Næringskomiteen i Sveriges riksdag mener Europakommisjonens forslag om energieffektivisering strider med nærhetsprinsippet, og ber regjeringen sende en begrunnet uttalelse til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen.
Næringskomiteen mener at det ikke er akseptabelt at målene skal oppfylles gjennom detaljert administrativ styring på EU-nivå som ikke er tilpasset lokale og regionale forhold. De viser blant annet til krav om at offentlige bygninger som er større enn 250 kvadratmeter skal renoveres i en takt på tre prosent per år til de oppfyller minimumskravene.
Den svenske regjeringen skriver i sin informasjon til riksdagen at de anser at forslaget respekterer nærhetsprinsippet, samtidig som de også er kritiske til enkelte tiltak, blant annet renoveringstakten for offentlige bygninger.
Forslaget til direktiv er sendt Stortinget i tråd med den nyetablerte ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet.
torsdag 29. september 2011
Kommisjonen foreslår skatt på finanstransaksjonar
Brusselbrev frå Per Nestande
- Barroso åtvara i dag mot eit fragmentert EU og understreka at Hellas fortsatt vil vere med i Eurosonen
- Barroso understrekar behovet for meir fellesskap og integrering på det økonomiske området og fekk brei støtte frå dei største partia i EP
- Kommisjonen foreslår skatt på transaksjonar mellom finansinstitusjonar – framlegget må vedtas samrøystes av alle medlemslanda
Tale om status for EU
Kommisjonspresident Barroso heldt i dag ei tale om status for EU i Europaparlamentet (EP). I tala som varte i 40 minutt sa han at EU nå er inne i den største krisa nokon gong, men at EU vil lykkast med å finne ein veg ut av krisa. Han åtvara mot eit fragmentert EU og understreka at Hellas vil halde fram med å vere med i Eurosonen.
Talen vart jamt over svært godt motteke av medlemmane av Europaparlamentet (MEP) som ga han applaus fleire gonger. Han fekk også mange godord og støtteerklæringar for talen i den lange debatten etterpå. Medlemmar frå gruppene på ytste høgrefløya og ein del av dei uavhengige medlemmane ga derimot uttrykk for at dei vart usamde i det han presenterte.
Barroso tok til orde for meir integrasjon og fellesskap og at Kommisjonen må ha ansvar og fullmakt til å utøve leiarskap på knytt til økonomisk politikk. Han viste mellom anna til den såkalla ”six-pack” for økonomisk styring som vart vedteke av EP i dag, som eit døme på nødvendige tiltak for å sikre disiplin og tiltru til euroen. Han viste til at EU har lagt fram ei lang rekkje framlegg på finansområdet sidan finanskrisa tok til, og at denne lovgjevingsprosessen vil bli supplert med ytterlegare framlegg seinare i år. Barroso understreka at for å sikre vekst og sysselsetting må også andre politiske tiltak gjennomførast. Han viste i samband med dette mellom anna til behovet for ein effektiv indre marknad, ikkje minst på det digitale området, behovet for å styrke forsking og innovasjon og å sikre tilgang til risikokapital. Han understreka også behovet for ein god infrastruktur for energi, transport og ikt.
Skatt på finanstransaksjonar
Det var stor interesse knytt til at Barroso i dag presenterte framlegg til ein skatt på finanstransaksjonar i EU, jf. omtale på Stortingets EU-EØS-blogg i dag. Han understreka at dette er ein rettferdig skatt som skal sikre at finansnæringa også bidreg til fellesskapet. Dette poenget vart ytterlegare poengtert av kommissær Šemeta som hadde pressekonferanse om framlegget i dag. Šemeta viste til at 65% av EU-borgarane vil ha ein slik skatt, at EP har bedt om at den blir innført og at også mange ikkje-statlege organisasjonar også har tatt til orde for ein slik skatt. Han sa også at ein slik skatt vil sikre ein meir velfungerande indre marknad.
Kommissær Šemeta sa at jamvel om det alltid er kostnadar og effektivitetstap knytt til innføring av nye skattar, viser Kommisjonen si konsekvensvurdering at det er fornuftig og forsvarleg å innføre ein slik skatt. Skatten er også så låg (0,01-0,02%) og har eit så breit grunnlag at faren for massive utflytting av institusjonar er liten. Skatten vil berre gjelde transaksjonar mellom finansinstitusjonar, og ikkje t.d. på forbrukarane sin kredittkorttransaksjonar eller i samband med at aksjeselskap skal utvide aksjekapitalen sin.
Kommisjonen ser dette framlegget i samband med spørsmålet om fellesskapsfinansiering av EUs langtidsbudsjett. Det blir lagt opp til at inntektene skal delast mellom medlemslanda og Europakommisjonen. Kommisjonen vil kome attende til den nøyaktige fordelinga seinare i haust i eit samla framlegg knytt til fellesskapsfinansiering der også spørsmålet om ein ”EU-moms” vil bli drøfta. Kommisjonen foreslår at skatten skal trå i kraft 1. januar 2014 og vil også ta opp spørsmålet på det neste G20-møtet i november.
Framlegg til nye skattar må vedtas samrøystes av medlemslanda. Storbritannia har tidlegare varsla at dei ikkje ynskjer ein slik skatt, men kommissær Šemeta sa i dag det er alt for tidleg å konkludere med at framlegget ikkje vil kunne bli vedteke. Han viste mellom anna til at Storbritannia er blant dei 10 EU-landa som har ein form for skatt på finanstransaksjonar allereie.
I EP som altså ikkje har ei formell rolle i vedtaksprosessen, var det i dag var det få røyster mot framlegget. Eit unnatak var den ungarske ordføraren for Europeiske konservative og reformistar, tsjekkiske Jan Zahradil, som sa han ikkje støtta framlegget. Den svenske konservative Gunnar Högmark seier i ei pressemelding i dag at Kommisjonen i staden for nye skatteframlegg, burde fokusere på tiltak for å sikre effektive marknader og konkurranse i EU.
onsdag 28. september 2011
Nye rapporter fra Europautredningen
Europautredningen har publisert de siste eksterne rapportene. Utvalget skal levere sin rapport i høst. Den vil være en gjennomgang av EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, i høst.
Liechtenstein and the EEA Sieglinde Gstöhl og Christian Frommelt
Norsk miljøpolitikk og EU – EØS-avtalen som inspirasjonskilde og maktmiddel Elin Lerum Boasson
Norge, nordområdene og EU Kristine Offerdal
Analysis of Morocco-European Union partnership within the framework of the advanced status Boutaina Ismaili Idrissi
Liechtenstein and the EEA Sieglinde Gstöhl og Christian Frommelt
Norsk miljøpolitikk og EU – EØS-avtalen som inspirasjonskilde og maktmiddel Elin Lerum Boasson
Norge, nordområdene og EU Kristine Offerdal
Analysis of Morocco-European Union partnership within the framework of the advanced status Boutaina Ismaili Idrissi
Innskuddsgaranti: Kommisjonen negativ til norske unntak
I et brev fra finansminister Sigbjørn Johnsen til EU-kommissær Michel Barnier 22. september kommer det fram at Europakommisjonen er negativ å ta inn artikkel 5.3a i innskuddsgarantidirektivet på grunn av "legal obstacles". Johnsen skriver at han er veldig overrasket over dette. Artikkelen gjelder unntaket som sikrer videreføring av det norske garantinivået på bankinnskudd.
Finansdepartementet opplyser at dette er informasjon de har mottatt i møte med Kommisjonen, og at det ikke foreligger skriftlig informasjon.
Sigbjørn Johnsen er i brevet opptatt av å få fram viktigheten av å involvere EØS EFTA landene i EUs beslutningsprosess, og viser til EØS-avtalens bestemmelser: "The involvement of the EEA EFTA States in the legislative process is regulated in the EEA Agreement itself, which cannot be altered or weakened by internal EU procedures".
Finansdepartementet opplyser at dette er informasjon de har mottatt i møte med Kommisjonen, og at det ikke foreligger skriftlig informasjon.
Sigbjørn Johnsen er i brevet opptatt av å få fram viktigheten av å involvere EØS EFTA landene i EUs beslutningsprosess, og viser til EØS-avtalens bestemmelser: "The involvement of the EEA EFTA States in the legislative process is regulated in the EEA Agreement itself, which cannot be altered or weakened by internal EU procedures".
Nye revisjonsregler
Europakommisjonen ventes å legge fram forslag til nytt regelverk om revisjon i november.
Per Hanstad, administrerende direktør i Den norske Revisorforening, sier at kan det synes som om forslaget går svært langt i å regulere revisjon av store børsnoterte selskaper hvis det som nå har lekket stemmer.
Den delen av det lekkede forslaget som går lengst, vil innebære at revisjonsselskaper i de største nettverkene kan bli helt avskåret fra å yte andre tjenester enn revisjon, slik at rådgivningsvirksomheten må avvikles.
Under høringen om grønnboken i 2010 deltok Finansdepartementet sammen med 688 andre. Hanstad uttaler at det kan synes som om det ikke er tatt spesielt mye hensyn til høringssvarene.
Per Hanstad, administrerende direktør i Den norske Revisorforening, sier at kan det synes som om forslaget går svært langt i å regulere revisjon av store børsnoterte selskaper hvis det som nå har lekket stemmer.
Den delen av det lekkede forslaget som går lengst, vil innebære at revisjonsselskaper i de største nettverkene kan bli helt avskåret fra å yte andre tjenester enn revisjon, slik at rådgivningsvirksomheten må avvikles.
Under høringen om grønnboken i 2010 deltok Finansdepartementet sammen med 688 andre. Hanstad uttaler at det kan synes som om det ikke er tatt spesielt mye hensyn til høringssvarene.
Skatt på finanstransaksjoner
Skatt på finanstransaksjoner har vært diskutert jevnlig i EU, og Europakommisjonen ventes å legge fram et forslag allerede 5. oktober.
Kommisjonens leder, José Manuel Barroso, la 28. september fram flere forslag til veier videre i sin State of the union-tale, og det mest omstridte forslaget er nok nettopp skatt på finanstransaksjoner. Tyskland, Frankrike og Spania støtter forslaget, mens Storbritannia, Sverige og Nederland er blant motstanderne.
Det har vært hevdet at denne typen skatt kan være ulovlig ifølge WTO-avtalen. EU har utredet saken i et notat som vurderte at innføring av en finansskatt kunne komme på kant med EUs forpliktelser i GATS-avtalen. Verdens handelsorganisasjons generaldirektør, Pascal Lamy, avviser imidlertid dette.
I en leder i The independent beskrives skatten som «an idea whose time has come», mens Open Europe har publisert notatet Ten ways to introduce an EU tax (and why none of them will work), der de blant annet hevder at denne typen skatt på EU-nivå vil være konkurransevridende, at det vil være komplisert å få til i praksis og at denne skatten vil belastes forbrukerne.
Kommisjonens leder, José Manuel Barroso, la 28. september fram flere forslag til veier videre i sin State of the union-tale, og det mest omstridte forslaget er nok nettopp skatt på finanstransaksjoner. Tyskland, Frankrike og Spania støtter forslaget, mens Storbritannia, Sverige og Nederland er blant motstanderne.
Det har vært hevdet at denne typen skatt kan være ulovlig ifølge WTO-avtalen. EU har utredet saken i et notat som vurderte at innføring av en finansskatt kunne komme på kant med EUs forpliktelser i GATS-avtalen. Verdens handelsorganisasjons generaldirektør, Pascal Lamy, avviser imidlertid dette.
I en leder i The independent beskrives skatten som «an idea whose time has come», mens Open Europe har publisert notatet Ten ways to introduce an EU tax (and why none of them will work), der de blant annet hevder at denne typen skatt på EU-nivå vil være konkurransevridende, at det vil være komplisert å få til i praksis og at denne skatten vil belastes forbrukerne.
Økonomi i EU
Både Det internasjonale pengefondet (IMF) og USAs finansminister har kritisert EUs manglende handlekraft. Europakommisjonens leder, José Manuel Barroso, har også måttet tåle kritikk for passivitet under krisen. Professor Ola Grytten ved NHH uttalte at vi må tilbake til 1920- og 1930-tallet for å finne perioder der problemer knyttet til statsgjelden var like store som de er nå.
EU-kommisær Olli Rehn svarte på kritikken med at mye er allerede gjort, men at det også gjenstår mye.
Imens spekuleres det i nedskriving av den greske statsgjelden, og det diskuteres det hvordan krisen best kan løses, spesielt med tanke på at flere land kan trenge hjelp.
Merkel har igjen tatt til orde for en sterkere samordning av finanser i Europa. Hennes tanke er at EU-domstolen i Luxembourg skal avgjøre om avtaler er brutt og vedta sanksjoner, muligens via Den europeiske sentralbanken. Hun vil ta i bruk EUs sterke juridiske rammeverk, og ikke gi garantier til andre stater uten rett til å gripe inn dersom avtaler ikke holdes.
Den såkalte «sixpacken», som skal styrke Stabilitets- og vekstpakten, ble vedtatt i Europaparlamentet 28. september. Den vil gjelde for alle medlemslandene, men i større grad for eurolandene.
En dansk meningsmåling viser at bare 22,5 prosent ville stemt for innføring av euro dersom det hadde vært folkeavstemning i dag. 50,6 prosent ville stemt mot.
Framover:
28. september: Europaparlamentet behandler «sixpacken»
29. september: Det tyske parlamentet behandler utvidelsen av det europeiske finansielle stabilitetsfondet (EFSF)
3.- 4. oktober: Medlemslandenes finansministre møtes i Luxembourg
3.- 4. november: G20-toppmøte i Frankrike
EU-kommisær Olli Rehn svarte på kritikken med at mye er allerede gjort, men at det også gjenstår mye.
Imens spekuleres det i nedskriving av den greske statsgjelden, og det diskuteres det hvordan krisen best kan løses, spesielt med tanke på at flere land kan trenge hjelp.
Merkel har igjen tatt til orde for en sterkere samordning av finanser i Europa. Hennes tanke er at EU-domstolen i Luxembourg skal avgjøre om avtaler er brutt og vedta sanksjoner, muligens via Den europeiske sentralbanken. Hun vil ta i bruk EUs sterke juridiske rammeverk, og ikke gi garantier til andre stater uten rett til å gripe inn dersom avtaler ikke holdes.
Den såkalte «sixpacken», som skal styrke Stabilitets- og vekstpakten, ble vedtatt i Europaparlamentet 28. september. Den vil gjelde for alle medlemslandene, men i større grad for eurolandene.
En dansk meningsmåling viser at bare 22,5 prosent ville stemt for innføring av euro dersom det hadde vært folkeavstemning i dag. 50,6 prosent ville stemt mot.
Framover:
28. september: Europaparlamentet behandler «sixpacken»
29. september: Det tyske parlamentet behandler utvidelsen av det europeiske finansielle stabilitetsfondet (EFSF)
3.- 4. oktober: Medlemslandenes finansministre møtes i Luxembourg
3.- 4. november: G20-toppmøte i Frankrike
EFTA-kommentar om yrkeskvalifikasjonar
Noreg, Island og Liechtenstein støttar EUs arbeid med forenkling av direktivet for yrkeskvalifikasjonar.
I ein felleskommentar til grønboka erkjenner EØS/EFTA-landa betydinga av å oppmuntra til mobilitet av fagfolk over heile EØS-området.
I innspelet blir det også uttrykt støtte til eit «Professional Card», som blir sett på som særleg nyttig for regulerte harmoniserte yrker, men landa legg til: «However, the way in which such a card is implemented needs to be carefully considered». Språkkunnskap blir løfta fram som nødvendig for helsepersonell.
I tillegg ønskjer EØS/EFTA-landa at dokumentasjon for godkjenning av yrkeskvalifikasjonar er lett tilgjengeleg, for å betra funksjonen til den indre marknaden, samt at utviklinga i utdanningspolitikken også skal takast omsyn til.
Europakommisjonen vil i lys av høyringa arrangera konferanse om temaet 7. november, og eit lovforslag kan ventast i desember.
I ein felleskommentar til grønboka erkjenner EØS/EFTA-landa betydinga av å oppmuntra til mobilitet av fagfolk over heile EØS-området.
I innspelet blir det også uttrykt støtte til eit «Professional Card», som blir sett på som særleg nyttig for regulerte harmoniserte yrker, men landa legg til: «However, the way in which such a card is implemented needs to be carefully considered». Språkkunnskap blir løfta fram som nødvendig for helsepersonell.
I tillegg ønskjer EØS/EFTA-landa at dokumentasjon for godkjenning av yrkeskvalifikasjonar er lett tilgjengeleg, for å betra funksjonen til den indre marknaden, samt at utviklinga i utdanningspolitikken også skal takast omsyn til.
Europakommisjonen vil i lys av høyringa arrangera konferanse om temaet 7. november, og eit lovforslag kan ventast i desember.
Noreg i Schengen-komitear - utan stemmerett
EU og EFTA-landa underteikna førre veke ei avtale om EFTA-deltaking i komitear som hjelper Kommisjonen i arbeidet med Schengen-regelverket.
Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits vil bli assosierte som observatørar i komiteane, og ordninga vil erstatta brevutvekslinga som utgjorde samarbeidet før.
Dei assosierte EFTA-landa kan kommentera forslag til utvikling av Schengen-regelverket, men vil ikkje ha stemmerett. Noreg skal difor få delta i «decision-shaping», men ikkje i «decision-making» i Schengen-lovgjevinga.
EFTA-landa skal bidra økonomisk til administrative utgifter i desse Schengen-komiteane.
Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits vil bli assosierte som observatørar i komiteane, og ordninga vil erstatta brevutvekslinga som utgjorde samarbeidet før.
Dei assosierte EFTA-landa kan kommentera forslag til utvikling av Schengen-regelverket, men vil ikkje ha stemmerett. Noreg skal difor få delta i «decision-shaping», men ikkje i «decision-making» i Schengen-lovgjevinga.
EFTA-landa skal bidra økonomisk til administrative utgifter i desse Schengen-komiteane.
tirsdag 27. september 2011
Meir negative til indre marknad
EU-borgarane er blitt meir negative til EUs kjerneprosjekt: Den indre marknaden.
Den indre marknaden skal sikra fri flyt av varer, tenester, kapital og arbeidsfolk. Men blant innbyggjarane blei synet på marknaden meir negativt frå 2009 til 2010. Dette kom fram i ei Eurobarometer-undersøking denne veka.
På spørsmål om den indre marknaden har auka levestandarden svarer 39 prosent seg heilt einige, medan 47 prosent er heilt ueinige. Over halvparten meiner også at marknaden har forverra arbeidsforholda i landet deira.
74 prosent er derimot einige i at marknaden har gitt eit større vareutval (likevel nedgang frå 81 prosent i 2009).
Den indre marknaden skal sikra fri flyt av varer, tenester, kapital og arbeidsfolk. Men blant innbyggjarane blei synet på marknaden meir negativt frå 2009 til 2010. Dette kom fram i ei Eurobarometer-undersøking denne veka.
På spørsmål om den indre marknaden har auka levestandarden svarer 39 prosent seg heilt einige, medan 47 prosent er heilt ueinige. Over halvparten meiner også at marknaden har forverra arbeidsforholda i landet deira.
74 prosent er derimot einige i at marknaden har gitt eit større vareutval (likevel nedgang frå 81 prosent i 2009).
Uenighet i den svenske regjeringen om svoveldirektivet
"Sverige kan inte acceptera EU:s svaveldirektiv", skriver infrastrukturminister Catharina Elmsäter-Svärd og handelsminister Ewa Björling i Svenska Dagbladet 14. september. Begrunnelsen er at: "Reglerna skulle chockhöja industrins kostnader och snedvrida konkurrensen. Dessutom riskerar miljöeffekterna att bli negativa". Det er uenighet innad i den svenske regjeringen. I et svar 22. september skriver miljøvernminister Andreas Carlgren: "Jag är den som ger besked om svavelkraven".
Bakgrunnen for uenigheten er et forslag som ble lagt fram av Europakommisjonen 15 juni om krav til reduksjon i svovelinnholdet i drivstoff brukt i Østersjøen, Nordsjøen og Den engelske kanal. Målet er å integrere de nye standardene fra den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) inn i EU-lovgivningen.
Den to svenske ministrene er negative til at det settes strengere krav til disse havområdene enn til andre havområder i EU. De viser til studier og mener konsekvensene kan bli økte kostnader for svenske redere og for industrien som kjøper transporttjenester. Blant annet " innebär de skärpta kraven att upp till 20000 jobb i den norrländska glesbygden riskerar att försvinna". Det er også fare for at transport flyttes fra vann til land, skriver de to ministrene.
Miljøvernminister Carlgren skriver derimot at økte krav til redusert utslipp er en global utvikling og avgjørende for Østersjøregionens helse, og at regjeringen "avser att genomföra IMO:s överenskommelse tillsammans med och koordinerat med övriga stater runt Östersjön, Nordsjön och Engelska kanalen, så att genomförandet alltså sker på ett sådant sätt att svensk industris konkurrenskraft bevaras".
Finland har henvendt seg til Kommisjonen for å få lettelser knyttet til gjennomføringen av direktivet. I følge det finske utenriksdepartement vil utgiftene for finsk industri kunne stige med over en milliard euro dersom dette ikke skjer.
Bakgrunnen for uenigheten er et forslag som ble lagt fram av Europakommisjonen 15 juni om krav til reduksjon i svovelinnholdet i drivstoff brukt i Østersjøen, Nordsjøen og Den engelske kanal. Målet er å integrere de nye standardene fra den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) inn i EU-lovgivningen.
Den to svenske ministrene er negative til at det settes strengere krav til disse havområdene enn til andre havområder i EU. De viser til studier og mener konsekvensene kan bli økte kostnader for svenske redere og for industrien som kjøper transporttjenester. Blant annet " innebär de skärpta kraven att upp till 20000 jobb i den norrländska glesbygden riskerar att försvinna". Det er også fare for at transport flyttes fra vann til land, skriver de to ministrene.
Miljøvernminister Carlgren skriver derimot at økte krav til redusert utslipp er en global utvikling og avgjørende for Østersjøregionens helse, og at regjeringen "avser att genomföra IMO:s överenskommelse tillsammans med och koordinerat med övriga stater runt Östersjön, Nordsjön och Engelska kanalen, så att genomförandet alltså sker på ett sådant sätt att svensk industris konkurrenskraft bevaras".
Finland har henvendt seg til Kommisjonen for å få lettelser knyttet til gjennomføringen av direktivet. I følge det finske utenriksdepartement vil utgiftene for finsk industri kunne stige med over en milliard euro dersom dette ikke skjer.
Forslag om veto mot vikarbyrådirektivet
EUs vikarbyrådirektiv møter motbør i Fellesforbundet. Før landsmøtet 5.-12. oktober har 14 lokalavdelinger fremmet forslag om veto mot direktivet, og ingen avdelinger går inn for direktivet. Ankepunktet er at innføringen av direktivet kan endre dagens arbeidsmiljølov, der prinsippet om fast ansettelse står sterkt.
Flere har bedt om garantier fra regjeringen slik at direktivet ikke skal svekke norsk arbeidsliv.
Eldar Myhre, leder i forbundets avdeling i Stavanger og omegn, mener det er misforstått å snakke om garantier. «Det er å lure folk. Man later som at den norske regjeringen kan garantere hvordan dette blir praktisert. Hvis direktivet er innført, kommer oppfølgingen til å bli bestemt i Brussel, ikke Oslo.»
Nestleder i Innherred fagforening og klubbleder ved Aker Verdal, Ståle Johansen, sier: «Spørsmålet er hvordan det vil tolkes av Eftadomstolen. Dommene vi har sett de siste årene har hele tida slått negativt ut for tariffavtaler og lovverk.»
Vikarbyrådirektivet har gjennomføringsfrist 5. desember 2011. Målet med direktivet er å beskytte vikaransatte ved å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte og å gi mulighet til å utvikle fleksible former for arbeid. Direktivet dekker blant annet arbeidstidens lengde, overtid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og lønn. Dette skal være et minimumsdirektiv, som gjør det mulig for medlemsstatene å ha strengere bestemmelser enn direktivet opererer med.
Flere har bedt om garantier fra regjeringen slik at direktivet ikke skal svekke norsk arbeidsliv.
Eldar Myhre, leder i forbundets avdeling i Stavanger og omegn, mener det er misforstått å snakke om garantier. «Det er å lure folk. Man later som at den norske regjeringen kan garantere hvordan dette blir praktisert. Hvis direktivet er innført, kommer oppfølgingen til å bli bestemt i Brussel, ikke Oslo.»
Nestleder i Innherred fagforening og klubbleder ved Aker Verdal, Ståle Johansen, sier: «Spørsmålet er hvordan det vil tolkes av Eftadomstolen. Dommene vi har sett de siste årene har hele tida slått negativt ut for tariffavtaler og lovverk.»
Vikarbyrådirektivet har gjennomføringsfrist 5. desember 2011. Målet med direktivet er å beskytte vikaransatte ved å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte og å gi mulighet til å utvikle fleksible former for arbeid. Direktivet dekker blant annet arbeidstidens lengde, overtid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og lønn. Dette skal være et minimumsdirektiv, som gjør det mulig for medlemsstatene å ha strengere bestemmelser enn direktivet opererer med.
Europol om arbeidet etter terroren i Noreg
I samband med rådsmøtet førre veke informerte Europol-direktøren om arbeidet etter terrorangrepa i Noreg 22. juli.
Europol kom med fleire ønske til EU:
- Oppretting av ei europeisk ekspertgruppe retta mot valdeleg ekstremisme
- Ei felles vurdering av trusselbiletet i Europa som gjeld enkeltpersonar/grupper knytte til valdeleg ekstremisme
- Oppretting av ein nettportal kor EU-landa kan utveksla erfaringar, analysar og vurderingar rundt internettbruken til personar som kan knytast til valdeleg ekstremisme
Europol-direktøren informerte også om iverksetjinga av EUs First Response Network (FNR) (for første gong etter opprettinga i 2007), kor det blei samla representantar frå Danmark, Finland, Tyskland, Hellas, Polen, Sverige, Storbritannia og Noreg i hovudkvarteret i Haag kort tid etter angrepa. Europol kunne rakst difor tilby nødvendig bistand til dei norske etterforskarane.
I kjølvatnet av terrorangrepa skal det også ha vore etterforsking i Storbritannia, Sverige, polen, USA og Malta, men Europol ønskte ikkje å seia noko om arbeidet hadde gitt resultat.
Eurpolitics skreiv 26. september at USA ønskjer tettare samarbeid med Europa når det gjeld å møta trugselen frå radikalisering og valdeleg ekstremisme.
Europol kom med fleire ønske til EU:
- Oppretting av ei europeisk ekspertgruppe retta mot valdeleg ekstremisme
- Ei felles vurdering av trusselbiletet i Europa som gjeld enkeltpersonar/grupper knytte til valdeleg ekstremisme
- Oppretting av ein nettportal kor EU-landa kan utveksla erfaringar, analysar og vurderingar rundt internettbruken til personar som kan knytast til valdeleg ekstremisme
Europol-direktøren informerte også om iverksetjinga av EUs First Response Network (FNR) (for første gong etter opprettinga i 2007), kor det blei samla representantar frå Danmark, Finland, Tyskland, Hellas, Polen, Sverige, Storbritannia og Noreg i hovudkvarteret i Haag kort tid etter angrepa. Europol kunne rakst difor tilby nødvendig bistand til dei norske etterforskarane.
I kjølvatnet av terrorangrepa skal det også ha vore etterforsking i Storbritannia, Sverige, polen, USA og Malta, men Europol ønskte ikkje å seia noko om arbeidet hadde gitt resultat.
Eurpolitics skreiv 26. september at USA ønskjer tettare samarbeid med Europa når det gjeld å møta trugselen frå radikalisering og valdeleg ekstremisme.
Resultat frå rådsmøtet (Mixed Committee)
Justisminister Knuts Storberget representerte Noreg på møtet i Mixed Comittee (EU, Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits) førre veke. Etter justisrådsmøtet 22. september samla komiteen seg og gjekk mellom anna gjennom status for dei nye Schengen-instrumenta VIS og SIS II.
I tillegg var det ein første diskusjon rundt Schengen-forslaget om mellombels gjeninnføring av grensekontroll. «Noreg er sterkt kritisk til EU-kommisjonen sitt forslag om at EU skal bestemme over grensekontrollar i Schengen-landa. Noreg meiner at kontroll med grensene er eit nasjonalt ansvar» sa Andreas Lorange i Justisdepartementet til Nationen 24. september.
På møtet i komiteen tok ein også opp forslaget om grensebuaravtale mellom Polen og Russland for den russiske Kaliningrad-enklaven, i tillegg til aktuelle tema knytt til ulovleg innvandring og menneskehandel.
I tillegg var det ein første diskusjon rundt Schengen-forslaget om mellombels gjeninnføring av grensekontroll. «Noreg er sterkt kritisk til EU-kommisjonen sitt forslag om at EU skal bestemme over grensekontrollar i Schengen-landa. Noreg meiner at kontroll med grensene er eit nasjonalt ansvar» sa Andreas Lorange i Justisdepartementet til Nationen 24. september.
På møtet i komiteen tok ein også opp forslaget om grensebuaravtale mellom Polen og Russland for den russiske Kaliningrad-enklaven, i tillegg til aktuelle tema knytt til ulovleg innvandring og menneskehandel.
Bulgaria og Romania med mottiltak?
Etter at mellom anna Nederland ikkje ville opna for bulgarsk og rumensk innlemming i Schengen-området førre veke, kjem det meldingar om reaksjonar frå dei sørausteuropeiske landa.
På den rumenske grensa har mellom anna transportlastar med nederlandske tulipanar blitt stoppa, med offisiell årsak at det var frykt for skumle bakteriar.
Samtidig har den bulgarske utanriksministeren varsla mottiltak og trua med å trenera avgjerdsprosessane i EU «som ikkje kan gjennomførast utan vårt samarbeid».
På den rumenske grensa har mellom anna transportlastar med nederlandske tulipanar blitt stoppa, med offisiell årsak at det var frykt for skumle bakteriar.
Samtidig har den bulgarske utanriksministeren varsla mottiltak og trua med å trenera avgjerdsprosessane i EU «som ikkje kan gjennomførast utan vårt samarbeid».
Momsfritak for frivillige organisasjoner får støtte
Sverige, Danmark og Finland har fått støtte i finanskomiteen i Europaparlamentet i at det skal være mulig å ha momsfritak for frivillig organisasjoner. Dette skjedde i forbindelse med komiteens behandling av grønnboken om framtidens momsordning. Et vedtak, som vil være rådgivende, skal til behandles i plenum i oktober.
Carl Haglund (Finland, Svenska folkpartiet) sier til Europaportalen.se at: "Inför utskottet var kommissionär Algirdas Semeta närmast arrogant och verkade inte alls engagerad i frågan. Men nu måste kommissionen inse att om det finns en politisk majoritet hos lagstiftaren som säger att det här är viktigt".
I mars i år avviste Europakommisjonen et svensk innspill om få innføre en ordning for de minste organisasjonene. I den forbindelse uttalte finansminister Anders Borg at han ønsket å samarbeide med andre land for å få endret Kommisjonens vedtak.
Carl Haglund (Finland, Svenska folkpartiet) sier til Europaportalen.se at: "Inför utskottet var kommissionär Algirdas Semeta närmast arrogant och verkade inte alls engagerad i frågan. Men nu måste kommissionen inse att om det finns en politisk majoritet hos lagstiftaren som säger att det här är viktigt".
I mars i år avviste Europakommisjonen et svensk innspill om få innføre en ordning for de minste organisasjonene. I den forbindelse uttalte finansminister Anders Borg at han ønsket å samarbeide med andre land for å få endret Kommisjonens vedtak.
Frontex får utvida mandat – samtidig kritikk
Frontex nærmar seg utvida mandat, mellom anna høve til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.
Europaparlamentet vedtok med stort fleirtal nytt mandat og regleverk for yttergrensebyrået i førre veke. I oktober er det venta formell godkjenning i Rådet.
Frontex skal også oppretta ei stilling med oppgåva å overvaka at menneskerettane blir følgde ved grensekontrollar. Innanrikskommissær Cecilia Malmström kommenterte eit styrka Frontex slik: «at last we have now reached a good result that will allow Frontex to operate more efficiently and more effectively. At the same time, the revision will strengthen the human rights aspect of Frontex’s work».
Norsk politi deltek i EUs grensekontroll mellom Tyrkia og Hellas. Human Rights Watch (HRW) slår i ein ny rapport fast at Noreg difor er «medansvarleg» for overgrep mot asylsøkjarar, migrantar og flyktningar i greske forvaringssenter. Statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet forsvarar norsk deltaking: «Enten kan man stå på sidelinjen og protestere. Eller så kan man bidra i Frontex til at situasjonen ikke er enda mer dramatisk. Det siste er etter min mening mye bedre».
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande om yttergrensebyrået: «Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med Frontex og stiller seg særlig positiv til at Frontex i fremtiden kan spille en viktigere rolle i felles returoperasjoner».
Europaparlamentet vedtok med stort fleirtal nytt mandat og regleverk for yttergrensebyrået i førre veke. I oktober er det venta formell godkjenning i Rådet.
Frontex skal også oppretta ei stilling med oppgåva å overvaka at menneskerettane blir følgde ved grensekontrollar. Innanrikskommissær Cecilia Malmström kommenterte eit styrka Frontex slik: «at last we have now reached a good result that will allow Frontex to operate more efficiently and more effectively. At the same time, the revision will strengthen the human rights aspect of Frontex’s work».
Norsk politi deltek i EUs grensekontroll mellom Tyrkia og Hellas. Human Rights Watch (HRW) slår i ein ny rapport fast at Noreg difor er «medansvarleg» for overgrep mot asylsøkjarar, migrantar og flyktningar i greske forvaringssenter. Statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet forsvarar norsk deltaking: «Enten kan man stå på sidelinjen og protestere. Eller så kan man bidra i Frontex til at situasjonen ikke er enda mer dramatisk. Det siste er etter min mening mye bedre».
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande om yttergrensebyrået: «Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med Frontex og stiller seg særlig positiv til at Frontex i fremtiden kan spille en viktigere rolle i felles returoperasjoner».
Russland vil ikkje ha EU i Arktis
EU og NATO høyrer ikkje heime i Arktis, er meldinga frå Russland ifølgje nyheitsbyrået Interfax.
Russarane førebur seg no på å auka sitt militære nærvær i Arktis, skal ein representant for det russiske utanriksdepartementet ha sagt til nyheitsbyrået: «We can't leave ourselves in a position where we are undefended». Vidare kom det fram at verken EU eller NATO hadde noka rolle i ressursutvinninga i arktiske område.
Den russiske tv-kanalen RT viste nyleg eit innslag frå den russiske busetjinga i Barentsburg på Svalbard, der det blei slått fast at området var stadig viktigare for Russland.
Russarane førebur seg no på å auka sitt militære nærvær i Arktis, skal ein representant for det russiske utanriksdepartementet ha sagt til nyheitsbyrået: «We can't leave ourselves in a position where we are undefended». Vidare kom det fram at verken EU eller NATO hadde noka rolle i ressursutvinninga i arktiske område.
Den russiske tv-kanalen RT viste nyleg eit innslag frå den russiske busetjinga i Barentsburg på Svalbard, der det blei slått fast at området var stadig viktigare for Russland.
Beskyttelse av valdsoffer over landegrenser
Offer for kriminalitet som får beskyttelse i eit EU-land, skal også få same beskyttelse viss dei flyttar til eit anna EU-land. Det kjem fram i eit avtaleutkast om ein europeisk beskyttelsesordre som Rådet og Europaparlamentet blei samde om 20. september.
Beskyttelsesordren vil gjelda til dømes offer for kjønnsbasert vold, trakassering, bortføring og drapsforsøk. Dersom beskyttelsen ikkje blir oppfylt, vil offerets vertsland ha mulegheit til å gripa inn overfor den kriminelle.
Beskyttelsesordren vil gjelda til dømes offer for kjønnsbasert vold, trakassering, bortføring og drapsforsøk. Dersom beskyttelsen ikkje blir oppfylt, vil offerets vertsland ha mulegheit til å gripa inn overfor den kriminelle.
Ingen semje om endring av Dublin-samarbeidet
«The deadlock» er framleis resultatet i forhandlingane om å revidera Dublin II-forordninga.
På møtet i Justis- og innanriksrådet førre veke føreslo det polske formannskapet ein evalueringsmekanisme for asylområdet, som skulle sjå på asyllovverket og ressursbruken i dei ulike medlemslanda. Men, fleirtalet av medlemslanda var framleis ikkje interesserte i å innføra ein såkalla suspensasjonsmekanisme, der ein kunne stoppa overføring av asylsøkjarar til det landet dei først kom, i tilfelle det oppstod ei «asylkrise».
Innarikskommissær Cecilia Malmström var ikkje nøgd med utfallet: «Tyvärr var andan inte [...] konstruktiv när vi diskuterade asylpaketet. [...] Om vi ska nå målet att besluta om ett gemensamt asylsystem nästa år så måste alla kompromissa. Tyvärr grävde många medlemsländer ner sig ännu djupare i sina skyttegravar och verkar inte vilja nå resultat».
Dublin II-forordninga regulerer kva for ein medlemsstat som er ansvarleg for behandlinga av ein asylsøknad. I januar blei Belgia dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for retur av asylsøkjar til Hellas, eit land som ikkje oppfylte krava til rett asylbehandling.
Dei sentrale endringsforslaga (frå 2008) handlar om å introdusera meir effektivitet, mellom anna tidfristar, obligatorisk intervju av asylsøkjaren og ein suspensasjonsmekanisme. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det mellom anna: «Vi støtter forslaget om en felles suspensjonsmekanisme for alle landene, og ønsker blant annet en klar definisjon av familiebegrepet slik at det blir lik forståelse i alle samarbeidende land».
På møtet i Justis- og innanriksrådet førre veke føreslo det polske formannskapet ein evalueringsmekanisme for asylområdet, som skulle sjå på asyllovverket og ressursbruken i dei ulike medlemslanda. Men, fleirtalet av medlemslanda var framleis ikkje interesserte i å innføra ein såkalla suspensasjonsmekanisme, der ein kunne stoppa overføring av asylsøkjarar til det landet dei først kom, i tilfelle det oppstod ei «asylkrise».
Innarikskommissær Cecilia Malmström var ikkje nøgd med utfallet: «Tyvärr var andan inte [...] konstruktiv när vi diskuterade asylpaketet. [...] Om vi ska nå målet att besluta om ett gemensamt asylsystem nästa år så måste alla kompromissa. Tyvärr grävde många medlemsländer ner sig ännu djupare i sina skyttegravar och verkar inte vilja nå resultat».
Dublin II-forordninga regulerer kva for ein medlemsstat som er ansvarleg for behandlinga av ein asylsøknad. I januar blei Belgia dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for retur av asylsøkjar til Hellas, eit land som ikkje oppfylte krava til rett asylbehandling.
Dei sentrale endringsforslaga (frå 2008) handlar om å introdusera meir effektivitet, mellom anna tidfristar, obligatorisk intervju av asylsøkjaren og ein suspensasjonsmekanisme. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det mellom anna: «Vi støtter forslaget om en felles suspensjonsmekanisme for alle landene, og ønsker blant annet en klar definisjon av familiebegrepet slik at det blir lik forståelse i alle samarbeidende land».
Abonner på:
Innlegg (Atom)