Vannprising og -måling er blant tiltakene som Europakommisjonen foreslår i sin nye
strategi for å beskytte EUs vannressurser. Gjennomføringen av vanndirektivet har vært for dårlig og Kommisjonen foreslår tiltak for å nå målet om en «god vanntilstand» innen 2015. Kommisjonen er mer bekymret for tilgangen til vann enn vannkvaliteten og peker også på økt risiko for tørke og flom på grunn av klimaendringer.
Samtidig med strategien la Kommisjonen fram rapporter om de enkelte landenes forvaltningsplaner og tiltaksprogram, også en
rapport om de norske pilotplanene. Ifølge
Energi Norge etterlyse Kommisjonen blant annet et bedre grunnlag for kost/nyttevurdering av miljøtiltak i regulerte vassdrag.
Kommisjonen foreslår en tretrinnsstrategi for å nå 2015-målene:
- Gjennomføring av gjeldende vanndirektiv, ved å fullt ut benytte mulighetene i dagens regelverk. Kommisjonen trekker fram restaurering av våtmarker og å styrke gjennomføringen av «forurenser betaler»-prinsippet, ved forbrukermålinger, prising av vann og bedre økonomiske analyser.
- Integrasjon av målene i vannpolitikken i andre politikkområder, som landbruk, fiskeri, fornybar energi og transport.
- Tette hullene i dagens vanndirektiv. Kommisjonen vurderer å innføre krav om vannregnskap og vanneffektivitetsmål, og å utvikle EU-standarder for gjenbruk av vann. Det siste er det eneste nye forslaget til rettsakt som Kommisjonen anbefaler.
Kommisjonen ønsker imidlertid ikke en universalløsning som alle skal følge, men snarere en verktøykasse som landene kan ta i bruk. Vann skal prises, men man sier ikke hvordan, skriver European Voice.
For ett år siden sendte Kommisjonen en
grunngitt uttalelse til Sverige, Finland og Danmark for feil gjennomføring av vanndirektivet. De tre nordiske landene mener
brukerbetaling bare gjelder for drikkevannsforsyning og håndtering av avløpsvann.
Kommisjonen peker derimot på at direktivet også omfatter blant annet vanning i
landbruket, produksjon av vannkraft og vann til avkjøling av industrianlegg.
I juli i år
vedtok Europaparlamentet en resolusjon hvor Kommisjonen oppfordres til å sikre bruken av prinsippene om at «forurenser betaler» og «bruker betaler» på tvers av alle sektorer for å sikre kostnadsdekning for vanntjenester, også miljø- og ressurskostnader.
Vanndirektivet ble innført i 2000 og hovedformålet er å beskytte og forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder i Europa. Norge er fortsatt i en tidlig fase av gjennomføringen. I en
rapport fra 2011 skrevet på oppdrag fra Klif vises det til at gjennomføring av vannprising i Norge vil kunne føre til praktiske utfordringer, men at man likevel konkluderer med at det er behov for «økt bruk av økonomiske virkemidler i Norge da det har potensial til å gjøre norsk vannforvaltning bedre og mer kostnadseffektiv».