EU-kommisjonen la torsdag fram forslag til tillatte fangstmengder (TAC) for 2011. Forslaget skal diskuteres på et møte mellom medlemslandene og Kommisjonen 13. og 14. desember.
Kommisjonen påpeker at de baserer forslaget på råd fra eksperter i den vitenskaplige, tekniske og økonomiske komite for fiskerier (STECF). Tall viser at bærekraftig fiske bare drives på ca 40 prosent av de fiskebestandene som er vurdert, mot 31 prosent året før.
Kommisjonen er spesielt bekymret for torskebestanden, og foreslår å kutte fisket av torsk med 50 prosent i Kattegat, Irskesjøen og vest for Skottland. Medlemslandene blir bedt om å samarbeide om en gjennomgripende revisjon av forvaltningen av torsk. Man bør finne årsaken til at tiltakene i den flerårlige forvaltningsplanen ikke har gitt forventet forbedring.
Nordsjøtorsken forvaltes sammen med Norge, og Kommisjonen vil drøfte med norske myndigheter hvordan bestanden kan gjenopprettes.
Scottish Fishermen's Federation uttaler til BBC at forslaget til å reduser kvotene vil "encourage skippers to throw healthy fish back".
fredag 12. november 2010
torsdag 11. november 2010
Schengen-utsetjing for Bulgaria og Romania?
Frankrike ønskjer å utsetja at Bulgaria og Romania blir Schengen-medlemmer, i første omgang fram til sommaren 2011.
Saman med Nederland etterlyser Frankrike betre resultat i kampen mot korrupsjon og betre overvaking av grensa mot Moldova.
EU-tenestemenn som er involverte i Schengen-utvidinga meiner at dersom tekniske testar i november og desember slår positivt ut, vil det vera vanskeleg å ikkje la dei to landa få vera med i samarbeidet. Nokre månaders utsetjing skal derimot vera muleg, skriv EUobserver.
Saman med Nederland etterlyser Frankrike betre resultat i kampen mot korrupsjon og betre overvaking av grensa mot Moldova.
EU-tenestemenn som er involverte i Schengen-utvidinga meiner at dersom tekniske testar i november og desember slår positivt ut, vil det vera vanskeleg å ikkje la dei to landa få vera med i samarbeidet. Nokre månaders utsetjing skal derimot vera muleg, skriv EUobserver.
Svensk lovforslag om datalagring lagt fram
I dag har justisminister Beatrice Ask lagt fram lovforslaget som skal implementere datalagringsdirektivet i Sverige. Den svenske regjeringa foreslår at data skal lagres i seks måneder. Videre står det i pressemeldinga at « Förslaget syftar till att säkerställa att uppgifterna finns tillgängliga för avslöjande, utredning och åtal av brott. De uppgifter som lagras med stöd av direktivet föreslås få användas endast av de brottsbekämpande myndigheterna.».
Pressemelding og lovforslag.
Forslaget sendes til behandling i Riksdagen. Målet er at loven skal tre i kraft 1. juli 2011.
Pressemelding og lovforslag.
Forslaget sendes til behandling i Riksdagen. Målet er at loven skal tre i kraft 1. juli 2011.
onsdag 10. november 2010
"Energi 2020" - EUs energistrategi lagt fram
EU-kommisjonens strategi definerer prioriteringer og tiltak på energiområdet for de neste ti årene. Strategien legger vekt på energieffektivitet, og peker på boliger og transport som sektorer med et stort potensial for energisparing. En detaljert plan for energieffektivisering vil bli presentert våren 2011.
Et annet prioritert område er utbygging av infrastruktur, hvor målet er et integrert energimarked i EU innen 2015. Allerede 17. november vil Kommisjonen legge fram forslag til raskere og enklere prosedyre for utbygging av infrastruktur. På pressekonferansen sa energikommisær Günther Oettinger at det er behov for 8000 milliarder kroner for å effektivisere og modernisere energinettet i Europa de neste ti årene.
Strategien legger også vekt på å skape en felles, koordinert energipolitikk mot tredjeland. Blant annet ønsker EU å inngå rammeavtaler med sentrale leverandører og transittland. Det er ønske, innenfor rammene av naboskapspolitikken, å utvide antall land som er med i energifellesskapstraktaten.
Europlitics oppsummerer de første reaksjonene på strategien. Claude Turnes, De grønne, mener strategien "has a shocking pro-nuclear bias" og at forslaget om energieffektivitet mangler bindende mål. Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, uttaler at "consumers are still waiting to reap the benefits of the liberalisation of the energy market".
Norge er ikke nevnt hverken i strategien eller i vedlegget State of play in the EU energy policy.
EU-kommisjonen vil i løpet av de neste 18 månedene legge fram konkrete initiativ og lovforslag. Strategien vil bli diskutert på et eget energitoppmøte 4. februar 2011.
Et annet prioritert område er utbygging av infrastruktur, hvor målet er et integrert energimarked i EU innen 2015. Allerede 17. november vil Kommisjonen legge fram forslag til raskere og enklere prosedyre for utbygging av infrastruktur. På pressekonferansen sa energikommisær Günther Oettinger at det er behov for 8000 milliarder kroner for å effektivisere og modernisere energinettet i Europa de neste ti årene.
Strategien legger også vekt på å skape en felles, koordinert energipolitikk mot tredjeland. Blant annet ønsker EU å inngå rammeavtaler med sentrale leverandører og transittland. Det er ønske, innenfor rammene av naboskapspolitikken, å utvide antall land som er med i energifellesskapstraktaten.
Europlitics oppsummerer de første reaksjonene på strategien. Claude Turnes, De grønne, mener strategien "has a shocking pro-nuclear bias" og at forslaget om energieffektivitet mangler bindende mål. Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, uttaler at "consumers are still waiting to reap the benefits of the liberalisation of the energy market".
Norge er ikke nevnt hverken i strategien eller i vedlegget State of play in the EU energy policy.
EU-kommisjonen vil i løpet av de neste 18 månedene legge fram konkrete initiativ og lovforslag. Strategien vil bli diskutert på et eget energitoppmøte 4. februar 2011.
Sveits og bilaterale avtalar i søkjelyset
I eit utkast til eit EU-notat om forholdet til Sveits står det at den bilaterale tilnærminga frå sveitsisk side har nådd si grense.
Utkastet omtalar forholdet mellom Sveits og EU som både «good, intense and broad», men at ein likevel bør gå gjennom alle bilaterale avtalar på nytt. Dette fordi dei talrike avtalane har gjort arbeidet komplekst, særleg med tanke på fråveret av «horizontal institutional arrangements».
Samtidig nærmar det seg folkeavstemming i Sveits, som handlar om mulege utvisingar av domfelte utan sveitsisk statsborgarskap. Initiativet kan bryta avtalar med EU om fri bevegelse av personar, og SwissInfo stiller mellom anna dette spørsmålet: «What would happen if it passes?».
Utkastet omtalar forholdet mellom Sveits og EU som både «good, intense and broad», men at ein likevel bør gå gjennom alle bilaterale avtalar på nytt. Dette fordi dei talrike avtalane har gjort arbeidet komplekst, særleg med tanke på fråveret av «horizontal institutional arrangements».
Samtidig nærmar det seg folkeavstemming i Sveits, som handlar om mulege utvisingar av domfelte utan sveitsisk statsborgarskap. Initiativet kan bryta avtalar med EU om fri bevegelse av personar, og SwissInfo stiller mellom anna dette spørsmålet: «What would happen if it passes?».
Nye EU-land? Ny rapport om søkjarlanda
EU-kommisjonen presenterte i går den årlege rapporten om status for aktuelle nye medlemsland.
Når det gjeld Island viste ein til framgangen i konsolideringa av offentlege finansar og gjenoppretting av det finansielle systemet. Samtidig trakk rapporten fram at den islandske opinionen verkar usikre på om dei ønskjer EU-medlemskap, og Kommisjonen ber difor islandske styresmakter sørgja for god nok informasjon om kva eit EU-medlemskap inneber.
Kommisjonen meiner vidare at Montenegro bør få status som kandidatland, i same kø som Kroatia, Makedonia, Tyrkia og Island allereie står i. Her er det Kroatia som skal vera nærmast eit EU-medlemskap, og landet får skryt for stadige framsteg i forhandlingsprosessen. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten mellom anna på følgjande hindring: «there is no progress towards normalisation of bilateral relations with the Republic of Cyprus».
Elles slår Kommisjonen fast at utvidinga frå 15 til 27 land (i perioden 2004-2007) styrka EU-landa sine evner til å møta den økonomiske krisa, særleg på grunn av auka handel mellom medlemslanda.
Når det gjeld Island viste ein til framgangen i konsolideringa av offentlege finansar og gjenoppretting av det finansielle systemet. Samtidig trakk rapporten fram at den islandske opinionen verkar usikre på om dei ønskjer EU-medlemskap, og Kommisjonen ber difor islandske styresmakter sørgja for god nok informasjon om kva eit EU-medlemskap inneber.
Kommisjonen meiner vidare at Montenegro bør få status som kandidatland, i same kø som Kroatia, Makedonia, Tyrkia og Island allereie står i. Her er det Kroatia som skal vera nærmast eit EU-medlemskap, og landet får skryt for stadige framsteg i forhandlingsprosessen. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten mellom anna på følgjande hindring: «there is no progress towards normalisation of bilateral relations with the Republic of Cyprus».
Elles slår Kommisjonen fast at utvidinga frå 15 til 27 land (i perioden 2004-2007) styrka EU-landa sine evner til å møta den økonomiske krisa, særleg på grunn av auka handel mellom medlemslanda.
Norge ønsker strengere regler for farlige stoffer i elektronikk
Revisjon av et direktiv om bruk av farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr (RoHS-direktivet) er til behandling i EU. Det opprinnelige direktivet er fra 2002, og ble allerede da kritisert for å være "utvannet". Revisjonen skal gi regler for hvordan nye stoffer skal legges til en forbudsliste, men Europaparlamentet og noen av medlemslandene ønsker at flere stoffer må vurderes umiddelbart. Miljøverndepartementet skriver i en pressemelding 10. november at Norge støtter dette, og at man også støtter at regelverket skal omfatte alle elektriske og elektroniske produkter, ikke bare bestemte produktgrupper.
Rådet, Parlamentet og Kommisjonen forhandler for tiden med tanke på enighet før første behandling i Europaparlamentet. Plenumsbehandling i Parlamentet er foreløpig satt til 13. desember.
Oppdatering 29.11.2010: Europaparlamentet vedtok 24. november 2010 et kompromiss inngått med Rådet og Kommisjonen. Parlamentet fikk gjennomslag for at regelverket skal omfatte alle elektriske og elektroniske produkter. Derimot fikk de ikke støtte for at flere stoffer må vurderes umiddelbart. Det ble også åpnet for enkelte tidsbegrensede unntak.
Rådet, Parlamentet og Kommisjonen forhandler for tiden med tanke på enighet før første behandling i Europaparlamentet. Plenumsbehandling i Parlamentet er foreløpig satt til 13. desember.
Oppdatering 29.11.2010: Europaparlamentet vedtok 24. november 2010 et kompromiss inngått med Rådet og Kommisjonen. Parlamentet fikk gjennomslag for at regelverket skal omfatte alle elektriske og elektroniske produkter. Derimot fikk de ikke støtte for at flere stoffer må vurderes umiddelbart. Det ble også åpnet for enkelte tidsbegrensede unntak.
Nasjonale parlamenter og førstebehandlingsavtaler
Økt bruk av førstebehandlingsavtaler mellom Rådet og Europaparlamentet har betydning for de nasjonale parlamentene. Folketingets representant i EU anbefaler at de nasjonale parlamentene stiller spørsmål om et tettere samarbeid med Europaparlamentet på dette området. Han mener dette er riktig tidspunkt, siden det foregår en evaluering av regelverket i Europaparlamentet, og det er ønske om rette opp svakheter.
70 prosent av forslagene som avgjøres gjennom medbestemmelsesprosedyren blir vedtatt på bakgrunn av avtaler mellom Rådet og Europaparamentet før første behandling i Parlamentet. Begrunnelsen er å få en raskere og mer effektiv saksbehandling, spesielt for saker av mer teknisk karakter. Problemet er bl.a. mindre åpenhet og politisk debatt, og økt makt til saksordførere og andre som er med på forhandlingene.
Nasjonale parlamenter har gjentatte ganger anmodet Europaparlamentet om å bli bedre informert om inngåelse av førstebehandlingsavtaler. Parlamentet har svart at dette er informasjon de bør få gjennom Rådet (egen regjering).
70 prosent av forslagene som avgjøres gjennom medbestemmelsesprosedyren blir vedtatt på bakgrunn av avtaler mellom Rådet og Europaparamentet før første behandling i Parlamentet. Begrunnelsen er å få en raskere og mer effektiv saksbehandling, spesielt for saker av mer teknisk karakter. Problemet er bl.a. mindre åpenhet og politisk debatt, og økt makt til saksordførere og andre som er med på forhandlingene.
Nasjonale parlamenter har gjentatte ganger anmodet Europaparlamentet om å bli bedre informert om inngåelse av førstebehandlingsavtaler. Parlamentet har svart at dette er informasjon de bør få gjennom Rådet (egen regjering).
tirsdag 9. november 2010
Irland kjempar mot klokka
Irland håpar på støtte i EU for å unngå ei redningspakke og dermed streng styring av økonomien, slik avtala blei for Hellas i vår. Men investorane manglar tillit til Irland, og skyr no statsobligasjonane deira, skriv Aftenposten.
Irland slit med eit underskot på statsbudsjettet på 12 prosent av BNP, og har lova EU å pressa det ned til tre prosent innan 2014. Stabilitetspakta krev at eurolanda skal halda underskota under tre prosent.
Dersom landet ikkje får opp tilliten og interessa for statspapira, kan det gå tomt for pengar i løpet av 2011, skriv Bloomberg.
Irland slit med eit underskot på statsbudsjettet på 12 prosent av BNP, og har lova EU å pressa det ned til tre prosent innan 2014. Stabilitetspakta krev at eurolanda skal halda underskota under tre prosent.
Dersom landet ikkje får opp tilliten og interessa for statspapira, kan det gå tomt for pengar i løpet av 2011, skriv Bloomberg.
Usemje om EU-budsjettet
Medlemslanda må visa vilje til å møta parlamentet dersom ein skal få på plass neste års EU-budsjett, uttala leiaren for budsjettforhandlingane i Europaparlamentet 8. november.
Dei fleste medlemslanda ønskjer å halda auken i 2011-budsjettet på 2,9% over årets budsjett, medan EU-parlamentet ønskjer ein auke på 6,2%.
Statsminister i Storbritannia, David Cameron, har vore særleg bestemt på at han ikkje vil godta ein budsjettvekst over 2,9%. Forhandlingsleiaren i EU-parlamentet kom i går med framlegg om å møtast på ein 4,5% auke.
Dersom forhandlingane ikkje fører til ei avtale denne månaden, vil budsjettet (som må godkjennast av alle medlemslanda) bli frose på 2010-nivå.
Dei fleste medlemslanda ønskjer å halda auken i 2011-budsjettet på 2,9% over årets budsjett, medan EU-parlamentet ønskjer ein auke på 6,2%.
Statsminister i Storbritannia, David Cameron, har vore særleg bestemt på at han ikkje vil godta ein budsjettvekst over 2,9%. Forhandlingsleiaren i EU-parlamentet kom i går med framlegg om å møtast på ein 4,5% auke.
Dersom forhandlingane ikkje fører til ei avtale denne månaden, vil budsjettet (som må godkjennast av alle medlemslanda) bli frose på 2010-nivå.
mandag 8. november 2010
Utviding av visumfritt Europa
Under dagens møte i Ministerrådet blei det vedteke at borgarar frå Albania og Bosnia-Hercegovina, med biometriske pass, kan reisa visumfritt til heile Schengen-området. I fjor blei det same vedteke for Serbia, Makedonia og Montenegro.
Frå fleire EU-land er det uttrykt skepsis til opphevinga av visumkrava. Nederland peikar mellom anna på problema med demokratisering, organisert kriminalitet og korrupsjon i Albania og Bosnia-Hercegovina.
I Noreg har ein hatt biometriske pass i fem år, men det er først no ein har planar om å utnytta dette, uttalar Magnar Aukrust i justisdepartementet til Computerworld: «Vi jobber mot å installere lesere av den biometriske informasjonen i løpet av neste år».
Biometriske pass er ein del av Schengen-samarbeidet, og fleire land vil no starta utplassering av lesarutstyr på grenseovergangar.
Frå fleire EU-land er det uttrykt skepsis til opphevinga av visumkrava. Nederland peikar mellom anna på problema med demokratisering, organisert kriminalitet og korrupsjon i Albania og Bosnia-Hercegovina.
I Noreg har ein hatt biometriske pass i fem år, men det er først no ein har planar om å utnytta dette, uttalar Magnar Aukrust i justisdepartementet til Computerworld: «Vi jobber mot å installere lesere av den biometriske informasjonen i løpet av neste år».
Biometriske pass er ein del av Schengen-samarbeidet, og fleire land vil no starta utplassering av lesarutstyr på grenseovergangar.
Biodrivstoff kan dobla utslepp
Dersom ein når målet om at ti prosent av all transportenergi skal koma frå fornybare kjelder innan 2020, vil det auka klimagassutsleppa i Europa. Det viser ein ny rapport frå Institute for European Environmental Policy. Alle medlemslanda i EU har lagt fram planar om å auka bruken av biodrivstoff fram mot 2020.
Ifølgje rapporten vil CO2-utsleppa bli mellom 80 og 170 prosent høgare per liter med biodrivstoff enn med tradisjonell bensin og diesel, gitt dagens miljøkrav i EU og Noreg.
Truls Gulowsen uttalar til Dagens Næringsliv at krava om biodrivstoff kan få negative verknader både for biologisk mangfald og klima. Miljøvernminister Erik Solheim uttalar til same avis at Noreg pressar på EU for å få på plass strengare klimakrav.
Ifølgje rapporten vil CO2-utsleppa bli mellom 80 og 170 prosent høgare per liter med biodrivstoff enn med tradisjonell bensin og diesel, gitt dagens miljøkrav i EU og Noreg.
Truls Gulowsen uttalar til Dagens Næringsliv at krava om biodrivstoff kan få negative verknader både for biologisk mangfald og klima. Miljøvernminister Erik Solheim uttalar til same avis at Noreg pressar på EU for å få på plass strengare klimakrav.
Ny strategi for vern av persondata
EU-kommisjonen presenterte i førre veke ei ny strategimelding om vern av persondata.
Meldinga varslar fleire hovudmål for modernisering av EUs regelverk for databeskyttelse:
- Styrking av dei individuelle rettane, slik at innsamling og bruk av persondata berre skjer når det er strengt nødvendig.
- Styrking av indre marknad ved å avgrensa administrasjonen samt sikra like konkurransevilkår.
- Revisjon av reglane for beskyttelse av persondata også innanfor politi- og strafferettsleg samarbeid.
- Sørgja for beskyttelse av persondata som blir ført ut av EU.
- Styrking og harmonisering av styresmaktene sine roller når det gjeld databeskyttelse.
Kommisjonen oppmodar interesserte om å koma med tilbakemeldingar i ei open høyring innan 15. januar neste år. Deretter vil det mellom anna bli utarbeida framlegg til revisjon av personverndirektivet frå 1995.
Meldinga varslar fleire hovudmål for modernisering av EUs regelverk for databeskyttelse:
- Styrking av dei individuelle rettane, slik at innsamling og bruk av persondata berre skjer når det er strengt nødvendig.
- Styrking av indre marknad ved å avgrensa administrasjonen samt sikra like konkurransevilkår.
- Revisjon av reglane for beskyttelse av persondata også innanfor politi- og strafferettsleg samarbeid.
- Sørgja for beskyttelse av persondata som blir ført ut av EU.
- Styrking og harmonisering av styresmaktene sine roller når det gjeld databeskyttelse.
Kommisjonen oppmodar interesserte om å koma med tilbakemeldingar i ei open høyring innan 15. januar neste år. Deretter vil det mellom anna bli utarbeida framlegg til revisjon av personverndirektivet frå 1995.
torsdag 4. november 2010
Fleksible arbeidsordninger i Norge og EU
En ekspertrapport, utgitt av EU-kommisjonen, om fleksible arbeidsordninger og likestilling gir en bred oversikt over dagens praksis i EU- og EØS/EFTA-landene. Det er store forskjeller mellom landene. Danmark, Sverige, Tyskland, Finland og Norge ligger på topp når det gjelder fleksible arbeidsordninger - mer enn halvparten av arbeidstakerne anvender en eller annen form for arbeidstidsfleksibilitet.
Et av temaene i rapporten er deltidsarbeid, hvor Norge ligger over gjennomsnittet. Sammen med Portugal og Tsjekkia er Norge blant landene hvor ufrivillig deltidsarbeid er høyest hos kvinner. Et annet område hvor Norge skiller seg ut er hjemmearbeid. I alle land bortsett fra Irland og Norge er det prosentvis flest kvinner som jobber hjemmefra.
Rapporten viser til at fleksibel arbeidstid er på den politiske dagsorden i mange land, og at den finansielle og økonomiske krisen har gjort at fleksibilitet sees på som et viktig instrument som skal hjelpe arbeidsgivere med å tilpasse seg de skiftende økonomiske vilkårene. Videre peker den på at likestillingsdimensjonen ikke er sentral i denne debatten.
Rapporten inngår i Kommisjonens arbeid med en gjennomgripende revisjon av arbeidstidsdirektivet, som ble startet i mars 2010.
Et av temaene i rapporten er deltidsarbeid, hvor Norge ligger over gjennomsnittet. Sammen med Portugal og Tsjekkia er Norge blant landene hvor ufrivillig deltidsarbeid er høyest hos kvinner. Et annet område hvor Norge skiller seg ut er hjemmearbeid. I alle land bortsett fra Irland og Norge er det prosentvis flest kvinner som jobber hjemmefra.
Rapporten viser til at fleksibel arbeidstid er på den politiske dagsorden i mange land, og at den finansielle og økonomiske krisen har gjort at fleksibilitet sees på som et viktig instrument som skal hjelpe arbeidsgivere med å tilpasse seg de skiftende økonomiske vilkårene. Videre peker den på at likestillingsdimensjonen ikke er sentral i denne debatten.
Rapporten inngår i Kommisjonens arbeid med en gjennomgripende revisjon av arbeidstidsdirektivet, som ble startet i mars 2010.
Norsk politi i Frontex-operasjon i Hellas
Etter førespurnad frå Frontex har Noreg sendt fem polititenestemenn til Hellas, som skal støtta den pågåande operasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia.
Frontex har aktivert sin RABIT-innsatsstyrke (Rapid Border Intervention Teams) for første gong, og 175 EU-utsendte personell har blitt beordra til Hellas. Noreg bidreg med fem spesialistar:
- 2 debriefarar (intervjuarar)
- 1 screenar (freistar å finna opphavsland)
- 2 FSO (Frontex-støttepersonell som koordinerer ulike involverte aktørar)
Oppdraget skal vara i to månader. Sjå også: Nordisk personell vaktar gresk-tyrkisk grense.
Frontex har aktivert sin RABIT-innsatsstyrke (Rapid Border Intervention Teams) for første gong, og 175 EU-utsendte personell har blitt beordra til Hellas. Noreg bidreg med fem spesialistar:
- 2 debriefarar (intervjuarar)
- 1 screenar (freistar å finna opphavsland)
- 2 FSO (Frontex-støttepersonell som koordinerer ulike involverte aktørar)
Oppdraget skal vara i to månader. Sjå også: Nordisk personell vaktar gresk-tyrkisk grense.
onsdag 3. november 2010
Nye lister over EØS-relavante rettsakter
EFTA har publisert to nye lister på sin nettside:
- oversikt over rettsakter som er vedtatt i EU og som er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Disse rettsaktene er enten merket som EØS-relevant fra EUs side, eller blitt vurdert som EØS-relevant av EFTA-eksperter. I det siste tilfellet må man få "ja" fra ekspertene i alle tre medlemslandene. Datalagringsdirektivet er ikke med på listen. - oversikt over rettsakter hvor EFTA har sendt utkast til EØS-beslutning til EU-kommisjonen. Ut fra listen kan man bl.a. lese at et utkast til beslutning om ATM-direktivet (endring av fjernsynsdirektivet) ble sendt i april 2009.
tirsdag 2. november 2010
Revisjon av datalagringsdirektivet - ny kjøreplan
I forbindelse med at EU-kommisjonen la fram nytt arbeidsprogram i forrige uke, ble det også publisert en kjøreplan (roadmap) for 2011. Revisjon av datalagringsdirektivet inngår i kjøreplanen. Innhold, problemer, mål og konsekvenser omtales. Det understrekes at man avventer evalueringsrapporten, og det er lite konkret informasjon i omtalen.
Når det gjelder direktivets konsekvenser for personvernet, står det «the Commission is set to give full consideration to fundamental right impacts and propose legislation that will raise less privacy concerns than the current one». Videre står det at «data retention period will be reduced - data categories will be clearer and more specific».
EU-kommisjonen ønsker innspill, og vil ifølge kjøreplanen arrangere en konferanse 25. november.
Når det gjelder direktivets konsekvenser for personvernet, står det «the Commission is set to give full consideration to fundamental right impacts and propose legislation that will raise less privacy concerns than the current one». Videre står det at «data retention period will be reduced - data categories will be clearer and more specific».
EU-kommisjonen ønsker innspill, og vil ifølge kjøreplanen arrangere en konferanse 25. november.
Endring av mandatet til sjøsikkerhetsbyrået (EMSA)
Norge sluttet seg til det europeiske sjøsikkerhetsbyrået i 2003. Byrået har blant annet ansvar for sjøsikkerhet, miljø og akutt forurensning, som supplement og støtte til nasjonale ordninger. EU-kommisjonen har lagt fram forslag til endringer av mandatet.
Den institusjonelle strukturen skal beholdes, men det foreslås en utvidelse av EMSAs oppgaver. Et av forslagene er at fartøy EMSA har avtale med også kan settes inn i tilfelle utslipp fra oljeinstallasjoner til havs. Kommisjonen ønsker også at tekniske støtte skal gis til landene som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken (ENP) - middelhavslandene, østeuropeiske land og Kaukasus, men ikke Russland.
Den institusjonelle strukturen skal beholdes, men det foreslås en utvidelse av EMSAs oppgaver. Et av forslagene er at fartøy EMSA har avtale med også kan settes inn i tilfelle utslipp fra oljeinstallasjoner til havs. Kommisjonen ønsker også at tekniske støtte skal gis til landene som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken (ENP) - middelhavslandene, østeuropeiske land og Kaukasus, men ikke Russland.
Nordisk personell vaktar gresk-tyrkisk grense
I dag startar 175 utsendte EU-personell arbeidet med å hjelpa Hellas i vakthaldet på den gresk-tyrkiske grensa.
Operasjonen skjer i regi av Frontex, og inkluderer deltaking frå alle EU-landa (utanom Storbritannia og Irland). Både Danmark og Sverige deltek (Noreg deltek også vanlegvis i slike Frontex-operasjonar).
Frontex sitt oppdrag skal i første omgang vara i 2 månader, seier kommissær Cecilia Malmstöm til EUObserver.
Hjelpa kjem etter ønske frå grekarane om bistand med grenseovervakinga. Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
Styrkinga av det greske vakthaldet har også støtte frå FNs flyktningbyrå, som har vore urolege for mangelen på kontroll over situasjonen i Hellas. Men byrået peikar samtidig på at: «asylum needs must not be overlooked».
Bjarte Vandvik, som er generalsekretær i flyktningsorganisasjonen ECRE, skriv mellom anna følgjande i eit ope brev til europeiske regjeringar: «Frontex, the EU Borders Agency, will send border guards to help Greece to stop migrants from entering across the land border with Turkey. Paradoxically, at the same time, most Member States investing resources and personnel in Frontex operations keep on putting more pressure on the Greek system by sending asylum seekers there. European countries need to be serious about EU solidarity.»
Operasjonen skjer i regi av Frontex, og inkluderer deltaking frå alle EU-landa (utanom Storbritannia og Irland). Både Danmark og Sverige deltek (Noreg deltek også vanlegvis i slike Frontex-operasjonar).
Frontex sitt oppdrag skal i første omgang vara i 2 månader, seier kommissær Cecilia Malmstöm til EUObserver.
Hjelpa kjem etter ønske frå grekarane om bistand med grenseovervakinga. Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
Styrkinga av det greske vakthaldet har også støtte frå FNs flyktningbyrå, som har vore urolege for mangelen på kontroll over situasjonen i Hellas. Men byrået peikar samtidig på at: «asylum needs must not be overlooked».
Bjarte Vandvik, som er generalsekretær i flyktningsorganisasjonen ECRE, skriv mellom anna følgjande i eit ope brev til europeiske regjeringar: «Frontex, the EU Borders Agency, will send border guards to help Greece to stop migrants from entering across the land border with Turkey. Paradoxically, at the same time, most Member States investing resources and personnel in Frontex operations keep on putting more pressure on the Greek system by sending asylum seekers there. European countries need to be serious about EU solidarity.»
mandag 1. november 2010
Salg av selprodukter: utsettelse er opphevet
FiskeribladetFiskaren skriver 1. november (side 7 og 8) at EU-domstolen har opphevet vedtaket om å utsette datoen for når EUs sel-forordning skal tre i kraft. Importforbudet skulle ha trådt i kraft 20. august, men dagen før vedtok EU-domstolen en utsettelse i påvente av en grundigere gjennomgang. Utgangspunktet for gjennomgangen er at EUs vedtak er klaget inn for EU-domstolen. Midlertidig stopp er nå opphevet.
Utsettelsen gjelder formelt for de aktørene som har klaget saken inn for EU-domstolen. Dette er representanter for inuittene i Canada og på Grønland, i tillegg til norske Rieber. Sel-forordningen innebærer at all eksport av norske selprodukter til EU blir stanset.
Den canadiske inuit-organisasjonen ITK og Fur Institute of Canada skriver i en felles pressemelding at de planlegger å anke avgjørelsen. De skriver videre: “The recent news is disappointing, but it will not affect the outcome of our main case on the ban, which is still before the Court, and expected to go to trial next year.”
Utsettelsen gjelder formelt for de aktørene som har klaget saken inn for EU-domstolen. Dette er representanter for inuittene i Canada og på Grønland, i tillegg til norske Rieber. Sel-forordningen innebærer at all eksport av norske selprodukter til EU blir stanset.
Den canadiske inuit-organisasjonen ITK og Fur Institute of Canada skriver i en felles pressemelding at de planlegger å anke avgjørelsen. De skriver videre: “The recent news is disappointing, but it will not affect the outcome of our main case on the ban, which is still before the Court, and expected to go to trial next year.”
Abonner på:
Innlegg (Atom)