beslutningen om å begrense innvandringen fra åtte EU-land omtales av Europaparlamentet som "discriminatory and unlawful". I resolusjonen, som ble vedtatt med stort flertall, vises det til at spørsmålet må sees i en bredere sammenheng og det oppfordres til framgang i spørsmålet om en mer dynamisk avtale med uavhengig overvåkings- og domstolsmyndighet.
Saken gjelder et vedtak om å sette et tak på 2000 innvandrere fra åtte øst- og sentraleuropeiske land. Sveits mener de kan bruke en "ventilklausul" i avtalen med EU fra 1999 om fri bevegelse av personer.
EU-kommissær Janez Potonik sa under debatten at avtalen med Sveits har fungert dårlig i det siste, og viste også til andre ensidige tiltak fra Sveits for å hindre sosial dumping. Potonik sa imidlertid at Kommisjonen ikke har planer om å si opp den aktuelle avtalen eller komme med mottiltak mot Sveits. Saken vil bli diskutert i det årlige møte i Comix (felleskomiteen mellom EU og Sveits) 27. juni.
Europolitics kommenterer saken på denne måten: "In these circumstances, the controversy over Switzerland's reintroduction of certain workforce quotas is music to European ears, as the Swiss seem unwilling to accept the EU's demands, hiding behind the imperative of protecting the country's sovereignty. In Berne, some recognise that Switzerland has shot itself in the foot with this decision, purely for domestic political reasons".
Saken gjelder et vedtak om å sette et tak på 2000 innvandrere fra åtte øst- og sentraleuropeiske land. Sveits mener de kan bruke en "ventilklausul" i avtalen med EU fra 1999 om fri bevegelse av personer.
EU-kommissær Janez Potonik sa under debatten at avtalen med Sveits har fungert dårlig i det siste, og viste også til andre ensidige tiltak fra Sveits for å hindre sosial dumping. Potonik sa imidlertid at Kommisjonen ikke har planer om å si opp den aktuelle avtalen eller komme med mottiltak mot Sveits. Saken vil bli diskutert i det årlige møte i Comix (felleskomiteen mellom EU og Sveits) 27. juni.
Europolitics kommenterer saken på denne måten: "In these circumstances, the controversy over Switzerland's reintroduction of certain workforce quotas is music to European ears, as the Swiss seem unwilling to accept the EU's demands, hiding behind the imperative of protecting the country's sovereignty. In Berne, some recognise that Switzerland has shot itself in the foot with this decision, purely for domestic political reasons".
torsdag 24. mai 2012
Forbrukeragenda fram til 2014
«Vi har behov for trygge forbrukere som kan fremme den europeiske økonomien», sa John Dalli, kommissær for helse- og forbrukerspørsmå, da han la fram Europakommisjonens nye forbrukerpolitiske handlingsplan. Dalli viste til at forbrukerutgifter utgjør 56 prosent av EUs BNP.
Handlingsplanen inneholder tiltak for å nå målene i Europa 2020-strategien og har som mål å øke forbrukertrygghet og kunnskapen hos forbrukerne, tilpasse politikken til forandringer i samfunnet og forbedre håndhevingen og sikre klageadgang.
Finans- , energi-, matvare-, transport- og digital sektor trekkes spesielt fram. Dette er i tråd med en resolusjon Europaparlamentet vedtok samme dag. Parlamentarikerne mener at dagens regler er utilstrekkelige og at en ny strategi må styrke forbrukerrettighetene til de mest sårbare gruppene. Blant annet trekkes reklame rettet mot barn- og unge fram, også på sosial medier. Liberalisering av viktige markeder har generelt ikke gitt lavere priser, men har derimot gjort det vanskeligere å sammenligne priser, slås det fast.
EFTA-statene sendte 24. mai en uttalelse til Kommisjonen om forslag til alternativ og online løsning av forbrukertvister. Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen sier i en pressemelding at norske forbrukere handler mye over landegrensene, og at man trenger gode klageordninger i hele Europa. I uttalelsen pekes det på at det må tas tilstrekkelig høyde for at alle land har sine tradisjoner for tvisteløsning. Det må derfor være mulig å ha gode ordninger som ikke nødvendigvis oppfyller alle kravene i EU-reglene. Forslagene fra Kommisjonen er ikke merket som EØS-relevante.
Handlingsplanen inneholder tiltak for å nå målene i Europa 2020-strategien og har som mål å øke forbrukertrygghet og kunnskapen hos forbrukerne, tilpasse politikken til forandringer i samfunnet og forbedre håndhevingen og sikre klageadgang.
Finans- , energi-, matvare-, transport- og digital sektor trekkes spesielt fram. Dette er i tråd med en resolusjon Europaparlamentet vedtok samme dag. Parlamentarikerne mener at dagens regler er utilstrekkelige og at en ny strategi må styrke forbrukerrettighetene til de mest sårbare gruppene. Blant annet trekkes reklame rettet mot barn- og unge fram, også på sosial medier. Liberalisering av viktige markeder har generelt ikke gitt lavere priser, men har derimot gjort det vanskeligere å sammenligne priser, slås det fast.
EFTA-statene sendte 24. mai en uttalelse til Kommisjonen om forslag til alternativ og online løsning av forbrukertvister. Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen sier i en pressemelding at norske forbrukere handler mye over landegrensene, og at man trenger gode klageordninger i hele Europa. I uttalelsen pekes det på at det må tas tilstrekkelig høyde for at alle land har sine tradisjoner for tvisteløsning. Det må derfor være mulig å ha gode ordninger som ikke nødvendigvis oppfyller alle kravene i EU-reglene. Forslagene fra Kommisjonen er ikke merket som EØS-relevante.
Parlamentene bruker «det gule kortet»
Det ser ut som de nasjonale parlamentene for første gang vil bruke «det gule kortet». En tredjedel av parlamentene mener at den såkalte Monti II-forordningen er i strid med nærhetsprinsippet. Forslaget sendes derfor tilbake til Europakommisjonen. På kollegiemøtet 30. mai skal Kommisjonen ta stilling til om de grunngitte uttalelsene handler om brudd på nærhetsprinsippet. Dersom det er tilfelle, må lovforslaget vurderes på nytt. Mest sannsynlig vil Kommisjonen endre forslaget, men de kan også velge å trekke det tilbake eller opprettholde det.
Det var gjennom Lisboa-traktaten at parlamentene fikk denne nye rollen som voktere av nærhetsprinsippet, og for første gang på to og et halvt år ser et ut som det kan være nok land til at det "gule kortet " blir brukt.
Monti II-forordningen skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter, spesielt streikeretten. Formålet er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Forordningen understreker at den nasjonale streikeretten er likestilt med fri bevegelse av tjenester. Den inneholder også en bestemmelse om en ny varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land.
Landene som har kommet med innvendinger (avgitt en grunngitt uttalelse) er ifølge Ipex.eu: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Latvia, Luxembourg, Malta, Polen, Portugal, Sverige, Nederland og Storbritannia. I Sveriges riksdag og Folketinget var det enstemmighet i komiteene som behandlet saken. Innvendingene er knyttet til at tvisteløsning og streikerett bør være et nasjonalt anliggende og at forslaget ikke bidrar til å klargjøre forholdet mellom steikeretten og fri bevegelse av tjenester. S&D-gruppen i Europaparlamentet oppfordrer Kommisjonen til å endre forslaget.
Det var gjennom Lisboa-traktaten at parlamentene fikk denne nye rollen som voktere av nærhetsprinsippet, og for første gang på to og et halvt år ser et ut som det kan være nok land til at det "gule kortet " blir brukt.
Monti II-forordningen skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter, spesielt streikeretten. Formålet er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Forordningen understreker at den nasjonale streikeretten er likestilt med fri bevegelse av tjenester. Den inneholder også en bestemmelse om en ny varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land.
Landene som har kommet med innvendinger (avgitt en grunngitt uttalelse) er ifølge Ipex.eu: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Latvia, Luxembourg, Malta, Polen, Portugal, Sverige, Nederland og Storbritannia. I Sveriges riksdag og Folketinget var det enstemmighet i komiteene som behandlet saken. Innvendingene er knyttet til at tvisteløsning og streikerett bør være et nasjonalt anliggende og at forslaget ikke bidrar til å klargjøre forholdet mellom steikeretten og fri bevegelse av tjenester. S&D-gruppen i Europaparlamentet oppfordrer Kommisjonen til å endre forslaget.
onsdag 23. mai 2012
Prosjektobligasjoner til energi, it og vei
Europaparlamentet og Rådet ble 22. mai enige om prosjektobligasjoner som skal tiltrekke seg investeringer i nye energi-, it- og veisatsninger. EU vil garantere for 230 millioner euro i pilotfasen (2012-2013).
Prosjekter som blir godkjent skal selge obligasjoner. En del av disse obligasjonene garanteres av den europeiske investeringsbanken (EIB) og av EU-budsjettet. Formålet er at risikoen for å investere blir lavere og at man dermed tiltrekker seg private aktører.
Ifølge Europaportalen.se har flere land vært skeptiske, blant annet Sverige og Finland, men har gått med på ordningen under forutsetning av at man gjør en ny vurdering før man går videre etter 2013. Europaparlamentet har vært pådriver. «This new scheme could play a key role in the growth strategy now being called for by many EU member states», sier parlamentets forhandler Göran Färm (S&D, SV).
Kompromisset skal behandles i Europaparlamentet 31. mai, og vedtas i Rådet i løpet av juli.
Se også: Sweden's Reinfeldt warns EU against "creative accounting", Euractiv, 24.5.2012.
Prosjekter som blir godkjent skal selge obligasjoner. En del av disse obligasjonene garanteres av den europeiske investeringsbanken (EIB) og av EU-budsjettet. Formålet er at risikoen for å investere blir lavere og at man dermed tiltrekker seg private aktører.
Ifølge Europaportalen.se har flere land vært skeptiske, blant annet Sverige og Finland, men har gått med på ordningen under forutsetning av at man gjør en ny vurdering før man går videre etter 2013. Europaparlamentet har vært pådriver. «This new scheme could play a key role in the growth strategy now being called for by many EU member states», sier parlamentets forhandler Göran Färm (S&D, SV).
Kompromisset skal behandles i Europaparlamentet 31. mai, og vedtas i Rådet i løpet av juli.
Se også: Sweden's Reinfeldt warns EU against "creative accounting", Euractiv, 24.5.2012.
tirsdag 22. mai 2012
Forslag til felles e-ID på trappene
Europakommisjonen vil om kort tid legge fram forslag til endring av direktivet om elektroniske signaturer. Dagens direktiv gir regler for godkjenning av elektroniske signaturer og for akkreditering av sertifikatutstedere i medlemslandene. Kommisjonen ønsker med revisjonen å få på plass harmoniserte elektroniske signaturer, e-ID og autentifikatsjon. Ifølge EurActiv vil forslaget omfatte et forslag om at alle medlemslandene skal ”recognise and accept all formally notified e-IDs from other EU member states”.
Bakgrunnen for endringsforslaget er at mangelen på harmoniserte regeler hemmer utviklingen av et fungerende indre marked og hindrer grensekryssende elektroniske transaksjoner. Ifølge Euractiv vil forslaget sannsynligvis møte motstand i medlemsstater som ikke har ID-kort, som Storbritannia, Danmark og Irland. Datavern er også en problemstilling, hvor elektronisk identitet ofte knyttes til risiko for identitetstyveri og bedrageri.
Bakgrunnen for endringsforslaget er at mangelen på harmoniserte regeler hemmer utviklingen av et fungerende indre marked og hindrer grensekryssende elektroniske transaksjoner. Ifølge Euractiv vil forslaget sannsynligvis møte motstand i medlemsstater som ikke har ID-kort, som Storbritannia, Danmark og Irland. Datavern er også en problemstilling, hvor elektronisk identitet ofte knyttes til risiko for identitetstyveri og bedrageri.
«Helsesjekk» av Schengen: Hellas er problemet
Den første «helsesjekken» av Schengen blei nyleg presentert av Europakommisjonen, i form av den første halvårige rapporten om korleis Schengen-området verkar.
I rapporten, som dekkjer perioden mellom 1. november 2011 og 30. april i år, blir situasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia trekt fram som det store problemet i Schengen-samarbeidet. 30 000 personar skal ha kryssa Schengen-yttergrensene ulovleg dei tre siste månadane i fjor, og 75 prosent av desse kryssa den gresk-tyrkiske grensa.
«Den allra största bristen är Grekland. Den grekiska gränsen som inte fungerar, trots att hela Europa är där och försöker hjälpa till. Men det kan inte göra så att hela samarbetet ifrågasätts», kommenterer innanrikskommisær Cecilia Malmström til Sveriges Radio.
Kommisjonen har også kontrollert etterfølginga av Schengen-reglane i medlemslanda, til dømes korleis politisamarbeidet i mellom anna Noreg fungerte. Her er eigne rapportar under utarbeiding, men det skal ikkje vera snakk om store forbetringskrav. Vidare varslar Kommisjonen sjekk av korleis informasjonssystemet SIS/Sirene fungerer i Noreg til hausten.
Schengen-samarbeidet garanterer fri bevegelse for meir enn 400 millionar EU- og EFTA-borgarar, og kvart år dreg europearane på over 1,25 milliardar reiser. Kommisjonen meiner difor det er viktig å forsvara retten til fri bevegelse.
Rapporten dannar grunnlaget for vidare debatt i Europaparlamentet og Rådet.
I rapporten, som dekkjer perioden mellom 1. november 2011 og 30. april i år, blir situasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia trekt fram som det store problemet i Schengen-samarbeidet. 30 000 personar skal ha kryssa Schengen-yttergrensene ulovleg dei tre siste månadane i fjor, og 75 prosent av desse kryssa den gresk-tyrkiske grensa.
«Den allra största bristen är Grekland. Den grekiska gränsen som inte fungerar, trots att hela Europa är där och försöker hjälpa till. Men det kan inte göra så att hela samarbetet ifrågasätts», kommenterer innanrikskommisær Cecilia Malmström til Sveriges Radio.
Kommisjonen har også kontrollert etterfølginga av Schengen-reglane i medlemslanda, til dømes korleis politisamarbeidet i mellom anna Noreg fungerte. Her er eigne rapportar under utarbeiding, men det skal ikkje vera snakk om store forbetringskrav. Vidare varslar Kommisjonen sjekk av korleis informasjonssystemet SIS/Sirene fungerer i Noreg til hausten.
Schengen-samarbeidet garanterer fri bevegelse for meir enn 400 millionar EU- og EFTA-borgarar, og kvart år dreg europearane på over 1,25 milliardar reiser. Kommisjonen meiner difor det er viktig å forsvara retten til fri bevegelse.
Rapporten dannar grunnlaget for vidare debatt i Europaparlamentet og Rådet.
Kan ikke forby direkte import av tobakk
I Spania skal all import av tobakk fra andre EU-land gå via grossister. EU-domstolen har nylig slått fast at dette er ulovlig, til tross for at formålet er forbrukerbeskyttelse og hensyn til helsekontroll. I domstolsuttalelsen vises det til at slike hensyn kan godtas for denne typen handelsbarrierer, forutsatt at inngrepene respekterer proporsjonalitetsprinsippet.
I Jyllandsposten 21. mai diskuterer to danske EU-jurister dommen, og viser til at proporsjonalitetsprinsippet er EU-bedriftenes effektive våpen mot nasjonale inngrep. Det er de enkelte EU-landene som har bevisbyrden for at inngrepet «er egnet, ikke kan nås med mindre indgribende
foranstaltninger og endelig, at det ikke går længere, end hvad der er nødvendigt for at nå det tilsigtede formål».
I Jyllandsposten 21. mai diskuterer to danske EU-jurister dommen, og viser til at proporsjonalitetsprinsippet er EU-bedriftenes effektive våpen mot nasjonale inngrep. Det er de enkelte EU-landene som har bevisbyrden for at inngrepet «er egnet, ikke kan nås med mindre indgribende
foranstaltninger og endelig, at det ikke går længere, end hvad der er nødvendigt for at nå det tilsigtede formål».
Store skatteforskjeller i Europa
På skatteområdet er det store forskjeller mellom medlemslandene i EU. En av grunnene er valg av velferdsmodeller. Skattebyrden i medlemslandet med det høyeste skattenivået (Danmark) er 75 prosent høyere enn i landet med det laveste skattenivået (Litauen).
Rapporten Taxation trends in the European Union 2012 ser både på direkte skatter (eksempelvis inntektsskatt og formuesskatt) og indirekte skatter (eksempelvis merverdiavgift og særavgift). I tillegg trekkes skatt på energi, drivstoff og miljørelaterte skatter fram.
Hvis vi ser på de totale skatteinntektene fra 1995-2010, ligger Norge (42,9 prosent) litt over EU samlet (38,4 prosent). Danmark (47,6 prosent) og Sverige (45,8 prosent) har den høyeste beskatningen, mens Litauen, Latvia, Romania og Bulgaria har den laveste (drøye 27 prosent).
Rapporten dekker perioden 1995-2010, med noen nyere tall i enkelte tilfeller. Generelt kan vi si at skattenivået i EU er høyt sammenlignet med USA, Japan og andre land på samme økonomiske nivå. Slik har det vært siden 1970-tallet.
fredag 18. mai 2012
Siste advarsel til Norge om å endre bygningsloven
Krav om at bedrifter må godkjennes av lokale myndigheter for å kunne påta seg byggeoppdrag er i strid med tjenestedirektivet hevder EFTAs overvåkingsorgan ESA. Dersom Norge ikke endrer plan- og bygningsloven vil saken ende i EFTA-domstolen.
ESA sendte i 2009 brev til Norge om at godkjenningsordninger innenfor bygningssektoren etter deres foreløpig syn var at i strid med EØS-avtalen. Norge foretok lovendringer i 2010, men på to områder var ESA fortsatt ikke tilfreds.
I juli 2011 åpnet ESA en sak mot Norge, med et formelt åpningsbrev. Regjeringen sendte et svarbrev i november 2011. Brevvekslingen har så langt vi ser ikke vært offentlig publisert.
Ifølge ESAs årsrapport viser Norge til at formålet med regelen om lokal ansvarsrett er å sikre kvaliteten på bygningsarbeid. ESA mener imidlertid at dette kan ivaretas gjennom mindre restriktive tiltak.
ESA sendte i 2009 brev til Norge om at godkjenningsordninger innenfor bygningssektoren etter deres foreløpig syn var at i strid med EØS-avtalen. Norge foretok lovendringer i 2010, men på to områder var ESA fortsatt ikke tilfreds.
I juli 2011 åpnet ESA en sak mot Norge, med et formelt åpningsbrev. Regjeringen sendte et svarbrev i november 2011. Brevvekslingen har så langt vi ser ikke vært offentlig publisert.
Ifølge ESAs årsrapport viser Norge til at formålet med regelen om lokal ansvarsrett er å sikre kvaliteten på bygningsarbeid. ESA mener imidlertid at dette kan ivaretas gjennom mindre restriktive tiltak.
Retningslinjer for veibruksavgift for personbiler
Veibruksavgifter skal ikke diskriminere utenlandske bilister, slo Europakommisjonen fast da de 14. mai publiserte retningslinjer for veibruksavgift for personbiler. Kommisjonen anbefaler avgifter etter avstand og ikke tidsrom, siden de mener tidsbaserte avgifter (vignetter) diskriminerer utenlandske bilister.
Dersom et land likevel velger en tidsbasert avgift, skal det i tillegg til en årlig pris også tilbys uke- og månedspriser, uten for stor forskjell i gjennomsnittlig dagspris.
Kommisjonen har foreløpig valgt å innføre retningslinjer i stedet for å foreslå et direktiv. Veibruksavgifter for godskjøretøyer reguleres imidlertid gjennom eurovignettdirektivet. Siste endring av direktivet ble vedtatt i 2011, etter lange diskusjoner. Norge har ikke implementert eurovignettdirektivet fra 2006, og har bedt om å få unntak fra en rabattgrense på maksimum 13 prosent.
Dersom et land likevel velger en tidsbasert avgift, skal det i tillegg til en årlig pris også tilbys uke- og månedspriser, uten for stor forskjell i gjennomsnittlig dagspris.
Kommisjonen har foreløpig valgt å innføre retningslinjer i stedet for å foreslå et direktiv. Veibruksavgifter for godskjøretøyer reguleres imidlertid gjennom eurovignettdirektivet. Siste endring av direktivet ble vedtatt i 2011, etter lange diskusjoner. Norge har ikke implementert eurovignettdirektivet fra 2006, og har bedt om å få unntak fra en rabattgrense på maksimum 13 prosent.
Sverige tar opp sak om slakting uten bedøvelse
Sverige er bekymret for at en stor del av kjøttet i EU
kommer fra dyr som er slaktet uten bedøvelse, og tok saken opp på rådsmøtet
14.-15. mai. Avlivningsforordningen
tillater land å ha rituell slakting uten bedøvelse, men Sverige er bekymret for
overdreven bruk.
I brevet til Rådet oppfordrer den svenske regjeringen medlemslandene om å vurdere nødvendige tiltak og ba Europakommisjonen prioritere økt kontroll. Sverige ønsker harmoniserte regler for godkjenning og kontroll, og foreslår at man ser på reglene for merking av kjøtt.
På rådsmøtet fikk Sverige støtte fra Storbritannia, Nederland, Danmark og Latvia. Belgia støttet behovet for merking av kjøtt produsert ved rituell slakting. EU-kommissær Dacian Ciolos viste til at det skal utarbeides en rapport om konsekvensene av obligatorisk merking. Den skal være ferdig neste år, og inngår som en del av EUs nye dyrevelferdsstrategi.
Sverige og Norge har forbud mot rituell slakting uten bedøvelse.
I brevet til Rådet oppfordrer den svenske regjeringen medlemslandene om å vurdere nødvendige tiltak og ba Europakommisjonen prioritere økt kontroll. Sverige ønsker harmoniserte regler for godkjenning og kontroll, og foreslår at man ser på reglene for merking av kjøtt.
På rådsmøtet fikk Sverige støtte fra Storbritannia, Nederland, Danmark og Latvia. Belgia støttet behovet for merking av kjøtt produsert ved rituell slakting. EU-kommissær Dacian Ciolos viste til at det skal utarbeides en rapport om konsekvensene av obligatorisk merking. Den skal være ferdig neste år, og inngår som en del av EUs nye dyrevelferdsstrategi.
Sverige og Norge har forbud mot rituell slakting uten bedøvelse.
onsdag 16. mai 2012
Økt innflytelse til Europakommisjonen
Europaparlamentets finanskomite (ECON) stemte 15. mai for å
gi Europakommisjonen
større innflytelse over medlemslandenes økonomiske politikk, men ikke så
mye som Kommisjonen ønsker.
Flere av representantene mente at det ikke skulle stemmes
over saken nå, fordi det skjer mye på dette området, men saken gikk til
avstemning med et lite flertall. Et lite flertall stemte også for forslaget,
som blant annet dreier seg om mer innflytelse til Kommisjonen og regler for
hvordan medlemsland på konkursens rand skal forholde seg. Det er spesielt på
det siste området Kommisjonen har styrket sin posisjon.
Samtidig understrekes det at større samkjøring av økonomien
ikke må hindre vekst. Spesielt er det viktig at eventuelle kutt i medlemslands
budsjetter ikke rammer investeringer i helse- og skolevesen.
Det åpnes ikke for forhandlinger med Rådet foreløpig, i
stedet sendes saken til plenumsbehandling i Parlamentet.
Kapitaldekningskrav (CRD IV) hett tema
CRD IV har vært tema både i Europaparlamentets finanskomite (ECON) 14. mai og på møtet mellom EU-landenes finansministre 14.-15. mai.
ECON har enstemmig gått inn for strengere kapitalkrav til banker for å gjøre bankene mer motstandsdyktige, tak på bonus til bankansatte og bedre lånemuligheter for små og mellomstore bedrifter. Spesielt store banker, som er «too big to fail», bør ha solide buffere. Det skal være mulig for medlemsland å ha strengere krav enn det EU legger opp til. ECON går også inn for å gi European Banking Authority (EBA) større myndighet. EBA skal, sammen med nasjonale tilsynsmyndigheter, overvåke hvordan medlemsland følger reglene.Se også Europolitics for oppsummering 16. mai.
Medlemslandenes finansministre klarte til slutt å bli enige om et kompromiss som den danske finansministeren, Margrethe Vestager, sa at alle var «like misfornøyde» med. Det skal være mulig for enkeltland å ha strengere kapitalkrav enn det EU legger opp til. Spesielt Storbritannia og Sverige har kjempet for dette.Både Den europeiske sentralbanken, Europakommisjonen og de europeiske finanstilsynene støttet kompromisset, men uttrykker bekymring for at det heller mot for stor fleksibilitet for enkeltland.
CRD IV vil ha betydning for mer enn 8 000 banker i Europa, og dersom det oppnås enighet, vil regelverket gjelde fra begynnelsen av 2013.
Parlamentet og Rådet ba Kommisjonen på et møte 23. mai om å utarbeide et kompromissforslag der kravene til kapitaldekning utformes slik at både Parlamentet og Rådet blir fornøyd.
Abonner på:
Innlegg (Atom)