Det europeiske arbeidsmiljøbyrået (EU-OSHA) ser i en rapport spesielt på kvinners arbeidssituasjon. Rapporten tar for seg flere felt, og ser blant annet på kvinners deltakelse i arbeidslivet, lønn, vold og antall kvinner i ledende stillinger.
Her er noen av hovedpunktene i rapporten:
- 58,6 prosent av arbeidsstyrken er kvinner.
- Kvinners yrkesvalg styres i stor grad av livssituasjonen deres.
- Kvinner tjener i snitt 17 prosent mindre enn menn selv om lønnsforskjellen har minket.
- Kvinner er underrepresentert i ledende stillinger.
- 59 prosent av nyopprettede arbeidsplasser går til kvinner.
- Kvinners arbeidsplasser er konsentrert innen helse, utdanning og salg.
- Vold forekommer oftest i serviceyrker, der kvinner er overrepresentert.
- Kvinner velger i større grad enn menn utradisjonelle yrker.
- Kvinner rammes i større grad enn menn av flere typer diskriminering samtidig
(kjønn, alder, etnisk bakgrunn, funksjonshemminger osv).
- Finanskrisen antas å slå spesielt uheldig ut for unge kvinner.
- Kvinner fagorganiserer seg i mindre grad enn menn.
onsdag 14. mars 2012
Rapport om kvinner i arbeidslivet
tirsdag 13. mars 2012
Nytt EU-forslag mot organisert kriminalitet
Europakommisjonen føreslo 12. mars nye reglar for å betra mulegheitene til å konfiskera pengar og andre eigedelar tileigna gjennom kriminelle aktivitetar.
EU-lovverket har vist seg ineffektivt i møte med mektige kriminelle organiseringar. I dag blir mindre enn éin prosent av slike kriminelle eigedelar frosne eller konfiskerte.
Forslaget opnar for fleire tiltak: utvida konfiskering, konfiskering hos tredjepart, ikkje-domsbasert konfiskering i enkelte tilfelle, preventiv frysing av midlar og forvalting av aksjar. I tillegg skal det sikrast at frysing og konfiskering blir vege opp mot grunnleggjande rettar.
Direktivet er ikkje merka EØS-relevant, men Noreg har når det gjelder strafferettsleg samarbeid «bevisst gått inn for å inngå enkeltstående formelle samarbeidsavtaler med EU om norsk deltakelse eller tilknytning til viktige justispolitiske prosesser som igangsettes fra EUs side».
EU-lovverket har vist seg ineffektivt i møte med mektige kriminelle organiseringar. I dag blir mindre enn éin prosent av slike kriminelle eigedelar frosne eller konfiskerte.
Forslaget opnar for fleire tiltak: utvida konfiskering, konfiskering hos tredjepart, ikkje-domsbasert konfiskering i enkelte tilfelle, preventiv frysing av midlar og forvalting av aksjar. I tillegg skal det sikrast at frysing og konfiskering blir vege opp mot grunnleggjande rettar.
Direktivet er ikkje merka EØS-relevant, men Noreg har når det gjelder strafferettsleg samarbeid «bevisst gått inn for å inngå enkeltstående formelle samarbeidsavtaler med EU om norsk deltakelse eller tilknytning til viktige justispolitiske prosesser som igangsettes fra EUs side».
Personvern: EDPS er både positive og negative
«EDPS applauderer styrkinga av retten til personvern i Europa, men beklagar likevel mangelen på heilskap» heiter det i pressemeldinga frå European Data Protection Supervisor (EDPS, EUs tilsyn for datasikkerheit).
Tilsynet offentleggjorde i førre veke si vurdering av Europakommisjonen sine personvernforslag i ein gjennomgang, artikkel for artikkel, der det også blir føreslått fleire endringsforslag. Den norske EU-delegasjonen har gjort ei oppsummering av EDPS sine vurderingar.
Forslaga (både direktiv og forordning) vil vera relevante for Noreg gjennom EØS- og Schengen-avtala.
Tilsynet offentleggjorde i førre veke si vurdering av Europakommisjonen sine personvernforslag i ein gjennomgang, artikkel for artikkel, der det også blir føreslått fleire endringsforslag. Den norske EU-delegasjonen har gjort ei oppsummering av EDPS sine vurderingar.
Forslaga (både direktiv og forordning) vil vera relevante for Noreg gjennom EØS- og Schengen-avtala.
Skjerping av Schengen-styringa
Justis- og innanriksministrane avgjorde å styrkja den politiske styringa av Schengen-samarbeidet på rådsmøtet sist veke.
Det inneber at fellesorganet (27 EU-medlemsland pluss Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits) ein gong i halvåret skal ha politiske og strategiske diskusjonar, der målet er å identifisera og unngå problem i Schengen-samarbeidet. Debattane skal baserast på ein årleg rapport frå Europakommisjonen samt opplysningar gitt av medlemslanda og EU-organ (som til dømes Frontex). Migrasjonsråd Magne Holter ved EU-delegasjonen seier det er «svært positivt at dette skjer i den delen av møtet der Norge deltar».
Den første rapporten frå Kommisjonen skal etter planen presenterast i mai, og første rådsdebatt vil vera i juni.
Samtidig har saksordføraren i Europaparlamentet åtvara medlemslanda mot at parlamentet ikkje ønskjer å godta einsidig mellomstatleg styring av Schengen-samarbeidet. På ei høyring i Europaparlamentet førre veke blei det også argumentert for at Schengen-området treng ei modernisering av politisamarbeidet mellom medlemslanda.
I helga vakte det dessutan oppsikt då Nicolas Sarkozy truga med å trekkja fransk Schengen-deltaking om ein ikkje fekk på plass ein skikkeleg revisjon av Schengen-avtalane innan dei neste tolv månadane.
Det inneber at fellesorganet (27 EU-medlemsland pluss Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits) ein gong i halvåret skal ha politiske og strategiske diskusjonar, der målet er å identifisera og unngå problem i Schengen-samarbeidet. Debattane skal baserast på ein årleg rapport frå Europakommisjonen samt opplysningar gitt av medlemslanda og EU-organ (som til dømes Frontex). Migrasjonsråd Magne Holter ved EU-delegasjonen seier det er «svært positivt at dette skjer i den delen av møtet der Norge deltar».
Den første rapporten frå Kommisjonen skal etter planen presenterast i mai, og første rådsdebatt vil vera i juni.
Samtidig har saksordføraren i Europaparlamentet åtvara medlemslanda mot at parlamentet ikkje ønskjer å godta einsidig mellomstatleg styring av Schengen-samarbeidet. På ei høyring i Europaparlamentet førre veke blei det også argumentert for at Schengen-området treng ei modernisering av politisamarbeidet mellom medlemslanda.
I helga vakte det dessutan oppsikt då Nicolas Sarkozy truga med å trekkja fransk Schengen-deltaking om ein ikkje fekk på plass ein skikkeleg revisjon av Schengen-avtalane innan dei neste tolv månadane.
Asylsituasjonen i Hellas diskutert i Rådet
Hellas gjer ikkje nok i arbeidet med grensekontrollen, trass i at landet får milliardstøtte frå EU for å styrkja denne kontrollen. Det slo fleire justis- og innanriksministrar fast på rådsmøtet førre veke.
I ein rapport om asylsituasjonen i Hellas viste Europakommisjonen til framgang på enkelte område, men åtvara samtidig mot «still very alarming detention conditions» i Evros-regionen på grensa mot Tyrkia.
Ministrane blei på rådsmøtet einige om solidaritet med medlemsland som opplever press på asylsystemet, men at dette skal kombinerast med ansvar: «Solidarity has to be paired with responsibility».
Gjennom EØS-midlane skal Noreg bruka om lag 160 millionar kroner dei neste åra for å hjelpa Hellas med asylbehandlinga.
I ein rapport om asylsituasjonen i Hellas viste Europakommisjonen til framgang på enkelte område, men åtvara samtidig mot «still very alarming detention conditions» i Evros-regionen på grensa mot Tyrkia.
Ministrane blei på rådsmøtet einige om solidaritet med medlemsland som opplever press på asylsystemet, men at dette skal kombinerast med ansvar: «Solidarity has to be paired with responsibility».
Gjennom EØS-midlane skal Noreg bruka om lag 160 millionar kroner dei neste åra for å hjelpa Hellas med asylbehandlinga.
mandag 12. mars 2012
Dansk GMO-kompromiss ble ikke vedtatt
Det danske formannskapet fikk ikke nødvendig støtte for sitt forslag til kompromiss om EU-lands mulighet til å begrense eller forby dyrking av GMO på eget territorium. Det er noen få store land, blant annet Tyskland og Frankrike, som utgjør det blokkerende mindretallet. De er redde for at forslaget vil bety en fragmentering av det indre marked, og at man vil få problemer med WTO.
«Jeg er dybt forundret over, at nogle medlemslande stiller sig i vejen for, at hovedparten af landene kan få lov til selv at afgøre, om der skal dyrkes GMO’er på deres territorium. Men i dag var Europa ikke klar til at gøre op med mere end 10 års uenighed om GMO. Vi vil nu bruge de næste måneder på at undersøge, om der er udsigt til, at Europa vil kunne træffe en beslutning i juni», sa den danske miljøvernministeren Ida Auken.
Den svenske regjeringen ønsket å stemme mot det danke kompromisset, men fikk ikke støtte i EU-nämden i riksdagen. Samtlige opposisjonspartier mente at Sverige skulle støtte det danske forslaget og påla dermed regjeringen å bytte standpunkt.
Det danske kompromissforslaget inneholder to opsjoner for medlemsland som ønsker å begrense eller forby dyrkning av GMO-planter.
«Jeg er dybt forundret over, at nogle medlemslande stiller sig i vejen for, at hovedparten af landene kan få lov til selv at afgøre, om der skal dyrkes GMO’er på deres territorium. Men i dag var Europa ikke klar til at gøre op med mere end 10 års uenighed om GMO. Vi vil nu bruge de næste måneder på at undersøge, om der er udsigt til, at Europa vil kunne træffe en beslutning i juni», sa den danske miljøvernministeren Ida Auken.
Den svenske regjeringen ønsket å stemme mot det danke kompromisset, men fikk ikke støtte i EU-nämden i riksdagen. Samtlige opposisjonspartier mente at Sverige skulle støtte det danske forslaget og påla dermed regjeringen å bytte standpunkt.
Det danske kompromissforslaget inneholder to opsjoner for medlemsland som ønsker å begrense eller forby dyrkning av GMO-planter.
- I søknadsprosessen, før godkjenning på EU-nivå, kan et land orientere om at de ikke ønsker dyrking på eget territorium. Dersom dette godtas av søkeren, vil dette området ikke være en del av godkjenningen.
- Dersom landet og søkeren ikke blir enige i søknadsprosessen kan landet, etter vedtak på EU-nivå, begrense eller forby dyrking ut fra for eksempel miljøhensyn, by- og landplanlegging og sosioøkonomiske grunner.
fredag 9. mars 2012
Romfart - norsk deltakelse i GMES
Det foregår for tiden en debatt i EU om finansieringen og forvaltningsformen for GMES (Global Monitoring for Environment and Security). Europakommisjonens forslag åpner for norsk deltakelse, men det er usikkert om det får støtte fra et flertall av medlemslandene.
GMES er et av EUs store satsninger innenfor romvirksomhet og skal bidra til bedre miljøovervåking og samfunnssikkerhet. I næringskomiteens budsjettinnstilling for 2012 vises det til at GMES kan bidra til suverenitetshevding i nordområdene og kan gi store muligheter for norsk industri. Komiteen peker også på at EU gjennom Lisboa-traktaten har fått en viktig rolle i europeisk rompolitikk, noe som kan skape utfordringer for Norge, som kanaliserer sitt samarbeid gjennom Den europeiske romorganisasjonen (ESA).
BBC skriver 8. mars at et flertall av EUs medlemsland ønsker at finansieringen av GMES skal bli en del av EUs langtidsbudsjett (2014-2020). Europaparlamentet er enig. Dette strider mot Kommisjonens forslag fra november i fjor.
Kommisjonen foreslår at det opprettes et fond, hvor EUs medlemsland bidrar ut fra landenes bruttonasjonalinntekt (BNI). Forslaget er merket som EØS-relevant og det åpnes for at også tredjeland kan delta i fondet: «Frivillige bidrag fra andre sider (f.eks. fra nye stater, der tiltræder EU, tredjelande, der ønsker at deltage i programmet, internationale organisationer og/eller andre frivillige bidrag)». Kommisjonen skal være ansvarlig for politisk koordinering, mens EU-byråene GSA og EEA får ansvar for detaljene. Kommisjonens forslag ble diskutert på Rådsmøtet i slutten av februar, uten at det ble gjort vedtak.
I perioden fram til 2013 (utviklingsfasen) ble GMES finansiert med midler fra det syvende rammeprogrammet og fra ESA. Norge har deltatt i utviklingen.
GMES er et av EUs store satsninger innenfor romvirksomhet og skal bidra til bedre miljøovervåking og samfunnssikkerhet. I næringskomiteens budsjettinnstilling for 2012 vises det til at GMES kan bidra til suverenitetshevding i nordområdene og kan gi store muligheter for norsk industri. Komiteen peker også på at EU gjennom Lisboa-traktaten har fått en viktig rolle i europeisk rompolitikk, noe som kan skape utfordringer for Norge, som kanaliserer sitt samarbeid gjennom Den europeiske romorganisasjonen (ESA).
BBC skriver 8. mars at et flertall av EUs medlemsland ønsker at finansieringen av GMES skal bli en del av EUs langtidsbudsjett (2014-2020). Europaparlamentet er enig. Dette strider mot Kommisjonens forslag fra november i fjor.
Kommisjonen foreslår at det opprettes et fond, hvor EUs medlemsland bidrar ut fra landenes bruttonasjonalinntekt (BNI). Forslaget er merket som EØS-relevant og det åpnes for at også tredjeland kan delta i fondet: «Frivillige bidrag fra andre sider (f.eks. fra nye stater, der tiltræder EU, tredjelande, der ønsker at deltage i programmet, internationale organisationer og/eller andre frivillige bidrag)». Kommisjonen skal være ansvarlig for politisk koordinering, mens EU-byråene GSA og EEA får ansvar for detaljene. Kommisjonens forslag ble diskutert på Rådsmøtet i slutten av februar, uten at det ble gjort vedtak.
I perioden fram til 2013 (utviklingsfasen) ble GMES finansiert med midler fra det syvende rammeprogrammet og fra ESA. Norge har deltatt i utviklingen.
torsdag 8. mars 2012
Forslaget til nye regler for offshoresikkerhet
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Europaparlamentet (EP) har ennå ikke startet realitetsbehandlingen av forslaget til forordning om felles europeiske sikkerhetsregler for olje- og gassvirksomhet. Forslaget skal i utgangspunktet behandles i komiteen for industri, energi og forskning (ITRE). Her er Ivo Belet (belgisk, konservativ) saksordfører og de andre politiske gruppene har oppnevnt skyggesaksordføre. Imidlertid har komiteen for miljø, helse og matvaresikkerhet (ENVI) bestridt at ITRE skal ha hovedansvaret. Dersom ITRE beholder hovedansvaret, vil trolig ENVI gi en uttalelse (opinion) til ITRE. Det samme vil justiskomiteen (JURI) gjøre. I påvente av en endelig avklaring av ansvarsforholdet er det ennå ikke fastsatt noen tidsplan for arbeidet i komiteene.
Les mer.
Europaparlamentet (EP) har ennå ikke startet realitetsbehandlingen av forslaget til forordning om felles europeiske sikkerhetsregler for olje- og gassvirksomhet. Forslaget skal i utgangspunktet behandles i komiteen for industri, energi og forskning (ITRE). Her er Ivo Belet (belgisk, konservativ) saksordfører og de andre politiske gruppene har oppnevnt skyggesaksordføre. Imidlertid har komiteen for miljø, helse og matvaresikkerhet (ENVI) bestridt at ITRE skal ha hovedansvaret. Dersom ITRE beholder hovedansvaret, vil trolig ENVI gi en uttalelse (opinion) til ITRE. Det samme vil justiskomiteen (JURI) gjøre. I påvente av en endelig avklaring av ansvarsforholdet er det ennå ikke fastsatt noen tidsplan for arbeidet i komiteene.
Les mer.
Nytt forskingsprogram i EU
Brusselbrev frå Per S. Nestande
Saksordføraren i Europaparlamentet (EP) går inn for å auke løyvingane til det europeiske forskingsprogrammet til 100 milliardar kroner – 20 milliardar meir enn det Europakommisjonen gjorde framlegg om i sommar.
Komiteen for industri, forskning og energi (ITRE) i Europaparlamentet (EP) er i gang med å drøfte framlegget til nytt forskingsprogram i EU – Horisont 2020. Saksordførar er Teresa Riera Madruell (spansk sosialdemokrat) som har eit hovudansvar for framlegget saman med skyggessaksordførarar frå dei andre politiske gruppene. Det er også minst 8 andre komitear i EP som vil gje uttale. Ei samla oversikt over skyggesaksordførar og ansvarlege i dei andre komiteane finst her.
Les meir.
Saksordføraren i Europaparlamentet (EP) går inn for å auke løyvingane til det europeiske forskingsprogrammet til 100 milliardar kroner – 20 milliardar meir enn det Europakommisjonen gjorde framlegg om i sommar.
Komiteen for industri, forskning og energi (ITRE) i Europaparlamentet (EP) er i gang med å drøfte framlegget til nytt forskingsprogram i EU – Horisont 2020. Saksordførar er Teresa Riera Madruell (spansk sosialdemokrat) som har eit hovudansvar for framlegget saman med skyggessaksordførarar frå dei andre politiske gruppene. Det er også minst 8 andre komitear i EP som vil gje uttale. Ei samla oversikt over skyggesaksordførar og ansvarlege i dei andre komiteane finst her.
Les meir.
Nytt ja til datalagring i Riksdagen
Det har gått et år siden Sveriges Riksdag utsatte implementeringen av datalagringsdirektivet. Justiskomiteen i Riksdagen behandlet saken på nytt 12. mars. I likhet med behandlingen for ett år siden sa samtlige partier, bortsett fra Miljöpartiet og Vänsterpartiet, ja til direktivet. Imidlertid foreslår komiteen at riksdagen skal godkjenne regjeringens forskrifter på området. Komiteen viser til en paragraf i «regeringsformen» og begrunner forslaget med at forskriften får betydning for omfanget av lagringen og dermed «hur stort intrång som kommer att ske i enskilda personers integritet».
Ifølge Dagens Nyheter ønsker samtlige av riksdagspartienes ungdomsorganisasjoner å stoppe datalagringsdirektivet.
Saken behandles i plenum 21. mars, og skal gjelde fra 1. mai.
Europakommisjonen forventer å legge fram et forslag til endring av datalagringsdirektivet i juli i år. For tiden jobber Kommisjonen med en konsekvensanalyse. Seks medlemmer i Europaparlamentet fra De grønne-EFA sendte 5. mars en henvendelse til Kommisjonen hvor de insisterer på at alternative forslag, som framskyndet bevaring og målrettet innsamling av trafikkdata, også bør inngå i analysen. Framskyndet bevaring (expedited preservation) betyr at man i stedet for å lagre alt, bør gi politiet tilgang til et verktøy som gjør at de, uten å gå veien om domstolene, kan gå til en leverandør og fremskynde bevaringen av spesifikk trafikkdata, slik at disse ikke går tapt i løpet av den tiden det tar å få en kjennelse i domstolen.
Ifølge Dagens Nyheter ønsker samtlige av riksdagspartienes ungdomsorganisasjoner å stoppe datalagringsdirektivet.
Saken behandles i plenum 21. mars, og skal gjelde fra 1. mai.
Europakommisjonen forventer å legge fram et forslag til endring av datalagringsdirektivet i juli i år. For tiden jobber Kommisjonen med en konsekvensanalyse. Seks medlemmer i Europaparlamentet fra De grønne-EFA sendte 5. mars en henvendelse til Kommisjonen hvor de insisterer på at alternative forslag, som framskyndet bevaring og målrettet innsamling av trafikkdata, også bør inngå i analysen. Framskyndet bevaring (expedited preservation) betyr at man i stedet for å lagre alt, bør gi politiet tilgang til et verktøy som gjør at de, uten å gå veien om domstolene, kan gå til en leverandør og fremskynde bevaringen av spesifikk trafikkdata, slik at disse ikke går tapt i løpet av den tiden det tar å få en kjennelse i domstolen.
onsdag 7. mars 2012
Norge kritisk til EMSAs myndighet offshore
Regjeringen er svært kritisk til at mandatet til EUs sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) skal utvides til også å omfatte offshoresektoren. I posisjonsnotatet fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) står det: «Norway can not support any extension of EMSAs tasks to include safety issues related to the offshore sector; both oil and gas installations as well as mobile offshore installations. Consequently, Norway suggests that any reference to safety analysis related to the offshore sector be deleted from the proposal». Notatet ble sendt til Europakommisjonen og det danske formannskapet 9. februar i år.
Norske myndigheter er positive til at EMSAs forurensingsberedskap (beredskapsskip) på anmodning fra medlemsstatene også skal kunne benyttes ved forurensing fra olje- eller gassinstallasjoner offshore, og ikke som nå bare ved forurensing fra skip. Imidlertid anses det som problematisk at Kommisjonen skal kunne be EMSA om å analysere sikkerheten på flyttbare gass- og oljeinstallasjoner.
Europaparlamentet behandlet saken i desember 2011 og støttet Kommisjonens forslag om at EMSA kan foreta analyser av offshoresikkerhet. Det foregår for tiden forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.
I NHDs posisjonsnotat knyttes saken opp mot EUs forslag til forordning om offshoresikkerhet (HMS på sokkelen). Norge ber om at enhver diskusjon om å utvide EMSAs mandat til offshoresektoren bør avvente utfallet av denne prosessen. Norge sendte i desember 2011 et posisjonsnotat hvor det vises til bekymring for både innholdet og formen på Kommisjonens forslag til forordning om sikkerhet offshore.
Se også Brusselbrev fra Per S. Nestande om forslaget til forordning om offshoresikkerhet.
Norske myndigheter er positive til at EMSAs forurensingsberedskap (beredskapsskip) på anmodning fra medlemsstatene også skal kunne benyttes ved forurensing fra olje- eller gassinstallasjoner offshore, og ikke som nå bare ved forurensing fra skip. Imidlertid anses det som problematisk at Kommisjonen skal kunne be EMSA om å analysere sikkerheten på flyttbare gass- og oljeinstallasjoner.
Europaparlamentet behandlet saken i desember 2011 og støttet Kommisjonens forslag om at EMSA kan foreta analyser av offshoresikkerhet. Det foregår for tiden forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.
I NHDs posisjonsnotat knyttes saken opp mot EUs forslag til forordning om offshoresikkerhet (HMS på sokkelen). Norge ber om at enhver diskusjon om å utvide EMSAs mandat til offshoresektoren bør avvente utfallet av denne prosessen. Norge sendte i desember 2011 et posisjonsnotat hvor det vises til bekymring for både innholdet og formen på Kommisjonens forslag til forordning om sikkerhet offshore.
Se også Brusselbrev fra Per S. Nestande om forslaget til forordning om offshoresikkerhet.
tirsdag 6. mars 2012
Kvotering eller ikkje i EU?
Europakommisjonen lanserte 5. mars ei høyring om korleis ein skal fremja likestillinga i europeiske styrerom.
Justiskommissær Viviane Reding presenterte samtidig ein nedslåande rapport om kvinner i leiarposisjonar i EU, og viste til mulege kvoteringstiltak: «Personally, I am not a great fan of quotas. However, I like the results they bring».
Rapporten viser store forskjellar mellom EU-landa når det gjeld kvinner i styreposisjonar: frå 27 prosent i finske selskap til tre prosent på Malta.
Justiskommissær Viviane Reding presenterte samtidig ein nedslåande rapport om kvinner i leiarposisjonar i EU, og viste til mulege kvoteringstiltak: «Personally, I am not a great fan of quotas. However, I like the results they bring».
Rapporten viser store forskjellar mellom EU-landa når det gjeld kvinner i styreposisjonar: frå 27 prosent i finske selskap til tre prosent på Malta.
Frihandelsforhandlingar med Mellom-Amerika
EFTA opna nyleg frihandelsforhandlingar med Costa Rica, Honduras, Nicaragua og Panama.
Varehandelen mellom EFTA og dei fire mellomamerikanske landa skal ha auka betydeleg det siste tiåret, og utgjorde nesten éin milliard amerikanske dollar i 2011.
EFTA har i dag 24 frihandelsavtalar som omfattar 33 land (fire er ikkje ratifiserte i Noreg enno, mellom anna avtala med Colombia), og har pågåande forhandlingar med åtte land i tillegg til forhandlingane med dei fire mellomamerikanske landa.
Varehandelen mellom EFTA og dei fire mellomamerikanske landa skal ha auka betydeleg det siste tiåret, og utgjorde nesten éin milliard amerikanske dollar i 2011.
EFTA har i dag 24 frihandelsavtalar som omfattar 33 land (fire er ikkje ratifiserte i Noreg enno, mellom anna avtala med Colombia), og har pågåande forhandlingar med åtte land i tillegg til forhandlingane med dei fire mellomamerikanske landa.
ACTA-behandlinga i gang i Europaparlamentet
Europaparlamentarikarane ønskjer å vita meir om korleis den omstridde ACTA-avtala vil bli handheva, før dei kjem med si tilråding om eventuell godkjenning av handelsavtala. Det kom fram då Komiteen for internasjonal handel (INTA) begynte behandlinga av ACTA i Europaparlamentet førre veke.
Parlamentarikarane ønskjer at EU-domstolen skal undersøkja avtala, slik også Europakommisjonen nyleg har bedd om.
«It is not the intentions of ACTA that raise concerns but its possible unintentional consequences. ACTA lacks detail. The main concerns is how the text might be read», sa saksordførar David Martin (S&D) under første komitebehandling, og fekk støtte frå skyggesaksordførar Christofer Fjellner (EPP): «It's not the trade deal that changes citizens' everyday lives but the legislation that enforces it».
INTA arrangerte også ei høyring om kva ACTA vil ha å seia for borgarrettar og tilgang til medisin, samtidig som Europaparlamentet fekk overlevert 2,4 millionar underskrifter mot avtala. Sven Egil Omdal kommenterte ACTA-behandlinga slik i Stavanger Aftenblad «de fire bokstavene er blitt et symbol på den store kampen om hvem som skal styre nettet, og europaparlamentarikerne har synlig gåsehud av begeistring over at avgjørelsen ligger hos dem».
Etter spørsmål frå Venstre svara nyleg justisminister Grete Faremo slik om Noregs haldning til ACTA: «Regjeringen har ikke inntatt noen offisiell holdning til ACTA. Regjeringen vil eventuelt vurdere om Norge bør søke å slutte seg til ACTA på et senere tidspunkt når avtalen har trådt i kraft og utfallet av ratifikasjonsprosessene i EU og EUs medlemsstater er kjent».
Parlamentarikarane ønskjer at EU-domstolen skal undersøkja avtala, slik også Europakommisjonen nyleg har bedd om.
«It is not the intentions of ACTA that raise concerns but its possible unintentional consequences. ACTA lacks detail. The main concerns is how the text might be read», sa saksordførar David Martin (S&D) under første komitebehandling, og fekk støtte frå skyggesaksordførar Christofer Fjellner (EPP): «It's not the trade deal that changes citizens' everyday lives but the legislation that enforces it».
INTA arrangerte også ei høyring om kva ACTA vil ha å seia for borgarrettar og tilgang til medisin, samtidig som Europaparlamentet fekk overlevert 2,4 millionar underskrifter mot avtala. Sven Egil Omdal kommenterte ACTA-behandlinga slik i Stavanger Aftenblad «de fire bokstavene er blitt et symbol på den store kampen om hvem som skal styre nettet, og europaparlamentarikerne har synlig gåsehud av begeistring over at avgjørelsen ligger hos dem».
Etter spørsmål frå Venstre svara nyleg justisminister Grete Faremo slik om Noregs haldning til ACTA: «Regjeringen har ikke inntatt noen offisiell holdning til ACTA. Regjeringen vil eventuelt vurdere om Norge bør søke å slutte seg til ACTA på et senere tidspunkt når avtalen har trådt i kraft og utfallet av ratifikasjonsprosessene i EU og EUs medlemsstater er kjent».
Ny islandsk meningsmåling om EU-medlemskap
En ny meningsmåling på Island viser at 56,2 prosent er mot EU-medlemskap, 26,3 prosent er for, og 17,5 prosent er usikre. På spørsmål om hva de ville stemt i en folkeavstemning sa 67,4 prosent at de ville stemt nei, mens 32,6 prosent ville stemt ja. I en meningsmåling for et år siden var tilsvarende tall 61,1 prosent og 38,9 prosent. Ja- og nei-svarene er likt fordelt på spørsmålet om EU-søknaden bør trekkes tilbake.
Medlemskapsforhandlingene skal etter planen være sluttført i 2013. Europautredningen peker på at mye kan endre seg på to år og ingen ting kan tas for gitt. Ifølge utredningen er det åpenbart at et eventuelt islandsk medlemskap vil påvirke EØS-avtalens funksjon, og at også selve prosessen vil påvirke dette: «både fordi den trekker kapasitet bort fra EØS-arbeidet og fordi debattene om ja eller nei til EU på Island nødvendigvis også vil handle om forhold som allerede er dekket av EØS og vil kunne påvirke holdningene til disse avtalene».
Medlemskapsforhandlingene skal etter planen være sluttført i 2013. Europautredningen peker på at mye kan endre seg på to år og ingen ting kan tas for gitt. Ifølge utredningen er det åpenbart at et eventuelt islandsk medlemskap vil påvirke EØS-avtalens funksjon, og at også selve prosessen vil påvirke dette: «både fordi den trekker kapasitet bort fra EØS-arbeidet og fordi debattene om ja eller nei til EU på Island nødvendigvis også vil handle om forhold som allerede er dekket av EØS og vil kunne påvirke holdningene til disse avtalene».
EØS-midlene - en del av EØS-avtalen?
«Gjør EØS-midlene til en del av EØS-avtalen», skriver Tom O. Johnsen i en kommentar i siste nummer av Mandag Morgen. Han viser til at et flertall i Europautredningen også anbefaler at Norge tar initiativ til å forhandle fram en avtale med EU om å bidra med økonomisk og sosial utjevning i Europa.
Flertallet i Europautredningen mener at tiden er moden for å ta konsekvensene av at EØS- finansieringsordningen i realiteten har blitt en integrert del av samarbeidet mellom EU og Norge: «Å avtalefeste ordningen på en slik måte vil neppe bety særlig store merkostnader over tid, samtidig som Norge ville oppnå en garanti mot uforholdsmessige krav i fremtiden, og fjerne en fast femårig kilde til politisk uro og konflikt i forholdet til EU». Mindretallet støtter ikke tanken og peker på at en frivillig bidragsordning i denne størrelsesorden kan styrke Norges forhandlingsposisjon i framtidige situasjoner.
Ifølge Tom O. Johnsen er det ingen i Stortinget som på alvor har satt spørsmålstegn ved EØS-midlenes legitimitet. Europautredningen konkluderer med at ordningen har fungert tilfredsstillende og omformingen av ordningen er positiv. Det er ulikt syn på størrelsen av finansieringsordningene. De neste forhandlingene, for perioden 2014-19, starter sannsynligvis i 2013.
Flertallet i Europautredningen mener at tiden er moden for å ta konsekvensene av at EØS- finansieringsordningen i realiteten har blitt en integrert del av samarbeidet mellom EU og Norge: «Å avtalefeste ordningen på en slik måte vil neppe bety særlig store merkostnader over tid, samtidig som Norge ville oppnå en garanti mot uforholdsmessige krav i fremtiden, og fjerne en fast femårig kilde til politisk uro og konflikt i forholdet til EU». Mindretallet støtter ikke tanken og peker på at en frivillig bidragsordning i denne størrelsesorden kan styrke Norges forhandlingsposisjon i framtidige situasjoner.
Ifølge Tom O. Johnsen er det ingen i Stortinget som på alvor har satt spørsmålstegn ved EØS-midlenes legitimitet. Europautredningen konkluderer med at ordningen har fungert tilfredsstillende og omformingen av ordningen er positiv. Det er ulikt syn på størrelsen av finansieringsordningene. De neste forhandlingene, for perioden 2014-19, starter sannsynligvis i 2013.
mandag 5. mars 2012
Skatt på finanstjenester i Norge
Mandag Morgen tar 5. mars opp spørsmålet om når Norge innfører skatt på finanstjenester, og antyder at det vil dukke opp i forslaget til neste års statsbudsjett.
Både Torgeir Micaelsen (Ap), Bård Vegar Solhjell SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) uttaler seg positivt om denne typen beskatning til Mandag Morgen, mens FrPs Ketil Solvik-Olsen er skeptisk.
Det har vist seg å være vanskelig å innføre moms på slike tjenester, men andre muligheter utredes. I Norge har man i første rekke sett på aktivitetsskatt. Sigbjørn Johnsen har på spørsmål fra Fremskrittspartiet (i brev av 20. januar 2012 og 23. januar 2012) svart at spørsmål rundt aktivitetsskatt vil bli nærmere utredet i forbindelse med et internt arbeid i Finansdepartementet som ser på finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter.
Dette ble også kommentert av utenriksminister Jonas Gahr Støre i Europautvalgsmøtet 18. oktober 2011: «Jeg kan også nevne at regjeringen i oppfølgingen av finanskriseutvalget utreder mulige utforminger og konsekvenser av henholdsvis en aktivitetsskatt og en stabilitetsavgift for finanssektoren». I NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser (kapittel 15) tar Finanskriseutvalget opp bedre skattlegging av finansiell sektor og utdyper både stabilitetsavgift og aktivitetsskatt.
I Statsbudsjettet for 2012, s. 80, står følgende om aktivitetsskatt: «Departementets vurderinger så langt tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt. Det må utarbeides et detaljert regelverk for en slik skatt, og dette må eventuelt sendes på offentlig høring.[…] Departementet vil utrede mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt nærmere og komme tilbake til saken.»
Finansskatt diskuteres også i Danmark. Frankrike innfører skatt på aksjehandel 1. august 2012.I EU er det hovedsak to typer beskatning som diskuteres: aktivitetsskatt og finanstransaksjonsskatt. Finanskomiteen i Europaparlamentet har Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner til behandling, og plenumsbehandling ventes i juni.
Både Torgeir Micaelsen (Ap), Bård Vegar Solhjell SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) uttaler seg positivt om denne typen beskatning til Mandag Morgen, mens FrPs Ketil Solvik-Olsen er skeptisk.
Det har vist seg å være vanskelig å innføre moms på slike tjenester, men andre muligheter utredes. I Norge har man i første rekke sett på aktivitetsskatt. Sigbjørn Johnsen har på spørsmål fra Fremskrittspartiet (i brev av 20. januar 2012 og 23. januar 2012) svart at spørsmål rundt aktivitetsskatt vil bli nærmere utredet i forbindelse med et internt arbeid i Finansdepartementet som ser på finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter.
Dette ble også kommentert av utenriksminister Jonas Gahr Støre i Europautvalgsmøtet 18. oktober 2011: «Jeg kan også nevne at regjeringen i oppfølgingen av finanskriseutvalget utreder mulige utforminger og konsekvenser av henholdsvis en aktivitetsskatt og en stabilitetsavgift for finanssektoren». I NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser (kapittel 15) tar Finanskriseutvalget opp bedre skattlegging av finansiell sektor og utdyper både stabilitetsavgift og aktivitetsskatt.
I Statsbudsjettet for 2012, s. 80, står følgende om aktivitetsskatt: «Departementets vurderinger så langt tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt. Det må utarbeides et detaljert regelverk for en slik skatt, og dette må eventuelt sendes på offentlig høring.[…] Departementet vil utrede mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt nærmere og komme tilbake til saken.»
Finansskatt diskuteres også i Danmark. Frankrike innfører skatt på aksjehandel 1. august 2012.I EU er det hovedsak to typer beskatning som diskuteres: aktivitetsskatt og finanstransaksjonsskatt. Finanskomiteen i Europaparlamentet har Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner til behandling, og plenumsbehandling ventes i juni.
fredag 2. mars 2012
Riksdagspolitikarar mot EU-grenseovervaking
Justiskomiteen i Sveriges riksdag har innvendingar mot forslaget om eit europeisk system for grenseovervaking, som Europakommisjonen presenterte i desember.
Komiteen meiner det strider mot nærleiksprinsippet, og at forslaget er «så oklart och ofullständigt att det inte tillräckligt tydligt framgår att målen med åtgärderna inte kan nås på nationell nivå». I tillegg blir det hevda at ein del av regelforslaga inneber ei så vidtrekkande utviding av yttergrensebyrået Frontex sitt mandat at det ikkje kan sjåast som akseptabelt utifrå nærleiksprinsippet.
Regjeringspartia og Sverigedemokratane reserverer seg mot innvendingane.
Komiteen meiner det strider mot nærleiksprinsippet, og at forslaget er «så oklart och ofullständigt att det inte tillräckligt tydligt framgår att målen med åtgärderna inte kan nås på nationell nivå». I tillegg blir det hevda at ein del av regelforslaga inneber ei så vidtrekkande utviding av yttergrensebyrået Frontex sitt mandat at det ikkje kan sjåast som akseptabelt utifrå nærleiksprinsippet.
Regjeringspartia og Sverigedemokratane reserverer seg mot innvendingane.
Ønsker svensk forbud mot azo-fargestoffer i mat
En enstemmig miljø- og landbrukskomite i Sveriges riksdag ber regjeringen arbeide for at forbudet mot azo-fargestoffer i mat gjeninnføres i Sverige innenfor rammen av EU-regelverket. Regjeringen bør i tillegg arbeide for en frivillig avtale med svensk næringsmiddelbransje som begrenser bruk og salg av matvarer som inneholder azo-fargestoffer.
De omstridte fargestoffene var forbudt i Norge fram til fargestoffdirektivet ble implementert i Norge i 2001. Bakgrunnen for forbudet var at de kunne utløse allergi og overfølsomhetsreaksjoner, spesielt hos barn. Norge ba om unntak fra fargestoffdirektivet, men fikk avslag fra Europakommisjonen. Direktivet var et av flere direktiver som ble omtalt som «matsminkedirektivene». Det var stor motstand mot å tillate fargestoffene, og reservasjon ble vurdert.
Fargestoffene brukes i en del sukkertøy, saft og lignende. En britisk studie fra 2007 viste at fargestoffene kan medføre økt hyperaktivitet hos barn. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurderte studien på oppdrag fra Mattilsynet, og konkluderte med at den var lite relevant for norske forbrukere, siden det var en begrenset bruk av fargestoffene på det norske markedet. Fra juni 2010 er det påbudt å merke alle produkter som inneholder et av fargestoffene, med en advarsel om at disse kan gi negative effekter.
Se også artikkelen: Färgämnet förbjuds till djur – men inte barn - Aftonbladet 6.7.12
De omstridte fargestoffene var forbudt i Norge fram til fargestoffdirektivet ble implementert i Norge i 2001. Bakgrunnen for forbudet var at de kunne utløse allergi og overfølsomhetsreaksjoner, spesielt hos barn. Norge ba om unntak fra fargestoffdirektivet, men fikk avslag fra Europakommisjonen. Direktivet var et av flere direktiver som ble omtalt som «matsminkedirektivene». Det var stor motstand mot å tillate fargestoffene, og reservasjon ble vurdert.
Fargestoffene brukes i en del sukkertøy, saft og lignende. En britisk studie fra 2007 viste at fargestoffene kan medføre økt hyperaktivitet hos barn. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurderte studien på oppdrag fra Mattilsynet, og konkluderte med at den var lite relevant for norske forbrukere, siden det var en begrenset bruk av fargestoffene på det norske markedet. Fra juni 2010 er det påbudt å merke alle produkter som inneholder et av fargestoffene, med en advarsel om at disse kan gi negative effekter.
Se også artikkelen: Färgämnet förbjuds till djur – men inte barn - Aftonbladet 6.7.12
Transport - kabotasje og kjøre- og hviletid
Transportkomiteen i Sveriges riksdag har på egen hånd utarbeidet en rapport hvor de ser på tilsynet med lastebiltransport, blant annet kabotasje, kjøre- og hviletid, sikring av last og overlast. Kabotasje, at et utenlandsk firma kan ta oppdrag inne i et annet EØS-land, har også vært et tema i Norge.
Rapporten utarbeidet av representanter i Riksdagens transportkomite slår fast at tilsynet må bli bedre og at det er viktig å «följa upp regelverket kring beställarnas ansvar, särskilt med tanke på problemen med otillåten cabotage och olaglig yrkestrafik samt osunda arbetsvillkor för förarna». Videre pekes det på at tungtrafikk er grenseoverskridende og at det er viktig med økt harmonisering av EU-landenes bøter og sanksjoner ved overtredelse av kjøre- og hviletidsbestemmelser.
EU behandler for tiden en revisjon av forordningen om digital tachograf/ferdskriver. Målet er å gjøre misbruk av tachografen vanskeligere, styrke håndhevingen av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, og redusere administrative kostnader. Europaparlamentets transportkomite (TRAN) diskuterte saken 28. februar. Komiteen går inn for en sammenslåing av førerkortlisensen med det såkalte sjåførkortet. Dette har flere av medlemslandene, blant annet Sverige, vært negative til. EUs talsmann for datasikkerhet skriver i en uttalelse fra februar i år at et felles kort vil ha «a significant impact on the fundamental right to the protection of personal data». Andre spørsmål som diskuteres er kostnadene for transportnæringen, kostnadseffektiviteten av forslaget generelt og hvilke kjøretøyer som skal få unntak.
Rapporten utarbeidet av representanter i Riksdagens transportkomite slår fast at tilsynet må bli bedre og at det er viktig å «följa upp regelverket kring beställarnas ansvar, särskilt med tanke på problemen med otillåten cabotage och olaglig yrkestrafik samt osunda arbetsvillkor för förarna». Videre pekes det på at tungtrafikk er grenseoverskridende og at det er viktig med økt harmonisering av EU-landenes bøter og sanksjoner ved overtredelse av kjøre- og hviletidsbestemmelser.
EU behandler for tiden en revisjon av forordningen om digital tachograf/ferdskriver. Målet er å gjøre misbruk av tachografen vanskeligere, styrke håndhevingen av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, og redusere administrative kostnader. Europaparlamentets transportkomite (TRAN) diskuterte saken 28. februar. Komiteen går inn for en sammenslåing av førerkortlisensen med det såkalte sjåførkortet. Dette har flere av medlemslandene, blant annet Sverige, vært negative til. EUs talsmann for datasikkerhet skriver i en uttalelse fra februar i år at et felles kort vil ha «a significant impact on the fundamental right to the protection of personal data». Andre spørsmål som diskuteres er kostnadene for transportnæringen, kostnadseffektiviteten av forslaget generelt og hvilke kjøretøyer som skal få unntak.
Abonner på:
Innlegg (Atom)