Statnetts eierskap til utenlandskabler - reaksjoner

Advokatfirmaet Thommessen har vurdet forslag til endring av energilovens regler om utenlandskabler i forhold til EØS-avtalen. Vurderingen er gjort på oppdrag fra Agder Energi i forbindelse med Olje- og energidepartementets høring. Agder Energi er en av fem parter i NorthConnect (kabelprosjekt mellom Norge og Skottland), og som hvis OEDs forslag vedtas ikke vil kunne få konsesjon.

I høringsnotatet går regjeringen inn for å lovfeste at bare Statnett, eller selskaper det har dominerende innflytelse over, kan gis konsesjon for utenlandsforbindelser. Forslaget til endring kommer etter at EFTAs overvåkingsorgan ESA har stilt spørsmål ved de norske konsesjonsreglene for utenlandskabler.

Advokatfirmaet Thommessen konkluderer blant annet med at eierbegrensningene:

• ikke er nødvendige for å innføre EUs tredje energimarkedsdirektiv eller andre EU/EØS-forpliktelser
• ikke i seg selv er i strid med energimarkedsdirektivet, men det bryter med grunntanken bak direktivet
• er problematiske i forhold til EØS-avtalens regler om fri kapitalbevegelse, og at de går vesentlig lenger enn det som er nødvendig for å nå målene.

Ifølge nyhetsbrevet Montel (nr. 47/2012) varsler NorthConnect at de vil ta saken til ESA dersom endringene gjennomføres. De krever også at det foretas en konsekvensutredning av forslaget før det blir vedtatt. I Montel (nr. 45/2012) omtales Norsk Hydros svarbrev. Hydro mener at Statnett fortsatt bør eie og drive kabler som har stor betydning for forsyningssikkerheten, men at økende kraftoverskudd bidrar til at kabler legges for å dra nytte av kommersielle muligheter. Forslaget vil hindre Norge i å tilpasse organiseringen og utnytte fleksibiliteten i EU-lovgivningen.

LO skriver i sitt svarbrev at de ønsker et sterkt offentlig eierskap over naturressurser og infrastruktur, og er tilfreds med at eierskapet til utenlandskabler skal forbeholdes Statnett. Miljøstiftelsen Zero frykter at lovendringen vil begrense framtidig utbygging av mellomlandsforbindelser og dermed ha svært negativ effekt for Norges globale klimabidrag. For å unngå disse uheldige konsekvensene skisserer Zero fem endringer.

Teknisk ukeblad refererer 5. desember til et brev fra Statnett til NorthConnect hvor det står at hvis Statnett bygger kabler til Tyskland og England, er det ikke plass til en kabel til Skottland.

EU og romorganisasjonen ESA - et nytt EU-byrå?

Europakommisjonen ønsker på lang sikt å knytte Den europeiske romorganisasjonen ESA nærmere EU. I meddelelsen som ble lagt fram i midten av november skisseres to tilnærminger:

• et forbedret samarbeid ut fra «status quo», hvor ESA som et mellomstatlig organ kommer under tilsyn av EU (til en viss grad etter modell av EUs forsvarsbyrå)
• ESA endres til et EU-byrå

ESA er et mellomstatlig samarbeid mellom 17 EU-medlemsland, Norge og Sveits. I tillegg har Canada en bilateral samarbeidsavtale. Formålet er å fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. «Medlemskapet i ESA er hjørnestenen i Norges offentlige satsing på romvirksomhet», sa næringsminister Trond Giske i en pressemelding 21. november, og viser til at Norge har forpliktet seg til å delta med inntil 1,1 milliarder kroner i ESAs programmer.

I forbindelse med Lisboatraktaten ble romvirksomhet et EU-ansvarsområde, og dermed et virkemiddel for å nå EUs mål. Dagens løsning har fem strukturelle hindringer mener Kommisjonen:

• Finansiering - prosjekter som finansieres både fra ESA og EU skaper vanskeligheter. ESAs innkjøp har «geografisk avkastning» som formål, mens med gjennomføring av EU-prosjekter må ESA følge «mest for pengene»-prinsippet.
• Medlemskap - medlemmer av ESA, som ikke er med i EU, har uforholdsmessig stor innflytelse på forhold som kan påvirke EU.
• Sikkerhets- og forsvarsspørsmål - hindringer knyttet til at ESA også omfatter land som ikke er med i EU er et enda mer "akutt problem" når det er snakk om forsvars- og sikkerhetsspørsmål».
• Koordinering av politikk - koordinering og samarbeid avtales ved tidkrevende forhandlinger på programnivå uten formelle mekanismer på politisk nivå.
• Europaparlamentet - ESA har ingen formell tilknytning til Europaparlamentet.

Det langsiktige målet om å knytte ESA nærmere EU bør gjennomføres mellom 2020 og 2025, mener Kommisjonen. Løsningen skal bevare de grunnleggende kjennetegnene med ESA (valgfrie program støttet av medlemslandene), men samtidig innføre vedtak med kvalifisert flertall og ansvarlighet overfor Parlamentet. Det bør etableres en fleksibel medlemsstruktur som gjør det mulig for Norge og Sveits å delta i visse programmer, gjennom en avtale med EU.

Kommisjonen oppfordrer Parlamentet og Rådet til å komme med innspill. Meddelelsen er en første skisse, og flere av medlemslandene i EU skal være skeptiske. Innspillene vil være utgangspunktet for en mer detaljert kost-nytte-analyse av de ulike løsningene.

ESA-direktør Jean-Jaques Dordain omtalte forholdet mellom ESA og EU i sin  tale på European Interparliamentary Space Conference 21.-23. november: «ESA and the EU should work on a complementary basis that is the only right way to have ESA and the EU working together».

Se også: Rådskonklusjoner fra 18. februar 2013.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 3. desember 2012

Referat
Informasjonspakke

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EØS-rådet 26. november 
• ASEM-toppmøtet 5-6. november 
• Verftsaken 
• Håndhevingsdirektivet 
• Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 
• Norsk formannskap i forskningsinstitusjonen EUREKA 
• Vikarbyråirektivet 

Kunnskapsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Norges forsknings- og utdanningssamarbeid med Europa 

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 270/2012 - Grenseverdier for rester av plantevernmidler 
• Forordning 360/2012 - Bagatellmessig støtte til bedrifter som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning 

Andre aktuelle saker:

• Tollsaken 
• EUs langtidsbudsjett 
• Eurokrisen 
• Direktiv om forsvars- og sikkerhetsinnkjøp

Valg til Europaparlamentet 2014

Europaparlamentet foreslår å flytte valget fra juni til mai i 2014. Det vil gi Parlamentet bedre tid til å fordele representantene i komiteene, velge visepresidenter og, ikke minst, velge kommisjonspresident.

Valg av ny kommisjonspresident vil foregå ved at Rådet kommer med et forslag, basert på valgresultatet. Valget krever kvalifisert flertall ved avstemningen i Parlamentet.

Å flytte valget har vært tema flere ganger tidligere, men det er første gang Parlamentet kommer med en formell henvendelse gjennom en resolusjon.

Omfordeling av de 754 setene i Parlamentet med tanke på rundt ti nye representanter fra Kroatia berøres ikke. Her kan man vente tøffe forhandlinger. Det samme gjelder spørsmålet om sperregrense.

Grønnbok om et integrert marked for pakkepost

Et integrert EU-marked for pakkepost er tema for grønnboken Europakommisjonen vil legge fram en av de nærmeste dagene. Kommisjonen åpner med dette for en tre måneders høring, før mer konkret forslag skal legges fram i løpet av våren 2013.

Ifølge Europolitics slår grønnboken fast at økt grensekryssende e-handel har ført til et behov for å fjerne hindringer og svakheter knyttet til pris (høye priser for forbrukere og selgere) og pålitelighet (tap, forsinkelser og retur). Samtidig diskuteres utfordringer knyttet til at dagens store postleverandører er under presse fra firma med lavere kostnader.

Kommisjonen har vurdert relevant lovgivning på området - posttjenester, tjenester generelt, moms, arbeidsforhold, forbrukere og konkurranse - og peker på hindringer for å nå målet om et integrert marked, som dekker behovet for både forbrukere og leverandører.

Tre problemer må løses mener Kommisjonen:

• Forbedre tilgjengelighet og åpenheten i leveringstjenestene
• Sikre en mer lønnsom og effektiv levering
• Fremme en bedre samordning av tjenester på tvers av landegrenser

Rødgrønne i Sveriges riksdagen med uvanlig markering

De rødgrønne partiene i Sveriges riksdag har stilt krav om at regjeringen skal stemme nei til utpekingen av Tonio Borg til ny helsekommisær. Det omtales som en uvanlig markering. Ifølge Europaportalen.se vil regjeringen støtte Tonio Borgs kandidatur, og holde fast på praksisen med å respektere  medlemslandenes rett til å foreslå egne kommisærer.

Socialdemokraterna skriver i en pressemelding at regjeringen burde gjøre et unntak denne gangen og stemme imot forslaget. "Posten som kommissionär för bland annat folkhälsa är mycket viktig, det handlar om mänskliga rättigheter och grundläggande värderingar i EU-fördraget".

I et svar til Hans Linde, Vänsterpartiet, skriver EU-minister Birgitta Ohlsson at "Frågor som rör rätten till fri abort och familjepolitik är nationell kompetens och inte EU-kompetens. Medlemsstaterna för därför en nationell politik på dessa områden".

Med 386 mot 281 stemmer vedtok Europaparlamentet forrige uke å godkjenne Borg.

Nytt Schengen-informasjonssystem i 2013?

Europaparlamentet ber Rådet om å bestemma seg for iverksetjing av informasjonssystemet SIS II utan meir utsetjing.

SIS II skal i utgangspunktet bli lansert i januar 2013, men opphavleg skulle SIS II ha vore lansert allereie i 2007. Det kypriotiske formannskapet stadfestar at målet er å få ei formell godkjenning i Rådet i desember.

SIS II vil modernisera den felles informasjonsdatabasen, mellom anna ved å leggja til foto og biometriske fingeravtrykk. I regjeringa sitt siste arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at Noreg var i fremste rekke i utviklinga av SIS II og at ein bidrog aktivt i prosjektarbeidet. Europautgreiinga viste til at SIS-systemet blir brukt dagleg av norsk politi.

Tidlegare i år kom det også fram at Noreg ønskjer å delta i det nyoppretta IT-byrået i Schengen-samarbeidet, som både sikrar utveksling av data mellom nasjonale styresmakter og samlar administrasjonen av informasjonssystema VIS, Eurodac og SIS II. Utanriksministeren opplyste i Europautvalet 29. november 2011 at regjeringa skulle forhandla om dette i 2012.

Skatteloven endres etter krav fra ESA

Norge retter seg etter krav fra EFTAs overvåkingsorgan ESA og varsler endring av skatteloven. Dermed blir rentefradraget for investeringer i bolig eller fritidsbolig i Norge og andre EØS-land lik. Det kommer fram i Finansdepartementets svarbrev til ESA.

Saken har vært på dagsorden i ESA siden 2007 og gjelder skattelovens regler om at renteutgifter bare er fradragsberettiget dersom eiendommen ligger i Norge eller i et annet EØS-land som Norge har inngått en skatteavtale med. Finansdepartementet viser i pressemeldingen til at Norge nå reforhandler skatteavtalene med de seks EU-landene hvor man ikke har avtaler, og at lovendringen derfor vil ha begrenset effekt siden de nye skatteavtalene uansett vil gi fullt rentefradrag når de trer i kraft.

Norge har tidligere blant annet argumentert med at skattepolitikk er nasjonalstatenes område: «In the absence of EEA rules, the EEA States retain the power to define, by Treaty or unilaterally, the criteria for allocationg their powers of taxation». ESA har ment at risikoen for doble fradrag eller skatteunndragelse kan møtes gjennom andre, mindre restriktive tiltak.

Ny «helsesjekk» av Schengen

Europakommisjonen presenterte 23. november sin andre rapport over stoda i Schengen-området, den såkalla halvårige «helsesjekken». Rapporten dekkjer perioden mellom 1. mai og 31. oktober i år.

Situasjonen ved yttergrensene er gitt mykje plass i rapporten, og det er framleis ved den gresk-tyrkiske grensa flest blir stoppa i å ta seg ulovleg inn i Schengen-området. I byrjinga av perioden (april-juni) var det auke i slike grensekryssingar samanlikna med fjoråret, men etter at Hellas intensiverte grensevakthaldet i august har det vore betydeleg nedgang. Det er flest afghanarar, bangladesharar og syrarar som blir stoppa i å kryssa grensa.

Kommisjonen har også kontrollert etterfølginga av Schengen-reglane i medlemslanda, mellom anna korleis informasjonssystemet SIS/Sirene har fungert i Noreg. Her er eigne rapportar under utarbeiding, men det skal ikkje vera snakk om store forbetringskrav.
Rapporten dannar grunnlaget for vidare debatt om Schengen-samarbeidet i Fellesorganet i Rådet (der også Noreg får møta) og i Europaparlamentet.

Tømmerforordningen og Grunnloven

I 2010 benyttet Næringskomiteen §13a i forretningsorden og behandlet EUs tømmerforordning. Komiteen påpekte at regjeringen må sørge for å påvirke utformingen av retningslinjer som Europakommisjonen skal utarbeide for gjennomføring av regelverket, såkalte delegerte rettsakter. Dette gjaldt spesielt  bistand til små og middels store operatører for å lette deres oppfølging av regelverket. Miljøverndepartementet sendte 21. november forslaget til hvordan tømmerforordningen skal gjennomføres i Norge på høring. I høringsbrevet kommer det fram at en av de delegerte rettsaktene (Kommisjonsforordning 363/2012) vil bety overføring av myndighet, og dermed ha konstitusjonelle konsekvenser.

Kommisjonsforordningen gir Kommisjonen myndighet til å fatte enkeltvedtak med direkte virkning. Konkret betyr det at Kommisjonen skal godkjenne overvåkingsorganene. Dette er organer som utvikler aktsomhetssystemer («due diligence»)  og som virksomhetene kan velge å benytte seg av mot betaling. Ifølge høringsbrevet foregår det forhandlinger med Kommisjonen om en tilpasningstekst om at en slik myndighet for Norges del skal legges til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Domstolsmyndighet skal overføres til EFTA-domstolen.

Miljøverndepartementet konkluderer i høringsbrevet med at dreier seg om en "lite inngripende" myndighetsoverføring. Dette er i tråd med uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling.

En tilsvarende ordning, at ESA og ikke den enkelte EØS/EFTA-stat får en slik kompetanse, ble vedtatt i forbindelse med norsk deltakelse i EUs flysikkerhetsbyrå. En annen sak hvor myndighetsoverføring til ESA er aktuell er forordningen om legemidler til barn. I Europautvalget 5. juni i år sa Jonas Gahr Støre at Norge ønsker at den enkelte EØS/EFTA-stat skal ha denne kompetansen. EU er prinsipielt uenig og ønsker at det skal legges til ESA.

Høringsfristen er 16. januar 2013, og det tas sikte på at forordningene skal tre i kraft i Norge 3. mars 2013, på samme tid som i EU-landene. Mer informasjon om tømmerforordningen finnes i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 19. mai 2011.)

Anbefaler økt EU-engasjement i Riksdagen

Sveriges riksdag bør utvide vurderingen av nye forslag til EU-lovgivning til også å gjelde det saklige innholdet i forslaget, og ikke bare, som i dag, en vurdering av nærhetsprinsippet. Det er en av anbefalingene i en ny rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps).

Rapporten  Att göra rätt och i tid diskuterer nye metoder for å gjennomføre direktiver og forordninger i Sverige. Hovedkonklusjonen er at en effektiv gjennomføring forutsetter en bedre samordning mellom forhandlingsfasen i EU og gjennomføringsfasen i Sverige. De politiske veivalgene gjøres i forhandlingsfasen, og gjennomføringen bør derfor i mindre grad sees på som et selvstendig lovgivningsarbeid.

Riksdagen er for defensiv og det er behov for å se på EU-arbeidet med nye øyne, mener forfatterne. I dag sender Riksdagen uttalelser til Europakommisjonen om innholdet i grønn- og hvitbøker og andre policy-dokumenter. Når det gjelder forslag til ny EU-lovgivning uttaler Riksdagen seg bare om forholdet til nærhetsprinsippet. Konstitutionsutskottet slo i 2011 fast at den politiske dialogen mellom Kommisjonen og Sverige skjer gjennom regjeringen som er ansvarlig ovenfor Riksdagen.

I rapporten argumenteres det for at EU tillegger de nasjonale parlamentene en selvstendig deltakerrolle, og foreslår at Riksdagen i forbindelse med den tidlige vurderingen av nærhetsprinsippet også skal uttale seg om forslagets innhold. Dette kan stimulere komiteene til å sette seg inn i forslaget på et tidlig tidspunkt, for siden å følge forhandlingene gjennom regjeringen. I tillegg mener forfatterne at det kan føre til en raskere gjennomføring av rettsakter hvor det er politisk konflikt, og viser til behandlingen av vikarbyrådirektivet i Sverige.

Rapporten foreslår også konkrete tiltak for regjeringens EU-arbeid, blant annet en tidlig forankring av svenske posisjoner. I den prosessen bør flere aktører bli involvert, og man kunne tenke seg arbeidsgrupper knyttet til hvert av Rådet fagområder.

Utdanningen - EU har behov for en radikal nytenking

Europakommisjonen mener EU har behov for en radikal nytenkning om hvordan utdanningssystemene kan gi de kvalifikasjoner som det er bruk for på arbeidsmarkedet. I strategien, som ble lansert 20. november, ber Kommisjonen landene om å treffe øyeblikkelige tiltak. «Uddannelsessystemerne skal moderniseres og blive mere fleksible med hensyn til, hvordan de agerer for at imødekomme de reelle behov i dagens samfund», sier EU-kommissær Androulla Vassiliou i pressemeldingen.

Kommisjonen trekker blant annet fram:

• Legge vekt på læringsresultater - og mindre vekt på tiden man bruker på å utdanne seg
• Utvikle og styrke iverksettelseskvalifikasjoner og initiativvilje
• Vurderingsmetoder bør tilpasses og moderniseres
• Økt bruk av ikt og åpne undervisningsressurser
• Styrke forbindelsene mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter

I konklusjonen står det: «The Commission will ensure that the contribution of education and investment in skills to growth and jobs is fully reflected in the European Semester».

Samme dag la også Kommisjonen fram Education and Training Monitor 2012, en ny årlig rapport. Den har også tall for Norge, blant annet om tidlig frafall i skolen, ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag, utdanningsnivå, mobilitet, utgifter per elev, studenter fordelt på utdanningsområder og opplæring i fremmedspråk. Det ble også lagt fram en egen rapport med vurderinger av hvert enkelt EU-land, men ikke Norge.

Eurodyce har nylig lagt fram rapporten Developing Key Competences at School in Europe. I pressemeldingen trekker Kommisjonen fram at undervisning i ikt-ferdigheter, iverksettelseskvalifikasjoner og aktivt medborgerskap er avgjørende for å forberede ungdom til dagens arbeidsmarked. Rapporten omtaler flere norske strategier og tiltak.

Offshoresikkerhet - oppdatert dansk notat

Den danske regjeringen har nylig lagt fram et oppdatert notat til Folketingets Europaudsvalg om status for arbeidet med forslaget til forordning om offshoresikkerhet. Det kommer fram at det siste utkastet fra Rådets energiarbeidsgruppe ble utformet som et forslag til direktiv, siden et stort flertall av medlemslandene ønsker et direktiv og ikke en forordning.

Notatet omtaler medlemslandenes forventede holdninger:

• De fleste ønsker ikke at mandatet til EUs sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) skal utvides til også å omfatte offshoresektoren.
• De fleste er imot at Europakommisjonen blir gitt en så vidtgående hjemmel til å vedta delegerte rettsakter. Dette bør begrenses til bare å gjelde bestemmelser av ikke-vesentlig karakter.
• Et flertall av landene mener bestemmelsene om den nasjonale kompetente myndigheten er unødvendig omfattende, og ønsker at organiseringen overlates til medlemslandene.

Den danske regjeringen støtter disse holdningene. På møtet i Europaudvalget 16. november ville ikke Dansk Folkeparti og Enhedslisten støtte den danske regjeringens forhandlingsopplegg.

Forhandlingene mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen starter i november. Formannskapet vil legge fram status for forhandlingene på rådsmøtet 3. desember.

Se en oversikt over dokumenter knyttet til Rådets behandling. De nyeste er unntatt offentlighet.

ESA avslo klage om enerett på avfallsbehandling

EFTAs overvåkingsorgan ESA har avslått en klage fra Norsk Industri. Klagen gjelder praksisen der kommunalt eide selskap tildeles enerett på behandling av husholdningsavfall uten konkurranse.

Norsk Industri mener tildelingen er i strid med EØS-rettens regler om fri bevegelse av tjenester og EUs anbudsregler, og sendte en klage i juni 2010. Praksisen er også konkurransevridende, mener Norsk Industri, og viser til at de kommunalt eide selskapene også selger tjenester til næringslivet eller andre kommuner.

ESA har avsluttet saken og konkluderer med at enerett er lovlig tildelt et selskap eid av det offentlige, som tjener allmennhetens behov og som ikke er av industriell og forretningsmessig karakter. KS Bedrift er fornøyd med at norske kommuner står fritt til å velge ulike løsninger, og også investere i egne anlegg der det er ønskelig ved hjelp av enerettstildeling.

Norsk Industri mener at ESAs avgjørelse aktualiserer behovet for en oppmyking av dagens bestemmelser i forurensningsloven som gir kommunene monopol på innsamling og behandling av husholdningsavfall.

EU-dom om trygdeavgifter rammer polsk byggebransje

Polske arbeidsgivere reagerer på en EU-dom som vil bety økte trygdeutgifter. Inntil nå har polske bedrifter, spesielt i byggebransjen, hatt fordel av lave arbeidskostnader, blant annet på grunn av lave polske trygdeavgifter. Dommen setter en stopper for dette for de arbeidstakerne som «normalt arbeider i to eller flere land».

Utstasjonerte arbeidstakere har unntak fra EUs trygdeforordnings hovedregel, som sier at EØS-borgere som arbeider i EØS-land skal være medlem i trygdeordning i det landet arbeidet utføres. EU-domstolen slår imidlertid fast at dette unntaket ikke gjelder når personen flytter innenfor EU og jobber i flere land, men i ett land om gangen.

Ifølge Jan Czarzasty, Warsaw School of Economics, kan avgjørelsen berøre 40.00 polske arbeidere. Den viktigste konsekvensen av dommen er at man tar bort ett av konkurransefortrinnene for bedrifter i de sentral- og østeuropeiske landene, mener Czarzasty. Imidlertid mener han at: «It is quite likely, however, that some other way of exporting labour while still complying with the letter of the law will be found, as there is evidently a stable demand for cheaper labour in western Europe».

Den danske regjeringen omtaler dommen i oversikten til Folketingets Europaudvalg over saker av dansk interesse.

Direktiv hindrar norske krav om gjenkjøp?

«Worst case-scenariet for Norge er at vi mister gjenkjøp», var meldinga frå statssekretær Roger Ingebrigtsen i fjor. Uroa gjaldt kva ei innføring av direktivet om forsvars- og sikkerheitsinnkjøp ville medføra i Noreg.

No har Forsvarsdepartementet sendt ut forslag om forskrift på høyring, som vil innføra direktivet i norsk rett. Der kjem det fram at norske styresmakter «ikke vil kunne kreve gjenkjøp fra leverandører hjemmehørende i EØS-stater for anskaffelser som foretas under forskriften».

Gjenkjøp vil seia å stilla krav om at utanlandske leverandørar til det norske forsvaret må inngå avtalar om industrielt samarbeid med norske bedrifter, og har vore omtala som eit viktig næringspolitisk verkemiddel i Noreg (til dømes i St.meld.nr. 38 (2006-2007)). Ordninga har blitt brukt for å sikra norsk forsvarsindustri tilgang til lukka marknader, som til dømes i Frankrike, Storbritannia og Tyskland. I høyringsnotatet slår ein fast at gjenkjøp difor først og fremst har blitt brukt som marknadsmotvekt.

Sjølv om gjenkjøpsordninga vil forsvinna, meiner departementet at direktivet vil gi norsk forsvars- og sikkerheitsindustri større eksport- og inntektsmulegheiter i EØS-området enn i dag. Høyringsfristen er 8. januar 2013. Samtidig er det venta ein ny strategi frå Europakommisjonen i april, som skal handla om å styrka konkurranseevna i forsvarsindustrien.

Direktivet om forsvars- og sikkerheitsinnkjøp stod på dagsorden til møtet i Europautvalet i september, men blei ikkje informert om då og er heller ikkje informert om på seinare møte. Les meir om direktivet i informasjonspakken til Europautvalet i oktober.

Forsvar: Noreg med i felleseuropeisk samarbeid

Noreg skal delta i eit EU-samarbeid om innkjøp og drift av strategiske tank- og transportfly. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen signerte ei slik intensjonsavtale på forsvarsrådsmøtet i Brussel 19. november.

«Med den krevende økonomiske situasjonen i Europa blir det stadig viktigere at vi finner og utnytter mulighetene for samarbeid over landegrensene, såkalt smart defence», sa Strøm-Erichsen i samband med signeringa.

Forsvarsministeren deltok på den delen av rådsmøtet som var styremøte for Det europeiske forsvarsbyrået EDA, og det var første gong Noreg var invitert til eit slikt møte. Noreg har hatt ei samarbeidsavtale med forsvarsbyrået sidan 2006, som einaste tredjeland (mens til dømes EU-landet Danmark ikkje er med i EDA). Avtala gir tilgang til å vera med i ulike program og prosjekt i regi av byrået, og Noreg får delta på styremøta når slike samarbeidsområde skal behandlast.

I forkant av møtet skreiv Euractiv at EU er i ferd med å lansera eit «militært eBay» for forsvarsmateriell, der overskotsmateriell frå til dømes Afghanistan-operasjonar skal kunna omsetjast eller bytast via ei ny teneste kalla «eQuip».

Samtidig blei det oppstyr i Danmark i helga, etter at europaparlamentarikaren Jens Rohde (Venstre) saman med leiaren av den danske Europabevegelsen slo fast at det var «hol i hovudet og stor sløsing av ressursar at alle 27 EU-land hadde kvar sine forsvar».

Tiltak for et fungerende indre marked for energi

Europakommisjonen presenterte 15. november en status for gjennomføringen av det indre markedet for energi. Meddelelsen foreslår flere tiltak for å bedre gjennomføringen av den tredje energimarkedspakken og å fullføre markedet innen 2014:

• Presse på for at land skal gjennomføre lovgivningen. Kommisjonen vil håndheve konkurransereglene strengt for å sikre like vilkår for alle aktører i markedet.
• Styrke forbrukernes handlekraft, blant annet retten til å skifte leverandør. I tillegg vil Kommisjonen fremme innføringen av intelligente målesystemer.
• Sikre fleksible markedsmekanismer. Kommisjonen er kritisk til at flere land planlegger å innføre kapasitetsmekanismer. Landene ønsker å støtte kraftprodusenter for å sikre reservekapasitet og dermed garantere stabil tilgang til elektrisitet i et marked med variable energikilder som sol og vind. Landene bør først vurdere grensekryssende løsninger mener Kommisjonen.
• Foreslå retningslinjer for støtte til fornybar energi.

Ifølge Europolitics ble meddelelsen stort sett godt mottatt. Eurogas er positiv til at Kommisjonen vil ha en åpen høring om støtte til reservekapasitet. Det samme gjør Eurelectric, og legger vekt på behovet for å harmonisere medlemslandenes støtteordninger, for på sikt å fase dem ut. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC uttaler at: «sensible laws left on paper and good intentions will not help consumers. Governments need to strictly monitor energy companies and intervene swiftly whenever households are left in the dark».

Vannprising og EUs nye strategi for vannressurser

Vannprising og -måling er blant tiltakene som Europakommisjonen foreslår i sin nye strategi for å beskytte EUs vannressurser. Gjennomføringen av vanndirektivet har vært for dårlig og Kommisjonen foreslår tiltak for å nå målet om en «god vanntilstand» innen 2015. Kommisjonen er mer bekymret for tilgangen til vann enn vannkvaliteten og peker også på økt risiko for tørke og flom på grunn av klimaendringer.

Samtidig med strategien la Kommisjonen fram rapporter om de enkelte landenes forvaltningsplaner og tiltaksprogram, også en rapport om de norske pilotplanene. Ifølge Energi Norge etterlyse Kommisjonen blant annet et bedre grunnlag for kost/nyttevurdering av miljøtiltak i regulerte vassdrag.

Kommisjonen foreslår en tretrinnsstrategi for å nå 2015-målene:

• Gjennomføring av gjeldende vanndirektiv, ved å fullt ut benytte mulighetene i dagens regelverk. Kommisjonen trekker fram restaurering av våtmarker og å styrke gjennomføringen av «forurenser betaler»-prinsippet, ved forbrukermålinger, prising av vann og bedre økonomiske analyser.
• Integrasjon av målene i vannpolitikken i andre politikkområder, som landbruk, fiskeri, fornybar energi og transport.
• Tette hullene i dagens vanndirektiv. Kommisjonen vurderer å innføre krav om vannregnskap og vanneffektivitetsmål, og å utvikle EU-standarder for gjenbruk av vann. Det siste er det eneste nye forslaget til rettsakt som Kommisjonen anbefaler.

Kommisjonen ønsker imidlertid ikke en universalløsning som alle skal følge, men snarere en verktøykasse som landene kan ta i bruk. Vann skal prises, men man sier ikke hvordan, skriver European Voice.

For ett år siden sendte Kommisjonen en grunngitt uttalelse til Sverige, Finland og Danmark for feil gjennomføring av vanndirektivet. De tre nordiske landene mener brukerbetaling bare gjelder for drikkevannsforsyning og håndtering av avløpsvann. Kommisjonen peker derimot på at direktivet også omfatter blant annet vanning i landbruket, produksjon av vannkraft og vann til avkjøling av industrianlegg.

I juli i år vedtok Europaparlamentet en resolusjon hvor Kommisjonen oppfordres til å sikre bruken av prinsippene om at «forurenser betaler» og «bruker betaler» på tvers av alle sektorer for å sikre kostnadsdekning for vanntjenester, også miljø- og ressurskostnader.

Vanndirektivet ble innført i 2000 og hovedformålet er å beskytte og forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder i Europa. Norge er fortsatt i en tidlig fase av gjennomføringen. I en rapport fra 2011 skrevet på oppdrag fra Klif vises det til at gjennomføring av vannprising i Norge vil kunne føre til praktiske utfordringer, men at man likevel konkluderer med at det er behov for «økt bruk av økonomiske virkemidler i Norge da det har potensial til å gjøre norsk vannforvaltning bedre og mer kostnadseffektiv».

Foreslår å utsette salg av 900 millioner utslippskvoter

Europakommisjonen la 12. november fram et forslag om å utsette salg av 900 millioner utslippskvoter i perioden 2013-2015. Kommisjonen er opptatt av at markedet for CO2-kvoter ikke fungerer som forvente. Prisen på kvoter har vært svært lav - 6 euro mot forventet 30 euro.

Samme dag opplyste EUs klimakommissær Connie Hedegaard at EU har utsatt kravet om at alle fly som lander i EU og EØS, skal betale klimakvoter.

Kommisjonen vil legge fram en rapport 14. november om status for implementering av EUs system for handel med CO2-kvoter (ETS). Rapporten har blitt framskyndet som en reaksjon på kritikken av ETS. EurActiv forhåndsomtaler rapporten, og skriver at Kommisjonen vurderer en  permanent sletting av kvoter i fase 3, som ett av tiltakene for å gjøre noe med kvoteoverskuddet.