EU-kommisjonen og høgrepresentanten for utanrikssaker presenterte 8. mars ein ny strategi om forholdet til landa ved sørbreidda av Middelhavet, med tittelen A Partnership for Democracy and Shared Prosperity in the Southern Mediterranean.
EU ønskjer å støtta demokratiske reformer, det sivile samfunn og økonomisk utvikling i regionen. Prinsippet er at dei landa som set opp reformtempoet kan rekna med meir i EU-bistand.
Det er venta at strategien blir godkjent på det ekstraordinære toppmøtet i Brussel 11. mars, kor situasjonen i Libya vil vera hovudtema. EUobserver skriv om hektisk diplomatisk aktiviet føre toppmøtet.
torsdag 10. mars 2011
Kritikk av krisehandteringa i Hellas
Etter at straumen av menneske som kryssa den greske grensa ulovleg var på eit nivå som ikkje Hellas klarte å handtera på eiga hand, løyvde EU ekstra pengar og vakthaldsressursar i haust.
Ein situasjonsrapport frå EU Fundamental Rights Agency (FRA) kritiserer no den manglande oppfølginga frå greske styresmakter, basert på feltundersøkingar i grenseområdet nyleg.
FRA-direktør Morten Kjærum etterlyser særleg menneskerettar i dei greske interneringsleirane: «Situationen ved EU’s ydre landgrænse mellem Grækenland og Tyrkiet skaber en akut menneskerettighedskrise. De tilbageholdte, herunder gravide kvinder og familier med små børn, opholder sig under forhold, der er umenneskelige.»
Ein situasjonsrapport frå EU Fundamental Rights Agency (FRA) kritiserer no den manglande oppfølginga frå greske styresmakter, basert på feltundersøkingar i grenseområdet nyleg.
FRA-direktør Morten Kjærum etterlyser særleg menneskerettar i dei greske interneringsleirane: «Situationen ved EU’s ydre landgrænse mellem Grækenland og Tyrkiet skaber en akut menneskerettighedskrise. De tilbageholdte, herunder gravide kvinder og familier med små børn, opholder sig under forhold, der er umenneskelige.»
onsdag 9. mars 2011
Likestilling gir dyrare forsikring?
EU-domstolen slo nyleg fast at det er forbode å bruka kjønn som faktor i utrekning av forsikringspremiar. I dag er det gjerne slik at kvinner må betala meir enn menn for uføreforsikring, medan menn betaler meir for livsforsikring. Årsakene til desse forskjellane ligg i statistiske faktorar.
No har EU-domstolen bestemt at ulikskapane må opphevast innan 21. desember neste år.
Halvard Haukeland Fredriksen (Det juridiske fakultetet, Universitetet i Bergen) er usikker på kva følgjer domstolsavgjerda vil ha for norsk rett, fordi dommen gjeld grunnleggjande rettar utanfor EØS-retten. Men, Fredriksen legg til at mykje likevel tilseier at EØS-retten rommar eit tilsvarande prinsipp med forbod mot kjønnsdiskriminering.
Direktør i Storebrand, Jan Otto Risebrobakken, er kritisk til norsk implementering: «Kjønn er en relevant risikofaktor, og jeg har vanskelig for å se likestillingsaspektet.» Og får støtte frå kollegaer i Det europeiske forsikringsforbundet, som i ei pressemelding åtvarar mot at forbodet vil få ein betydeleg effekt på pris og utval for forsikringskundane i Europa.
Likestillingsombod Sunniva Ørstavik seier til Dine Penger at EU-domstolen no «uttaler klart at likestilling mellom kjønnene er en fundamental rettighet».
Folketinget har også skrive eit notat om forbodet frå EU-domstolen.
No har EU-domstolen bestemt at ulikskapane må opphevast innan 21. desember neste år.
Halvard Haukeland Fredriksen (Det juridiske fakultetet, Universitetet i Bergen) er usikker på kva følgjer domstolsavgjerda vil ha for norsk rett, fordi dommen gjeld grunnleggjande rettar utanfor EØS-retten. Men, Fredriksen legg til at mykje likevel tilseier at EØS-retten rommar eit tilsvarande prinsipp med forbod mot kjønnsdiskriminering.
Direktør i Storebrand, Jan Otto Risebrobakken, er kritisk til norsk implementering: «Kjønn er en relevant risikofaktor, og jeg har vanskelig for å se likestillingsaspektet.» Og får støtte frå kollegaer i Det europeiske forsikringsforbundet, som i ei pressemelding åtvarar mot at forbodet vil få ein betydeleg effekt på pris og utval for forsikringskundane i Europa.
Likestillingsombod Sunniva Ørstavik seier til Dine Penger at EU-domstolen no «uttaler klart at likestilling mellom kjønnene er en fundamental rettighet».
Folketinget har også skrive eit notat om forbodet frå EU-domstolen.
EU-dom om unionsborgerskap og oppholdstillatelse
EU-domstolen slo 8. mars 2011 fast at foreldre til et barns som er statsborger i et EU-land, har krav på arbeids- og oppholdstillatelse. Det vises til unionsborgerskap, og at ved et avslag vil barnet "reelt fratages den effektive nydelse af kerneindholdet i de rettigheder, som de er tildelt ved deres status som unionsborgere".
Dommen, som omtales som Zambrano-dommen, gjelder et ektepar fra Colombia som søkte asyl i Belgia. De fikk ikke flyktningstatus, men mens de ventet på en avgjørelse fikk ekteparet to barn. Barna fikk belgisk statsborgerskap og ble dermed EU-borgere.
Flere land, blant annet Danmark, har fremme sitt syn i saken. Det danske nyhetsbyrået, Ritzau, skriver at "Ny EU-dom er en bombe under dansk utlændindingelov", og viser til uttalelser fra to jurister. Søren Pind (V), ny integrasjonsminister i Danmark, sier til Berlingske tidnede 10. mars at han vil utrede i hvor stor grad EU-retten utfordrer dansk utlendingspolitikk.
Dommen, som omtales som Zambrano-dommen, gjelder et ektepar fra Colombia som søkte asyl i Belgia. De fikk ikke flyktningstatus, men mens de ventet på en avgjørelse fikk ekteparet to barn. Barna fikk belgisk statsborgerskap og ble dermed EU-borgere.
Flere land, blant annet Danmark, har fremme sitt syn i saken. Det danske nyhetsbyrået, Ritzau, skriver at "Ny EU-dom er en bombe under dansk utlændindingelov", og viser til uttalelser fra to jurister. Søren Pind (V), ny integrasjonsminister i Danmark, sier til Berlingske tidnede 10. mars at han vil utrede i hvor stor grad EU-retten utfordrer dansk utlendingspolitikk.
Høring om pensjoner – oppsummering
Kommisjonen kom med en grønnbok om europeiske pensjonssystemer i fjor sommer, med frist for høringssvar 15. november 2010.
Høringssvarene i nærmere 1700 innspill drar til dels i samme retning:
Høringssvarene i nærmere 1700 innspill drar til dels i samme retning:
- Pensjonsalderen bør heves med tanke på bærekraftige offentlige finanser og en aldrende befolkning som lever lenger
- Pensjonsordningene bør kombineres med arbeidsmarkedstiltak, livslang læring, bedrede arbeidsforhold og velferds- og helsetjenester
- Flere understreker at selv om EU kan bidra til å utvikle og informere om pensjonsordninger, bør avgjørelser rundt pensjon tas på nasjonalt nivå.
tirsdag 8. mars 2011
Datalagring - justiskomiteen i Riksdagen har avgitt innstilling
Flertallet i jusitieutskottet i Sveriges riksdag sier ja til regjeringens forslag om implementering av datalagringsdirektivet. Derimot ønsker et flertall, som består av Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet och Sverigedemokraterna, at forskrifter som regjeringen utarbeider skal godkjennes av Riksdagen.
Partiene mener at forskriftene blant annet vil ha betydning for omfanget av lagringsplikten, og ønsker derfor at riksdagen må involveres. Dette er i tråd med konstitutionsutskottets uttalelse. Regjeringspartiene reserverer seg mot dette, og viser til at dette er svært uvanlig, og skal bare brukes i unntakstilfeller. Det vil også forsinke arbeidet med å få på plass forskrifter.
Miljöpartiet og Vänsterpartiet går mot implementering av direktivet, og mener at det er stor risiko for at de lagrede opplysningene misbrukes. Partiene er kritiske til at datalagring er en effektiv måte å bekjempe kriminalitet på. Sverigedemokraterna ønsker blant annet at data ikke skal lagres utenfor Sverige, og at lagringstiden bør være ett år.
Det er fortsatt usikkert om det blir flertall for å utsette behandlingen av direktivet i ett år. Ifølge TT er det mye som taler for at Sverigedemokraterna vil støtte Miljöpartiet og Vänsterpartiet, og dermed skape et tilstrekkelig flertall for utsettelse.
Partiene mener at forskriftene blant annet vil ha betydning for omfanget av lagringsplikten, og ønsker derfor at riksdagen må involveres. Dette er i tråd med konstitutionsutskottets uttalelse. Regjeringspartiene reserverer seg mot dette, og viser til at dette er svært uvanlig, og skal bare brukes i unntakstilfeller. Det vil også forsinke arbeidet med å få på plass forskrifter.
Miljöpartiet og Vänsterpartiet går mot implementering av direktivet, og mener at det er stor risiko for at de lagrede opplysningene misbrukes. Partiene er kritiske til at datalagring er en effektiv måte å bekjempe kriminalitet på. Sverigedemokraterna ønsker blant annet at data ikke skal lagres utenfor Sverige, og at lagringstiden bør være ett år.
Det er fortsatt usikkert om det blir flertall for å utsette behandlingen av direktivet i ett år. Ifølge TT er det mye som taler for at Sverigedemokraterna vil støtte Miljöpartiet og Vänsterpartiet, og dermed skape et tilstrekkelig flertall for utsettelse.
ESA og tiltak mot sosial dumping
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har bestemt seg for å avslutte en sak mot Norge om solidaransvar, innsynsrett for tillitsvalgte og påseplikt. Det var NHO og Norsk Industri som klaget de norske reglene inn for ESA i 2007. I et brev fra ESA til 2. mars 2011 slås det fast at den norske ordningen ikke er i strid med EØS-avtalen. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier i en pressemelding at hun er glad for at disse viktige tiltakene mot sosial dumping kan opprettholdes.
Solidaransvar innebærer at en leverandør som velger å sette ut oppdrag, er ansvarlig for lønnspliktene til underleverandører nedover i en kontraktkjede. Innsynsrett betyr at tillitsvalgte kan be sin egen arbeidsgiver om å skaffe opplysninger om underleverandørers lønns- og arbeidsvilkår. Påseplikt er plikten en hovedleverandør har til å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrifter, og omfatter alle ledd i kjeden av underleverandører.
Aftenposten skriver 8. mars om en annen sak knyttet til sosial dumping hvor ESA er involvert. ESA åpnet i 2009 en formell sak mot Norge i forbindelse med forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. ESA mener at de norske reglene bryter med EØS-retten, i hovedsak fordi de bare gjelder for offentlig sektor. Det vises også til at forskriften ikke er i tråd med utstasjoneringsdirektivet.
Regjeringen sendt forslaget til forskriftsendring på høring 30. juni 2010, med høringsfrist 30 september. Det foreslås blant annet at forskriften begrenses til sektorene renhold, helse og omsorg, transport og hotell og restaurant. Regjeringen har ikke konkludert i saken. Dersom ESA ikke er tilfreds med de endringene som gjøres, kan saken ende i EFTA-domstolen.
I februar i år ble en sak som gjelder allmenngjøringsforskriften for verftsindustrien sendt til EFTA-domstolen. NHO og Norsk Industri mener at forskriften er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil i Tariffnemnda, og fordi den er i strid med EØS-retten. Borgating lagmansrett har bedt EFTA-domstolen om en uttalelse.
Solidaransvar innebærer at en leverandør som velger å sette ut oppdrag, er ansvarlig for lønnspliktene til underleverandører nedover i en kontraktkjede. Innsynsrett betyr at tillitsvalgte kan be sin egen arbeidsgiver om å skaffe opplysninger om underleverandørers lønns- og arbeidsvilkår. Påseplikt er plikten en hovedleverandør har til å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrifter, og omfatter alle ledd i kjeden av underleverandører.
Aftenposten skriver 8. mars om en annen sak knyttet til sosial dumping hvor ESA er involvert. ESA åpnet i 2009 en formell sak mot Norge i forbindelse med forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. ESA mener at de norske reglene bryter med EØS-retten, i hovedsak fordi de bare gjelder for offentlig sektor. Det vises også til at forskriften ikke er i tråd med utstasjoneringsdirektivet.
Regjeringen sendt forslaget til forskriftsendring på høring 30. juni 2010, med høringsfrist 30 september. Det foreslås blant annet at forskriften begrenses til sektorene renhold, helse og omsorg, transport og hotell og restaurant. Regjeringen har ikke konkludert i saken. Dersom ESA ikke er tilfreds med de endringene som gjøres, kan saken ende i EFTA-domstolen.
I februar i år ble en sak som gjelder allmenngjøringsforskriften for verftsindustrien sendt til EFTA-domstolen. NHO og Norsk Industri mener at forskriften er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil i Tariffnemnda, og fordi den er i strid med EØS-retten. Borgating lagmansrett har bedt EFTA-domstolen om en uttalelse.
Parlamentarisk kontroll utan norsk deltaking?
Justiskomiteen i Sveriges riksdag støttar EU-kommisjonen sitt framlegg om å oppretta eit interparlamentarisk forum, kor nasjonale parlament og Europaparlamentet kan utøva kontroll med Europol sine aktivitetar.
Utsegna frå Sverige er eit innspel til meldinga som blei lagt fram av kommisjonen 17. desember 2010.
Justiskomiteen i Riksdagen meiner vidare at kommisjonen bør utvikla ein felles tidsplan og felles prosedyre for parlamentarisk gransking av Europol og Eurojust. Kontrollen bør også helst rettast inn mot oppfølging av resultat og strategiar framfor enkeltavgjerder.
Noreg har samarbeidsavtalar med både Europol (samarbeidsorgan for politiet i medlemsstatane om førebygging av alvorlege former for internasjonal organisert kriminalitet) og Eurojust (samarbeid om etterforsking og straffeforfølging av internasjonal organisert kriminalitet).
Om Stortinget skal involverast i det interparlamentariske forumet er ikkje kjent.
Utsegna frå Sverige er eit innspel til meldinga som blei lagt fram av kommisjonen 17. desember 2010.
Justiskomiteen i Riksdagen meiner vidare at kommisjonen bør utvikla ein felles tidsplan og felles prosedyre for parlamentarisk gransking av Europol og Eurojust. Kontrollen bør også helst rettast inn mot oppfølging av resultat og strategiar framfor enkeltavgjerder.
Noreg har samarbeidsavtalar med både Europol (samarbeidsorgan for politiet i medlemsstatane om førebygging av alvorlege former for internasjonal organisert kriminalitet) og Eurojust (samarbeid om etterforsking og straffeforfølging av internasjonal organisert kriminalitet).
Om Stortinget skal involverast i det interparlamentariske forumet er ikkje kjent.
Travelt ESA-år
EFTAS overvakingsorgan, ESA, har presentert årsmeldinga for 2010. Eit travelt år, ifølgje organet, som viser til 500 pågåande saker, 370 nye saker og 362 avslutta saker.
Saker i samband med finanskrisa prega året, noko som særleg gjeld Island. Når det gjeld konkurranse skriv ESA at dei tok eit stort steg i styrkinga av EØS-konkurransereglane då dei bøtela Posten Norge AS i juli 2010.
Dei halvårige tala for implementering av reguleringar og direktiv viser samtidig at underskotet for sein innarbeiding i EFTA/EØS-landa no i mars er på 0,6%, den lågaste gjennomsnittsrata nokosinne.
President i ESA, Per Sanderud, avsluttar pressemeldinga om årsrapporten med følgjande sitat: «Ultimately, the successful operation of the EEA Agreement depends on the uniform implementation and application of the common rules in each of the 30 EEA States. Respect for this basic feature of the Agreement when new legislation is incorporated into it will contribute to its sustainability in the future.»
Saker i samband med finanskrisa prega året, noko som særleg gjeld Island. Når det gjeld konkurranse skriv ESA at dei tok eit stort steg i styrkinga av EØS-konkurransereglane då dei bøtela Posten Norge AS i juli 2010.
Dei halvårige tala for implementering av reguleringar og direktiv viser samtidig at underskotet for sein innarbeiding i EFTA/EØS-landa no i mars er på 0,6%, den lågaste gjennomsnittsrata nokosinne.
President i ESA, Per Sanderud, avsluttar pressemeldinga om årsrapporten med følgjande sitat: «Ultimately, the successful operation of the EEA Agreement depends on the uniform implementation and application of the common rules in each of the 30 EEA States. Respect for this basic feature of the Agreement when new legislation is incorporated into it will contribute to its sustainability in the future.»
Liechtenstein snart med i Schengen
Rådet godkjente 7. mars innlemming av Liechtenstein i Schengen. Medlemskapsprosessen vil vera ferdig når landet viser at dei kan oppfylla standardar for beskyttelse av data og politisamarbeid.
Innanriksminister i Liechtenstein, Hugo Quaderer, håpar at endeleg opptak kan skje i løpet av Polen sitt EU-formannskap til hausten.
Artikkel på tysk i avisa Vaterland: «Schengen-Beitritt: EU-Rat gibt grünes Licht».
Innanriksminister i Liechtenstein, Hugo Quaderer, håpar at endeleg opptak kan skje i løpet av Polen sitt EU-formannskap til hausten.
Artikkel på tysk i avisa Vaterland: «Schengen-Beitritt: EU-Rat gibt grünes Licht».
EU vil ikkje kvotera kvinner til toppjobbar
Rådet vedtok 7. mars å fremja lik deltaking for kvinner og menn i avgjerdsprosessar på alle nivå fram mot 2020, og presenterte ei rekkje konklusjonar på likestillingspakta 2011-2020.
EU-kommissær Vivian Reding lanserte i juli 2010 tanken om å bruka kvotering på EU-nivå for å styrkja kvinneleg deltaking i avgjerdsorgan. Framlegget blei ikkje støtta av ministrane på rådsmøtet i går.
Samtidig skriv Euractiv, på den internasjonale kvinnedagen, om omfattande kjønnsforskjellar i EU-landa:
- Statistikken viser at kvinner gjennomsnittleg er betalt ein femtedel av det menn får for same jobb
- Arbeidsløysa er større blant kvinner
- Berre tre statsleiarar i EU er kvinner
- Mindre enn ein fjerdedel av medlemmene i dei nasjonale parlamenta er kvinner
- Tre prosent av bedriftsstyreleiarane er kvinner
Eit nytt initiativ blei lagt fram av Reding i mars, som oppmoda EU-selskap om å friviljug auka talet på kvinner i styrene: «I want to give self-regulation a last chance. If this has happened by March 2012, I will congratulate the European business world. If it has not happened, you can count on my regulatory creativity.»
EU-kommissær Vivian Reding lanserte i juli 2010 tanken om å bruka kvotering på EU-nivå for å styrkja kvinneleg deltaking i avgjerdsorgan. Framlegget blei ikkje støtta av ministrane på rådsmøtet i går.
Samtidig skriv Euractiv, på den internasjonale kvinnedagen, om omfattande kjønnsforskjellar i EU-landa:
- Statistikken viser at kvinner gjennomsnittleg er betalt ein femtedel av det menn får for same jobb
- Arbeidsløysa er større blant kvinner
- Berre tre statsleiarar i EU er kvinner
- Mindre enn ein fjerdedel av medlemmene i dei nasjonale parlamenta er kvinner
- Tre prosent av bedriftsstyreleiarane er kvinner
Eit nytt initiativ blei lagt fram av Reding i mars, som oppmoda EU-selskap om å friviljug auka talet på kvinner i styrene: «I want to give self-regulation a last chance. If this has happened by March 2012, I will congratulate the European business world. If it has not happened, you can count on my regulatory creativity.»
Den svenske regjeringen tapte i EU-nämden
Den svenske regjeringen led sitt første tap i EU-nämden. Opposisjonen, bestående av de rødgrønne partiene og Sverigedemokraterna, fikk flertall for at Sverige skal legge vekt på beskyttelse av tariffavtaler og tiltak mot sosial dumping. Møtet omtales i media som turbulent og med "upprörda känslor".
Saken gjaldt behandlingen i Rådet av et forslag til retningslinjer for medlemsstatenes sysselsettingspolitikk. Regjeringen fikk støtte til å godkjenne Rådets konklusjoner, under forutsetning av at den inneholdt tydelig formuleringer om at arbeidslivets parter og inngåtte avtaler skal respekteres, og at alle former for sosial dumping skal motvirkes.
EU-nämden kan formelt ikke tvinge regjeringen til å endre sin politikk, men det forventes at den følger flertallet. På Rådsmøtet 7. mars valgte arbeidsminister Hillevi Engström å avstå fra å stemme. Nestleder i EU-nämden, sosialdemokraten Marie Granlund, vil ikke ta stilling til om Engström gjorde det riktige, og uttaler til Europaportalen.se: "Jag kan bara säga att jag hoppas att regeringen börjar begripa att det finns en majoritet i riksdagen för att de ska driva emot social dumping och för rättvisa löner och kollektivavtal".
Saken gjaldt behandlingen i Rådet av et forslag til retningslinjer for medlemsstatenes sysselsettingspolitikk. Regjeringen fikk støtte til å godkjenne Rådets konklusjoner, under forutsetning av at den inneholdt tydelig formuleringer om at arbeidslivets parter og inngåtte avtaler skal respekteres, og at alle former for sosial dumping skal motvirkes.
EU-nämden kan formelt ikke tvinge regjeringen til å endre sin politikk, men det forventes at den følger flertallet. På Rådsmøtet 7. mars valgte arbeidsminister Hillevi Engström å avstå fra å stemme. Nestleder i EU-nämden, sosialdemokraten Marie Granlund, vil ikke ta stilling til om Engström gjorde det riktige, og uttaler til Europaportalen.se: "Jag kan bara säga att jag hoppas att regeringen börjar begripa att det finns en majoritet i riksdagen för att de ska driva emot social dumping och för rättvisa löner och kollektivavtal".
mandag 7. mars 2011
Uformelt toppmøte for eurosoneland 11. mars
Representanter for sentrums- og høyrepartier (EPP) i 14 eurosoneland møttes i Helsinki mens representanter for sosialistpartier (PES) i eurosoneland møttes i Athen 4.-5. mars for en samordnet tilnærming før representanter for samtlige euroland møtes i Brussel 11. mars.
EPP-lederne understreket behovet for å styrke European Stability Mechanism og større samordning av økonomisk politikk, inkludert sanksjonsmuligheter. De støttet også det tysk- franske forslaget om en «Pact of Competitiveness».
PES-lederne støtter deler av pakten, men uttrykker bekymring for lønnsnivå og velferd. De tok også opp spørsmålet om nye finansielle instrumenter som skatt på finanstransaksjoner og karbonskatt, reforhandling av betingelsene for Hellas og Irland og forslag om en ny industripolitikk for «grønnere» energi.
Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, har ved flere anledninger uttrykt bekymring både for at grupper av euroland møtes hver for seg, men også for at bare eurolandene møtes. «We should not have that kind of division inside the European Union for the future».
I Riksdagen var det 2. mars en lengre debatt om hvorvidt Regjeringen skulle legge fram en såkalt «skrivelse» for Riksdagen før EUs toppmøte 24.-25. mars. Flertallet i finanskomiteen i Sveriges riksdag, opposisjonspartiene Sosialdemokratene, Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokratene, ba Regjeringen om en slik melding, men ble nedstemt.
Danmarks statsminister, Lars Løkke Rasmussen, har igjen tatt til orde for at landet bør revurdere sine unntak i forhold til EU, blant annet innføring av euro. Danmark bør ifølge statsministeren ikke stå utenfor beslutningsprosessene på euro-området, og en folkeavstemning om euroen luftes igjen.
Framover:
11. mars - Representanter for samtlige euroland møtes
24.-25. mars - Toppmøte om økonomisk politikk
EPP-lederne understreket behovet for å styrke European Stability Mechanism og større samordning av økonomisk politikk, inkludert sanksjonsmuligheter. De støttet også det tysk- franske forslaget om en «Pact of Competitiveness».
PES-lederne støtter deler av pakten, men uttrykker bekymring for lønnsnivå og velferd. De tok også opp spørsmålet om nye finansielle instrumenter som skatt på finanstransaksjoner og karbonskatt, reforhandling av betingelsene for Hellas og Irland og forslag om en ny industripolitikk for «grønnere» energi.
Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, har ved flere anledninger uttrykt bekymring både for at grupper av euroland møtes hver for seg, men også for at bare eurolandene møtes. «We should not have that kind of division inside the European Union for the future».
I Riksdagen var det 2. mars en lengre debatt om hvorvidt Regjeringen skulle legge fram en såkalt «skrivelse» for Riksdagen før EUs toppmøte 24.-25. mars. Flertallet i finanskomiteen i Sveriges riksdag, opposisjonspartiene Sosialdemokratene, Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokratene, ba Regjeringen om en slik melding, men ble nedstemt.
Danmarks statsminister, Lars Løkke Rasmussen, har igjen tatt til orde for at landet bør revurdere sine unntak i forhold til EU, blant annet innføring av euro. Danmark bør ifølge statsministeren ikke stå utenfor beslutningsprosessene på euro-området, og en folkeavstemning om euroen luftes igjen.
Framover:
11. mars - Representanter for samtlige euroland møtes
24.-25. mars - Toppmøte om økonomisk politikk
Mulig enighet om Eurovignett-direktivet?
Under første behandling av forslaget til endring av eurovignett-direktivet var det uenighet mellom Europaparlamentet og Rådet på flere områder. Forhandlingene for å få på plass et kompromiss startet 3. mars, og må være avsluttet i løpet av fire måneder.
Direktivforslaget gir et rammeverk for hvordan kostnadene knyttet til luftforurensning, støy og kø kan integreres i vegavgiftene for tyngre kjøretøyer. Ifølge Europolitics er det spørsmålet om obligatorisk øremerking av inntektene hvor uenigheten er størst. Europaparlamentet vedtok i første-behandlingen at inntektene skulle øremerkes investeringer i grønne/alternative transportmidler. Rådet ønsket at landene selv skulle bestemme dette. På møtet 3. mars åpnet Rådet for at man kunne anbefale at inntekter ble øremerket transportsektoren, med vekt på å gjøre den mer bærekraftig.
Andre stridstema er køavgifter i rushtiden. Rådet og Parlamentet er uenige om maksimum antall timer om dagen som kan defineres som rushtid. Rådet gikk inn for fem timer, mens Parlamentet ønsket åtte timer. Det forventes at Rådet nærmer seg Parlamentet på dette området.
I regjeringens EØS-notat pekes det på at direktivet kan bli mal for tilsvarende regelverk i andre transportsektorer. Norge har ikke implementert det opprinnelig Eurovignettdirektivet fra 2006. Bakgrunnen er et ønske om overgangsordninger for kravet om en rabattgrense på 13 prosent på bompengestasjoner.
Direktivforslaget gir et rammeverk for hvordan kostnadene knyttet til luftforurensning, støy og kø kan integreres i vegavgiftene for tyngre kjøretøyer. Ifølge Europolitics er det spørsmålet om obligatorisk øremerking av inntektene hvor uenigheten er størst. Europaparlamentet vedtok i første-behandlingen at inntektene skulle øremerkes investeringer i grønne/alternative transportmidler. Rådet ønsket at landene selv skulle bestemme dette. På møtet 3. mars åpnet Rådet for at man kunne anbefale at inntekter ble øremerket transportsektoren, med vekt på å gjøre den mer bærekraftig.
Andre stridstema er køavgifter i rushtiden. Rådet og Parlamentet er uenige om maksimum antall timer om dagen som kan defineres som rushtid. Rådet gikk inn for fem timer, mens Parlamentet ønsket åtte timer. Det forventes at Rådet nærmer seg Parlamentet på dette området.
I regjeringens EØS-notat pekes det på at direktivet kan bli mal for tilsvarende regelverk i andre transportsektorer. Norge har ikke implementert det opprinnelig Eurovignettdirektivet fra 2006. Bakgrunnen er et ønske om overgangsordninger for kravet om en rabattgrense på 13 prosent på bompengestasjoner.
torsdag 3. mars 2011
Innskuddsgaranti - Europaparlametets rapport foreligger
Europaparlamentets økonomikomité (ECON) har lagt fram utkast til rapport om innskuddsgarantiordningen. Rapporten foreligger foreløpig bare på tysk, og er utarbeidet av saksordfører Peter Simon.
Ifølge Finansdepartementets pressemelding blir det foreslått en endring av Kommisjonens forslag som ivaretar Norges behov for å beholde den gjeldende innskuddsgarantiordning som dekker 2 millioner kroner per innskyter per bank.
Så vidt vi kan forstå er de aktuelle punktene som gjelder unntak for Norge fortalens pkt. 16, endringsforslag 14 fra Peter Simon (side 15 i dokumentet) og endringsforslag 46 til artikkel 5 (side 34 i dokumentet). Det siste er en såkalt ”bestefarsklausul” som vil tillate å videreføre dagens nivå.
Rapporten vil bli oversatt til til engelsk i løpet av 10 dager. Den første diskusjonen om Peter Simons utkast til rapport er planlagt til 16. mars. Fristen for endringsforslag er planlagt 31. mars, og endringsforslagene skal diskuteres i komiteen den 20. april. Avstemmingen skal etter planen skje 9. mai.
Ifølge Finansdepartementets pressemelding blir det foreslått en endring av Kommisjonens forslag som ivaretar Norges behov for å beholde den gjeldende innskuddsgarantiordning som dekker 2 millioner kroner per innskyter per bank.
Så vidt vi kan forstå er de aktuelle punktene som gjelder unntak for Norge fortalens pkt. 16, endringsforslag 14 fra Peter Simon (side 15 i dokumentet) og endringsforslag 46 til artikkel 5 (side 34 i dokumentet). Det siste er en såkalt ”bestefarsklausul” som vil tillate å videreføre dagens nivå.
Rapporten vil bli oversatt til til engelsk i løpet av 10 dager. Den første diskusjonen om Peter Simons utkast til rapport er planlagt til 16. mars. Fristen for endringsforslag er planlagt 31. mars, og endringsforslagene skal diskuteres i komiteen den 20. april. Avstemmingen skal etter planen skje 9. mai.
Svensk kritikk av arbeidsprogrammet for 2011
Riksdagen i Sverige kritiserer EU-kommisjonen for fleire manglar i arbeidsprogrammet for 2011. Riksdagen etterlyser fokus på integrering av utanlandske statsborgarar i arbeidsmarknaden, likestilling og tiltak for å gjera det lettare for funksjonshemma.
Høgare ambisjonar på desse områda vil gjera Europa meir konkurransekraftig, heiter det i uttalen frå Utanrikskomiteen i Riksdagen.
Kommisjonen vedtok programmet i oktober i fjor, og ein av årsakene til sein respons frå Riksdagen er treg omsetjing til svensk, noko som stridar med prinsippet om tidleg deltaking frå dei nasjonale parlamenta etter innføringa av Lisboatraktaten.
Alle opposisjonspartia hadde reservasjonar til samla uttale: Socialdemokraterna åtvara mot sosial dumping i utstasjoneringsdirektivet samt for dårlege vilkår for arbeidstakarar i arbeidstidsdirektivet, Vänsterpartiet åtvara mot strukturelle endringer som Kommisjonen meiner er nødvendige på arbeidsmarknaden, Miljöpartiet sakna fokus på grønne arbeidsplassar, medan Sverigedemokraterna ønskjer intensivering av arbeidet mot illegal innvandring til EU.
Bakgrunn: Arbeidsprogrammet for 2011 presentert.
Høgare ambisjonar på desse områda vil gjera Europa meir konkurransekraftig, heiter det i uttalen frå Utanrikskomiteen i Riksdagen.
Kommisjonen vedtok programmet i oktober i fjor, og ein av årsakene til sein respons frå Riksdagen er treg omsetjing til svensk, noko som stridar med prinsippet om tidleg deltaking frå dei nasjonale parlamenta etter innføringa av Lisboatraktaten.
Alle opposisjonspartia hadde reservasjonar til samla uttale: Socialdemokraterna åtvara mot sosial dumping i utstasjoneringsdirektivet samt for dårlege vilkår for arbeidstakarar i arbeidstidsdirektivet, Vänsterpartiet åtvara mot strukturelle endringer som Kommisjonen meiner er nødvendige på arbeidsmarknaden, Miljöpartiet sakna fokus på grønne arbeidsplassar, medan Sverigedemokraterna ønskjer intensivering av arbeidet mot illegal innvandring til EU.
Bakgrunn: Arbeidsprogrammet for 2011 presentert.
onsdag 2. mars 2011
Forbud mot transfett - hva med EU?
Miljö- och jordbruksutskottet i Sveriges riksdag ber regjeringen om å fremme en lov som setter grenser for bruk av industrielt framstilt transfett i matvarer. Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet och Sverigedemokraterna står bak forslaget. Regjeringspartiene reserverer seg, og viser blant annet til EUs arbeid med en forordning om matinformasjon til forbrukerne. Transfett dannes når fiske- og plantefett herdes for å gjøre fettet mer holbart. Komiteen viser til en sammenheng mellom transfett og ulike sykdommer. Se komiteens innstilling.
Danmark innførte i 2004 regler for at matvarer ikke kan inneholde mer enn 2 g transfett per 100 g vare. Dette gjelder både varer som produseres i Danmark og som importeres. Sveits innførte tilsvarende regler i 2008, og i Alltinget ligger et forslag til behandling. Slutterklæringen fra møtet i Den nordlige dimensjons parlamentariske forum i Tromsø 22. februar i år omtaler også transfett: "improve the labeling of healthy food products and work towards limiting the use of trans fat in food". Nordisk råd vedtok i 2008 en resolusjon (Rek. 20/2008) hvor de anbefaler at de øvrige nordiske landene i løpet av fem år innfører et regelverk i tråd med det danske, og at landene skal jobbe sammen for at det samme initiativet blir behandlet i EU- og EØS-sammenheng.
EU-kommisjonen la i januar 2008 fram et forslag til forordning om matinformasjon, hvor målet er å gjøre merking av mat bedre og mer relevant for forbrukerne. Det har vært stor politisk uenighet om forslaget, som er omfattende og har mange diskusjonspunkter. Ett av de er om det skal være obligatorisk å informere om innholdet av transfett. Europaparlamentet vedtok i sin første behandling i juni 2010 at merking av transfett skulle være obligatorisk. Dette fikk ikke støtte av Rådet 21. februar i år. Det ventes at rapporten knyttet til Parlamentets andre behandling legges fram 12. april.
I regjeringes EØS-notat om forordningen pekes det på at Norge ønsker obligatorisk merking av transfett: "Selv om det ikke utgjør et stort problem på det norske markedet, brukes det i større grad i andre land. Dette kan da være et problem når regelverket er felles for hele EU og handel mellom landene bare øker." Også i EFTA-kommentaren, som ble sendt 30. oktober 2008, framheves ønsket om obligatorisk merking av transfett.
I en artikkel i VG i mai 2006 uttalte helseminister Sylvia Brustad at hun vurderte å innføre en maksgrense for innhold av transfett og å forplikte leverandører til å lage tydeligere varedeklarasjoner. Ifølge en artikkel i Nationen i september samme år trakk Brustad forslaget, og det vises til en mulig sammenheng med at EU-kommisjonen tok Danmark til EU-domstolen. Kommisjonen godtok i 2007 de danske reglene og viste til voksende beviser for at transfett har en skadelig virkning. I et skriftlig spørsmål fra Gunn Olsen (2008) om Norge vil innføre grenseverdier, svarer Brustad: "På bakgrunn av den positive utviklingen og nåværende situasjon i Norge, mener jeg det ikke er nødvendig å fastsette en grense for innhold av transfett i matvarer i norsk regelverk". Hun viser til arbeidet i EU om merking av matvarer.
Danmark innførte i 2004 regler for at matvarer ikke kan inneholde mer enn 2 g transfett per 100 g vare. Dette gjelder både varer som produseres i Danmark og som importeres. Sveits innførte tilsvarende regler i 2008, og i Alltinget ligger et forslag til behandling. Slutterklæringen fra møtet i Den nordlige dimensjons parlamentariske forum i Tromsø 22. februar i år omtaler også transfett: "improve the labeling of healthy food products and work towards limiting the use of trans fat in food". Nordisk råd vedtok i 2008 en resolusjon (Rek. 20/2008) hvor de anbefaler at de øvrige nordiske landene i løpet av fem år innfører et regelverk i tråd med det danske, og at landene skal jobbe sammen for at det samme initiativet blir behandlet i EU- og EØS-sammenheng.
EU-kommisjonen la i januar 2008 fram et forslag til forordning om matinformasjon, hvor målet er å gjøre merking av mat bedre og mer relevant for forbrukerne. Det har vært stor politisk uenighet om forslaget, som er omfattende og har mange diskusjonspunkter. Ett av de er om det skal være obligatorisk å informere om innholdet av transfett. Europaparlamentet vedtok i sin første behandling i juni 2010 at merking av transfett skulle være obligatorisk. Dette fikk ikke støtte av Rådet 21. februar i år. Det ventes at rapporten knyttet til Parlamentets andre behandling legges fram 12. april.
I regjeringes EØS-notat om forordningen pekes det på at Norge ønsker obligatorisk merking av transfett: "Selv om det ikke utgjør et stort problem på det norske markedet, brukes det i større grad i andre land. Dette kan da være et problem når regelverket er felles for hele EU og handel mellom landene bare øker." Også i EFTA-kommentaren, som ble sendt 30. oktober 2008, framheves ønsket om obligatorisk merking av transfett.
I en artikkel i VG i mai 2006 uttalte helseminister Sylvia Brustad at hun vurderte å innføre en maksgrense for innhold av transfett og å forplikte leverandører til å lage tydeligere varedeklarasjoner. Ifølge en artikkel i Nationen i september samme år trakk Brustad forslaget, og det vises til en mulig sammenheng med at EU-kommisjonen tok Danmark til EU-domstolen. Kommisjonen godtok i 2007 de danske reglene og viste til voksende beviser for at transfett har en skadelig virkning. I et skriftlig spørsmål fra Gunn Olsen (2008) om Norge vil innføre grenseverdier, svarer Brustad: "På bakgrunn av den positive utviklingen og nåværende situasjon i Norge, mener jeg det ikke er nødvendig å fastsette en grense for innhold av transfett i matvarer i norsk regelverk". Hun viser til arbeidet i EU om merking av matvarer.
Debatt i Sveriges Riksdag om en melding om EUs økonomiske politikk
I Riksdagens var det i går, 2. mars, en lengre debatt om hvorvidt Regjeringen skulle legge fram en såkalt ”skrivelse”, en melding, for Riksdagen før EUs toppmøte 24.-25. mars skal drøfte og fatte beslutning om samordning av den økonomiske politikken i EU-landene. Flertallet i finanskomiteen i Sveriges riksdag, opposisjonspartiene Sosialdemokratene, Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokratene, ba Regjeringen om en slik melding.
Regjeringspartiene, Moderaterna, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokratene, gikk imot dette og viste til at Regjeringen i tråd med forretningsordenen (Riksdagsordningen) før hvert ministerrådsmøte og toppmøte drøfter sakene med EU-nämnden i Riksdagen samt rapporterer tilbake til Riksdagen i plenum etter toppmøtene.
Ved voteringen i Riksdagen fikk imidlertid regjeringspartiene flertall for sitt syn med 162 mot 159 stemmer (28 fraværende, derav 16 fra opposisjonen).
Som begrunnelse for å be om en egen melding viste flertallet i finanskomiteen bl.a. til Tysklands og Frankrikes forslag i begynnelsen av februar 2011 om bl.a. en sterkere samordning av skattepolitikken og pensjonspoltikken og EU-toppmøter med jevne mellomrom for å samkjøre den økonomiske politikken.
”Med ledning av den rapportering som finns från den gemensamma presskonferensen i början av februari kan denna pakt få vittgående konsekvenser för förutsättningarna för hela EU-samarbetet utan att en demokratisk förankring har gjorts. Att som det tysk-franska förslaget antyder skjuta sådana viktiga avgöranden till ett toppmöte med stats- och regeringscheferna utan en ordentlig beredning i de nationella parlamenten är inte försvarligt. Inte heller är det försvarligt att tunga aktörer driver en tydlig politisk agenda som innebär att EU-länderna går vidare in i en samordning som inte setts tidigare utan att en ordentlig beredning av frågan gjorts. Av det som kommit fram av förslaget antyds att steg tas mot ökad federalism där EU blandar sig i sådant som lönebildning och pensionssystem. Utskottet anser, mot bakgrund av det tysk-franska initiativet, att regeringen inte kan åka till toppmötet i Europeiska rådet i slutet av mars utan att klart ha deklarerat för riksdagen vad den svenska inställningen ska vara.”, heter det i flertallsmerknadene.
Regjeringspartiene skriver i sine merknader bl.a. at Tyskland og Frankrike ikke har lagt fram et konkret forslag og at andre medlemsland har uttrykt skepsis. ”Att begära en officiell svensk ståndpunkt på grundval av ett initiativ som cirkulerar i medierna är därför inte acceptabelt för oss. En begäran skulle även kunna förstås som att Sverige de facto, genom att ta officiell ställning i riksdagen, fortsättningsvis är berett att agera utifrån förslag inom EU som initieras på annat sätt än genom de ordinarie EU-processerna. Mot bakgrund av detta anser vi att riksdagen ska avslå utskottets förslag om ett tillkännagivande till regeringen om en skrivelse inför EU:s vårtoppmöte”, skriver regjeringspartiene.
I debatten i Riksdagen (pkt. 13) – som dreide seg både om konsultering mellom riksdag og regjering før EU-møter samt om EUs økonomiske politikk og euroen, sa Folkpartiets Carl B. Hamilton at ”oppositionens förslag till skrivelse bör avslås av tre skäl: Förslaget är fel i sak, det är fel i form, och det skulle riskera att i förtid och på förhand binda Sverige vid något i dag okänt”. Sosialdemokratenes hovedtalsmann Thomas Östros sa på sin side bl.a.: ” Vi har en minoritetsregering – låt mig påminna om det. Socialdemokraterna är ett EU-vänligt parti. Vi är engagerade i Europas utveckling. Men vi accepterar inte att regeringen inte mycket tydligt till riksdagen redovisar den hållning Sverige företräder. Jag har erfarenhet av att arbeta i EU:s ministerråd under flera år. Inflytande får man om man har väl underbyggda ståndpunkter, förmåga att bygga allianser och förmåga att kompromissa. Regeringen verkar vilja åka till Bryssel med att inte ha någon stor och tydlig ståndpunkt. Jag tror inte att det är bra för regeringens ställning i Sverige, och det är definitivt inte bra för Sveriges ställning i Europa.”
Regjeringspartiene, Moderaterna, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokratene, gikk imot dette og viste til at Regjeringen i tråd med forretningsordenen (Riksdagsordningen) før hvert ministerrådsmøte og toppmøte drøfter sakene med EU-nämnden i Riksdagen samt rapporterer tilbake til Riksdagen i plenum etter toppmøtene.
Ved voteringen i Riksdagen fikk imidlertid regjeringspartiene flertall for sitt syn med 162 mot 159 stemmer (28 fraværende, derav 16 fra opposisjonen).
Som begrunnelse for å be om en egen melding viste flertallet i finanskomiteen bl.a. til Tysklands og Frankrikes forslag i begynnelsen av februar 2011 om bl.a. en sterkere samordning av skattepolitikken og pensjonspoltikken og EU-toppmøter med jevne mellomrom for å samkjøre den økonomiske politikken.
”Med ledning av den rapportering som finns från den gemensamma presskonferensen i början av februari kan denna pakt få vittgående konsekvenser för förutsättningarna för hela EU-samarbetet utan att en demokratisk förankring har gjorts. Att som det tysk-franska förslaget antyder skjuta sådana viktiga avgöranden till ett toppmöte med stats- och regeringscheferna utan en ordentlig beredning i de nationella parlamenten är inte försvarligt. Inte heller är det försvarligt att tunga aktörer driver en tydlig politisk agenda som innebär att EU-länderna går vidare in i en samordning som inte setts tidigare utan att en ordentlig beredning av frågan gjorts. Av det som kommit fram av förslaget antyds att steg tas mot ökad federalism där EU blandar sig i sådant som lönebildning och pensionssystem. Utskottet anser, mot bakgrund av det tysk-franska initiativet, att regeringen inte kan åka till toppmötet i Europeiska rådet i slutet av mars utan att klart ha deklarerat för riksdagen vad den svenska inställningen ska vara.”, heter det i flertallsmerknadene.
Regjeringspartiene skriver i sine merknader bl.a. at Tyskland og Frankrike ikke har lagt fram et konkret forslag og at andre medlemsland har uttrykt skepsis. ”Att begära en officiell svensk ståndpunkt på grundval av ett initiativ som cirkulerar i medierna är därför inte acceptabelt för oss. En begäran skulle även kunna förstås som att Sverige de facto, genom att ta officiell ställning i riksdagen, fortsättningsvis är berett att agera utifrån förslag inom EU som initieras på annat sätt än genom de ordinarie EU-processerna. Mot bakgrund av detta anser vi att riksdagen ska avslå utskottets förslag om ett tillkännagivande till regeringen om en skrivelse inför EU:s vårtoppmöte”, skriver regjeringspartiene.
I debatten i Riksdagen (pkt. 13) – som dreide seg både om konsultering mellom riksdag og regjering før EU-møter samt om EUs økonomiske politikk og euroen, sa Folkpartiets Carl B. Hamilton at ”oppositionens förslag till skrivelse bör avslås av tre skäl: Förslaget är fel i sak, det är fel i form, och det skulle riskera att i förtid och på förhand binda Sverige vid något i dag okänt”. Sosialdemokratenes hovedtalsmann Thomas Östros sa på sin side bl.a.: ” Vi har en minoritetsregering – låt mig påminna om det. Socialdemokraterna är ett EU-vänligt parti. Vi är engagerade i Europas utveckling. Men vi accepterar inte att regeringen inte mycket tydligt till riksdagen redovisar den hållning Sverige företräder. Jag har erfarenhet av att arbeta i EU:s ministerråd under flera år. Inflytande får man om man har väl underbyggda ståndpunkter, förmåga att bygga allianser och förmåga att kompromissa. Regeringen verkar vilja åka till Bryssel med att inte ha någon stor och tydlig ståndpunkt. Jag tror inte att det är bra för regeringens ställning i Sverige, och det är definitivt inte bra för Sveriges ställning i Europa.”
Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen
tirsdag 1. mars 2011
EU-kommisjonen foreslår forbud mot utkast av fisk
EU-kommisær Maria Damanaki vil forby utkast av fisk som en del av reformen av den felles fiskeripolitikken. Tirsdag 1. mars inviterte Damanaki EU-landenes fiskeriministrene og utvalgte EU-parlamentarikere til et møte om utkastforbud. I talen pekte hun på at "if we don’t tackle this problem now, it will come back to haunt us. We will regret having missed this unique chance of the upcoming CFP Reform to find a new way forward".
Damanaki ser for seg en gradvis tilnærming, ved at man starter med noen fiskeslag. Hun er også åpen for å diskutere hvordan man regulerer fisket, hvor en mulighet er å gå fra landingskvoter og til fangstkvoter. Uansett hvilket system man velger er det viktig med fasthet og kontroll, sier Damanaki.
"Agreement exists on the principle but not yet on the method", slik beskriver Europolitics konklusjonene fra møtet . Etter møtet la Frankrike, Tyskland, Danmark og Storbritannia fram en felles erklæring hvor de blant annet ønsker en tilnærming som skiller mellom de ulike fiskeriene, siden et utkastforbud bør innføres "where appropriate".
Kommisjonen forventes å legge fram forslaget til fiskerireform før sommeren. Reformen skal være på plass innen utgangen av 2012.
Se også:
- Klar for utkastforbud, artikkel i FiskeribladetFiskaren, 4.3.11.
- FN bekjemper utkast, hva med EU?, artikkel i Nordlys, 7.3.11
Damanaki ser for seg en gradvis tilnærming, ved at man starter med noen fiskeslag. Hun er også åpen for å diskutere hvordan man regulerer fisket, hvor en mulighet er å gå fra landingskvoter og til fangstkvoter. Uansett hvilket system man velger er det viktig med fasthet og kontroll, sier Damanaki.
"Agreement exists on the principle but not yet on the method", slik beskriver Europolitics konklusjonene fra møtet . Etter møtet la Frankrike, Tyskland, Danmark og Storbritannia fram en felles erklæring hvor de blant annet ønsker en tilnærming som skiller mellom de ulike fiskeriene, siden et utkastforbud bør innføres "where appropriate".
Kommisjonen forventes å legge fram forslaget til fiskerireform før sommeren. Reformen skal være på plass innen utgangen av 2012.
Se også:
- Klar for utkastforbud, artikkel i FiskeribladetFiskaren, 4.3.11.
- FN bekjemper utkast, hva med EU?, artikkel i Nordlys, 7.3.11
Forlengelse av fiskeriavtalen med Marokko
EUs fiskeriavtale med Marokko gikk ut 27. februar 2011. I forrige uke vedtok Rådet, med kvalifisert flertall, å starte forhandlinger om å forlenge avtalen med ett år. Sverige, Danmark og Storbritannia stemte mot, og Finland og Tyskland avsto fra å stemme.
Avtalen er omstridt fordi store deler av fisket foregår utenfor kysten til det okkuperte Vest-Sahara. I en debattartikkel i Dagens nyheter 17. februar ber femten av Sveriges EU-parlamentarikere regjeringen si nei til avtalen. Den svenske landsbygdsministeren Eskil Erlandsson sa i en interpellasjonsdebatt i Riksdagen samme dag: "Utan en utvärdering som kan visa att fiskeavtalet med Marocko är i överensstämmelse med folkrätten och att fördelarna med avtalet kommer befolkningen i Västsahara till del ser jag det som mycket svårt att godkänna en fortsättning av fisket". Sverige, som eneste land, stemte også mot avtalen da den ble inngått i 2006.
Rådets vedtak gir EU-kommisjonen mandat til å starte forhandlinger med Marokko om en ettårig forlengelse av avtalen, hvor en av forutsetningene er at den skal baseres på "the best available scientific advice". Norge støtter fiskeriforskning utenfor kysten av Vest-Sahara. I et skriftlig spørsmål fra 23. februar 2011 spør Trine Skei Grande om hva utenriksministeren vil gjøre for å påvirke EU og Marokko til å stanse fisket.
Den ferdigforhandlede avtalen skal godkjennes av Rådet og Parlamentet. Ifølge europaportalen.se kan det være vanskelig. Europaparlamentet har tradisjonelt hatt en mer kritisk holdning til fiskeriavtalen. EU kan fortsette fisket utenfor Marokko mens forhandlingene foregår.
Avtalen er omstridt fordi store deler av fisket foregår utenfor kysten til det okkuperte Vest-Sahara. I en debattartikkel i Dagens nyheter 17. februar ber femten av Sveriges EU-parlamentarikere regjeringen si nei til avtalen. Den svenske landsbygdsministeren Eskil Erlandsson sa i en interpellasjonsdebatt i Riksdagen samme dag: "Utan en utvärdering som kan visa att fiskeavtalet med Marocko är i överensstämmelse med folkrätten och att fördelarna med avtalet kommer befolkningen i Västsahara till del ser jag det som mycket svårt att godkänna en fortsättning av fisket". Sverige, som eneste land, stemte også mot avtalen da den ble inngått i 2006.
Rådets vedtak gir EU-kommisjonen mandat til å starte forhandlinger med Marokko om en ettårig forlengelse av avtalen, hvor en av forutsetningene er at den skal baseres på "the best available scientific advice". Norge støtter fiskeriforskning utenfor kysten av Vest-Sahara. I et skriftlig spørsmål fra 23. februar 2011 spør Trine Skei Grande om hva utenriksministeren vil gjøre for å påvirke EU og Marokko til å stanse fisket.
Den ferdigforhandlede avtalen skal godkjennes av Rådet og Parlamentet. Ifølge europaportalen.se kan det være vanskelig. Europaparlamentet har tradisjonelt hatt en mer kritisk holdning til fiskeriavtalen. EU kan fortsette fisket utenfor Marokko mens forhandlingene foregår.
Abonner på:
Innlegg (Atom)