Situasjonen for flyktningar og asylsøkjarar til Hellas blei diskutert på rådsmøtet for justis- og innanriksministrane 27. oktober.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström viste til ein fersk evalueringsrapport som skildra vanskelege forhold i Hellas: «the humanitarian situation in detention centres in Evros, at the border to Turkey, is still dreadful. […] These people must have clothes and access to medicines. Another big problem seems to be the inability of the Greek authorities to use the resources that have been made available to them».
Situasjonen i Hellas er no så alvorleg at landet mellom anna ønskjer å byggja eit gjerde langs grensa for å hindra tilstrøyminga av asylsøkjarar. Statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet seier til VG 1. november at Noreg ønskjer å hjelpa Hellas med asylbehandlinga gjennom EØS-midlane. Lønseth deltok på den Schengen-relaterte delen av rådsmøtet førre veke.
Europakommisjonen si melding om eit system for sporing av terrorfinansiering (Terrorist Finance Tracking System – TFTS) blei også diskutert av ministrane. Rådet ønskte å vurdera ulike muligheiter for uttak av data i sporinga av terroristar og deira finansiering. Rådet bad også Kommisjonen om å vurdera verknader som meirverdi, juridiske aspekt og økonomiske aspekt ved eit slikt system.
Sjå også: Konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag har uttalt seg om personvern og sporing av terrorfinansiering.
tirsdag 1. november 2011
Kommisjonen vil ha meir «smarte grenser»
Det kan bli lettare å passera europeiske yttergrenser, kombinert med at sikkerheita skal styrkast.
Det kjem fram i ei melding frå Europakommisjonen om meir «smarte grenser» i Schengen-området, som mellom anna skal gjera det lettare for tredjelandsborgarar på reise. Initiativet består av:
- Eit inn- og utreisesystem (entry/exit-system) med elektronisk registrering av mellom anna tidspunkt, innreisestad og reiselengde. Forslaget byggjer på bruk av biometri i grensekontrollane.
- Eit system for enklare grensepassering for tredjelandsborgarar som allereie er godkjent og registrert i systemet av reisande (til dømes grupper som forretningsfolk, familiemedlemmer osb.).
I regjeringa sitt arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at innføring av entry/exit-systemet er «sammenfallende med Norges syn hva gjelder å motvirke ulovlig opphold».
Den nye meldinga frå Kommisjonen byggjer på ei melding frå 2008: Forberedelse af de kommende faser af grænseforvaltningen i EU.
Det kjem fram i ei melding frå Europakommisjonen om meir «smarte grenser» i Schengen-området, som mellom anna skal gjera det lettare for tredjelandsborgarar på reise. Initiativet består av:
- Eit inn- og utreisesystem (entry/exit-system) med elektronisk registrering av mellom anna tidspunkt, innreisestad og reiselengde. Forslaget byggjer på bruk av biometri i grensekontrollane.
- Eit system for enklare grensepassering for tredjelandsborgarar som allereie er godkjent og registrert i systemet av reisande (til dømes grupper som forretningsfolk, familiemedlemmer osb.).
I regjeringa sitt arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at innføring av entry/exit-systemet er «sammenfallende med Norges syn hva gjelder å motvirke ulovlig opphold».
Den nye meldinga frå Kommisjonen byggjer på ei melding frå 2008: Forberedelse af de kommende faser af grænseforvaltningen i EU.
Super-Mario og Sisu-Olli
EU har utnevnt to menn som vil få mange utfordringer i forbindelse med eurokrisen:
Mario Draghi overtok 1. november som sjef for Den europeiske sentralbanken (ECB). Her vil den viktigste oppgaven være å bidra til å opprettholde kjøpekraft og prisstabilitet i eurosonen. Allerede 3. november leder han sitt første rentemøte. Det spekuleres om en mulig rentenedsettelse fra dagens 1,5 prosent, men det antas at han muligens vil utsette det til desembermøtet.
Bakgrunn:
* Født i 1947 i Italia
* Doktorgrad i økonomi fra Massachusetts Institute of Technology
* Erfaring fra toppledelsen i det italienske finansdepartementet, i Verdensbanken og hos Goldman Sachs
* Sentralbanksjef i Italia 2005-2011
Olli Rehn ble utnevnt til visepresident (Commission Vice-President for economic and monetary affairs and the Euro) i Europakommisjonen 27. november. Han skal bistå president Barroso i det praktiske arbeidet internt i Kommisjonen, med eurosonetoppmøtene og med sterkere styring av den økonomisk politikken. I praksis vil det innebære rollen som finansminister for eurosonelandene.
Bakgrunn:
* Født i 1962 i Finland
* Doktorgrad fra Universitetet i Oxford
* Startet sin politiske karriere i Finland på 80-tallet, riksdagsrepresentant 1991-95
* Har sittet i Europaparlamentet og vært EU-kommissær for flere områder, for økonomi fra 2010
Arbeidsledighet i EU/eurosonen
Arbeidsledigheten er i snitt på 9,7 prosent eller 23,3 millioner i EU-landene. Ser vi på eurosonelandene alene, er tallene henholdsvis 10,2 prosent eller 16,2 millioner mennesker. Det viser Eurostat-tall fra september 2011.
Av disse er 5,3 millioner i EU-landene og 3,3 millioner i eurosonelandene unge under 25 år. For begge områdene er arbeidsledigheten i denne gruppen over 21 prosent. Spania og Hellas topper statistikken når det gjelder ledighet blant unge, mens Østerrike og Nederland ligger lavest.
Tyskland, Luxembourg, Malta og Østerrike har hatt en nedgang i arbeidsledigheten i 2009 og 2010, mens flere land, blant dem Sverige og Finland, klarer seg bra, med en økning på under 0,5 prosentpoeng.
Ledigheten blant kvinner er lavere enn blant menn i EU-landene samlet, mens den er høyere i eurosonelandene.
Av disse er 5,3 millioner i EU-landene og 3,3 millioner i eurosonelandene unge under 25 år. For begge områdene er arbeidsledigheten i denne gruppen over 21 prosent. Spania og Hellas topper statistikken når det gjelder ledighet blant unge, mens Østerrike og Nederland ligger lavest.
Tyskland, Luxembourg, Malta og Østerrike har hatt en nedgang i arbeidsledigheten i 2009 og 2010, mens flere land, blant dem Sverige og Finland, klarer seg bra, med en økning på under 0,5 prosentpoeng.
Ledigheten blant kvinner er lavere enn blant menn i EU-landene samlet, mens den er høyere i eurosonelandene.
fredag 28. oktober 2011
Komiteer i Riksdagen uttaler seg om datalagring
"Ett omförhandlat datalagringsdirektiv riskerar att bli betydligt sämre för Sverige än det vi har idag. Vi riskerar att tvingas förlänga lagringstiden och införa ett regelverk där polis och andra myndigheter kan få ut uppgifter även för mindre allvarlig brottslighet". Det sier Karl Sigfrid (Moderaterna) representant i konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag til Svenska dagbladet.
Konstitutionsutskottet har kommet med en enstemmig uttalelse om Europakommisjonens evalueringsrapport. Komiteen er urolig for at en revisjon av datalagringsdirektivet vil føre til økt harmonisering og at medlemslandene på den måten blir mer bunnet på detaljnivå, for eksempel når det gjelder lagringstid, formålet med lagringen og bruk av opplysninger. Komiteen er også opptatt av man skal kunne måle nytten av lagringen.
Trafikutskottets uttalelse tar for seg evalueringsrapportens omtale av it-politikk og elektronisk kommunikasjon. Komiteen legger vekt på at regelverket må fremme effektive og kostnadsbesparende løsninger samtidig som man motvirker konkurransevridning. Lagringstiden bør være seks måneder, og det vises blant annet til høye kostnader for små operatører. I en avvikende uttalelse anbefaler Miljöpartiet og Vänsterpartiet Kommisjonen å oppheve direktivet.
I mars i år vedtok et mindretall i Riksdagen å utsette behandlingen av datalagringsdirektivet med ett år. Det er fire medlemsland som ikke har iverksatt direktivet. Kommisjonen sendte 27. oktober en grunngitt uttalelse til Tyskland og Romania om at de må implementere direktivet i løpet av to måneder. Åpningsbrevet ble sendt i juli i år, men Kommisjonen viser til at landene ikke har presentert konkrete lover for gjennomføring.
Konstitutionsutskottet har kommet med en enstemmig uttalelse om Europakommisjonens evalueringsrapport. Komiteen er urolig for at en revisjon av datalagringsdirektivet vil føre til økt harmonisering og at medlemslandene på den måten blir mer bunnet på detaljnivå, for eksempel når det gjelder lagringstid, formålet med lagringen og bruk av opplysninger. Komiteen er også opptatt av man skal kunne måle nytten av lagringen.
Trafikutskottets uttalelse tar for seg evalueringsrapportens omtale av it-politikk og elektronisk kommunikasjon. Komiteen legger vekt på at regelverket må fremme effektive og kostnadsbesparende løsninger samtidig som man motvirker konkurransevridning. Lagringstiden bør være seks måneder, og det vises blant annet til høye kostnader for små operatører. I en avvikende uttalelse anbefaler Miljöpartiet og Vänsterpartiet Kommisjonen å oppheve direktivet.
I mars i år vedtok et mindretall i Riksdagen å utsette behandlingen av datalagringsdirektivet med ett år. Det er fire medlemsland som ikke har iverksatt direktivet. Kommisjonen sendte 27. oktober en grunngitt uttalelse til Tyskland og Romania om at de må implementere direktivet i løpet av to måneder. Åpningsbrevet ble sendt i juli i år, men Kommisjonen viser til at landene ikke har presentert konkrete lover for gjennomføring.
Status for etablering av fellespatent for i EU
Brusselbrev frå Per Nestande.
• 25 av EUs medlemsland arbeider nå for å få på plass eit fellespatent gjennom såkalla forsterka samarbeid
• Eit fellespatent vil bidra til store innsparingar for verksemdene og blir støtta av Europaparlamentet, Europakommisjonen og næringslivet
• Tvister skal løysast av ein særskilt fellesdomstol som berre blir open for EU-medlemmar
• Noreg kan ikkje slutte seg til fellespatentet, men norske verksemder kan nytte det nye instrumentet for patentvern når det kjem på plass
Justiskomiteen (JURI) i Europaparlamentet hadde 11. oktober ei høyring om status for eit fellespatent i EU. Program og presentasjonar frå høyringa er lagt ut på heimesida til JURI.
Bakgrunnen for høyringa er at 25 av 27 EU-land - alle med unnatak av Italia og Spania - nå deltek i såkalla forsterka samarbeid for å etablere eit fellespatent. Dette skjer etter at det ikkje vart semje om språkregime knytt til eit felles EU-patent - vedtak om språkspørsmål må skje samrøystes i EU. Etablering av fellespatent er ei prioritert sak for det polske formannskapet og blir støtta av Europaparlamentet. Dette er også identifisert som eit av 12 hovudpunkt i Europakommisjonens handlingsplan for den indre marknaden (Single Market Act). Business Europe har også støtta eit slikt patent gjennom lang tid.
Eit fellespatent (unitary patent på engelsk) vil medføre at eit patent som blir registrert innanfor det nye systemet, automatisk får godkjenning i alle dei 25 landa som deltek. I dag må eit europeisk patent som blir godkjent av Det Europeiske patentkontoret (EPO), bli registrert i kvart av medlemslanda. Dette medfører også at det dei fleste tilfelle må oversettast til det enkelte nasjonale språk, medan det er lagt opp til oversetting berrre til engelsk, fransk og tysk for det nye patentet. I tillegg manglar eit felles juridisk rammeverk i dag. I tvistesaker kan derfor ulike nasjonale domstolar kome fram til ulike resultat.
EPO har 38 medlemsland (inkludert Noreg). Det er lagt opp til at EPO administrer det nye patentet på om lag same måte som det administrer dagens nasjonale patentordningar. Administrasjonen vil bli finansiert av dei gebyra som blir kravd inn for dette patentet sidan EPO berre kan ta på seg nye oppgåver dersom dei er budsjettnøytrale. Samstundes reknar ein med ei innsparing på 70% i administrasjonskostnadene ved å gjennomføre fellespatentet samanlikna med dagens system. Ein fellespatent er der forfor spesielt viktig for mindre verksemder og for forskingssenter og vil også bidra til mindre juridisk fragmentering i Europa. Mange meiner EU kan tape i den internasjonale konkurransen om ein ikkje moderniserer sitt patentsystem. USA har nettopp vedteke omfattande modernisering av si lovgjeving på dette området og Kina er også i ferd med å etablere eit moderne system.
I tillegg til språk, har den andre utfordringa for etablering av felleskapspatentet vore modell for tvisteløysing. Det blir nå lagt opp til å etablere ein fellesdomstol. Etableringa av domstolen vil skje ved at dei landa som samarbeider om fellespatentet inngår ein internasjonal avtale. Dette kjem etter at EU-domstolen (ECJ) i mars kom med ei uttale om at det opprinnelege opplegget ikkje var i samsvar med EU-retten.
Det følgjer av uttala frå ECJ at fellesdomstolen berre vil vere open for EU-medlemmar. Noreg kan derfor ikkje slutte seg til ein fellespatent, men norske verksemder kan nytte det nye instrumentet for å sikre seg patentvern i dei landa som deltek i det forsterka samarbeidet.
• 25 av EUs medlemsland arbeider nå for å få på plass eit fellespatent gjennom såkalla forsterka samarbeid
• Eit fellespatent vil bidra til store innsparingar for verksemdene og blir støtta av Europaparlamentet, Europakommisjonen og næringslivet
• Tvister skal løysast av ein særskilt fellesdomstol som berre blir open for EU-medlemmar
• Noreg kan ikkje slutte seg til fellespatentet, men norske verksemder kan nytte det nye instrumentet for patentvern når det kjem på plass
Justiskomiteen (JURI) i Europaparlamentet hadde 11. oktober ei høyring om status for eit fellespatent i EU. Program og presentasjonar frå høyringa er lagt ut på heimesida til JURI.
Bakgrunnen for høyringa er at 25 av 27 EU-land - alle med unnatak av Italia og Spania - nå deltek i såkalla forsterka samarbeid for å etablere eit fellespatent. Dette skjer etter at det ikkje vart semje om språkregime knytt til eit felles EU-patent - vedtak om språkspørsmål må skje samrøystes i EU. Etablering av fellespatent er ei prioritert sak for det polske formannskapet og blir støtta av Europaparlamentet. Dette er også identifisert som eit av 12 hovudpunkt i Europakommisjonens handlingsplan for den indre marknaden (Single Market Act). Business Europe har også støtta eit slikt patent gjennom lang tid.
Eit fellespatent (unitary patent på engelsk) vil medføre at eit patent som blir registrert innanfor det nye systemet, automatisk får godkjenning i alle dei 25 landa som deltek. I dag må eit europeisk patent som blir godkjent av Det Europeiske patentkontoret (EPO), bli registrert i kvart av medlemslanda. Dette medfører også at det dei fleste tilfelle må oversettast til det enkelte nasjonale språk, medan det er lagt opp til oversetting berrre til engelsk, fransk og tysk for det nye patentet. I tillegg manglar eit felles juridisk rammeverk i dag. I tvistesaker kan derfor ulike nasjonale domstolar kome fram til ulike resultat.
EPO har 38 medlemsland (inkludert Noreg). Det er lagt opp til at EPO administrer det nye patentet på om lag same måte som det administrer dagens nasjonale patentordningar. Administrasjonen vil bli finansiert av dei gebyra som blir kravd inn for dette patentet sidan EPO berre kan ta på seg nye oppgåver dersom dei er budsjettnøytrale. Samstundes reknar ein med ei innsparing på 70% i administrasjonskostnadene ved å gjennomføre fellespatentet samanlikna med dagens system. Ein fellespatent er der forfor spesielt viktig for mindre verksemder og for forskingssenter og vil også bidra til mindre juridisk fragmentering i Europa. Mange meiner EU kan tape i den internasjonale konkurransen om ein ikkje moderniserer sitt patentsystem. USA har nettopp vedteke omfattande modernisering av si lovgjeving på dette området og Kina er også i ferd med å etablere eit moderne system.
I tillegg til språk, har den andre utfordringa for etablering av felleskapspatentet vore modell for tvisteløysing. Det blir nå lagt opp til å etablere ein fellesdomstol. Etableringa av domstolen vil skje ved at dei landa som samarbeider om fellespatentet inngår ein internasjonal avtale. Dette kjem etter at EU-domstolen (ECJ) i mars kom med ei uttale om at det opprinnelege opplegget ikkje var i samsvar med EU-retten.
Det følgjer av uttala frå ECJ at fellesdomstolen berre vil vere open for EU-medlemmar. Noreg kan derfor ikkje slutte seg til ein fellespatent, men norske verksemder kan nytte det nye instrumentet for å sikre seg patentvern i dei landa som deltek i det forsterka samarbeidet.
torsdag 27. oktober 2011
Konklusjonane frå EU-toppmøtet
Resultata frå Euro-toppmøtet i Brussel i går (26. oktober 2011) er tilgjengelege her: Hovedresultater af eurotopmødet.
Erklæringane frå både Det europeiske råd og Eurotoppmøtet i går er tilgjengeleg her: Erklæring fra EU's stats- og regeringschefer og Eurotopmødeerklæring.
Sjå også kommentarar (artiklane er berre tilgjengelege frå Stortingets PC-nettverk):
- This week’s summit was supposed to put an end to the euro crisis. It hasn’t - Economist
- Eurozone debt crisis - European Voice: «Rifts emerge between eurozone 17 and the rest. How the weekend unfolded. Council in brief».
- The UK heads slowly for the exit Europeran Voice: «Change to the EU treaty is unavoidable, and so is a UK referendum».
Erklæringane frå både Det europeiske råd og Eurotoppmøtet i går er tilgjengeleg her: Erklæring fra EU's stats- og regeringschefer og Eurotopmødeerklæring.
Sjå også kommentarar (artiklane er berre tilgjengelege frå Stortingets PC-nettverk):
- This week’s summit was supposed to put an end to the euro crisis. It hasn’t - Economist
- Eurozone debt crisis - European Voice: «Rifts emerge between eurozone 17 and the rest. How the weekend unfolded. Council in brief».
- The UK heads slowly for the exit Europeran Voice: «Change to the EU treaty is unavoidable, and so is a UK referendum».
onsdag 26. oktober 2011
Riksdagen mot forslag om grensekontroll
Sveriges riksdag vil at svenskane sjølve skal ha sisteordet i spørsmålet om gjeninnføring av grensekontroll.
Utspelet kjem som følgje av at Europakommisjonen førre månad føreslo regelendringar for når det kan innførast grensekontrollar i Schengen-landa, og at avgjerdsmakt skulle overførast frå medlemslanda til Kommisjonen i slike spørsmål. «Vi tycker att det är EU-kommissionen som har bevisbördan här [...] Man måste kunna visa att det faktiskt är ett problem och de har de själva sagt att det inte är», er beskjeden frå saksordførar i justiskomiteen i Riksdagen, Morgan Johansson (Socialdemokraterna).
Pressemeldinga frå komiteen: EU-förslag om gränskontroller vid de inre gränserna strider mot subsidiaritetsprincipen.
Det er venta at dette kommisjonsforslaget kan bli det første forslaget som blir stoppa av «gult kort-prosedyren», der nasjonale parlament har høve til å sjekka om forslaget er i samsvar med nærleiksprinsippet. Dersom om lag ni av dei 27 nasjonale parlamenta (ein tredjedel) forkastar forslaget må EU-kommisjonen gjera endringar i forslaget.
I IPEX-basen finn ein informasjon om behandlinga i dei ulike parlamenta, mellom anna at Frankrike har kome med grunngjeven uttale mot kommisjonsforslaget.
Utspelet kjem som følgje av at Europakommisjonen førre månad føreslo regelendringar for når det kan innførast grensekontrollar i Schengen-landa, og at avgjerdsmakt skulle overførast frå medlemslanda til Kommisjonen i slike spørsmål. «Vi tycker att det är EU-kommissionen som har bevisbördan här [...] Man måste kunna visa att det faktiskt är ett problem och de har de själva sagt att det inte är», er beskjeden frå saksordførar i justiskomiteen i Riksdagen, Morgan Johansson (Socialdemokraterna).
Pressemeldinga frå komiteen: EU-förslag om gränskontroller vid de inre gränserna strider mot subsidiaritetsprincipen.
Det er venta at dette kommisjonsforslaget kan bli det første forslaget som blir stoppa av «gult kort-prosedyren», der nasjonale parlament har høve til å sjekka om forslaget er i samsvar med nærleiksprinsippet. Dersom om lag ni av dei 27 nasjonale parlamenta (ein tredjedel) forkastar forslaget må EU-kommisjonen gjera endringar i forslaget.
I IPEX-basen finn ein informasjon om behandlinga i dei ulike parlamenta, mellom anna at Frankrike har kome med grunngjeven uttale mot kommisjonsforslaget.
Personvern og sporing av terrorfinansiering
Konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag har uttalt seg om et EU-system for å spore finansiering av terrorisme. Uttalelsen gjelder de delene som handler om grunnleggende rettigheter og datavern. Komiteen viser til uttalelsen om evalueringsrapporten om datalagringsdirektivet og ønsker igjen å peke på viktigheten av å beskytte den personlige integriteten.
Komiteen ønsker minimumsregler på datavernområdet, som ikke hindrer medlemslandene å ha et nasjonalt regelverk med strengere krav til sikkerhet og beskyttelse av personopplysninger.
Saken gjelder en melding hvor Europakommisjonen presenterer tre mulige løsninger for et såkalt Terrorist Finance Tracking Programme (TFTP) på EU-nivå. Den vil igjen danne grunnlag for en framtidig rettsakt. Temaet har tidligere vært oppe i forbindelse med at EU og USA i juli 2010 inngikk en avtale om oversendelse av banktransaksjonsdata til USA knyttet til sporing av terrorfinansiering i USA (Swift-avtalen). Under behandling av avtalen i Europaparlamentet var det blant annet kritikk av masseoverføringer av data.
Komiteen ønsker minimumsregler på datavernområdet, som ikke hindrer medlemslandene å ha et nasjonalt regelverk med strengere krav til sikkerhet og beskyttelse av personopplysninger.
Saken gjelder en melding hvor Europakommisjonen presenterer tre mulige løsninger for et såkalt Terrorist Finance Tracking Programme (TFTP) på EU-nivå. Den vil igjen danne grunnlag for en framtidig rettsakt. Temaet har tidligere vært oppe i forbindelse med at EU og USA i juli 2010 inngikk en avtale om oversendelse av banktransaksjonsdata til USA knyttet til sporing av terrorfinansiering i USA (Swift-avtalen). Under behandling av avtalen i Europaparlamentet var det blant annet kritikk av masseoverføringer av data.
Nytt EU-regelverk om sikkerhet ved oljeboring
Europakommisjonen vil torsdag legge fram forslag til regelverk om sikkerhet ved offshore petroleumsvirksomhet. Ifølge en artikkel i The Guardian 25. oktober vil regelverket gjelde ut til 200 nautiske mil fra land. Det er første gang EU-lovgivning for oljevirksomhet går ut over grensen på 12 nautiske mil.
Videre skriver The Guardian at reglene "would cover the boundary with international waters where the legal standing of wells is unclear, and mean virtually all offshore oil drilling operations within the EU will be covered".
Et sentralt element er å øke selskapenes ansvar, blant annet må de vise til at de kan betale for skader i forbindelse med ulykker. Landene kan selv bestemme om dette skal skje gjennom tilfredsstillende forsikringer eller ved innbetaling til et fond. Ifølge The Guardian vil ikke Kommisjonen blande seg inn i hvor det skal være tillatt å bore, og regelverket vil heller ikke gjelde selskapers virksomhet utenfor EU-området.
Bakgrunnen for forslaget er ulykken i Mexicogulfen i april 2010 og Kommisjonens ønske om et nytt regelverk knyttet til ulykker, beredskap og selskapers ansvar. Forslaget skal til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen tre i kraft fra slutten av 2012.
I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker (side 32) står et at: "Eventuelle endringer i direktiver med EØS-relevans (eksempelvis miljøansvarsdirektivet) vil måtte vurderes i forhold til EØS-avtalen". Det pekes også på at spørsmål knyttet til sikkerhet i petroleumsvirksomheten håndteres og reguleres best på nasjonalt nivå.
Forslaget ble lagt fram 27. oktober, se pressemeldingen fra Kommisjonen.
Forslaget er merket EØS-relevant. Norge nevnes ikke, - men er derimot hyppig nevnt i konsekvensanalysen som følger med forsalget.
Se også uttalelser fra olje- og energiminister Ola Borten Moe til Stavanger Aftenblad 29. oktober:
- "Det er ingen grunn til at EU skal blande seg inn i helse, miljø og sikkerhet (HMS) for olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel"
- EU legger også opp til et skille mellom lisenser for leting og lisenser for utvikling. Det er helt uaktuelt for Norge".
- På spørsmål om Norge må følge regelverket svarer Borten Moe nei.
Artikkel i Nationen 2. november: Nye reglar frå EU møter hard kritikk
EU-delegasjonens rapport.
Videre skriver The Guardian at reglene "would cover the boundary with international waters where the legal standing of wells is unclear, and mean virtually all offshore oil drilling operations within the EU will be covered".
Et sentralt element er å øke selskapenes ansvar, blant annet må de vise til at de kan betale for skader i forbindelse med ulykker. Landene kan selv bestemme om dette skal skje gjennom tilfredsstillende forsikringer eller ved innbetaling til et fond. Ifølge The Guardian vil ikke Kommisjonen blande seg inn i hvor det skal være tillatt å bore, og regelverket vil heller ikke gjelde selskapers virksomhet utenfor EU-området.
Bakgrunnen for forslaget er ulykken i Mexicogulfen i april 2010 og Kommisjonens ønske om et nytt regelverk knyttet til ulykker, beredskap og selskapers ansvar. Forslaget skal til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen tre i kraft fra slutten av 2012.
I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker (side 32) står et at: "Eventuelle endringer i direktiver med EØS-relevans (eksempelvis miljøansvarsdirektivet) vil måtte vurderes i forhold til EØS-avtalen". Det pekes også på at spørsmål knyttet til sikkerhet i petroleumsvirksomheten håndteres og reguleres best på nasjonalt nivå.
Forslaget ble lagt fram 27. oktober, se pressemeldingen fra Kommisjonen.
Forslaget er merket EØS-relevant. Norge nevnes ikke, - men er derimot hyppig nevnt i konsekvensanalysen som følger med forsalget.
Se også uttalelser fra olje- og energiminister Ola Borten Moe til Stavanger Aftenblad 29. oktober:
- "Det er ingen grunn til at EU skal blande seg inn i helse, miljø og sikkerhet (HMS) for olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel"
- EU legger også opp til et skille mellom lisenser for leting og lisenser for utvikling. Det er helt uaktuelt for Norge".
- På spørsmål om Norge må følge regelverket svarer Borten Moe nei.
Artikkel i Nationen 2. november: Nye reglar frå EU møter hard kritikk
EU-delegasjonens rapport.
Oljefondet og eurokrisen
Under helgens toppmøte i EU nevnte Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt Norge og BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) som land som muligens kan bidra til å løse eurokrisen.
Statens pensjonsfond – Utland har allerede investert i europeiske obligasjoner, noe som ligger innenfor mandatet fondet har.
Finansminister Sigbjørn Johnsen har uttalt at «Strategien for forvaltningen ligger fast, og er bredt forankret i Stortinget. Finansdepartementet vil ikke instruere Norges Bank til å kjøpe bestemte finansielle instrumenter. Det ville være å flytte ansvaret for enkeltbeslutninger fra forvalter til eier, noe som ville være et brudd på mandatet» og at direkte støtte til enkeltland skjer med andre virkemidler, som Det internasjonale pengefondet (IMF), der Norge allerede bidrar.
KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen har uttalt at «Pensjonsfondet er ikke ment å være et høyrisikofond, og det er langt mer naturlig at europeiske banker tar tap enn at Norge skal gamble i et slikt spill. KrF forventer at dette er signaler som blir gitt fra regjeringen til EU-systemet».
Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole og professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo sier begge at de antar at Norge neppe vil bidra med mindre det gir en avkastning.
Kommunikasjonsdirektør Øystein Sjølie i Norges Bank kommenterer saken slik: «Vi vil vurdere det på nytt ut fra vanlige kriterier som forventet risiko og avkastning», og at banken ut fra vurderingene kan komme til å låne ut mer penger til krisefondet.
Statens pensjonsfond – Utland har allerede investert i europeiske obligasjoner, noe som ligger innenfor mandatet fondet har.
Finansminister Sigbjørn Johnsen har uttalt at «Strategien for forvaltningen ligger fast, og er bredt forankret i Stortinget. Finansdepartementet vil ikke instruere Norges Bank til å kjøpe bestemte finansielle instrumenter. Det ville være å flytte ansvaret for enkeltbeslutninger fra forvalter til eier, noe som ville være et brudd på mandatet» og at direkte støtte til enkeltland skjer med andre virkemidler, som Det internasjonale pengefondet (IMF), der Norge allerede bidrar.
KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen har uttalt at «Pensjonsfondet er ikke ment å være et høyrisikofond, og det er langt mer naturlig at europeiske banker tar tap enn at Norge skal gamble i et slikt spill. KrF forventer at dette er signaler som blir gitt fra regjeringen til EU-systemet».
Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole og professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo sier begge at de antar at Norge neppe vil bidra med mindre det gir en avkastning.
Kommunikasjonsdirektør Øystein Sjølie i Norges Bank kommenterer saken slik: «Vi vil vurdere det på nytt ut fra vanlige kriterier som forventet risiko og avkastning», og at banken ut fra vurderingene kan komme til å låne ut mer penger til krisefondet.
Grunnlovens § 93 og myndighetsoverføring
Bruk av læren om "lite inngripende" myndighetsoverføring og grunnlovens § 93 blir problematisert og kritisert i siste nummer av Lov og rett. Førsteamanuensis Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen viser til at utviklingen i EØS-samarbeidet vil medføre at grunnlovsspørsmålet vil bli viktigere framover.
Forfatteren gjennomgår blant annet Justisdepartementets lovavdelingens vurderinger knyttet til norsk myndighetsoverføring i forbindelse med gjennomføring av EØS-regelverket. Saker som omtales er REACH-forordningen (kjemikaliebyrået), GMO-forordningen (mattrygghetsbyrået), EBA-forordningen (finanstilsyn), flysikkerhetsbyrået (to ulike saker), elektrisitetsforordningen og energireguleringsbyrået.
Det vises til utviklingen i EU i retning av flere desentraliserte og selvstendige forvaltningsbyrå og tilsynsorgan, og at det kan se ut som det blir vanskeligere for Norge å få til nasjonal tilpasninger som avgrenser myndighetsoverføringen. Dette vil bety at Norge i framtiden vil overføre stadig mer forvaltningsmyndighet til EU- eller EØS-organ.
Avslutningsvis ser forfatteren på tre mulige rettslige løsninger: "Ein kan vedta myndigheitsoverføringa gjennom grunnlovsvedtak, men det er neppe ein praktisk farbar veg. Vidare kan ein eksplisitt heve grensa for myndigheitsoverføring etter § 26 andre avsnitt gjennom eit tillegg i denne, eller at det i § 93 blir presisert ei nedre grense for den. Eller, og det er etter mitt syn ei betre løysing, ein kan lempe på tilslutnadsvilkåret i § 93. Dette kan òg tenkast gjort ved tolking då ordlyden ikkje er heilt klår på kva som ligg i «tilsluttet eller slutter sig til».
Forfatteren gjennomgår blant annet Justisdepartementets lovavdelingens vurderinger knyttet til norsk myndighetsoverføring i forbindelse med gjennomføring av EØS-regelverket. Saker som omtales er REACH-forordningen (kjemikaliebyrået), GMO-forordningen (mattrygghetsbyrået), EBA-forordningen (finanstilsyn), flysikkerhetsbyrået (to ulike saker), elektrisitetsforordningen og energireguleringsbyrået.
Det vises til utviklingen i EU i retning av flere desentraliserte og selvstendige forvaltningsbyrå og tilsynsorgan, og at det kan se ut som det blir vanskeligere for Norge å få til nasjonal tilpasninger som avgrenser myndighetsoverføringen. Dette vil bety at Norge i framtiden vil overføre stadig mer forvaltningsmyndighet til EU- eller EØS-organ.
Avslutningsvis ser forfatteren på tre mulige rettslige løsninger: "Ein kan vedta myndigheitsoverføringa gjennom grunnlovsvedtak, men det er neppe ein praktisk farbar veg. Vidare kan ein eksplisitt heve grensa for myndigheitsoverføring etter § 26 andre avsnitt gjennom eit tillegg i denne, eller at det i § 93 blir presisert ei nedre grense for den. Eller, og det er etter mitt syn ei betre løysing, ein kan lempe på tilslutnadsvilkåret i § 93. Dette kan òg tenkast gjort ved tolking då ordlyden ikkje er heilt klår på kva som ligg i «tilsluttet eller slutter sig til».
tirsdag 25. oktober 2011
Status for diverse fiskerisaker
Brusselbrev fra Per Nestande
Fiskerireform, landingsforbod makrell og austersjøkvotar:
• Fiskerikomiteen i Parlamentet har endeleg oppnemnd rapportørar for dei ulike framlegge i fiskerireforma og vil halde fleire høyringar om ulike delar av reformpakka
• Rådet er også i gang med drøftingane om reformpakka, men stor avstand mellom landa
• På landbruks- og fiskerirådsmøtet førre veke vart det oppnådd semje om nye fangskvotar for Austersjøen for 2012. Dei baltiske land, Finland og Sverige var ikkje samde i opplegget
• På rådsmøtet vart også dei årlege konsultasjonane med Noreg om fisk drøfta. I samband med dette var makrellstriden med Færøyane og Island nemnd. Kommisjonen arbeider visstnok med framlegg til landingforbod eller andre mottiltak
Fiskerireform, landingsforbod makrell og austersjøkvotar:
• Fiskerikomiteen i Parlamentet har endeleg oppnemnd rapportørar for dei ulike framlegge i fiskerireforma og vil halde fleire høyringar om ulike delar av reformpakka
• Rådet er også i gang med drøftingane om reformpakka, men stor avstand mellom landa
• På landbruks- og fiskerirådsmøtet førre veke vart det oppnådd semje om nye fangskvotar for Austersjøen for 2012. Dei baltiske land, Finland og Sverige var ikkje samde i opplegget
• På rådsmøtet vart også dei årlege konsultasjonane med Noreg om fisk drøfta. I samband med dette var makrellstriden med Færøyane og Island nemnd. Kommisjonen arbeider visstnok med framlegg til landingforbod eller andre mottiltak
Tunisia inn i EØS?
EU bør vurdera om Tunisia kan bli nytt EØS-medlemsland, og ikkje berre vera ein partnar i regionen.
Forslaget kjem frå ALDE-gruppa i Europaparlamentet, og blir grunngitt med at Tunisia er det mest opne landet i Nord-Afrika i tillegg til at kvinner sine rettar er godt ivaretatt: «We should explore the possibilities of offering Tunisia more than a privileged partnership and possibly even investigate future membership of the EEA with rights similar to Norway and Iceland»
EU og Tunisia har lenge forhandla om å opna marknadane seg imellom, på område som landbruk og fiskeri.
Forslaget kjem frå ALDE-gruppa i Europaparlamentet, og blir grunngitt med at Tunisia er det mest opne landet i Nord-Afrika i tillegg til at kvinner sine rettar er godt ivaretatt: «We should explore the possibilities of offering Tunisia more than a privileged partnership and possibly even investigate future membership of the EEA with rights similar to Norway and Iceland»
EU og Tunisia har lenge forhandla om å opna marknadane seg imellom, på område som landbruk og fiskeri.
Svalbard, Arktis, EU og Noreg
Rapporten The Spitsbergen Treaty: Multilateral Governance in the Arctic har skapt debatt om suvereniteten på og rundt Svalbard. (Sjå også: Brusselbrev frå Per S. Nestande.)
«Det er mange uløste spørsmål i Svalbardtraktaten, og mye taler for at avtalen bør oppdateres. Det er gode argumenter for at man i det minste bør utvide traktaten til å gjelde ut til en 200 mils økonomisk sone – både når det gjelder sokkel og hav» seier Diana Wallis, redaktør av rapporten og medlem av Europaparlamentet til Aftenposten 25. oktober. Utanriksminister Jonas Gahr Støre kommenterer Svalbard-utspelet slik: «Et uklokt enkeltutspill».
Seniorforskar ved Universitetet i Tromsø, Torbjørn Pedersen, kommenterer slik: «Dette er farlig politikk. Rapporten inneholder konkrete forslag for hvordan EU-landene kan gå frem for å undergrave norsk suverenitet på, og suverene rettigheter rundt, Svalbard».
Tenketanken The Arctic Institute skriv om ein oppheta debatt under presentasjonen av rapporten i Brussel førre veke: «The presentation provoked debate among participants: Mr. Niels Engelschiøn, Norwegian Ambassador to Belgium, highlighted that, from a Norwegian perspective, there is no need to revision or update the existing treaty. His remarks are of particular interest, since it has been longstanding Norway Arctic foreign policy to avoid any international debate on the topic». Bellona var medarrangør av rapportpresentasjonen.
Rapporten representerer ikkje EUs offisielle syn, men Wallis ønskjer å skapa debatt og betre forståing for nordområda i EU-systemet. Europakommisjonen skal leggja fram sin nye Arktis-rapport rundt årsskiftet, medan den norske regjeringa skal leggja fram ei stortingsmelding om nordområda i løpet av hausten. I arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker (side 58-59) skriv regjeringa om EU og nordområda: «For Norge er det fortsatt viktig å arbeide for forståelse i EU for norsk syn på Arktis og de virkemidler som bør benyttes for å sikre en forsvarlig utvikling i Arktis».
Aftenposten skriv 26. oktober om at også Russland utfordrar norsk suverenitet i Svalbard-sona. Tidlegare i haust har det kome russiske utspel mot EUs innblanding i Arktis.
«Det er mange uløste spørsmål i Svalbardtraktaten, og mye taler for at avtalen bør oppdateres. Det er gode argumenter for at man i det minste bør utvide traktaten til å gjelde ut til en 200 mils økonomisk sone – både når det gjelder sokkel og hav» seier Diana Wallis, redaktør av rapporten og medlem av Europaparlamentet til Aftenposten 25. oktober. Utanriksminister Jonas Gahr Støre kommenterer Svalbard-utspelet slik: «Et uklokt enkeltutspill».
Seniorforskar ved Universitetet i Tromsø, Torbjørn Pedersen, kommenterer slik: «Dette er farlig politikk. Rapporten inneholder konkrete forslag for hvordan EU-landene kan gå frem for å undergrave norsk suverenitet på, og suverene rettigheter rundt, Svalbard».
Tenketanken The Arctic Institute skriv om ein oppheta debatt under presentasjonen av rapporten i Brussel førre veke: «The presentation provoked debate among participants: Mr. Niels Engelschiøn, Norwegian Ambassador to Belgium, highlighted that, from a Norwegian perspective, there is no need to revision or update the existing treaty. His remarks are of particular interest, since it has been longstanding Norway Arctic foreign policy to avoid any international debate on the topic». Bellona var medarrangør av rapportpresentasjonen.
Rapporten representerer ikkje EUs offisielle syn, men Wallis ønskjer å skapa debatt og betre forståing for nordområda i EU-systemet. Europakommisjonen skal leggja fram sin nye Arktis-rapport rundt årsskiftet, medan den norske regjeringa skal leggja fram ei stortingsmelding om nordområda i løpet av hausten. I arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker (side 58-59) skriv regjeringa om EU og nordområda: «For Norge er det fortsatt viktig å arbeide for forståelse i EU for norsk syn på Arktis og de virkemidler som bør benyttes for å sikre en forsvarlig utvikling i Arktis».
Aftenposten skriv 26. oktober om at også Russland utfordrar norsk suverenitet i Svalbard-sona. Tidlegare i haust har det kome russiske utspel mot EUs innblanding i Arktis.
Narvik og Oslo knyttet til EUs kjernenettverk
Narvik og Oslo er foreslått knyttet opp mot EUs kjernenettverk via Sverige i Europakommisjonens nye transportinfrastrukturpakke. Forslagets Annex III gjelder tredjeland, og det vises til to kart over Norge:
- Vol 2: Inland waterways and ports. Railways (freight), ports and rail-road terminals
- Vol 3: Railways (passengers) and airports. Roads, ports, rail-road terminals and airports
Kommisjonens pakke, kalt Connecting Europe, dekker områdene transport, energi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og målet er å få fart i de store infrastrukturinvesteringene. På transportområdet prioriteres korridorer, som skal bestå av jernbane, motorveier og vannveier (hvis mulig). Disse skal være operative innen 2030. For Sverige er både den botniske korridoren og malmbanen til Narvik med i kjernenettverket. "Dette viser at EU legger stor vekt på ressursene i Nordområdene", skriver NHO Troms.
Kommisjonen foreslår å gi 30 milliarder euro til transport, og ni milliarder hver til energi og ikt-nettverk. Samtidlig er målet å stimulere private investeringer gjennom såkalte "EU-prosjektobligasjoner".
I pressemeldingen fra NHO står det at: ”Samferdselsdepartementet og norske myndigheter har gjort en utmerket jobb med å forhandle med EU”. Siden EØS-landene ikke deltar i finansieringen av kjernenettverket i EU, vil beslutninger om prioritering, finansiering og implementering av prosjekter bli gjort på nasjonalt nivå.
Se også EU-delegasjonens omtale.
- Vol 2: Inland waterways and ports. Railways (freight), ports and rail-road terminals
- Vol 3: Railways (passengers) and airports. Roads, ports, rail-road terminals and airports
Kommisjonens pakke, kalt Connecting Europe, dekker områdene transport, energi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og målet er å få fart i de store infrastrukturinvesteringene. På transportområdet prioriteres korridorer, som skal bestå av jernbane, motorveier og vannveier (hvis mulig). Disse skal være operative innen 2030. For Sverige er både den botniske korridoren og malmbanen til Narvik med i kjernenettverket. "Dette viser at EU legger stor vekt på ressursene i Nordområdene", skriver NHO Troms.
Kommisjonen foreslår å gi 30 milliarder euro til transport, og ni milliarder hver til energi og ikt-nettverk. Samtidlig er målet å stimulere private investeringer gjennom såkalte "EU-prosjektobligasjoner".
I pressemeldingen fra NHO står det at: ”Samferdselsdepartementet og norske myndigheter har gjort en utmerket jobb med å forhandle med EU”. Siden EØS-landene ikke deltar i finansieringen av kjernenettverket i EU, vil beslutninger om prioritering, finansiering og implementering av prosjekter bli gjort på nasjonalt nivå.
Se også EU-delegasjonens omtale.
mandag 24. oktober 2011
Najonalt handlingsrom og bankenes kapitalkrav
EUs nye regelverk om kapitalkrav for banknæringen er i strid med nærhetsprinsippet, hevder finanskomiteen i Sveriges riksdag, og ønsker at man i stedet for absolutte krav til egenkapital heller bør ha minimumskrav. Komiteen mener at medlemslandene skal kunne ha et høyere nivå dersom det er nødvendig for å sikre landenes finansielle stabilitet.
Dette er på linje med uttalelser fra Sigbjørn Johnsen i september, hvor han i et møte med sin svenske kollega Anders Borg har sett på muligheten for å få til et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav.
Saken gjelder forslag til nytt regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som ble lagt fram i juli i år. Forslaget gjennomfører Basel III-standardene for banker i EØS-området, og er en tredje revisjon av de to kapitalkravdirektivene i EU. Det nye forslaget omfatter både en forordning og et direktiv. Bruk av forordninger innebærer som hovedregel en totalharmonisering. Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at denne forordningen likevel gir et visst nasjonalt handlingsrom, og at norske myndigheter vil legge vekt på å utnytte dette. Det står videre at man vurderer et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav.
Finansdepartementet sendte 24. oktober saken på høring, med frist 6. januar 2012. Høringen inneholder også utkast til lovtekster for gjennomføring av forslaget i Norge. Det står i høringsbrevet at: "Handlingsrommet for norske myndigheter vil avhenge av hvordan EUs rettsakter blir utformet, og av beslutningen i EØS-komiteen. Bruk av forordning avskjærer som hovedregel nasjonalt handlingsrom".
Forslagene til direktiv og forordning skal til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Foreløpig er plenumsbehandling i Parlamentet satt til juni 2012.
I saken om overgangsregler for Eksportfinans står EUs kapitalkravdirektiv sentralt. Saken er knyttet til en tidligere innstramming av regelverket, og gjelder krav til kapital bak store engasjementer med finansinstitusjoner. I forrige uke forlenget Finansdepartementet de særskilte overgangsreglene for Eksportfinans med ett år, fram til 31. desember 2012. Departementet skriver at EU-retten ikke åpner for at Eksportfinans kan få et varig og generelt unntak fra EUs kapitalkravsdirektiv. «Regjeringen tør ikke utfordre EU-retten», sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri til DN.no.
Dette er på linje med uttalelser fra Sigbjørn Johnsen i september, hvor han i et møte med sin svenske kollega Anders Borg har sett på muligheten for å få til et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav.
Saken gjelder forslag til nytt regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som ble lagt fram i juli i år. Forslaget gjennomfører Basel III-standardene for banker i EØS-området, og er en tredje revisjon av de to kapitalkravdirektivene i EU. Det nye forslaget omfatter både en forordning og et direktiv. Bruk av forordninger innebærer som hovedregel en totalharmonisering. Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at denne forordningen likevel gir et visst nasjonalt handlingsrom, og at norske myndigheter vil legge vekt på å utnytte dette. Det står videre at man vurderer et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav.
Finansdepartementet sendte 24. oktober saken på høring, med frist 6. januar 2012. Høringen inneholder også utkast til lovtekster for gjennomføring av forslaget i Norge. Det står i høringsbrevet at: "Handlingsrommet for norske myndigheter vil avhenge av hvordan EUs rettsakter blir utformet, og av beslutningen i EØS-komiteen. Bruk av forordning avskjærer som hovedregel nasjonalt handlingsrom".
Forslagene til direktiv og forordning skal til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Foreløpig er plenumsbehandling i Parlamentet satt til juni 2012.
I saken om overgangsregler for Eksportfinans står EUs kapitalkravdirektiv sentralt. Saken er knyttet til en tidligere innstramming av regelverket, og gjelder krav til kapital bak store engasjementer med finansinstitusjoner. I forrige uke forlenget Finansdepartementet de særskilte overgangsreglene for Eksportfinans med ett år, fram til 31. desember 2012. Departementet skriver at EU-retten ikke åpner for at Eksportfinans kan få et varig og generelt unntak fra EUs kapitalkravsdirektiv. «Regjeringen tør ikke utfordre EU-retten», sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri til DN.no.
tirsdag 18. oktober 2011
Felles nordisk brev om framtidig regionalpolitikk
Europakommisjonen la 6. oktober fram forslag til ny regionalpolitikk etter 2013. Regionalministrene fra Norge, Sverige, Finland og Island sendte 13. oktober et felles brev til Europakommisjonen hvor de ber om at det fortsatt vies spesiell oppmerksomhet til de nordlige regionene med spredt bosetting.
Dagens regelverk åpner for investeringstøtte til virksomheter som vil etablere seg i distriktene, lavere arbeidsgiveravgift og transportstøtte. I brevet ber ministrene om at det eksisterende kriteriet “lav befolkningstetthet” må videreføres i det nye regelverket.
Dagens regelverk åpner for investeringstøtte til virksomheter som vil etablere seg i distriktene, lavere arbeidsgiveravgift og transportstøtte. I brevet ber ministrene om at det eksisterende kriteriet “lav befolkningstetthet” må videreføres i det nye regelverket.
Skatt og merverdiavgift i Europaparlamentet
Europaparlamentet har for første gang kommet med et utkast til en årlig skatterapport. Rapporten understreker behovet for styrking av det indre markedet og Europas konkurranseevne. Den analyserer Kommisjonens innspill på området og legger vekt på forbedringspotensialet: ønske om større samordning og problemer rundt dobbeltbeskatning og skatteunndragelser.
Parlamentet vedtok 12 . oktober en resolusjone i forbindelse med behandling av grønnboken om framtidens momsordning. Viktige momenter er triksing med avgiften, mva-fritak for frivillige organsasjoner og små og mellomstore bedrifter og opprettelsen av «one-stop-shop» for å gjøre administrasjonen av ordningen enklere.
Det betyr at de nordiske landene har fått gjennomslag for sitt arbeid med momsfritak for frivillig organisasjoner. Carl Haglund (Finland, Svenska folkpartiet) sier til Europaportalen.se at: "nu måste kommissionen inse att om det finns en politisk majoritet hos lagstiftaren som säger att det här är viktigt".
Parlamentet vedtok 12 . oktober en resolusjone i forbindelse med behandling av grønnboken om framtidens momsordning. Viktige momenter er triksing med avgiften, mva-fritak for frivillige organsasjoner og små og mellomstore bedrifter og opprettelsen av «one-stop-shop» for å gjøre administrasjonen av ordningen enklere.
Det betyr at de nordiske landene har fått gjennomslag for sitt arbeid med momsfritak for frivillig organisasjoner. Carl Haglund (Finland, Svenska folkpartiet) sier til Europaportalen.se at: "nu måste kommissionen inse att om det finns en politisk majoritet hos lagstiftaren som säger att det här är viktigt".
Forslag om mer integrert europeisk infrastruktur
Europakommisjonen vil 19. oktober legge fram en pakke av forslag, kalt "Connecting Europe", hvor målet er mer integrert europeisk infrastruktur. Pakken vil dekke områdene transport, energi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og målet er å få fart i de store infrastrukturinvesteringene.
Den økte satsingen på infrastruktur ble varslet i forslaget til langtidsbudsjett. Pakken vil blant annet inneholde et første forslag knyttet til nyskapningen "EU-prosjektobligasjoner", hvor målet er å stimulere private investeringer.
Ifølge Europolitics, som har sett utkast til deler av pakken, vil det introduseres et nytt, integrert fond kalt Connecting Europe Facility (CEF). Det settes av 50 milliarder euro og det foreslås et felles juridisk rammeverk for finansiering av prioriterte EU-prosjekt innenfor transport, energi og ikt-nettverk. En liste over prioriterte korridorer vil være en del av pakken. Dagens ordning kritiseres for mangel på fokus, fleksibilitet og en toppstyrt tilnærming.
Den økte satsingen på infrastruktur ble varslet i forslaget til langtidsbudsjett. Pakken vil blant annet inneholde et første forslag knyttet til nyskapningen "EU-prosjektobligasjoner", hvor målet er å stimulere private investeringer.
Ifølge Europolitics, som har sett utkast til deler av pakken, vil det introduseres et nytt, integrert fond kalt Connecting Europe Facility (CEF). Det settes av 50 milliarder euro og det foreslås et felles juridisk rammeverk for finansiering av prioriterte EU-prosjekt innenfor transport, energi og ikt-nettverk. En liste over prioriterte korridorer vil være en del av pakken. Dagens ordning kritiseres for mangel på fokus, fleksibilitet og en toppstyrt tilnærming.
Abonner på:
Innlegg (Atom)