European Data Protection Supervisor (EDPS, EUs tilsyn for datasikkerheit) presenterte 31. mai sitt syn på Europakommisjonens evalueringsrapport om datalagringsdirektivet.
Tilsynet konkluderer med at direktivet ikkje oppfyller prinsipielle krav når det gjeld personvern og databeskyttelse:
- Direktivet manglar tilstrekkelege bevis for nødvendigheitene av datalagring
- Datalagring bør regulerast på ein mindre personvern-påtrengande måte
- Direktivet gir medlemsstatane for mykje avgjerdsmakt når det gjeld under kva føremål opplysningar kan bli brukt, kven som får tilgang til data og under kva forhold
EDPS ber Kommisjonen vurdera nøye alle mulegheiter i den vidare evalueringa av direktivet, inkludert eventuell oppheving av direktivet.
Sjå tidlegare sak: Evaluering av datalagringsdirektivet.
tirsdag 31. mai 2011
Egne Europa-lister ved valg til Europaparlamentet
Konstitusjonskomiteen i Europaparlamentet går inn for at 25 plasser i Europaparlamentet velges fra såkalte Europa-lister. Hver velger skal ha to stemmer, en på de nasjonale listene og en på Europa-listene. Kandidatene som nomineres på Europa-listene må komme fra minst 1/3 av EUs medlemsstater og det må også være lik kjønnsfordeling.
Som begrunnelse for forslaget viser komiteen bl.a. til nedgangen i valgdeltakelsen ved valgene til Europaparlamentet, fra 63 prosent i 1979 til 43 prosent i 2009. Videre pekes det på at få EU-borgere som bor i et annet land, deltar ved valgene og at valgkampen til nå har vært mer nasjonalt enn europeisk fokusert.
Tilrådingen i konstitusjonskomiteen ble vedtatt med 20 mot 4 stemmer og saken kommer til behandling i Europaparlamentet under plenumssesjonen i neste uke.
Saksordfører, den britiske liberale politikeren Andrew Duff, mener at forslaget vil bidra til at trans-europeiske politiske partier styrkes og føre til at valgkampen mer fokuserer på europeiske saker. Kandidatene på slike Europa-lister vil trolig bli ledende europeiske politikere.
Den svenske EU-parlamentarikeren Eva-Britt Svensson fra Vänsterpartiet går i et innlegg imot forslaget og mener at forslaget vil forsterke EUs overstatlige trekk og at EU-parlamentet minner mer og mer om nasjonalforsamlinger som Forbundsdagen i Tyskland og Kongressen i USA. «Men ett stärkt EU-parlament innebär tvärtom ett allvarligt hot mot demokratin. Om makt förs från medlemsländerna till EU:s centrala institutioner leder det ofrånkomligen till att de nationella demokratierna försvagas utan att demokratiförlusten kan kompenseras på EU-nivå. Ett federalistiskt EU är ett elitstyrt EU», skriver hun.
Olle Schmidt, EU-parlamentariker fra Folkpartiet, støtter på sin side forslaget og mener det fyller en viktig funksjon. «Vissa frågor har nationell karaktär och vi känner oss ”hemma” med att rösta på partier som vi känner igen hemifrån. Men i andra frågor kan till exempel en liberal svensk känna sig närmare en liberal holländare än en vänsterpartist från grannkommunen. Nationsgränserna är ofta mindre viktiga än idégränserna! Särskilt den yngre generationen identifierar sig allt oftare som europé först och svensk sedan», skriver han.
Skrevet av Jarle Skjørestad, Utredningsseksjonen.
Som begrunnelse for forslaget viser komiteen bl.a. til nedgangen i valgdeltakelsen ved valgene til Europaparlamentet, fra 63 prosent i 1979 til 43 prosent i 2009. Videre pekes det på at få EU-borgere som bor i et annet land, deltar ved valgene og at valgkampen til nå har vært mer nasjonalt enn europeisk fokusert.
Tilrådingen i konstitusjonskomiteen ble vedtatt med 20 mot 4 stemmer og saken kommer til behandling i Europaparlamentet under plenumssesjonen i neste uke.
Saksordfører, den britiske liberale politikeren Andrew Duff, mener at forslaget vil bidra til at trans-europeiske politiske partier styrkes og føre til at valgkampen mer fokuserer på europeiske saker. Kandidatene på slike Europa-lister vil trolig bli ledende europeiske politikere.
Den svenske EU-parlamentarikeren Eva-Britt Svensson fra Vänsterpartiet går i et innlegg imot forslaget og mener at forslaget vil forsterke EUs overstatlige trekk og at EU-parlamentet minner mer og mer om nasjonalforsamlinger som Forbundsdagen i Tyskland og Kongressen i USA. «Men ett stärkt EU-parlament innebär tvärtom ett allvarligt hot mot demokratin. Om makt förs från medlemsländerna till EU:s centrala institutioner leder det ofrånkomligen till att de nationella demokratierna försvagas utan att demokratiförlusten kan kompenseras på EU-nivå. Ett federalistiskt EU är ett elitstyrt EU», skriver hun.
Olle Schmidt, EU-parlamentariker fra Folkpartiet, støtter på sin side forslaget og mener det fyller en viktig funksjon. «Vissa frågor har nationell karaktär och vi känner oss ”hemma” med att rösta på partier som vi känner igen hemifrån. Men i andra frågor kan till exempel en liberal svensk känna sig närmare en liberal holländare än en vänsterpartist från grannkommunen. Nationsgränserna är ofta mindre viktiga än idégränserna! Särskilt den yngre generationen identifierar sig allt oftare som europé först och svensk sedan», skriver han.
Skrevet av Jarle Skjørestad, Utredningsseksjonen.
mandag 30. mai 2011
Svenskane vil selja snus til Europa
Svenskane meiner forbodet mot snussal er i strid med prinsippet om fri flyt av varer i den indre marknaden. «Det finns en ökad förståelse bland övriga EU-länder för att situationen inte är konkurrensneutral» seier handelsminister Ewa Björling i forkant av møtet i Rådet for konkurranseevne 30. mai.
Forslag til endring av tobakksdirektivet vil bli lagt fram rundt årsskiftet 2011/2012, og den svenske regjeringa ønskjer å påverka utforminga for å få fjerna forbodet mot sal av snus i Europa.
Tobakksdirektivet forbyr omsetjing av snus i EU, med unntak for Sverige (Noreg har også unntak i EØS-avtala). Ei føremon for unntaket er at landa har tiltak som hindrar marknadsføring av snus i andre medlemsland.
Etter ei høyring i haust presenterte Kommisjonen tre framtidige alternativ for snus:
1. Ingen endring
2. Fjerna forbodet mot snus
3. Forby alle typar røykfrie tobakksprodukt
Noreg og Island sendte 17. desember 2010 eit felles høyringssvar, kor dei støtta det tredje alternativet.
Forslag til endring av tobakksdirektivet vil bli lagt fram rundt årsskiftet 2011/2012, og den svenske regjeringa ønskjer å påverka utforminga for å få fjerna forbodet mot sal av snus i Europa.
Tobakksdirektivet forbyr omsetjing av snus i EU, med unntak for Sverige (Noreg har også unntak i EØS-avtala). Ei føremon for unntaket er at landa har tiltak som hindrar marknadsføring av snus i andre medlemsland.
Etter ei høyring i haust presenterte Kommisjonen tre framtidige alternativ for snus:
1. Ingen endring
2. Fjerna forbodet mot snus
3. Forby alle typar røykfrie tobakksprodukt
Noreg og Island sendte 17. desember 2010 eit felles høyringssvar, kor dei støtta det tredje alternativet.
Kommisjonen ønskjer eiga EU-påtalemakt
For å verna om økonomiske interesser og nedkjempa budsjettsvindel treng EU ei eiga påtalemakt. Det kom fram i ei melding frå Europakommisjonen 26. mai.
Lisboatraktaten opnar for eit påklagarkontor i regi av Eurojust, og Kommisjonen kjem truleg tilbake med forslag neste år som skal betra etterforskinga av kriminelle aktivitetar som skadar EU sine økonomiske interesser.
Kommisjonen vil prioritera kampen mot svindel framover, og mulege tiltak er: raskare prosedyrar, minimumssanksjonar for svindel mot EU-budsjettet, samt tettare samarbeid mellom antisvindelkontoret (OLAF), Eurojust og nasjonale juridiske myndigheiter.
Planane møter også motvilje, spesielt i Storbritannia, og ei innvending er at ei EU-påtalemakt ikkje skal kunne overstyra nasjonale etterforskarar.
I fjor haust tok det belgiske formannskapet til orde for å etablera eit påklagarkontor innanfor EU.
Lisboatraktaten opnar for eit påklagarkontor i regi av Eurojust, og Kommisjonen kjem truleg tilbake med forslag neste år som skal betra etterforskinga av kriminelle aktivitetar som skadar EU sine økonomiske interesser.
Kommisjonen vil prioritera kampen mot svindel framover, og mulege tiltak er: raskare prosedyrar, minimumssanksjonar for svindel mot EU-budsjettet, samt tettare samarbeid mellom antisvindelkontoret (OLAF), Eurojust og nasjonale juridiske myndigheiter.
Planane møter også motvilje, spesielt i Storbritannia, og ei innvending er at ei EU-påtalemakt ikkje skal kunne overstyra nasjonale etterforskarar.
I fjor haust tok det belgiske formannskapet til orde for å etablera eit påklagarkontor innanfor EU.
Ønskjer å kvotera kvinner til styreverv
Europaparlamentets komité for kvinners rettar og likestilling (FEMM) vedtok i førre veke å støtta Europakommisjonen sitt forslag om å auka prosenten av kvinner i styreposisjonar i europeiske selskap: 30 prosent innan 2015 og 40 prosent innan 2020.
Komiteen ber Kommisjonen setja seg desse måla innan 2012, samt utarbeida eit vegkart for å auka talet på kvinnelege entreprenørar.
Kvinner innehar i dag berre ti prosent av direktørstillingane i dei største konserna, og berre tre prosent av konsernsjefsstillingane, sjølv om det er flest kvinner (60 prosent) som er universitetsutdanna.
Resolusjonane skal til plenumsvotering i Parlamentet i juli.
Komiteen ber Kommisjonen setja seg desse måla innan 2012, samt utarbeida eit vegkart for å auka talet på kvinnelege entreprenørar.
Kvinner innehar i dag berre ti prosent av direktørstillingane i dei største konserna, og berre tre prosent av konsernsjefsstillingane, sjølv om det er flest kvinner (60 prosent) som er universitetsutdanna.
Resolusjonane skal til plenumsvotering i Parlamentet i juli.
Norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon evaluert av ESA
Noreg oppfyller dei fleste krava om mattryggleik i produksjonen av kjøtt- og mjølkeprodukt. Det kjem fram i ein ny rapport frå EFTAs overvakingsorgan ESA.
ESA fann likevel nokre manglar i kontrollprosedyrane hos Mattilsynet, når det gjaldt godkjenning av verksemder, mikrobiologiske kontrollar, generelle og spesifikke hygienekrav, kontroll av mjølkeprodusentar og kontroll av drikkevatn.
ESA gjennomførte ein inspeksjon i januar for å undersøka oppfølginga av EØS-reglane i Noreg når det gjaldt mattryggleik for næringsmidlar av animalsk opphav, og konkluderer med at Mattilsynet har eit tilfredsstillande system på plass for offisielle kontrollar av kjøtt- og mjølkeproduksjonen.
Mattilsynet skal i tida etter inspeksjonen ha arbeidd for å retta opp i dei avvika som blei funne.
ESA fann likevel nokre manglar i kontrollprosedyrane hos Mattilsynet, når det gjaldt godkjenning av verksemder, mikrobiologiske kontrollar, generelle og spesifikke hygienekrav, kontroll av mjølkeprodusentar og kontroll av drikkevatn.
ESA gjennomførte ein inspeksjon i januar for å undersøka oppfølginga av EØS-reglane i Noreg når det gjaldt mattryggleik for næringsmidlar av animalsk opphav, og konkluderer med at Mattilsynet har eit tilfredsstillande system på plass for offisielle kontrollar av kjøtt- og mjølkeproduksjonen.
Mattilsynet skal i tida etter inspeksjonen ha arbeidd for å retta opp i dei avvika som blei funne.
Kommisjonens prioriteringer på forbrukerrettigheter, justis og digital agenda
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
• Kommisjonen varsler initiativer for å styrke forbrukerrettigheter i bred forstand
• Komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) er positive til prioriteringene
• EP og Rådet er for øvrig visstnok nær en enighet om forbrukerrettsdirektivet
Kommissærene Reding (justis, grunnleggende rettigheter og borgerrettigheter), Dali (helse og forbrukersaker) og Kroes (digital agenda) møtte forrige uke IMCO-komiteen i Europaparlamentet for å orientere om sine prioriteringer framover.
Kommissærene framhevet bl.a. følgende saker:
• Forbrukerrettsdirektivet som Kommisjonen håper Rådet og EP snart vil komme fram til enighet om. Kommentar: I følge kilder i EP er Rådet og EP nå nær en avtale, men det det foregår visstnok fortsatt møter om tekniske aspekter som må på plass før man er helt i mål.
• Forslag til europeisk kontraktslovgiving som oppfølging av grønnboken i 2010. Reding vil ha et felles, brukervennlig regelverk for grensekryssende kontrakter som kan bidra til økt rettssikkerhet og reduserte kostnader. Hun sa det et slikt regelverk kan bidra til å røske opp i etablerte kontraktsformer som ikke gavner forbrukerne.
• Revisjonen av personverndirektivet for å sike et moderne og enhetlig regelverk på dette området som også tar hensyn til den teknologiske utviklingen siden direktivet ble vedtatt. Reding sa det er viktig med en global tilnærming siden mange selskaper opererer globalt.
• Melding om erfaringene med reklamedirektivet (villedende og sammenlignende reklame) som igjen vil danne grunnlag for en mulig, framtidig revisjon.
• Kollektive klageordninger for forbrukere – oppfølging av Kommisjonens konsultasjonsprosess som det kom mer enn 20.000 innspill til.
• Revisjon av pakkereisedirektivet der Kommisjonen ønsker å legge fram et forslag så snart som mulig.
• Forbrukerrettigheter i forbindelse med digitale kjøp der Kommisjonen vil legge fram en studie i juli.
• Arbeidet med en ny strategi for europeisk forbrukerpolitikk – den nåværende strategien gjelder for 2007-2013.
• Årlig rapport om hvordan forbrukerinteresser er integrert i EU-politikk – dette er en rapport IMCO har bedt om.
• Revisjon av produktsikkerhetsdirektivet der et forslag er ventet snart.
• Nye tiltak for å få ned prisene for telekommunikasjon i utlandet (roaming) – spesielt for datanedlasting, jf. økende bruk av smarttelefoner.
• E-helse: Forslag for å sikre utveksling av pasientdata mellom ulike land.
Reaksjonene i IMCO til prioriteringene var positive. Det ble bl.a. vist til at det indre marked bare vil fungere dersom forbrukerne har trygghet og forutsigbarhet og at det er behov for nye tiltak på mange av de aktuelle områdene. Kommissærene fikk spørsmål om hvordan de så på minimums- eller maksimumsharmonisering. Reding sa bl.a. at for henne er det avgjørende at løsningene fungerer, ikke om det skal være det ene eller det andre.
• Kommisjonen varsler initiativer for å styrke forbrukerrettigheter i bred forstand
• Komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) er positive til prioriteringene
• EP og Rådet er for øvrig visstnok nær en enighet om forbrukerrettsdirektivet
Kommissærene Reding (justis, grunnleggende rettigheter og borgerrettigheter), Dali (helse og forbrukersaker) og Kroes (digital agenda) møtte forrige uke IMCO-komiteen i Europaparlamentet for å orientere om sine prioriteringer framover.
Kommissærene framhevet bl.a. følgende saker:
• Forbrukerrettsdirektivet som Kommisjonen håper Rådet og EP snart vil komme fram til enighet om. Kommentar: I følge kilder i EP er Rådet og EP nå nær en avtale, men det det foregår visstnok fortsatt møter om tekniske aspekter som må på plass før man er helt i mål.
• Forslag til europeisk kontraktslovgiving som oppfølging av grønnboken i 2010. Reding vil ha et felles, brukervennlig regelverk for grensekryssende kontrakter som kan bidra til økt rettssikkerhet og reduserte kostnader. Hun sa det et slikt regelverk kan bidra til å røske opp i etablerte kontraktsformer som ikke gavner forbrukerne.
• Revisjonen av personverndirektivet for å sike et moderne og enhetlig regelverk på dette området som også tar hensyn til den teknologiske utviklingen siden direktivet ble vedtatt. Reding sa det er viktig med en global tilnærming siden mange selskaper opererer globalt.
• Melding om erfaringene med reklamedirektivet (villedende og sammenlignende reklame) som igjen vil danne grunnlag for en mulig, framtidig revisjon.
• Kollektive klageordninger for forbrukere – oppfølging av Kommisjonens konsultasjonsprosess som det kom mer enn 20.000 innspill til.
• Revisjon av pakkereisedirektivet der Kommisjonen ønsker å legge fram et forslag så snart som mulig.
• Forbrukerrettigheter i forbindelse med digitale kjøp der Kommisjonen vil legge fram en studie i juli.
• Arbeidet med en ny strategi for europeisk forbrukerpolitikk – den nåværende strategien gjelder for 2007-2013.
• Årlig rapport om hvordan forbrukerinteresser er integrert i EU-politikk – dette er en rapport IMCO har bedt om.
• Revisjon av produktsikkerhetsdirektivet der et forslag er ventet snart.
• Nye tiltak for å få ned prisene for telekommunikasjon i utlandet (roaming) – spesielt for datanedlasting, jf. økende bruk av smarttelefoner.
• E-helse: Forslag for å sikre utveksling av pasientdata mellom ulike land.
Reaksjonene i IMCO til prioriteringene var positive. Det ble bl.a. vist til at det indre marked bare vil fungere dersom forbrukerne har trygghet og forutsigbarhet og at det er behov for nye tiltak på mange av de aktuelle områdene. Kommissærene fikk spørsmål om hvordan de så på minimums- eller maksimumsharmonisering. Reding sa bl.a. at for henne er det avgjørende at løsningene fungerer, ikke om det skal være det ene eller det andre.
Eurovignettdirektivet nærmer seg vedtak
Europaparlamentet og Rådet kom 23. mai fram til et kompromiss om en revisjon av eurovignettdirektivet. I følge Europolitics har Parlamentet måtte gjøre mange innrømmelser, men det forventes likevel at det vil bli vedtatt i den kommende andrebehandlingen, og at man dermed unngår en forliks-prosedyre. Begge institusjonene legger vekt på å vedta direktivet, siden det vil sette en standard for "forurenser betaler"-prinsippet også i andre sektorer.
Eurovignettdirektivet regulerer vegavgifter for tunge godskjøretøy, og gir et rammeverk for hvordan de eksterne kostnadene knyttet til luftforurensning, støy og kø kan integreres. Øremerking av inntektene har vært et stridstema. I kompromisset som ble inngått settes det ikke krav til at inntektene skal øremerkes for reinvestering i forbedring av transportinfrastruktur. Europaparlamentet har ønsket dette, men mange medlemsland har ment at dette må avgjøres lokalt. I Europautvalget 4. november 2008 uttalte samferdselsministeren at Norge også er skeptisk til øremerking.
Trafikkorker vil ikke bli regnet som en ekstern kostnad, men det vil være mulig for medlemslandene å øke den generelle avgiften i rushtiden.
Norge har ennå ikke implementert Eurovignettdirektivet fra 2006, og har bedt om å få unntak fra rabattgrensen på 13 prosent.
Eurovignettdirektivet regulerer vegavgifter for tunge godskjøretøy, og gir et rammeverk for hvordan de eksterne kostnadene knyttet til luftforurensning, støy og kø kan integreres. Øremerking av inntektene har vært et stridstema. I kompromisset som ble inngått settes det ikke krav til at inntektene skal øremerkes for reinvestering i forbedring av transportinfrastruktur. Europaparlamentet har ønsket dette, men mange medlemsland har ment at dette må avgjøres lokalt. I Europautvalget 4. november 2008 uttalte samferdselsministeren at Norge også er skeptisk til øremerking.
Trafikkorker vil ikke bli regnet som en ekstern kostnad, men det vil være mulig for medlemslandene å øke den generelle avgiften i rushtiden.
Norge har ennå ikke implementert Eurovignettdirektivet fra 2006, og har bedt om å få unntak fra rabattgrensen på 13 prosent.
fredag 27. mai 2011
Svensk lov om handel med selprodukter
Den svenske regjeringen har lagt fram forslag til lov om handel med selprodukter. Det foreslås en egen lov med utfyllende bestemmelser til forordning 1007/2009. Salg av selprodukter som strider med forordningen vil bli straffet med bøter. Overtredelse av vilkårene for import skal straffes etter lov om straff for smugling. Det er Statens jordbruksverk som skal ha tilsynsmyndighet. Loven foreslås å tre i kraft 1. juli 2011.
WTOs tvisteløsningspanel for å vurdere klagene fra Norge og Canada er ikke nevnt i proposisjonen.
WTOs tvisteløsningspanel for å vurdere klagene fra Norge og Canada er ikke nevnt i proposisjonen.
torsdag 26. mai 2011
EU vil forbli en ”myk makt” i utenriks- og sikkerhetspolitikk
EU vil forbli en ”soft power” i utenriks- og sikkerhetspolitikken fordi Tyskland ikke ønsker å overføre sin økonomiske makt til et lederskap i utenrikspolitikken, skriver utenriksanalytikeren Ulrich Speck i analysen ”Pacifism unbound: Why Germany limits EU hard power”, utgitt av den europeiske tenketanken FRIDE med hovedkontor i Madrid.
Speck tar utgangspunkt i at Tyskland avstod fra å stemme da FNs sikkershetsråd i mars i år vedtok å opprette en flyforbudssone over Libya og heller ikke har deltatt i NATOs aksjon. Mens mange har pekt på utenriksminister Westerwelle som den sentrale aktøren, viser Speck til at også forbundskansler Merkel støttet dette.
Videre pekes det på at med bakgrunn i 2. verdenskrig er krig for et stort flertall av tyskerne det samme som total ødeleggelse.
I 2002 da Tyskland gikk imot Irak-krigen hadde man Frankrike på sin side. I 2011 står man alene mot alle større vestlige makter, men frykter likevel ikke isolasjon. Årsaken til dette er Tysklands fortsatte økonomiske suksess.
Tyskland vil i de fleste saker være en del av hovedstrømmen i Europa og er fornøyd med det, men bruke et veto når primære interesser er berørt. Områder av størst betydning for Tyskland er forholdet til Øst-Europa, Russland og Israel. Mot denne bakgrunn er det forståelig at Tyskland ikke arbeidet hardt for sentrale posisjoner i EUs utenrikstjeneste – Tyskland prioriterer ikke en styrking av EUs globale rolle.
Budskapet fra Libya-krisen er sterkt og klart: Tyskland vil at EU skal forbli en ”myk makt” (soft power) i utenriks- og sikkerhetspolitikken. ”Hard makt” vil være et virkemiddel hos nasjonalstatene. – Men ”soft power” er også makt, påpeker Speck, særlig dersom EU utvikler sine virkemidler og får en felles utenrikspolitisk kultur.
Skrevet av Jarle Skjørestad, Utredningsseksjonen.
Speck tar utgangspunkt i at Tyskland avstod fra å stemme da FNs sikkershetsråd i mars i år vedtok å opprette en flyforbudssone over Libya og heller ikke har deltatt i NATOs aksjon. Mens mange har pekt på utenriksminister Westerwelle som den sentrale aktøren, viser Speck til at også forbundskansler Merkel støttet dette.
Videre pekes det på at med bakgrunn i 2. verdenskrig er krig for et stort flertall av tyskerne det samme som total ødeleggelse.
I 2002 da Tyskland gikk imot Irak-krigen hadde man Frankrike på sin side. I 2011 står man alene mot alle større vestlige makter, men frykter likevel ikke isolasjon. Årsaken til dette er Tysklands fortsatte økonomiske suksess.
Tyskland vil i de fleste saker være en del av hovedstrømmen i Europa og er fornøyd med det, men bruke et veto når primære interesser er berørt. Områder av størst betydning for Tyskland er forholdet til Øst-Europa, Russland og Israel. Mot denne bakgrunn er det forståelig at Tyskland ikke arbeidet hardt for sentrale posisjoner i EUs utenrikstjeneste – Tyskland prioriterer ikke en styrking av EUs globale rolle.
Budskapet fra Libya-krisen er sterkt og klart: Tyskland vil at EU skal forbli en ”myk makt” (soft power) i utenriks- og sikkerhetspolitikken. ”Hard makt” vil være et virkemiddel hos nasjonalstatene. – Men ”soft power” er også makt, påpeker Speck, særlig dersom EU utvikler sine virkemidler og får en felles utenrikspolitisk kultur.
Skrevet av Jarle Skjørestad, Utredningsseksjonen.
Europeisk postliberalisering
I en rapport fra den svenske Post- og Telestyrelsen om ”Service och konkurrens 2011” om det svenske postmarkedet (lagt fram i april i år) er det også et avsnitt om europeisk liberalisering. Her heter det bl.a.: "I det senaste direktivet (Europaparlamentets och Rådets direktiv 2008/6/EG) föreskrivs att 16 av 27 medlemsländer ska ha upphävt sina postmonopol senast den 31 december 2010. Övriga 11 (främst länder i södra och östra Europa) har fått ytterligare två år på sig att genomföra detta. Trots att det har varit en realitet i många år synes beredskapen för att verkligen öppna postmarknaden för konkurrens vara tämligen begränsad i många av de berörda länderna”.
Videre heter det: ”Det finns stora möjligheter för de gamla nationella postoperatörerna att, mer eller mindre med sina regeringars goda minne, försvåra och till och med att förhindra marknadstillträde för andra postföretag. Finland är ett näraliggande exempel på detta. På grund av bestämmelser i den finska postlagstiftningen om höga koncessionsavgifter är det i praktiken en ekonomisk omöjlighet att etablera en med det f.d. finska postverket konkurrerande verksamhet. Detta trots att den finska brevmarknaden formellt har varit öppen för konkurrens sedan 1994".
Og: ”EU-kommissionen ser nu som sin främsta uppgift att se till att bestämmelserna i postdirektivet får ett verkligt genomslag i medlemsländerna. En viktig förutsättning för att det ska kunna ske är att det i varje land, i enlighet med postdirektivet, finns fungerande starka och självständiga regulatörsmyndigheter. För att understödja detta inrättade EU-kommissionen under 2010 - med förebild från liknande organisationer för andra så kallade avregleringsområden - ett samrådsorgan för de nationella regleringsmyndigheterna, ERGP (European Regulators Group Post). […] Meningen är att man genom att samarbeta om olika tolknings- och tillämpningsfrågor ska kunna bidra till en korrekt implementering av postdirektivet i hela EU. Erfarenheterna, bl.a. från Sverige, pekar emellertid på att detta kommer att ta lång tid”.
Skrevet av Jarle Skjørestad, Utredningsseksjonen.
Videre heter det: ”Det finns stora möjligheter för de gamla nationella postoperatörerna att, mer eller mindre med sina regeringars goda minne, försvåra och till och med att förhindra marknadstillträde för andra postföretag. Finland är ett näraliggande exempel på detta. På grund av bestämmelser i den finska postlagstiftningen om höga koncessionsavgifter är det i praktiken en ekonomisk omöjlighet att etablera en med det f.d. finska postverket konkurrerande verksamhet. Detta trots att den finska brevmarknaden formellt har varit öppen för konkurrens sedan 1994".
Og: ”EU-kommissionen ser nu som sin främsta uppgift att se till att bestämmelserna i postdirektivet får ett verkligt genomslag i medlemsländerna. En viktig förutsättning för att det ska kunna ske är att det i varje land, i enlighet med postdirektivet, finns fungerande starka och självständiga regulatörsmyndigheter. För att understödja detta inrättade EU-kommissionen under 2010 - med förebild från liknande organisationer för andra så kallade avregleringsområden - ett samrådsorgan för de nationella regleringsmyndigheterna, ERGP (European Regulators Group Post). […] Meningen är att man genom att samarbeta om olika tolknings- och tillämpningsfrågor ska kunna bidra till en korrekt implementering av postdirektivet i hela EU. Erfarenheterna, bl.a. från Sverige, pekar emellertid på att detta kommer att ta lång tid”.
Skrevet av Jarle Skjørestad, Utredningsseksjonen.
Økonomi i EU
Kredittvurderingsbyråer har varslet mulig nedgrading av Belgias og Italias kredittverdighet. Belgias høye gjeld gir lite manøvreringsrom for den nye regjeringen, mens Italias samlede gjeld vurderes som for stor til at landet kan reddes, dersom det skulle bli nødvendig.
Jean-Claude Juncker, leder for eurolandene, og økonomikommisær Olli Rehn har begge luftet muligheten for en ”myk restrukturering” for Hellas, men Den europeiske sentralbanken advarer sterkt mot det fordi det vil påvirke andre eurolands muligheter negativt i de internasjonale finansmarkedene. OECD skriver om Hellas i sin siste Economic outlook 1(2011) at «The path to sustainable public finances and renewed economic growth is clearly fraught with risks. Many things could go wrong in the international sphere, including further loss of confidence or a marked weakening in export markets. The government can do little to influence these factors. It can, however, continue to implement the programme of fiscal adjustment and structural reform. Indeed, a slowdown in these areas would damage credibility, thereby aggravating the already difficult situation.»
Usikkerhet rundt det politiske samarbeidet på tvers av partier i Hellas øker spenningen rundt landets økonomiske situasjon, og for så vidt også eurosamarbeidet.
EØS-midler til Hellas for perioden 2004-2009 er midlertidig frosset etter mistanker om at de ikke har nådd fram til riktig mottaker. Planer for en pakke for 2009-2013 er under arbeid.
Kursen på euro er rekordlav i forhold til franc og lav i forhold til dollar.
Jean-Claude Juncker, leder for eurolandene, og økonomikommisær Olli Rehn har begge luftet muligheten for en ”myk restrukturering” for Hellas, men Den europeiske sentralbanken advarer sterkt mot det fordi det vil påvirke andre eurolands muligheter negativt i de internasjonale finansmarkedene. OECD skriver om Hellas i sin siste Economic outlook 1(2011) at «The path to sustainable public finances and renewed economic growth is clearly fraught with risks. Many things could go wrong in the international sphere, including further loss of confidence or a marked weakening in export markets. The government can do little to influence these factors. It can, however, continue to implement the programme of fiscal adjustment and structural reform. Indeed, a slowdown in these areas would damage credibility, thereby aggravating the already difficult situation.»
Usikkerhet rundt det politiske samarbeidet på tvers av partier i Hellas øker spenningen rundt landets økonomiske situasjon, og for så vidt også eurosamarbeidet.
EØS-midler til Hellas for perioden 2004-2009 er midlertidig frosset etter mistanker om at de ikke har nådd fram til riktig mottaker. Planer for en pakke for 2009-2013 er under arbeid.
Kursen på euro er rekordlav i forhold til franc og lav i forhold til dollar.
EU ønskjer gjeninnføring av visumplikt
EU vil gjeninnføra visumplikt for Balkan-land på grunn av auke i asylsøknader frå land som Serbia og Makedonia.
EU-kommisjonen presenterte 24. mai eit forslag for å klargjera mulegheitene til å gjeninnføra mellombels visumplikt. Initiativet om visumreglane kjem midt i debatten om gjeninnføring av grensekontrollar innanfor Schengen-området.
Kommisjonen legg fram forslaget fordi visumliberaliseringa til land på Balkan har ført til betydeleg tilstrømming av personar som reiser visumfritt til EU-land for deretter å nytta seg av asylprosedyrar. Fleire nordeuropeiske land har merka denne asylauken, deriblant Sverige.
Gjeninnføring av visumplikt skal berre vera aktuelt under «eksepsjonelle og svært strenge omstende».
Forslaget skal no til behandling i Justis- og innanriksrådet 9. juni, men avgjerda om å innføra desse hasteprosedyrane vil bli vedtatt etter komitologireglane. Til hausten skal Kommisjonen presentera ei oppdatert liste over land med eller utan visumforpliktingar til EU.
Kommisjonen presenterte visumreglane i ein migrasjonspakke, under tittelen «A credible, fair and effective EU migration policy: the way forward», som også innehaldt ei melding om ”nye partnarskap” med arabiske land angåande migrasjon og ein årsrapport om migrasjon i EU i 2010.
EU-kommisjonen presenterte 24. mai eit forslag for å klargjera mulegheitene til å gjeninnføra mellombels visumplikt. Initiativet om visumreglane kjem midt i debatten om gjeninnføring av grensekontrollar innanfor Schengen-området.
Kommisjonen legg fram forslaget fordi visumliberaliseringa til land på Balkan har ført til betydeleg tilstrømming av personar som reiser visumfritt til EU-land for deretter å nytta seg av asylprosedyrar. Fleire nordeuropeiske land har merka denne asylauken, deriblant Sverige.
Gjeninnføring av visumplikt skal berre vera aktuelt under «eksepsjonelle og svært strenge omstende».
Forslaget skal no til behandling i Justis- og innanriksrådet 9. juni, men avgjerda om å innføra desse hasteprosedyrane vil bli vedtatt etter komitologireglane. Til hausten skal Kommisjonen presentera ei oppdatert liste over land med eller utan visumforpliktingar til EU.
Kommisjonen presenterte visumreglane i ein migrasjonspakke, under tittelen «A credible, fair and effective EU migration policy: the way forward», som også innehaldt ei melding om ”nye partnarskap” med arabiske land angåande migrasjon og ein årsrapport om migrasjon i EU i 2010.
onsdag 25. mai 2011
Åtte nasjonale parlamenter har innvendinger mot selskapsskatt
Det er satt "ny rekord" i antatall nasjonale parlamenter som har brukt sin rett knyttet til kontroll av nærhetsprinsippet. Da fristen gikk ut 18. mai hadde åtte parlamenter kommet med innvendinger mot et forslag fra Europakommisjonen, blant dem Sverige. Saken gjelder felles EU-skatt for selskaper (CCCTB).
Åtte parlamenter er ikke nok til å sette i gang "gult-kort-mekanismen", som gjør at Kommisjonen må vurdere forslaget på nytt. Hvert land har to stemmer. For land med to kammer, har hvert kammer en stemme. Det kreves i alt 18 stemmer. Gay Mitchell, i det irske parlamentet (Dáil), peker på at det er viktig at begge kammerene bruker muligheten til å uttale seg.
The Finnish Institute of International Affairs har nylig utgitt rapporten Guardians of subsidiarity: National parliaments strive to control EU decision-making. Det pekes på at det er stor forskjell på hvor aktive parlamentene er, og at man på sikt bør vurdere et mer strukturert politisk samarbeid.
Åtte parlamenter er ikke nok til å sette i gang "gult-kort-mekanismen", som gjør at Kommisjonen må vurdere forslaget på nytt. Hvert land har to stemmer. For land med to kammer, har hvert kammer en stemme. Det kreves i alt 18 stemmer. Gay Mitchell, i det irske parlamentet (Dáil), peker på at det er viktig at begge kammerene bruker muligheten til å uttale seg.
The Finnish Institute of International Affairs har nylig utgitt rapporten Guardians of subsidiarity: National parliaments strive to control EU decision-making. Det pekes på at det er stor forskjell på hvor aktive parlamentene er, og at man på sikt bør vurdere et mer strukturert politisk samarbeid.
Et indre marked for immaterielle rettigheter
"Et indre marked for immaterielle rettigheter". Slik omtaler EU-kommisjonen sin nye strategi. Det er knyttet uro til at Kommisjonen varsler endring av direktivet om håndheving av immaterielle rettigheter (Ipred-direktivet). I strategien står det at: "Direktivet [...] bør tilpasses, navnlig for at imødekomme de specifikke udfordringer fra det digitale samfund". Teleoperatører vil bli pålagt et større ansvar i kampen mot piratkopiering. Euractiv skriver at flere aktørere er redde at et nytt forslag vil åpne opp for filtrering, overvåking og blokkering for å bekjempe piratbruk. Det vises til ny lovgivning i Spania, Irland og Storbritannia hvor piratbruk kan straffes med utestenging fra internett.
Ipred-direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men et supplerende direktiv frå 2005 er derimot merket EØS-relevant.
Strategien omtaler flere områder:
Ipred-direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men et supplerende direktiv frå 2005 er derimot merket EØS-relevant.
Strategien omtaler flere områder:
- Patenter - det vises til et forslag fra april i år om en felles patentbeskyttelse.
- Varemerker - i løpet av 2011 vil det legges fram et forslag om modernisering av varemerkesystemet.
- Geografiske betegnelser - Kommisjonen vil foreta en analyse av dagens regler for beskyttelse av geografiske betegnelser for ikke-landbruksprodukter.
- Opphavslisensordninger - i andre halvår 2011 vil det bli lagt fram et forsalg til en felle forvaltning av opphavsrett innenfor musikkbransjen.
- Digitale biblioteket - det ble lagt fram et forslag til regelverk som skal forenkle lisensieringen av eierløse verk.
- Varemerkeforfalskning og piratkopiering - Kommisjonen vil intensivere arbeidet på dette området. I 2012 vil det bli forelått å revidere direktivet om håndheving av de immaterielle rettighetene (Ipred-direktivet).
- Tollvesenet - det ble lagt fram et forslag om å styrke tollaksjoner mot varer som bryter med reglene.
Innskottsgaranti: ECON vedtok eit unnatak som kan sikre vidareføring av den norske ordninga
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
- Komiteen for økonomi og valutta (ECON) vedtok i ettermiddag si innstilling til framlegget til direktiv om innskottsgaranti
- ECON ynskjer å gje medlemslanda større fleksibilitet i utforminga av garantiordningar
- ECON vedtok ei endring som medfører at Noreg kan vidareføre dagens garantinivå dersom Rådet slutter seg til dette
ECON vedtok i ettermiddag med 34 mot fem røyster og ein blank stemme, si innstilling til framlegget til direktiv om innskottsgaranti. Saksordførar Peter Simon (tysk sosialdemokrat) sa etterpå at dette var ei klar melding til Rådet og Kommisjonen om at Parlamentet ynskjer å gje medlemslanda større fleksibilitet i utforminga av ordningar for innskottsgaranti.
Frå norsk side var det spesiell interesse knytt til om komiteen ville vedta eit unnatak som gjer det mogleg å vidareføre det eksistereande norske garantinivået. Som del av ein felles tekst som endrar artikkel 5 på ei rekkje punkt, var dei fem største partigruppene (konservative, sosialistane, liberale, grøne og europeiske konservative og reformistar) samde om eit slik unnatak. Komiteen vedtok ein tekst (i engelsk versjon nederst i denne oppsummeringa) som vil tillate vidareføring av eksisterande ordningar utover 100 000 euro opp til ei øvre grense på 300 000 euro. I motsetnad til det opphavelege endringsframlegget frå saksordføraren, viser teksten nå til ordningar i medlemsland og ikkje berre EØS EFTA-land.
Vidareføring av det norske garantinivået er avhengig av at også Rådet kan slutte seg til eit unnatak. Simon vurderte sjansane for dette som relativt gode fordi unnataket er formulert på ein måte som hindrar konkurransevridning.
Rådets arbeidsgruppe skal etter planen møtes tidleg neste veke. Med bakgrunn i status i Rådet, vil ECON på sitt møte 14. juni vurdere om ein skal innleie uformelle trepartsmøte (triologimøte) med Rådet med sikte på å oppnå semje i fyrste runde. Det er i utgangspunktet lagt opp til at Europaparlamentet skal plenumsbehandle saken i juli.
I komiteen i ettermiddag vart det stemt over ei lang rekkje endringsforslag. I tillegg til dei 104 endringsforslaga i Simon sitt utkast til innstilling, var det lagt fram ytterlegare 215 endringsforslag i saken i komiteen. I tillegg stemte ECON også over endringsforslag vedteke av indre marknadskomiteen (IMCO) og rettskomiteen (JURI). På mange av punkta hadde komiteen samla seg om felles kompromistekster som forenkla avstemminga.
I den endelege avstemminga av den samla innstillinga, var det berre gruppa av europeiske konservative og reformistar som stemte mot. Dei ynskte større fleksibilitet til medlemslanda til å velge mellom forutgåande og etterfølgjande finansiering av ordningar.
Det vedtekne unnataket:With regards to deposits with credit institutions or branches of foreign institutions in the Member States which had already been made before 31 December 2010 and with regard to deposits of depositors whose principal place of residence is in a Member State which, before 1 January 2008, had a statutory coverage level between EUR 100 000 and EUR 300 000 for deposits, the States concerned may decide, by way of derogation from paragraph 1, that the fixed coverage level which has been in force hitherto shall remain in force unaltered for the deposits of depositors whose principal place of residence is in a Member State which, before 1 January 2008, had a statutory deposit guarantee scheme with fixed coverage level between EUR 100 000 and 300 000. In that case, the target level and the risk-dependent contributions of the credit institutions shall be adjusted accordingly.
Frå norsk side var det spesiell interesse knytt til om komiteen ville vedta eit unnatak som gjer det mogleg å vidareføre det eksistereande norske garantinivået. Som del av ein felles tekst som endrar artikkel 5 på ei rekkje punkt, var dei fem største partigruppene (konservative, sosialistane, liberale, grøne og europeiske konservative og reformistar) samde om eit slik unnatak. Komiteen vedtok ein tekst (i engelsk versjon nederst i denne oppsummeringa) som vil tillate vidareføring av eksisterande ordningar utover 100 000 euro opp til ei øvre grense på 300 000 euro. I motsetnad til det opphavelege endringsframlegget frå saksordføraren, viser teksten nå til ordningar i medlemsland og ikkje berre EØS EFTA-land.
Vidareføring av det norske garantinivået er avhengig av at også Rådet kan slutte seg til eit unnatak. Simon vurderte sjansane for dette som relativt gode fordi unnataket er formulert på ein måte som hindrar konkurransevridning.
Rådets arbeidsgruppe skal etter planen møtes tidleg neste veke. Med bakgrunn i status i Rådet, vil ECON på sitt møte 14. juni vurdere om ein skal innleie uformelle trepartsmøte (triologimøte) med Rådet med sikte på å oppnå semje i fyrste runde. Det er i utgangspunktet lagt opp til at Europaparlamentet skal plenumsbehandle saken i juli.
I komiteen i ettermiddag vart det stemt over ei lang rekkje endringsforslag. I tillegg til dei 104 endringsforslaga i Simon sitt utkast til innstilling, var det lagt fram ytterlegare 215 endringsforslag i saken i komiteen. I tillegg stemte ECON også over endringsforslag vedteke av indre marknadskomiteen (IMCO) og rettskomiteen (JURI). På mange av punkta hadde komiteen samla seg om felles kompromistekster som forenkla avstemminga.
I den endelege avstemminga av den samla innstillinga, var det berre gruppa av europeiske konservative og reformistar som stemte mot. Dei ynskte større fleksibilitet til medlemslanda til å velge mellom forutgåande og etterfølgjande finansiering av ordningar.
Det vedtekne unnataket:With regards to deposits with credit institutions or branches of foreign institutions in the Member States which had already been made before 31 December 2010 and with regard to deposits of depositors whose principal place of residence is in a Member State which, before 1 January 2008, had a statutory coverage level between EUR 100 000 and EUR 300 000 for deposits, the States concerned may decide, by way of derogation from paragraph 1, that the fixed coverage level which has been in force hitherto shall remain in force unaltered for the deposits of depositors whose principal place of residence is in a Member State which, before 1 January 2008, had a statutory deposit guarantee scheme with fixed coverage level between EUR 100 000 and 300 000. In that case, the target level and the risk-dependent contributions of the credit institutions shall be adjusted accordingly.
Sikkerhetsnett for de fattigste 2007-2010
EU-kommisjonen har kommet med en rapport om det økonomiske sikkerhetsnettet for de fattigste i EU-land. Rapporten tar for seg minsteinntekt, som ikke dreier seg om lønn i arbeidslivet, men om diverse offentlige ytelser som arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp.
Det er store forskjeller på dette feltet for de forskjellige medlemslandene, og det har ikke skjedd store endringer siden den første rapporten kom i 2007.
Ordningene antas å ha hatt en stabiliserende virkning under finanskrisen, men samtidig har flere land skåret ned på mulighetene til å få økonomisk hjelp som en følge av krisen.
Det er store forskjeller på dette feltet for de forskjellige medlemslandene, og det har ikke skjedd store endringer siden den første rapporten kom i 2007.
Ordningene antas å ha hatt en stabiliserende virkning under finanskrisen, men samtidig har flere land skåret ned på mulighetene til å få økonomisk hjelp som en følge av krisen.
tirsdag 24. mai 2011
Utnytter medlemslandene det nasjonale handlingsrommet?
Den svenske holdningen til å utnytte regelverket om tjenester av allmenn interesse har vært preget av forsiktighet, konkluderer en ny rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps).
Rapporten peker på at EU-rettens innvirkning på regionalt og lokalt nivå i Sverige har vært undervurdert. Når markeder åpnes for konkurranse, utvides EU-rettens virkeområde, blant annet når det gjelder konkurranse og statsstøtteregler. Det er opp til medlemslandene å utnytte det handlingsrommet man har. I hovedsak handler det om å kvalifisere visse tjenester som allmennyttige. Det at Sverige har vært forsiktig på dette området står i sterk kontrast til den utviklingen man ser innenfor EU, konkluderer rapporten.
I rapporten vises det også til to artikler av Fredrik Sejersted fra 2008: "Han framhåller att det lagliga nationella handlingsutrymmet inom EU-rätten är större än vad medlemsstaterna inser och att det finns en risk för att det genomförs onödigt långtgående reformer i medlemsländerna på grund av felaktiga EU-rättsliga analyser".
Rapporten peker på at EU-rettens innvirkning på regionalt og lokalt nivå i Sverige har vært undervurdert. Når markeder åpnes for konkurranse, utvides EU-rettens virkeområde, blant annet når det gjelder konkurranse og statsstøtteregler. Det er opp til medlemslandene å utnytte det handlingsrommet man har. I hovedsak handler det om å kvalifisere visse tjenester som allmennyttige. Det at Sverige har vært forsiktig på dette området står i sterk kontrast til den utviklingen man ser innenfor EU, konkluderer rapporten.
I rapporten vises det også til to artikler av Fredrik Sejersted fra 2008: "Han framhåller att det lagliga nationella handlingsutrymmet inom EU-rätten är större än vad medlemsstaterna inser och att det finns en risk för att det genomförs onödigt långtgående reformer i medlemsländerna på grund av felaktiga EU-rättsliga analyser".
ESA godkjenner fritaksordning for NOx-avgift
"ESA anser at unntaksordningen innebærer statsstøtte, men at ordningen er i tråd med EØS-avtalen med basis i ESAs retningslinjer for miljøstøtte". Dette skriver EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i en pressemelding. Saken gjelder en norsk ordning fra 2008 som gjør det mulig for enkeltselskaper å oppnå fullt fritak fra NOx-avgiften, og isteden betale et bidrag til Næringslivets NOx-fond. Målet er å oppnå en mer effektiv reduksjon av NOx-utslippene.
15 selskaper har inngått en avtale med Miljøverndepartementet. ESA har godkjent ordningen for perioden 2011-2017. En lignende ordning for perioden 2008-2010 er tidligere godkjent av ESA.
15 selskaper har inngått en avtale med Miljøverndepartementet. ESA har godkjent ordningen for perioden 2011-2017. En lignende ordning for perioden 2008-2010 er tidligere godkjent av ESA.
Frankrike har vedtatt fastpris på e-bøker
Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som tillater forlagene å sette en fast pris på alle e-bøker som selges i landet. Fastpris gjelder også de som selger e-bøker i Frankrike gjennom nettsteder i andre land. Denne grensekryssende klausulen antas å være i konflikt med EU-retten, og saken kan ende i EU-domstolen.
Frankrike har allerede fastpris på trykte bøker. Forlagene fastsetter prisen, som kan reduseres med høyst 5 prosent.
Frankrike har allerede fastpris på trykte bøker. Forlagene fastsetter prisen, som kan reduseres med høyst 5 prosent.
Abonner på:
Innlegg (Atom)