Norsk statstøtte haldt seg på eit relativt høgt nivå i 2010, men utan at det hadde med tiltak mot finanskrisa å gjera. Det kjem fram i EFTAs overvakingsorgan ESA si nypubliserte oversikt over statsstøtte i Noreg, Island og Liechtenstein i 2010.
Samanlikna med andre land i den indre marknaden (EØS) er Noreg blant landa med høgast støttenivå samanlikna med bruttonasjonalproduktet (0,91%), og det var ei lita auke i norsk statsstøtte frå 2842 millionar euro i 2009 til 2848 millionar euro i 2010.
tirsdag 28. februar 2012
mandag 27. februar 2012
Noreg gjennomfører EU-lover raskare enn EU
Noreg er, saman med Island og Liechtenstein, raskare enn EU på å implementera direktiv i nasjonalt lovverk.
EFTAs overvakingsorgan ESA si halvårige oversikt over gjennomføring av reglar for den indre marknaden viser at Noreg, Island og Liechtenstein samla har «Best results ever recorded», og at etterskotet for landa berre ligg på 0,5 prosent. For EU-landa er dette talet 1,2 prosent.
Noreg sitt etterskot har gått ned frå 1 til 0,6 prosent sidan siste måling. Samtidig tar innføringa meir tid, frå 4,1 månader til 8,5 månader. Innlemminga av forordningar blir også måla av ESA, og der har Noreg redusert talet på forseinka implementerte forordningar frå 14 til åtte.
ESA kjem med følgjande tilråding framover: «It is recommended that the EEA EFTA states focus on long overdue directives to reduce the transposition delays».
EFTAs overvakingsorgan ESA si halvårige oversikt over gjennomføring av reglar for den indre marknaden viser at Noreg, Island og Liechtenstein samla har «Best results ever recorded», og at etterskotet for landa berre ligg på 0,5 prosent. For EU-landa er dette talet 1,2 prosent.
Noreg sitt etterskot har gått ned frå 1 til 0,6 prosent sidan siste måling. Samtidig tar innføringa meir tid, frå 4,1 månader til 8,5 månader. Innlemminga av forordningar blir også måla av ESA, og der har Noreg redusert talet på forseinka implementerte forordningar frå 14 til åtte.
ESA kjem med følgjande tilråding framover: «It is recommended that the EEA EFTA states focus on long overdue directives to reduce the transposition delays».
EU-kjøpslov - uttalelser og høringer
Forslaget til en EU-kjøpslov har vært behandlet i flere av de nasjonale parlamentene. Tyskland, Østerrike, Belgia og Storbritannia har sendt grunngitte uttalelser til EU-institusjonene om at de mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet.
Justiskomiteen (JURI) i Europaparlamentet starter behandlingen av saken med en åpen høring 1. mars. Komiteen planlegger flere høringer om saken, blant annet med de nasjonale parlamentene. Denne vil sannsynligvis finne sted i juli 2012.
Forslaget til forordning om en europeisk kjøpslov innebærer en frivillig europeisk kontraktsrett ved grensekryssende handel. Formålet med forordningen er å gjøre grensekryssende handel, deriblant netthandel, enklere og billigere. Forslaget omfatter både avtaler mellom næringsdrivende og mellom næringsdrivende og forbrukere.
Justisdepartementet har forslaget på høring, med frist 25. februar. Virke, Distansehandel Norge og Forbrukerrådet har sendt et felles høringssvar hvor de oppfordrer regjeringen til å gå i mot forslaget. De mener forslaget vil føre til en mer uoversiktlig og komplisert situasjon for både forbrukere og næringsdrivende. NHO er kritisk til at en frivillig ordning vil løse dagens problemer, og peker på at en totalharmonisering av forbrukervernlovgivningen i EU er den beste løsningen.
Forslaget er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar lovforslag via EFTA-sekretariatet. Det samme gjelder et annet forslag til direktiv: om alternative tvisteløsninger på forbrukerområdet. Tyskland og Nederland har avgitt grunngitte uttalelser knyttet til nærhetsprinsippet. I den norske høringen om saken peker justisdepartementet på en usikkerhet knyttet til EØS-relevans.
Justiskomiteen (JURI) i Europaparlamentet starter behandlingen av saken med en åpen høring 1. mars. Komiteen planlegger flere høringer om saken, blant annet med de nasjonale parlamentene. Denne vil sannsynligvis finne sted i juli 2012.
Forslaget til forordning om en europeisk kjøpslov innebærer en frivillig europeisk kontraktsrett ved grensekryssende handel. Formålet med forordningen er å gjøre grensekryssende handel, deriblant netthandel, enklere og billigere. Forslaget omfatter både avtaler mellom næringsdrivende og mellom næringsdrivende og forbrukere.
Justisdepartementet har forslaget på høring, med frist 25. februar. Virke, Distansehandel Norge og Forbrukerrådet har sendt et felles høringssvar hvor de oppfordrer regjeringen til å gå i mot forslaget. De mener forslaget vil føre til en mer uoversiktlig og komplisert situasjon for både forbrukere og næringsdrivende. NHO er kritisk til at en frivillig ordning vil løse dagens problemer, og peker på at en totalharmonisering av forbrukervernlovgivningen i EU er den beste løsningen.
Forslaget er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar lovforslag via EFTA-sekretariatet. Det samme gjelder et annet forslag til direktiv: om alternative tvisteløsninger på forbrukerområdet. Tyskland og Nederland har avgitt grunngitte uttalelser knyttet til nærhetsprinsippet. I den norske høringen om saken peker justisdepartementet på en usikkerhet knyttet til EØS-relevans.
Kritiserer forslag om offentlige innkjøp
Finanskomiteen i Sveriges riksdag mener to forslag til direktiv om offentlige innkjøp strider mot nærhetsprinsippet. Komiteens flertall er generelt positive til forslagene, men er kritiske til de delene som gjelder tilsyn og veiledning.
Europakommisjonen foreslår at EU-landene oppretter en nasjonal myndighet som skal ha ansvar for overvåking, gjennomføring og kontroll av offentlige innkjøp. En slik myndighet skal blant annet kunne granske pågående innkjøp og gi juridisk og økonomisk veiledning til bedrifter og til det offentlige. Finanskomiteen i Riksdagen mener imidlertid at det er en «uppgift för varje EU-land att inrätta ett system för tillsyn, stöd och vägledning eftersom det måste utformas utifrån varje lands konstitutionella förutsättningar».
Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna stiller seg bak vedtaket om at forslaget strider mot nærhetsprinsippet, men har leverte egne reservasjoner. Vänsterpartiet ønsker blant annet at forslagene skal åpne for at man kan stille krav til tariffavtaler, at terskelverdiene bestemmes nasjonalt og at sosiale tjenester ikke skal omfattes av direktivene.
Finanskomiteen uttalelse gjelder et forslag til nytt direktiv om offentlige innkjøp og et forslag om offentlig innkjøp innenfor områdene vann, energi, transport og posttjenester. Målet med direktivene er ifølge Kommisjonens pressemelding å modernisere det europeiske innkjøpsmarkedet for å fremme vekst og sysselsetting. Det første forslaget er også til vurdering i Folketinget med tanke på nærhetsprinsippet. Direktivforslagene er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar lovforslag via EFTA-sekretariatet.
Europakommisjonen foreslår at EU-landene oppretter en nasjonal myndighet som skal ha ansvar for overvåking, gjennomføring og kontroll av offentlige innkjøp. En slik myndighet skal blant annet kunne granske pågående innkjøp og gi juridisk og økonomisk veiledning til bedrifter og til det offentlige. Finanskomiteen i Riksdagen mener imidlertid at det er en «uppgift för varje EU-land att inrätta ett system för tillsyn, stöd och vägledning eftersom det måste utformas utifrån varje lands konstitutionella förutsättningar».
Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna stiller seg bak vedtaket om at forslaget strider mot nærhetsprinsippet, men har leverte egne reservasjoner. Vänsterpartiet ønsker blant annet at forslagene skal åpne for at man kan stille krav til tariffavtaler, at terskelverdiene bestemmes nasjonalt og at sosiale tjenester ikke skal omfattes av direktivene.
Finanskomiteen uttalelse gjelder et forslag til nytt direktiv om offentlige innkjøp og et forslag om offentlig innkjøp innenfor områdene vann, energi, transport og posttjenester. Målet med direktivene er ifølge Kommisjonens pressemelding å modernisere det europeiske innkjøpsmarkedet for å fremme vekst og sysselsetting. Det første forslaget er også til vurdering i Folketinget med tanke på nærhetsprinsippet. Direktivforslagene er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar lovforslag via EFTA-sekretariatet.
fredag 24. februar 2012
Drivstoffkvalitet til politisk behandling
På gårsdagens møte i EUs ekspertkomite for drivstoffkvalitet ble det ikke oppnådd nødvendig flertall for Kommisjonens forslag. Ifølge Dagens Næringsliv la Norges miljøråd fram regjeringens syn og advarte mot å innføre regelverket slik det nå foreligger. DN viser til intern uenighet i regjeringen. I regjeringens notat vises det til Norges generelle holdning, beregningsmetodens kompleksitet og den norske posisjonen.
Norge har talerett i denne komitologi-komiteen, men ikke stemmerett. EU-kommissær Connie Hedegaard sa i en uttalelse etter møtet at hun hadde vært redd for at intens lobbying skulle føre til at direktivet ble avvist. Polen og Spania var blant landene som stemte mot forslaget, mens Frankrike, Nederland og Storbritannia avholdt seg fra å stemme. Siden man ikke oppnådde det nødvendige flertallet, går saken til politisk behandling, i første omgang på Rådets møte i juni.
Forslaget som er til behandling gjelder gjennomføringsregler for det reviderte drivstoffdirektivet fra 2009. Norge har implementert det opprinnelige drivstoffdirektivet fra 1989, og det reviderte direktivet fra 2009 er vurdert som EØS-relevant, men ikke vedtatt i EØS-komiteen.
Gjennomføringsreglene fastsetter en metode for å beregne utslipp av CO2 fra drivstoff. I tillegg settes det standardverdier for ulike typer drivstoff, herunder tjæresandprodukter. Dette har ført til en intens lobbying fra Canadiske myndigheter for å unngå at olje fra tjæresand får høyere utslippsverdier.
Statoil er kritisk til at norsk olje plasseres i samme forurensingskategori som oljeprodukter fra land som Nigeria og Venezuela. Dette skyldes at det bare tas hensyn til klimatiltak iverksatt etter 2010. «Norge kan bli straffet fordi vi har den reneste produksjonen i verden», sier kommunikasjonsdirektør i Statoil, Øistein Johannessen, til Dagens Næringsliv i desember 2011. Oljeindustriens landsforening mener at også raffineriene i Norge vil kunne rammes. Statssekretær Heidi Sørensen sier til NTB at direktivet skal implementeres i Norge: «Men vi er opptatt av at all olje skal behandles ut ifra hvilken reell klimapåvirkning som følger av produksjonen».
Martin Norman i Greenpeace kritiserer regjeringens standpunkt. Han er enig i at det ikke vil være like lett for Statoil å få ned utslippene, siden de letteste tiltakene allerede er gjort. Han viser imidlertid til at Norge og Statoil kan komme bedre ut i den planlagte revideringen av direktivet i 2015, hvor man skal se på på en større differensiering av kategoriene.
Ifølge European Voice har Nederland lagt fram et forslag om en alternativ beregningsmetode som tar hensyn til metoder som brukes for utvinning og raffinering. Oljeindustrien er kritisk til at det er miljøvernministrene som skal behandle forslaget, og er redd for at hensynet til industrien ikke ivaretas. Connie Hedegaard viser imidlertid til at: «Exactly as Member States' governments have already agreed when it comes to biofuels, our science-based and non-discriminatory proposal is the right way forward».
Norge har talerett i denne komitologi-komiteen, men ikke stemmerett. EU-kommissær Connie Hedegaard sa i en uttalelse etter møtet at hun hadde vært redd for at intens lobbying skulle føre til at direktivet ble avvist. Polen og Spania var blant landene som stemte mot forslaget, mens Frankrike, Nederland og Storbritannia avholdt seg fra å stemme. Siden man ikke oppnådde det nødvendige flertallet, går saken til politisk behandling, i første omgang på Rådets møte i juni.
Forslaget som er til behandling gjelder gjennomføringsregler for det reviderte drivstoffdirektivet fra 2009. Norge har implementert det opprinnelige drivstoffdirektivet fra 1989, og det reviderte direktivet fra 2009 er vurdert som EØS-relevant, men ikke vedtatt i EØS-komiteen.
Gjennomføringsreglene fastsetter en metode for å beregne utslipp av CO2 fra drivstoff. I tillegg settes det standardverdier for ulike typer drivstoff, herunder tjæresandprodukter. Dette har ført til en intens lobbying fra Canadiske myndigheter for å unngå at olje fra tjæresand får høyere utslippsverdier.
Statoil er kritisk til at norsk olje plasseres i samme forurensingskategori som oljeprodukter fra land som Nigeria og Venezuela. Dette skyldes at det bare tas hensyn til klimatiltak iverksatt etter 2010. «Norge kan bli straffet fordi vi har den reneste produksjonen i verden», sier kommunikasjonsdirektør i Statoil, Øistein Johannessen, til Dagens Næringsliv i desember 2011. Oljeindustriens landsforening mener at også raffineriene i Norge vil kunne rammes. Statssekretær Heidi Sørensen sier til NTB at direktivet skal implementeres i Norge: «Men vi er opptatt av at all olje skal behandles ut ifra hvilken reell klimapåvirkning som følger av produksjonen».
Martin Norman i Greenpeace kritiserer regjeringens standpunkt. Han er enig i at det ikke vil være like lett for Statoil å få ned utslippene, siden de letteste tiltakene allerede er gjort. Han viser imidlertid til at Norge og Statoil kan komme bedre ut i den planlagte revideringen av direktivet i 2015, hvor man skal se på på en større differensiering av kategoriene.
Ifølge European Voice har Nederland lagt fram et forslag om en alternativ beregningsmetode som tar hensyn til metoder som brukes for utvinning og raffinering. Oljeindustrien er kritisk til at det er miljøvernministrene som skal behandle forslaget, og er redd for at hensynet til industrien ikke ivaretas. Connie Hedegaard viser imidlertid til at: «Exactly as Member States' governments have already agreed when it comes to biofuels, our science-based and non-discriminatory proposal is the right way forward».
torsdag 23. februar 2012
EU-kandidatland: Tyrkia lei, Balkan-land på vei
Tyrkia synest dei har gjort nok for å få fart på medlemskapsforhandlingane med EU. Den tyrkiske EU-ambassadøren varsla 21. februar at Tyrkia ikkje kjem til å gi meir konsesjonar i forhandlingane.
Ambassadøren varsla også at Tyrkia ikkje vil delta aktivt under det komande kypriotiske EU-formannskapet til hausten: «We will not attend any meetings chaired by them” nor any meetings to be held on the island».
Samtidig nærmar to Balkan-land seg EU-medlemskap:
- Bosnia-Hercegovina har varsla medlemskapssøknad i juni.
- Serbia blir nytt EU-kandidatland, det avgjorde EU sine utanriks- og europaministrane på rådsmøtet 28. februar. Formell godkjenning av Serbia som EU-kandidatland vil skje på toppmøtet i slutten av veka.
Ambassadøren varsla også at Tyrkia ikkje vil delta aktivt under det komande kypriotiske EU-formannskapet til hausten: «We will not attend any meetings chaired by them” nor any meetings to be held on the island».
Samtidig nærmar to Balkan-land seg EU-medlemskap:
- Bosnia-Hercegovina har varsla medlemskapssøknad i juni.
- Serbia blir nytt EU-kandidatland, det avgjorde EU sine utanriks- og europaministrane på rådsmøtet 28. februar. Formell godkjenning av Serbia som EU-kandidatland vil skje på toppmøtet i slutten av veka.
ACTA til både domstolen og parlamentet
EU-domstolen har fått i oppgåve å koma med ei vurdering om den omstridde ACTA-avtala er i tråd med EU-reglane. Det varsla handelskommissær Karel De Gucht 22. februar: «Putting ACTA before the European Court of Justice is a necessary step […] This debate must be based on facts and not on misinformation and rumour».
Samtidig begynner Europaparlamentet behandlinga av avtala med ei høyring 29. februar.
ACTA-avtala, som 22 EU-land og Europakommisjonen signerte i førre månad, vil først tre i kraft etter at nasjonale parlament og Europaparlamentet har godkjent avtala. Men avtaleteksten har vore gjenstand for mykje motstand dei siste vekene, i form av demonstrasjonar i europeiske byar, ulike utspel frå europaparlamentarikarar i tillegg til at fleire land har bestemt seg for å «frysa» den heimlege ratifiseringsprosessen.
Motstandarar av avtala fryktar mellom anna at ACTA vil føra til sensur, redusert personvern og meir overvaking på nettet. Tilhengarane forsvarer nødvendigheita av å skapa ein internasjonal standard for å beskytta opphavsrettar.
Fleire europaparlamentarikarar varslar også ei utsetjing av avstemminga i parlamentet, som er planlagd til sommaren. Britta Thomsen (S&D, Danmark) er mellom desse: «Hvorfor lærer Kommissionen ikke snart, at der skal være åbenhed omkring sådanne aftaler?» Men også visepresident Viviane Reding i Europakommisjonen har poengtert at ho ønskjer å ta omsyn til internettfridomen.
I Danmark har Leger uten Grenser åtvara mot at ACTA vil hindra tilgangen til kopimedisin, som vil ha konsekvensar for «millioner af patienter i Den Tredje Verden». Handels- og investeringsminister Pia Olsen Dyhr (SF) har i eit lesarinnlegg avfeia dette.
«Det meste av innholdet i ACTA-avtalen er allerede dekket av gjeldende rett i Norge» seier lektor ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr, til Computerworld: «Det mest kontroversielle ved ACTA-avtalen sett fra norsk og europeisk ståsted dreier seg om retningslinjene for beregning av erstatning ved opphavsrettskrenkelser». Dåverande justisminister Knut Storberget svara i 2010 at Noreg eventuelt skulle vurdera tilslutting til avtala etter ho var vedtatt.
Samtidig begynner Europaparlamentet behandlinga av avtala med ei høyring 29. februar.
ACTA-avtala, som 22 EU-land og Europakommisjonen signerte i førre månad, vil først tre i kraft etter at nasjonale parlament og Europaparlamentet har godkjent avtala. Men avtaleteksten har vore gjenstand for mykje motstand dei siste vekene, i form av demonstrasjonar i europeiske byar, ulike utspel frå europaparlamentarikarar i tillegg til at fleire land har bestemt seg for å «frysa» den heimlege ratifiseringsprosessen.
Motstandarar av avtala fryktar mellom anna at ACTA vil føra til sensur, redusert personvern og meir overvaking på nettet. Tilhengarane forsvarer nødvendigheita av å skapa ein internasjonal standard for å beskytta opphavsrettar.
Fleire europaparlamentarikarar varslar også ei utsetjing av avstemminga i parlamentet, som er planlagd til sommaren. Britta Thomsen (S&D, Danmark) er mellom desse: «Hvorfor lærer Kommissionen ikke snart, at der skal være åbenhed omkring sådanne aftaler?» Men også visepresident Viviane Reding i Europakommisjonen har poengtert at ho ønskjer å ta omsyn til internettfridomen.
I Danmark har Leger uten Grenser åtvara mot at ACTA vil hindra tilgangen til kopimedisin, som vil ha konsekvensar for «millioner af patienter i Den Tredje Verden». Handels- og investeringsminister Pia Olsen Dyhr (SF) har i eit lesarinnlegg avfeia dette.
«Det meste av innholdet i ACTA-avtalen er allerede dekket av gjeldende rett i Norge» seier lektor ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr, til Computerworld: «Det mest kontroversielle ved ACTA-avtalen sett fra norsk og europeisk ståsted dreier seg om retningslinjene for beregning av erstatning ved opphavsrettskrenkelser». Dåverande justisminister Knut Storberget svara i 2010 at Noreg eventuelt skulle vurdera tilslutting til avtala etter ho var vedtatt.
mandag 20. februar 2012
Uttalelse i sak hvor Norge er nektet å intervenere
I oktober 2010 ble Norge nektet å fremme sitt syn (intervenere) for EU-domstolen. I forrige uke kom EU-domstolens generaladvokat med en uttalelse i saken som, dersom den blir stående, kan føre til at Norge må endre sitt regelverk.
Uttalelse gjelder en sak mellom Europakommisjonen og Nederland om krav til botid for å ta med seg utdanningsstøtte til utlandet. Nederland krever at de som får studielån må ha bodd i Nederland i tre av de siste seks årene. I Norge er det krav om sammenhengende botid i to av de fem siste årene. Generaladvokaten slår fast at dette er i strid med regler om fri bevegelse av personer, og at reglene må endres. En endelig dom i saken ventes senere i år.
Norges søknad om intervensjon ble avslått i en kjennelse fra EU-domstolen 1. oktober 2010. I begrunnelsen viser EU-domstolen til en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter. Ut fra den nye tolkningen skal EØS-landene ikke ha mulighet til å intervenere i saker mellom EU og medlemslandene, mellom EU-land eller mellom EU-institusjoner (direkte søksmål). Det vil fortsatt være mulig å gi skriftlige innlegg i saker hvor en nasjonal domstol ber EU-domstolen om en uttalelse (prejudisielle saker).
EØS-landene tok opp saken på møtet i EØS-komiteen i desember 2010 og uttrykte bekymring for endringen av praksis.
«Norge er avskåret i de viktigste sakene» sa advokat Jon Midthjell til Aftenposten 26. januar 2011. Han begrunnet det med at det er i disse sakene EU-kommisjonen følger en rettspolitisk agenda for å styre EU i en bestemt retning. Han viser også til at EØS-avtalen hviler på to pilarer, og at avgjørelser i EU-domstolen indirekte kan få stor betydning for Norge.
Uttalelse gjelder en sak mellom Europakommisjonen og Nederland om krav til botid for å ta med seg utdanningsstøtte til utlandet. Nederland krever at de som får studielån må ha bodd i Nederland i tre av de siste seks årene. I Norge er det krav om sammenhengende botid i to av de fem siste årene. Generaladvokaten slår fast at dette er i strid med regler om fri bevegelse av personer, og at reglene må endres. En endelig dom i saken ventes senere i år.
Norges søknad om intervensjon ble avslått i en kjennelse fra EU-domstolen 1. oktober 2010. I begrunnelsen viser EU-domstolen til en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter. Ut fra den nye tolkningen skal EØS-landene ikke ha mulighet til å intervenere i saker mellom EU og medlemslandene, mellom EU-land eller mellom EU-institusjoner (direkte søksmål). Det vil fortsatt være mulig å gi skriftlige innlegg i saker hvor en nasjonal domstol ber EU-domstolen om en uttalelse (prejudisielle saker).
EØS-landene tok opp saken på møtet i EØS-komiteen i desember 2010 og uttrykte bekymring for endringen av praksis.
«Norge er avskåret i de viktigste sakene» sa advokat Jon Midthjell til Aftenposten 26. januar 2011. Han begrunnet det med at det er i disse sakene EU-kommisjonen følger en rettspolitisk agenda for å styre EU i en bestemt retning. Han viser også til at EØS-avtalen hviler på to pilarer, og at avgjørelser i EU-domstolen indirekte kan få stor betydning for Norge.
EU-debatt om å kvotera kvinner til styreverv
Europakommisjonen vil bruka kvinnedagen 8. mars til å koma med nye initiativ som skal fremja likestillinga i europeiske styrerom, varsla kommissær Vivian Reding i arbeids- og sosialrådet sist veke.
Kommisjonen har tidlegare lansert tanken om å bruka kvotering på EU-nivå med mål om å auka kvinneleg styredeltaking til 40 prosent i 2020 (12 prosent i dag). Europaparlamentet har støtta planane, men det manglar støtte i Rådet.
Ei ny utgreiing frå Europaparlamentet om kvotering av kvinner til styreverv «reviews the evidence on the effectiveness of legal instruments as compared with voluntary regimes in narrowing the gender gap on corporate management boards. It finds that legal instruments to enforce quotas are an effective and fast means of achieving change».
Temaet var også oppe til diskusjon på eit toppmøte i Sverige for to veker sidan, der statsministrane frå Baltikum, Norden og Storbritannia var samla. Samtidig viser ein svensk rapport at det er få kvinner i leiarposisjonar i børsnoterte selskap: «Hundra av börsbolagen har inte en enda kvinna i ledningsgruppen».
Kommisjonen har tidlegare lansert tanken om å bruka kvotering på EU-nivå med mål om å auka kvinneleg styredeltaking til 40 prosent i 2020 (12 prosent i dag). Europaparlamentet har støtta planane, men det manglar støtte i Rådet.
Ei ny utgreiing frå Europaparlamentet om kvotering av kvinner til styreverv «reviews the evidence on the effectiveness of legal instruments as compared with voluntary regimes in narrowing the gender gap on corporate management boards. It finds that legal instruments to enforce quotas are an effective and fast means of achieving change».
Temaet var også oppe til diskusjon på eit toppmøte i Sverige for to veker sidan, der statsministrane frå Baltikum, Norden og Storbritannia var samla. Samtidig viser ein svensk rapport at det er få kvinner i leiarposisjonar i børsnoterte selskap: «Hundra av börsbolagen har inte en enda kvinna i ledningsgruppen».
EU-byråa kritisert for dårleg revisjon
Ein rapport frå Den europeiske revisjonsretten (European Court of Auditors) har funne fleire feil i korleis EU-byråa administrerer budsjetta sine. EUobserver skriv at rapporten kan føra til auka debatt om nytten av desse byråa i innstrammingstider.
Revisjonsretten har analysert kostnader, økonomistyring og «operativ effektivitet» i 22 av EUs 31 autonome byrå. Revisjonen slår fast at elleve av byråa ikkje kunne gjera god nok greie for halvparten av utgiftene i 2010.
Den nyleg framlagde Europautredningen viste at Noreg deltar i arbeidet i 26 av EU-byråa (sjå boks 9.1).
Revisjonsretten har analysert kostnader, økonomistyring og «operativ effektivitet» i 22 av EUs 31 autonome byrå. Revisjonen slår fast at elleve av byråa ikkje kunne gjera god nok greie for halvparten av utgiftene i 2010.
Den nyleg framlagde Europautredningen viste at Noreg deltar i arbeidet i 26 av EU-byråa (sjå boks 9.1).
Ungarn har svara EU om lovendringar
Ungarn svara Europakommisjonen innan fristen 17. februar, etter at det blei innleia traktatsbrotprosedyre mot landet forrige månad. Kommisjonen hadde bede Ungarn greia ut om sjølvstendet til både sentralbanken, rettsvesenet og datatilsynet, etter nyleg innførte lover i landet.
Svaret på rundt 100 sider omfattar konkrete lovendringsforslag frå ungarsk side, men også forklaringar der Ungarn meiner inga lovendring er nødvendig.
Kommisjonen skal no vurdera svara frå den ungarske regjeringa. Siste utveg vil vera å ta saka til EU-domstolen.
Dagen før Ungarn sendte sitt svar vedtok Europaparlamentet ein resolusjon (315 stemmer for, 246 imot) som ber Ungarn respektera grunnleggjande EU-verdiar.
Svaret på rundt 100 sider omfattar konkrete lovendringsforslag frå ungarsk side, men også forklaringar der Ungarn meiner inga lovendring er nødvendig.
Kommisjonen skal no vurdera svara frå den ungarske regjeringa. Siste utveg vil vera å ta saka til EU-domstolen.
Dagen før Ungarn sendte sitt svar vedtok Europaparlamentet ein resolusjon (315 stemmer for, 246 imot) som ber Ungarn respektera grunnleggjande EU-verdiar.
Resultatløse makrellforhandlinger
Makrellforhandlingene mellom Norge, EU, Island og Færøyene endte uten resultater. I en felleserklæring fra fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og EU-kommissær Maria Damanaki uttrykker de skuffelse over at Island og Færøyene ikke har engasjert seg i forhandlingsprosessen: «Fellesforslagene fra EU og Norge som ble lagt frem under forhandlingene, tilgodeså Island og Færøyene med en betydelig økt andel. Disse ville også tillate islandske og færøyske fartøy å fiske en betydelig andel av sin kvote i EU-farvann og norske farvann, hvor verdien av fisk er vesentlig høyere enn i islandske og færøyske farvann».
Ifølge Europolitics skal partene fastsette sine egne kvoter for 2012 og komme sammen igjen høsten 2012 for å prøve å bli enige om kvotene for 2013. Europolitics omtaler forhandlingene som «another example of a breakdown in communications, and a battle of semantics».
Lederen i FiskeribladetFiskaren slår fast at konsekvensene av de brutte forhandlingene blir et overfiske på nærmere 300 000 tonn og konkluderer med at «Vi tror kanskje ikke det er mulig å oppnå en avtale før bestanden er på retur. Etter vår mening er det svært uheldig i forhold til de bilaterale forhandlinger. Etter vår mening burde alle parter strukket seg for å få i boks en avtale».
Ifølge Europolitics skal partene fastsette sine egne kvoter for 2012 og komme sammen igjen høsten 2012 for å prøve å bli enige om kvotene for 2013. Europolitics omtaler forhandlingene som «another example of a breakdown in communications, and a battle of semantics».
Lederen i FiskeribladetFiskaren slår fast at konsekvensene av de brutte forhandlingene blir et overfiske på nærmere 300 000 tonn og konkluderer med at «Vi tror kanskje ikke det er mulig å oppnå en avtale før bestanden er på retur. Etter vår mening er det svært uheldig i forhold til de bilaterale forhandlinger. Etter vår mening burde alle parter strukket seg for å få i boks en avtale».
fredag 17. februar 2012
Debatt om fiskeripolitikken i Europaparlamentet
Brusselbrev frå Per S. Nestande
- Debatt i Parlamentet om forvaltningsplanar, kvoteforordning og fiskerisektorens multifunksjonelle rolle
- Det er fastlåst kompetansestrid mellom Rådet og Parlamentet om kva som er felleskompetanse og kva som er Rådets einekompetanse på fiskeriområdet
- Parlamentet ynskjer å delta i vedtak om forvaltningsplanar og kvoter. Traktaten om verkemåten til EU oppfattast uklar når det gjeld kompetansefordelinga
- Det er ulike oppfatningar internt i Parlamentet om vegen vidare for den felles fiskeripolitikken. Reduserte kvoter som Kommisjonen ynskjer for å sikre bærekraftige fiskestammar, er omstridt fordi mange fryktar lågare sysselsetting
Høyesterett ser til EU-domstolen
Høyesterett har gitt 10 helikopterpiloter medhold i at arbeidsgiver ikke kan kreve at de fratrer ved fylte 60 år. Høyesterett utsatte saken i 2010 fordi man ventet på at EU-domstolen skulle ta en avgjørelse i den såkalte «Priggedommen». EU-dommen konkluderte med at aldersgrensen ikke kunne begrunnes med sikkerhetshensyn eller helse all den tid sertifikatreglene tillater flyging inntil flygeren fyller 65 år. Advokat Nicolay Skarning sier til NTB at dommen kan gi grunnlag for gjennomgang av en rekke aldersgrenser i Norge.
EU-dommen er knyttet til EUs generelle ikke-diskrimineringsregler. Disse er ikke en del av EØS-avtalen, men eksempel på et område hvor vi har en norsk frivillig tilpasning. Europautredningen omtaler dette: «Et annet interessant funn i studien er norske domstoler ikke bare får opp EU-rettslige saker innenfor rammene av EØS-avtalen, men i ganske betydelig grad også viser til EU-retten og bruker den som rettskilde på saksområder der Norge ikke er forpliktet til det. Dette er med andre ord eksempler på frivillig (ensidig) norsk resepsjon av EU-retten, der de norske dommerne lar seg inspirere av løsninger som er valgt i EU ved tolkningen av norsk rett. I noen saker skyldes dette at det er norsk lovgiver (Storting eller forvaltning) som i forarbeidene til norske lover har gitt signaler om at de skal tolkes i samsvar med EU-retten».
EU-dommen er knyttet til EUs generelle ikke-diskrimineringsregler. Disse er ikke en del av EØS-avtalen, men eksempel på et område hvor vi har en norsk frivillig tilpasning. Europautredningen omtaler dette: «Et annet interessant funn i studien er norske domstoler ikke bare får opp EU-rettslige saker innenfor rammene av EØS-avtalen, men i ganske betydelig grad også viser til EU-retten og bruker den som rettskilde på saksområder der Norge ikke er forpliktet til det. Dette er med andre ord eksempler på frivillig (ensidig) norsk resepsjon av EU-retten, der de norske dommerne lar seg inspirere av løsninger som er valgt i EU ved tolkningen av norsk rett. I noen saker skyldes dette at det er norsk lovgiver (Storting eller forvaltning) som i forarbeidene til norske lover har gitt signaler om at de skal tolkes i samsvar med EU-retten».
torsdag 16. februar 2012
EFTA-prioriteringar for handelsavtalar
På møtet i EFTA-rådet 15. februar presenterte Sveits, som har formannskapen denne våren, EFTA sine prioriteringar på frihandelsområdet for første halvår i 2012.
Å koma lengre i forhandlingane med Russland, Kviterussland og Kasakhstan om ei handelsavtale var blant prioriteringane. Rådet tok også opp status i fellesforhandlingane med desse landa, og viste til nylege forhandlingsframsteg særleg når det gjaldt industri- og landbruksprodukt.
Utanriksminister Jonas Gahr Støre forsvara forhandlingane med Kviterussland i førre møte i Europautvalet ved at utelating av landet ville «gjøre det vanskelig å fortsette forhandlingene med Russland. Så er ikke dette bare Norges avgjørelse, det er også noe våre EFTA-partnere, som også her inkluderer Sveits, deltar i»
I tillegg ønskjer EFTA mellom anna å leggja vekt på følgjande denne våren:
- Signering av handelsavtale med Bosnia- og Hercegovina
- Starta forhandlingar med fleire mellomamerikanske land
- Fullføra forhandlingane med India
Alle EFTA-prioriteringane er lista opp her.
Å koma lengre i forhandlingane med Russland, Kviterussland og Kasakhstan om ei handelsavtale var blant prioriteringane. Rådet tok også opp status i fellesforhandlingane med desse landa, og viste til nylege forhandlingsframsteg særleg når det gjaldt industri- og landbruksprodukt.
Utanriksminister Jonas Gahr Støre forsvara forhandlingane med Kviterussland i førre møte i Europautvalet ved at utelating av landet ville «gjøre det vanskelig å fortsette forhandlingene med Russland. Så er ikke dette bare Norges avgjørelse, det er også noe våre EFTA-partnere, som også her inkluderer Sveits, deltar i»
I tillegg ønskjer EFTA mellom anna å leggja vekt på følgjande denne våren:
- Signering av handelsavtale med Bosnia- og Hercegovina
- Starta forhandlingar med fleire mellomamerikanske land
- Fullføra forhandlingane med India
Alle EFTA-prioriteringane er lista opp her.
Parlamentet støtta norsk Schengen-deltaking
Europaparlamentet godkjente 15. februar avtala om at Noreg og dei andre EFTA-landa får delta i komitear som hjelper Europakommisjonen i arbeidet med Schengen-regelverket.
EU og EFTA-landa underteikna ei avtale om slik deltaking i haust.
Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits kan kommentera forslag til utvikling av Schengen-regelverket, men vil ikkje ha stemmerett. Noreg skal difor få delta i «decision-shaping», men ikkje i «decision-making» i Schengen-lovgjevinga.
EU og EFTA-landa underteikna ei avtale om slik deltaking i haust.
Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits kan kommentera forslag til utvikling av Schengen-regelverket, men vil ikkje ha stemmerett. Noreg skal difor få delta i «decision-shaping», men ikkje i «decision-making» i Schengen-lovgjevinga.
Europaparlamentet gjorde plenumsvedtak om innskottsgaranti
Brusselbrev frå Per S. Nestande
• Plenum i Parlamentet slutta seg i dag til komitéinnstillinga frå juni 2011 inkludert eit unnatak som sikrar det norske garantinivået dersom Rådet sluttar seg til vedtaket.
• Vedtaket kom etter at det ikkje har vore mogleg å oppnå semje med Rådet. Parlamentet vonar dette vil auke presset på Rådet til å bidra til ei løysing.
• Det er nå opp til Rådet å vedta si innstilling. Det er venta nye forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet når denne er klar. Det synes vere eit visst håp om å avslutte saka under det danske formannskapet
• I debatten i plenum vart ikkje unnataket for det eksisterande høge garantinivå i Noreg nemnt spesielt, men fleire understreka behovet for harmoniserte garantinivå og like konkurransevilkår
Les mer.
Se også pressemeldinger fra Europaparlamentet og Finansdepartementet.
• Plenum i Parlamentet slutta seg i dag til komitéinnstillinga frå juni 2011 inkludert eit unnatak som sikrar det norske garantinivået dersom Rådet sluttar seg til vedtaket.
• Vedtaket kom etter at det ikkje har vore mogleg å oppnå semje med Rådet. Parlamentet vonar dette vil auke presset på Rådet til å bidra til ei løysing.
• Det er nå opp til Rådet å vedta si innstilling. Det er venta nye forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet når denne er klar. Det synes vere eit visst håp om å avslutte saka under det danske formannskapet
• I debatten i plenum vart ikkje unnataket for det eksisterande høge garantinivå i Noreg nemnt spesielt, men fleire understreka behovet for harmoniserte garantinivå og like konkurransevilkår
Les mer.
Se også pressemeldinger fra Europaparlamentet og Finansdepartementet.
Husholdningene betaler mest for CO2-utslipp
Svenske husholdninger betaler mye mer enn næringslivet for CO2-utslipp. Mens husholdningene sto for ca 19 prosent av CO2-utslippene, betalte de nesten halvparten av de klimarelaterte skattene i 2008. De betalte 2.800 svenske kroner per tonn CO2, mens industri og energibedrifter betalte i gjennomsnitt 140 kroner. Dette er tall som kommer fram i en ny rapport fra den svenske riksrevisjonen.
I rapporten vises det til at EUs kvotesystem forsterker forskjellene i Sverige. Mellom 2005 og 2010 fikk svenske bedrifter som var med i EU kvotehandel gratiskvoter til en verdi av 1,8 milliarder svenske kroner, samtidig som de har fått reduksjoner og unntak fra klimaskattene.
Riksrevisjonen kritiserer den svenske regjeringen for ikke å ha gitt en samlet og tydelig oversikt over hvor mye de ulike forurenserne betaler for sine CO2-utslipp. «Detta riskerar att minska kostnadseffektiviteten och riksdagens princip om att förorenaren ska betala följs i praktiken inte fullt ut».
I rapporten vises det til at EUs kvotesystem forsterker forskjellene i Sverige. Mellom 2005 og 2010 fikk svenske bedrifter som var med i EU kvotehandel gratiskvoter til en verdi av 1,8 milliarder svenske kroner, samtidig som de har fått reduksjoner og unntak fra klimaskattene.
Riksrevisjonen kritiserer den svenske regjeringen for ikke å ha gitt en samlet og tydelig oversikt over hvor mye de ulike forurenserne betaler for sine CO2-utslipp. «Detta riskerar att minska kostnadseffektiviteten och riksdagens princip om att förorenaren ska betala följs i praktiken inte fullt ut».
onsdag 15. februar 2012
Ventar strid om nye personvernreglar
Europakommisjonen la nyleg fram forslag til revisjon av personvernlovgivinga i EU.Computerworld skriv 14. februar at «forslaget blir neppe vedtatt slik det står».
Det er mellom anna føreslått at nasjonale datatilsyn skal kunna gi store bøter ved brot på regelverket, noko Computerworld ventar vil bli debattert: «Overtredelser straffes med bøter opp mot […] to prosent av selskapets globale omsetning. Internasjonale medier skriver at EU opprinnelig hadde tenkt å foreslå bøter på fem prosent og at dette ble redusert til to prosent bare dager før offentliggjøringen. Microsoft og Google har allerede ment at også to prosent er for høyt. Det er ikke vanskelig å spå at det blir strid om dette».
Forslaga (både direktiv og forordning) vil vera relevante for Noreg gjennom EØS- og Schengen-avtala, og justisminister Grete Faremo varsla følgjande 8. februar: «Jeg har iverksatt en prosess for å fastlegge Norges syn på forslagene, der berørte departementer og andre aktører skal trekkes inn. Jeg ønsker å legge til rette for at Norge skal ta aktiv del i den videre lovgivningsprosessen i EU».
Les meir om nye personvernforslag i siste informasjonspakke til Europautvalet.
Det er mellom anna føreslått at nasjonale datatilsyn skal kunna gi store bøter ved brot på regelverket, noko Computerworld ventar vil bli debattert: «Overtredelser straffes med bøter opp mot […] to prosent av selskapets globale omsetning. Internasjonale medier skriver at EU opprinnelig hadde tenkt å foreslå bøter på fem prosent og at dette ble redusert til to prosent bare dager før offentliggjøringen. Microsoft og Google har allerede ment at også to prosent er for høyt. Det er ikke vanskelig å spå at det blir strid om dette».
Forslaga (både direktiv og forordning) vil vera relevante for Noreg gjennom EØS- og Schengen-avtala, og justisminister Grete Faremo varsla følgjande 8. februar: «Jeg har iverksatt en prosess for å fastlegge Norges syn på forslagene, der berørte departementer og andre aktører skal trekkes inn. Jeg ønsker å legge til rette for at Norge skal ta aktiv del i den videre lovgivningsprosessen i EU».
Les meir om nye personvernforslag i siste informasjonspakke til Europautvalet.
Kommisjonen ser moglege makroøkonomiske faresignal i 12 medlemsland
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
I 12 EU-land tilrår Europakommisjonen (Kommisjonen) ei meir detaljert gransking for å avdekke om det er i ferd med å byggje seg opp uheldig makroøkonomisk ubalanse på visse område. Det sa Kommisjonens visepresident Olli Rehn da han i dag la i dag fram den fyrste rapport om makroøkonomisk stabilitet i EU. I rapporten har Kommisjonen vurdere ti ulike indikatorar knytt til mellom anna balansen i utanriksrekneskapen, utviklinga i utanrikshandelen, prisutvikling i eigedomsmarknaden, privat låneopptak og arbeidsløyse.
Rehn sa på pressekonferansen rapporten er basert på ti indikatorar. I 12 medlemsland er det på enkelte område visse teikn til uheldige tilhøve. Kommisjonen vil granske desse tilhøva nærare før dei kjem med konkrete tilråding som medlemslanda kan ta omsyn til når dei skal utarbeide sine nasjonale reformprogram i april. Dette dannar igjen utganspunkt for Kommisjonens landspesifikke tilrådingar i mai. Dagens rapport er dermed del av det såkalla europeiske semesteret.
Dei 12 landa der det er potensielle problem er Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Kypros, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige og Ungarn. I 5 andre land er det ikkje forslått vidare analyse pga. den spesielle statusen dei har pga. at dei får eller har fått støtte frå EU og IMF. Dette gjeld Hellas, Irland, Latvia, Portugal og Romania.
Kommisjonen har peikt på ulike moglege problem i dei ulika landa. Dette omfattar m.a. den høge strukturelle arbeidsløysa i Italia og Spania, reduksjonen i konkurranseevna til Belgia, Frankrike og Storbritannia og dei høge eigedomsprisane og vekst i privat gjeld i Danmark og Sverige.
Rehn sa at målet med dagens rapport ikkje er å hengje ut enkeltland, men å gje medlemslanda høve til å ta åtgjerder i tide. Han peikte på at fleire land alt er i ferd med å ta tak i sine problem, og trakk spesielt fram dei pågåande strukturreformene i Italia og Spania.
I 12 EU-land tilrår Europakommisjonen (Kommisjonen) ei meir detaljert gransking for å avdekke om det er i ferd med å byggje seg opp uheldig makroøkonomisk ubalanse på visse område. Det sa Kommisjonens visepresident Olli Rehn da han i dag la i dag fram den fyrste rapport om makroøkonomisk stabilitet i EU. I rapporten har Kommisjonen vurdere ti ulike indikatorar knytt til mellom anna balansen i utanriksrekneskapen, utviklinga i utanrikshandelen, prisutvikling i eigedomsmarknaden, privat låneopptak og arbeidsløyse.
Rehn sa på pressekonferansen rapporten er basert på ti indikatorar. I 12 medlemsland er det på enkelte område visse teikn til uheldige tilhøve. Kommisjonen vil granske desse tilhøva nærare før dei kjem med konkrete tilråding som medlemslanda kan ta omsyn til når dei skal utarbeide sine nasjonale reformprogram i april. Dette dannar igjen utganspunkt for Kommisjonens landspesifikke tilrådingar i mai. Dagens rapport er dermed del av det såkalla europeiske semesteret.
Dei 12 landa der det er potensielle problem er Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Kypros, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige og Ungarn. I 5 andre land er det ikkje forslått vidare analyse pga. den spesielle statusen dei har pga. at dei får eller har fått støtte frå EU og IMF. Dette gjeld Hellas, Irland, Latvia, Portugal og Romania.
Kommisjonen har peikt på ulike moglege problem i dei ulika landa. Dette omfattar m.a. den høge strukturelle arbeidsløysa i Italia og Spania, reduksjonen i konkurranseevna til Belgia, Frankrike og Storbritannia og dei høge eigedomsprisane og vekst i privat gjeld i Danmark og Sverige.
Rehn sa at målet med dagens rapport ikkje er å hengje ut enkeltland, men å gje medlemslanda høve til å ta åtgjerder i tide. Han peikte på at fleire land alt er i ferd med å ta tak i sine problem, og trakk spesielt fram dei pågåande strukturreformene i Italia og Spania.
Abonner på:
Innlegg (Atom)